Leaderboard

Si hei til lille Jonas ? (Ikke siter bilde)

Mine små. Sent from my iPhone using Tapatalk

Jupp, gleder meg til høstferie!

Kan jeg også få litt suppe? Akkurat kommet hjem. Var på vei hjemover fra et sykebesøk i kveld da jeg stoppet på en parkeringsplass for å sende en sms. Det kom en eldre dame bort til bilen så jeg sveiet ned vinduet. Det viste seg at hun og mannen var franske turister og hadde booket seg inn på B&B i nabobygget(gjennom en bookingside på nett), men det var stengt og de fikk ikke tak i kontaktpersonen. Bussen hadde akkurat sluppet dem av og de ante ikke hva de skulle gjøre. Bygget tilhører et lite firma/butikk som driver med noe helt annet og et googlesøk viste ingen indikasjoner på at dette skulle være noe overnattingssted. Jeg tror de har blitt svindlet... Jeg ringte et hotell i byen og booket et rom til dem, og så kjørte jeg dem dit etter tur(har bare en toseter). De var så utrolig takknemlige for det lille jeg gjorde for dem. Skulle da bare mangle! Velkommen til Norge liksom... Stakkers, jeg håper at resten av oppholdet deres her blir bedre enn starten(!)

Åh, jeg er så fornøyd med Foenix etter dagens treningsstevne i lydighet. Poengsummen er kanskje ikke noe å skryte av - men hvordan hun jobber, hvor på og lykkelig hun er, arbeidsmoralen, intensiteten gjennom programmet, fokuset og konsentrasjonen; helt herlig! Hun har alltid synes fellesdekk er litt vanskelig, for det er jo lettere å ha kontakt om hun sitter inntil meg framfor å ligge 20 meter unna. Så vi har jobbet mye med det, og hun ligger ofte - men hun synes det er vanskeligere på treninger hvor andre går fram og tilbake for å belønne sine hunder. Da kommer hun gjerne til meg for å få godbit hun også. Og i dag lå en valp ved siden av henne på fellesdekken, så eier var jevnlig inne for å belønne. Men Foenix lå og lå, som en stolt sfinx, og var bare lekker og flink i sola! Rett før tiden gikk ut reiste valpen seg og gikk bort til Foenix for å si hallo og snuse litt, og jeg rakk ikke reagere før dommeren sa at tiden var ute - så jeg skyndet meg til Foenix som fremdeles lå, og fikk dyttet en neve godbiter i truten på henne for å belønne hvor flink hun var. Eieren fikk bort valpen, og jeg roste Foenix. Hun mente dermed at øvelsen var over, og spratt opp - så vi fikk poengtrekk for manglende avslutning. Men det er en stor seier at hun lå. Det var mye bra i de andre øvelsene også (bortsett fra de to hun nullet på, åpenbart), og jeg lærte mye fordi dommeren kom med gode tilbakemeldinger og tips. For eksempel går jeg nøyaktig som jeg gikk med X'en i lineføringen, men Foenix trenger annen gange og annen hjelp for å få fram sitt potensiale, så jeg må legge om noen ting der. Avstanden har vi også hatt en uvane at hun trenger to kommandoer på den første eller andre bevegelsen, så der har jeg fått et tips av treningsvenner - og i dag utførte hun alle bevegelsene på første kommando med raske reaksjoner og flytende bevegelser - helt herlig å se på! Da kan jeg tilgi henne at hun reiste seg med en gang jeg kom inntil, jeg var nok litt for fornøyd til at hun forsto det var mer igjen. Hun har ikke konkurranserutine - hun har gått fire LP-stevner i sitt liv, så jeg synes hun er råflink. Verdens fineste lille bernerfugl!

Hehe.. Jeg så aldri for meg at jeg skulle bli mor. Morsrollen var liksom ikke meg. Det var særdeles få rundt meg som forventet at jeg skulle trøkke ut en unge også. Jeg er bare ikke den moderlige typen Jeg har aldri vært oppe om natten med valper . De får tisse inne og la meg være. De eneste som får lov til å vekke meg er dyr med akutt diaré eller ungen min. Jeg har overhodet ingen medmenneskelighet eller omtanke i kroppen når jeg blir vekket av andre , sambo tør f.eks ikke å sove med meg når han er tett i nesa. Jeg slår ved snorking. Hardt. Med mindre det er noen jeg har født tydeligvis. Han kan sparke og slå meg hele natta uten at jeg tar igjen. Jeg pratet mye med en kompis ( som virkelig hater barn ) om hva i alle dager jeg skulle gjøre hvis det viste seg at jeg ikke kunne utstå min egen unge , men det har heldigvis ikke vært et aktuelt tema enda . ( Ok, i noen minutter kanskje, såpass ærlig må man være . ) Det er noen rimelig sterke instinkter som våkner når man blir mor Og man MÅ ikke bli en kakebakende småpludrende supermamma som alltid oppfører seg som mammaer skal. Jeg er ganske utradisjonell på mye, og jeg har hittil klart å oppdra et relativt fornuftig, omtenksomt og veltilpasset barn.. Sambo mener det kan dukke opp noen senskader

Om en uke sitter jeg på flyet på vei til sri lanka

Da ber man om hjelp hvis man kan. Eller man biter tenna sammen, finner fram det man måtte trenge for en stund og plasserer ved senga, og slår seg til i senga for en stund. Lett med spedbarn, vanskelig med barn over 8 mnd, og når de er ca 3-4 år kan de plutselig ordne så mye selv at det går greit. Det er rart hvor mye man finner løsninger på. Jeg hadde ikke skifter bleier siden jeg var 7 år og fikk en lillesøster, når jeg ble mamma. Riktignok var jeg barnevakt for to barn da jeg gikk på ungdomsskolen og vgs men de var større, og nesten som "familie"... Jeg var og veldig nervøs for det der, og følte meg og så veldig keitete på sykehuset. Tror nesten ikke jeg slappet av før jeg kom hjem og slapp å føle at noen vurderte alt jeg gjorde. Men jeg tror nesten ingen som blir mamma for første gang har full kontroll på alt. Man har kanskje skiftet bleie før, men det er så mye "greier" man ikke vet og som man ikke kan lese seg til, så jeg skal nå gi deg et lite innblikk i noen bonusdetaljer?; ammingen går ikke av seg selv nødvendigvis! Det kan være hard jobbing, før det som oftest løser seg! Man må vaske inni alle valkene til babyen, og der kan det samle seg mye rart! Det var en overraskende oppdagelse for meg? Du må regne med å bli bæsjet på, og tisset på. Kanskj flere ganger om dagen. Og gulpet på. Og gråte, masse Det er ikke nødvendigvis noe vakkert øyeblikk hvor du føler en evig og dyp tilknytning til babyen. For noen tar det tid. Man er ikke nødvendigvis ferdig med fødselen når den er ferdig. En eller annen grad av etterrier har de fleste. Alt du trodde var så enkelt ift oppdragelse før du fikk barn, er plutselig mye vanskeligere. Du blør i mange dager (uker) etter fødsel, "renselsen" (høres ut som et religiøst rituale, men så sjarmerende er det ikke). Det er også masse andre morsomme detaljer rundt en naturlig fødsel som jeg ikke har erfaring med, da jeg har hatt ks (som jo er en ren, ryddig og relativt forutsigbar løsning hvis man må?) Man blir dritsliten (og du tenker, jaja men sliten har jeg vært før, men neinei, dette er forbi så sliten, dette er en annen dimensjon...) Man får kjent litt på "urinstinktene" sine, for alt det over er liksom ikke noe du tenker over, for du gjør virkelig alt for den lille. Det er liksom ikke noe spørsmål. Og det er noe de fleste kanskje ikke har følt på før. Litt som en pattedyrmamma, som man ofte kan se veldig tydelig beskyttelsesinstinkt osv. Vi er jo mennesker men det er jo det samme. Tror de fleste har tenkt og analysert litt sånn som du gjør, men hvis du tenker deg om er det antagelig mer uforberedte folk som har fått barn før deg. I og med at du er vant til hund, er du ivertfall vant til å av og til sette et annet individ foran deg selv? Der tror jeg enkelte får seg et sjokk? PS: nå var ikke tanken at dette skulle være et skremmeinnlegg. Jeg kom på at det kanskje kunne virke sånn. Poenget er, at ting går seg til og du har en del innstinkter og magefølelse som hjelper deg på veien selv om ting er vanskelig og fremmed. Også slapper man av etterhvert og tør å stole på seg selv?

Skulle være smart å forberede til ommøblering og øke mengden jord inne til Tella'en min, så jeg satte en kloss med jord i bløt! Var så flink til å fikse å ommøblere, og ble veldig fornøyd med de nye plantene og diverse! Satte inn dyret, og sa meg ferdig for kvelden med Tella.. Bildet tatt før hun ble satt inn! Gjett hva som venta på meg på kjøkkenet da? Joda, ei stor bøtte med bløt jord! Jeg glemte jorda! Så da ble det hastetørking av to brett jord, tømme terrariet for nesten alt, blande i jorda, og så sette på plass igjen.. Så flink tella-eier er jeg! (Bilde av Tella i spoiler)

Litt sånn feilsitert men Jeg driver ikke Agility..sambo gjør.. Litt.

To nydelige der også @Lillekrapyl Akkurat ferdig med middag og et par timer med besøk, ungen er mett og sover så nå skal vi voksne prøve å sove litt også før det kommer mer besøk. Litt greit at det skjer litt egentlig, ellers tror jeg det hadde blitt kjedelig nok i dette lukkede miljøet altså. Håper vi får en like grei natt som i går. En amming og sove til kl 8. Det kan man ikke klage på.

En stor del av problemet med "antislakt"-folk er at de viser skrekkfilmer fra slakterier i land vi ikke vil sammenligne oss med. Jeg har vært på mange slakterier, både storfe, småfe, gris og fjærkre, og for å si det sånn, jeg har ikke hatt problemer med å spise biff etterpå. Kylling og gris var det "verste", men det har nok heller med avlivingsmåten enn dyrevelferden. Det gjøres så skånsomt og humant som mulig. Men jeg er glad jeg kan erstatte 99% av kyllingkjøttet med kanin, da vet jeg at maten min har levd og dødd lykkelig. Jeg har inntrykk av at det er temmelig mye strengere regler for transport av dyr i Norge i forhold til de fleste andre land. For det er temmelig ville tilstander enkelte steder har jeg sett. Dyr som omtrent står stablet lagvis oppå hverandre Men her har vi regler for antall timer på transport, antall dyr pr kvm og hvordan de skal behandles. Men uansett hvordan man ser på det, så er nok "siste reis", den kjipeste biten i livet for mange slaktedyr. Og ja, er enig. Slakt på gården hadde vært det optimale. men vi har så fantastisk mange idiotregler i dette landet at alle slike forsøk blir oppgitt temmelig fort. Det har jo vært gjort flere forsøk på å starte opp omreisende slakteri, bl.a Mobilslakt, men om jeg ikke tar feil så har de sluttet nå. Og å slakte selv er nærmest dødfødt å få til, det er så sinnsyke regler for hva som skal til av hygienekrav at hvermansen ikke har sjans til å følge dem. F.eks så kan jeg slakte hjemme og fôre samboer og junior med kjøttet, men ikke lage middag og invitere naboene eller mamma og pappa. For man kan slakte selv og gi det til familie som bor under samme tak, men ikke til andre. Ganske fantastisk. Husker vi slaktet sau på skolen, det endte med at ingen hadde lov til å spise dem For det var en lærer som boltet sauene, men det var vi elever som flådde, vommet ut og parterte sauene. (vi spiste dem og de var gode, men det fikk ikke mattilsynet vite) Problemet er at avstandene blir lengre og lengre med all denne sentraliseringen av slakteriene. Før var det slakterier "overalt", nå må mange dyr reise i timesvis for å komme til nærmeste slakteri. Det er så mye jeg vil skrive i denne debatten, men hjernen min har seriøst smeltet de siste årene. Jeg får virkelig ikke sagt det jeg vil og det frustrerer meg

Ja her også. Har ingen ting imot utøveren Idag har vi vært på restaurant på biff aften. Igår spiste vi egenoppdrett angus x charolais og jeg må si vår biffmiddag igår var bedre enn på restauranten, venneparet vi spiste med igår og satt på nabobordet idag var enig Etterpå stakk vi innom noen nye naboer og inviterte dem på kaffe imorgen Så til svigers å se på skal vi danse, og nå er det film og popcorn hjemme. Må rydde og vurdere om jeg skal steke noen vafler til imorgen, har litt jordbær jeg tenkte å røre før de kommer imorgen isåfall. Også er det offisielt at denne frøknen blir boende

Hvorfor ikke, i dag gjorde jeg jo faktisk noe. Stod opp tidlig, i håp om å komme ut i skogen før Folk Flest (ja, 8:30 er tidlig for meg, sjelden jeg er oppe før 9 til daglig). Spiser frokost mens jeg researcher en deltaker i Alt for Norge som angivelig driver med wrestling, og konstaterer at han ikke har wrestlet i Norge. En time senere er vi på vei ut i skogen. Enda lengre uti skogen. Litt av målet med tidlig tur litt utenfor allfarvei var at hundene skulle få rase fra seg litt løse. Helsa tillater ikke så mange lange skogsturer for tida. Kovu poserer, Odin er klar for å gå videre. Deilig vær i skogen i dag! På vei hjem, innom butikken for å fylle på med godbiter. Og tilbud på ullstilongs, perfekt timet! Vi spiser lunsj, Kovu hviler ut etter turen Jeg er på HOMM-kjøret for tida, og spiller litt mens gubben ordner litt i hagen og gjør seg klar til å dra. Et kjapt mellommåltid før vi kjører til Vestby for å treffe mamma og pappa, som er barnevakt for nevøen min. Verdens lengste gulrot! (og jeg kom ikke på å ta bilde før etter jeg hadde tatt en god bit!) Tull og tøys med Viktor på 2,5 år. Han er ganske opptatt av hundene, men har samtidig veldig respekt for dem, heldigvis. Og så er han selvfølgelig verdens mest sjarmerende lille unge! Kovu lurer på hvorfor han må ligge stille på sengen sin mens alle andre spiser middag. Mamma har laget toggelé til dessert. Jeg elsker gelé! Fulle av deilig middag og dessert trillet vi hjem og lastet inn dagens gevinst. Pappa har vært på Sverige-tur og jeg la inn en liten bestilling (jepp, jeg er en av "dem"). Har nok en stund nå. Vel hjemme, nå har hundene sluknet, gubben dratt til svigermor, og jeg skal tilbringe det som er igjen av kvelden med Heroes of Might and Magic!

Jeg hadde babyangst før jeg fikk A. Jeg har det faktisk enda. Jeg hater når folk slenger babyen sin over til meg og tror jeg føler meg heldig... Jeg er ærlig om det da, så det skjer ikke ofte. Med eget barn ble det helt anderledes. Det var naturlig. Nå fikk jeg litt hjelp av at han aldri var slapp i nakken og fjern i blikket, men jeg tror det hadde gått greit uansett. Jeg var - helt oppriktig - bekymret for om jeg ville takle søvnmangel eller klikke totalt, men selv det gikk bra. Jeg var egentlig så forberedt på at jeg kom til å synes at ting var altfor slitsomt at det føltes at alt gikk enklere enn jeg trodde til tross for at A ikke var en enkel baby. Helt ærlig tror jeg vi som forventer "Det værste " og hoverhodet ikke ser for oss en rosa babysky er litt bedre forberedt mentalt. Babyer ER slitsomme og ofte ganske ekle. Jeg har vært mye syk alene med Ask. En gang var jeg så dårlig at legen satte ned foten og sykemeldte pappaen hans til tross for at vi ikke bodde sammen og jeg hadde hovedomsorgen. Da hadde jeg så høy crp og feber at det var et under at jeg sto oppreist. Ellers har det gått bra. Det går jo over. Man gjør det man må for å komme igjennom dagen, om det så er å gi ungen en Nugattiboks og en teskje. Jeg og A har kastet opp samtidig mer enn en gang, Det er det verste . Man prøver å trøste ungen og gjøre rent samtidig som man er skikkelig spysyk selv . Man kan le av det etterpå da

Det kommer seg ? jobber litt med ammingen, men med skjold så har vi en enkel løsning i mens ihvertfall. Ganske sindig fyr vi har fått(enda ihvertfall) ?

Så flott at datteren din står opp for seg selv, men jeg håper virkelig at dere har snakket om hvor fattige vi blir nå konflikter blir løst med vold. Det er med ord vi løser konflikter, ikke med knyttenever - uansett alder og kjønn.

Prøver meg på min første efit. Den er rimelig kjedelig. Med andre ord en vanlig lørdag i vårt hjem. Ble sen frokost, så dyra sløva imens. Gizmo foretrakk gangen Mens pus gikk for skittentøyskurven Etterhvert fikk jeg løsrevet meg fra Netflix å satt igang med litt baking. Så var det tid for husvask. Det er SÅ kjedelig, men det må gjøres. Først shine badet. Så igang med støvsuger og gulvvask Pus har flyttet seg til kjellerstua Gizmo sløver fortsatt i gangen Fikk vasket et par maskiner, satt på tørketrommel og hengt opp klær Så var det endelig klart for tur. Ble sykkeltur for jeg var sliten etter vasken. Nå er det beina høyt. Siden jeg er "Skal vi danse enke" hver lørdag, blir det å følge med på det. Dyra stakk av før jeg rakk å ta bilde.

Pigg vil nå ringe til mattilsynet - det må da være mot dyrevelferdsloven å tvinge hunder til såpebad... han er sjokkert, såret og vonbroten over slike brudd på en hunds rettigheter

Vært på lang fjelltur i dag også! Mocca trakk hele veien opp fjellet og fikk løpe fritt da vi gikk ned igjen på andre siden. Tørr nemlig ikke å ha en trekkflat rundt livet i bratte nedoverbakker. Nå er vi begge veldig slitne og skal kose oss med godis og kos resten av kvelden

Aldeles nydelige, @Lillekrapyl! Og Jonas er helskjønn, han også, @Malamuten Skriver under på det @*Marianne* skrev. Det er noe helt annet å få barn enn man klarer å forestille seg på forhånd. På den ene siden er man stolt over det lille vesenet man har laget helt selv, på den andre siden har man aldri hatt en så streng arbeidsgiver før og tror at man skal bli gal. Så blir det grining (eller uling under barseltårene, for min del) for alt mulig rart, og så må man sjekke om ungen puster hundreogførti ganger før man kan sove litt selv. Amming og pupper får veldig stort fokus, og det går jammen ikke helt av seg selv bestandig. Plutselig innser man at man har blitt en sånn person som synes at andres barn er interessante og som dytter babyen sin oppi armene på andre (for det er veldig deilig å knytte skoene sine osv uten babyen i armene) for å få noen sekunder fri. Dessuten er jo ungen SÅ søt når hun smiler og sier hei til folk... Så jeg har blitt sånn der sprø mor som jeg ikke helt hadde tenkt å bli, sorry alle som utsettes for meg Men får man en tøff start, eller en tøff fortsettelse, så må man huske på at man 1) ikke er alene, 2) må snakke med noen om det (venner, familie, helsepersonell, noen på internett), og 3) du gjør så godt du kan med det du har fått utdelt, og det er alt man kan forvente. Det er utrolig hva man får til, og det blir folk av de fleste

Så nydelige babyer da @Malamutenog @Lillekrapyl! (Jeg har vært så redd for at dere viste bilder og fjernet dem igjen før jeg rakk å se ).

Lenge siden jeg har lagt ut noen bilder her nå.. og det skyldes i hovedsak at fotohobbyen blir litt nedprioritert for tiden. Det knipses alikevel en del bilder med mobiltelefonen, så selv om kvaliteten blir deretter, legger jeg alikevel ut noen høstbilder her.

Jeg har aldri tatt vare på betalte regninger, og har ennå aldri hatt behov for sånt Jeg har sånn Skogini Jeg Sorry, men Det høres så alt for kjent ut Nei, jeg håper jo at det ikke er så veldig ille, men alt kan, som du sier, forbedres Det feiret jeg i så fall med en hjortefilét så mør som bare det... akkurat passe stekt. Med kantareller, asparges, potet-og persillerotmos og stekte valnøtter Men du og du for en fantastisk flott tur vi har gått i dag! Ottestadstien er bare fantastisk flott altså. Og med godt selskap i form av 5 andre hunder med eiere, så ble det en strålende dag i dag . I morgen skal vi på fjellet!

Her funket heldigvis valpetrikset på ungen også; ta dem opp i senga, så sover de Og i motsetning til valper, så gikk det greit å avvenne det med å sove i senga mi også...

Apropos søvn, fordelen med unge kontra valp er at hormonene bidrar til overlevelse. Hvor du i tillegg ammer så vær forberedt på at du kan bli slått i bakken av trøtthet når ungen hekter seg på. Det ble jeg, kunne snakke og le med samboer, poden hektet seg på puppen og vips satt samboer og prata med seg selv Nydelige @Lillekrapyl http://www.dagbladet.no/kultur/babyer-bor-sees-ikke-hores/63819731 flere som har lest denne? Er så herlig! Ida Jackson er god på å sette ord på ting!

Det er babyboom på sonen hvert år synes jeg

@Turb: "Interessant debatt det om slakterier og transport. I hovedsak vil jeg si at det er mer stressende for slaktedyr å transporteres enn for hester - av den grunn at de fleste trener på å transportere hestene sine, mens de dyra som ikke får trening på transport vil oppleve noe nytt og ukontrollerbart og det er stressende - jamfør hvemdetnåvar sine dyr som ble transportert til beite og dermed ikke opplevde det som stress å fraktes til slakteriet. Jeg har jobbet sammen med flere som har forsket på stress hos dyr på slakteriene og i hovedsak så er stressmomentene: mengden dyr på transportene og lengden på transportene, lagring, flyten av dyr i gangene, menneskene som jobber på slakteriene og problemer med bedøving (altså skudd i hodet hos ku og CO2 hos høns/gris) som er problemene. I Linköping har de bla hatt et fint forskningsprosjekt der de har brukt logistikkoptimaliseringsprogrammer for å minske antall timer på transporten og time det slik at dyrene går rett fra transporten til slakt, uten ventetid. Det reduserte stressmengden hos dyrene og de som jobbet på slakteriene betraktelig. Sørget for en jevn flyt av dyr hele dagen. Mange bønder likte det ikke fordi de da ikke fikk den sjåføren de var vant til å jobbe med og at det bandt opp dagen deres, de måtte laste dyrene etter sjåførens timeplan, ikke sin egen. Men jeg tror at det er veien å gå. Og enig i at mobile slakterier eller mer desentraliserte slakterier er mye mer positivt for dyrevelferden". Fikk ikke til å sitere på vanlig vis fra septembertråden. Takk for info @Turb, @Ganzie og flere. Det som trengs i debatten rundt dyrevelferd er nettopp kunnskap. Håper ingen tror at jeg svelger hverken Dyrevernalliansen eller NOAS rått, jeg liker fokuset de har på dyrevelferd, og de har oppnådd positive ting på noen områder, men det er etter min smak alt for mye menneskeliggjøring, følelser og useriøse innspill. Heldigvis er det mange andre også som jobber aktivt for dyrevelferd. Inntil verden er perfekt holder jeg meg til kylling fra Holte gård og Stange og gris fra Grøstad, siden det er tilgjengelig. Da jeg var på befaring på en gård for et par uker siden (som medlem i Areal og samfunnsplanlegging i kommunen) fikk vi blant annet se gårdens eget slakteri. Det var et eget hus med et stort rom med mye teknisk utstyr. Jeg tenkte først at dette kan da umulig være lov, men siden kommunens landbrukssjef var med på befaringen så var det vel det da. Fikk ikke spurt der og da siden temaet for befaringen var noe helt annet og etterpå glemte jeg å følge det opp. Skal huske å spørre neste gang jeg ser landbrukssjefen!

Interessant debatt det om slakterier og transport. I hovedsak vil jeg si at det er mer stressende for slaktedyr å transporteres enn for hester - av den grunn at de fleste trener på å transportere hestene sine, mens de dyra som ikke får trening på transport vil oppleve noe nytt og ukontrollerbart og det er stressende - jamfør hvemdetnåvar sine dyr som ble transportert til beite og dermed ikke opplevde det som stress å fraktes til slakteriet. Jeg har jobbet sammen med flere som har forsket på stress hos dyr på slakteriene og i hovedsak så er stressmomentene: mengden dyr på transportene og lengden på transportene, lagring, flyten av dyr i gangene, menneskene som jobber på slakteriene og problemer med bedøving (altså skudd i hodet hos ku og CO2 hos høns/gris) som er problemene. I Linköping har de bla hatt et fint forskningsprosjekt der de har brukt logistikkoptimaliseringsprogrammer for å minske antall timer på transporten og time det slik at dyrene går rett fra transporten til slakt, uten ventetid. Det reduserte stressmengden hos dyrene og de som jobbet på slakteriene betraktelig. Sørget for en jevn flyt av dyr hele dagen. Mange bønder likte det ikke fordi de da ikke fikk den sjåføren de var vant til å jobbe med og at det bandt opp dagen deres, de måtte laste dyrene etter sjåførens timeplan, ikke sin egen. Men jeg tror at det er veien å gå. Og enig i at mobile slakterier eller mer desentraliserte slakterier er mye mer positivt for dyrevelferden.

Min har ikke vært syk enda, så det kan jeg ikke svare på. Og andres babyer har vært ålreite, men jeg har ikke vært den som har kastet meg over de. Alltid sniki meg unna sånn "ohh vil du bytte bleie, du må jo øøøve deg" mens jeg var gravid Men i forhold til stell og sånn, jeg hadde aldri skiftet en bleie i mitt liv før jeg fikk M. Ikke samboer heller (eller han er sykepleier og har skiftet på voksne da). Første døgnet på sykehuset var det samboer som ordnet med alt sånt da, så jeg husker jeg var litt usikker i starten. Hvis man spør får man vist stell på sykehuset, både bleieskift og bad. De glemte sistnevnte hos oss da, så vi bader ikke Neida, men, liksom, det går veldig av seg selv på en måte? Første gangen jeg skiftet alene var en natt på barsel, følte ikke jeg kunne vekke samboer, så da var det jo bare..å skifte liksom Var ikke noe problem for meg, det er veldig logisk. Åpne bleie, vask vekk dritt og fjern gammel bleie, tørk, ta på ny bleie, voila. Poenget er, at ihvertfall jeg opplevde av selv om det er rart og uvant å håndtere og stelle andres unger, selv slekt av meg, var det veldig raskt veldig naturlig å stelle og håndtere egen. Var ikke like "redd" liksom, jeg bare gjør det. Det er jo hormoner tipper jeg, også tror jeg det er noe som bare skjer når man har dyttet ungen ut av egen kroppsåpning, man innser at de ikke akkurat er lagd av porselen Ikke sikkert alle opplever det sånn, men husker det var det som fascinerte meg mest, hvor fort alt med en gang ble naturlig. Han hører til på armen min liksom. Og selv om han bare er fire måneder er det rart å ikke ha ham der allerede, det er unaturlig liksom. Funky

Kuene og kalvene våre er aldri stresset på dyretransporten De tror de skal på gerie til grønne åpne sletter og fin skog [emoji14] De skal aldri langt eller heldigvis som nedover europa. Det beste hadde definitivt vært å slakte på gården men det er ikke mulig med en slik landbrukspolitikk som eksisterer. Vanskelig nok å holde slakteriet oppe og ikke legges ned for å sentraliseres og bli større. Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Jaa Dere får komme på besøk, eler så får vi få til et treff snart igjen. Vi snakka om å ha et hos Jo snart. Vi har vært å gått tur på Mølen i dag. Det var en skikkelig fin tur, sterk vind og fin solnedgang. Blei seff en del bilder Ellers så har frøkna begynt å vokne litt, blitt litt mer aktiv, noe jeg er glad for. Hun er fremdeles veldig snill og grei. Hun er også veldig førermyk, samtidig som hun tåler en støy eller å bli herja med. Hender hun svarer litt hvis andre hunder er litt utagerende eller stirrer veldig på henne på tur, men hun er veldig enkel å avlede foreløpig. Bunner nok i litt usikkerhet på fremmede hunder. Gud, jeg føler jeg har gjort en skikkelig dårlig jobb med lydigheten på henne i forhold til på Damien, og føler litt at hun lærer litt treigere enn han (han lærte veldig fort da.) Men jeg må jo bare ta meg sammen, trene mer kontinuerlig, og fortsette med klikker. Virker som om det er best. Har så vidt begynt å lære bakpartskontroll, jises, det er ikke bare bare altså Jeg har prøvd å prøvd uten hell. Så en dag la jeg plutselig merke til at hun rygger ved inngangsdøra når jeg ber henne passe seg når jeg skal inn. Så da begynte jeg å lære det inn der da. Og det funka forsåvidt, men tror vi må gjøre det 1000 ganger der før vi kan gjøre det et annet sted Hun er nå 58 cm og 36 kg.

Det er synd på Katla. Hun har fått dryppet greier i øynene og fått lys i dem og så har hun måttet seee på fine gutter som hun ikke fikk lov å lage bebiser med og så har hun blitt dopa i tillegg. Rimelig betutta potetsekk jeg har i kveld. Stakkars lille. Øyenlyst fri, skuldre og rygg var bra og så får vi vente og se hva NKK sier om HD/AD, men så bra ut det og. ..skal jeg straks lokke med meg potetsekken ut for å tisse og så inn på soverommet, jeg sov en hel time forrige natt så jeg er nesten like trøtt som Katla.

Dro opp til Hemsedal i dag for å være der over helgen. Deilig med fjelltur igjen også snør det her!

Dagen begynte alt for tidlig. Av en eller annen grunn så våknet jeg halv 8-kvart på 8. glemte å ta bilde da jeg var ute i hagen å lufte Casper i halv søvne Han fikk gått på do og var meget fornøyd. Klokken 8 Lagde meg en kopp te og tente litt lys Også så jeg på gradestokken før jeg tok med meg te koppen og krøp tilbake i sengen *hutre* Klokken 9 hadde katten raptus, og vekket Casper fra sønnhetssøvnen sin. Han var noe missfornøyd gitt Han la seg oppå katten for å få han til å slutte å løpe over seg Klokken 10 satt jeg på en oppvaskmaskin og en vaskemaskin, og Alfred hjelper til Klokken 11 har vi havnet i sofaen og ser Vinterveiens helter Liker det programmet! Casper ligger godt under teppet med meg, og tar igjen tapt søvn som Alfred fratok han Klokken 12 fikk jeg med meg gubben på en liten tur i solen Halsbåndet Casper har på seg har jeg laget (veldig stolt ). For 1 år siden bestemte jeg meg for å lage et sånt halsbånd til i år, så har gledet meg til å bruke det i 1 år nå klokken 13 er jeg begynt å klippe ut det som skal bli julestrømper til meg og gubben, og søster og hennes samboer Viktig å ikke begynne for sent med juleforbredelsene Klokken 14 Har jeg endelig fått begynt å sy. Alt tar mye lengre tid enn planlagt, og klippingen tok plutselig veldig lang tid når Pus hele tiden skulle forstyrre.. Men da jeg satt meg til å sy sovnet pus i stolen ved siden av meg 16.20 Ble som vanlig plutselig veldig trøtt og sliten så sovnet på sofaen ca. 14.30 tror jeg. Neste bildet er tatt noen minutter etter at jeg våknet. Klokken 17 Hadde jeg satt restemiddagen fra i går i ovnen (elgstek) og så gikk jeg en kort tur med Casper (han nektet å gå på do i hagen). Klokken 18 Lurer jeg på hvor Alfred har gått hen, og finner han sovende på badegulvet Klokken 19 Er jeg begynt på kanten på den ene julestrømpen. Har ikke hodet med meg så roter det så til at jeg måtte begynne helt på nytt klokken 20 etter å ha lagt bort sy arbeidet litt, så blir jeg endelig ferdig med den første sokken. Nå mangler bare de 3 andre å få en hvit kant. Og da er det på tide å sette seg ned med lørdagssnopet og en film Vi satt på 100åringen som hoppet ut av et vindu. Klokken 21 maser Casper veldig på å få gå ut på tur Helt uhørt at vi ikke gikk klokken 20 nemelig! Klokken 21 Har vi komt tilbake, og prøver å få på filmen igjen. Men Netflix er teit, så vi får ikke sett den ferdig Nå er klokken snart 23, og jeg runder av for denne gangen. Gubben og dyrene har gått å lagt seg i sengen, og øynene mine begynner å bli veldig tunge!

Ja! Forøvrig gårsdagens samtale ved leggetid, pappaen hadde lagt henne og jeg skulle overta så han kunne gå ut. Lillemor: "Mamma er et monster! " meg: :Jaha? Et kosemonster? hun: Nei, et monster bare meg: Javel, da er du og monster? mitt monster? Hun "nei, bare Ida" Meg; Pappa da? er han og monster? Hun: Nei, pappa er bare snill han! .... Der fikk jeg den

Sånn har jeg brukt fredag og lørdagskvelden: sydd halsbånd og leker, og storkoser meg Moro å føle at man faktisk lykkes og får til noe

Har ikke noe imot Brækhus, men har heller ikke noe til overs for sporten. Synes ikke noe om en sport som går ut på å denge løs på et annet menneske.

Facebook-feeden min renner over at hyllester til Brækhus, mens jeg syns dama er skikkelig høy på seg selv, og fatter ikke hva det er med boksing som fenger så enormt mange mennesker ...

I know. Jeg var tenåring da jeg fikk to små brødre, og han ene kunne kvervulere med gråstein. Jeg bare lever i fornektelse og tenker at ungen min blir mye enklere å snakke til

Den var spot on! Jeg kjenner det irriterer meg enda. I 60 års laget til min mor var det en baby med og temaet var hele tiden hvor snill den var som aldri gråt og sov 12 timer hver natt. Til slutt måtte jeg bare smelle i fra meg at A var en fryktelig slem baby, han sov jo omtrent aldri, var aldri i ro et sekund som våken og ble ekstremt rasende om han ikke fikk viljen sin. Dvs, å være klistret på meg 24/7 i mens han rugget, lugget, sparket og slo. "Babyer er jo ikke slemme" fikk jeg høre da. Nei, nettopp. De er babyer...

Jeg tenkte det samme. Jeg har lært gutten min at det ikke er ok å slå selv om den andre begynte. Han sier selv at "***** ikke har lært at det ikke er lov å slå enda " når det har vært konflikt. Det samme hadde jeg lært datteren min om jeg hadde det, selv om jeg var i slåsskamper når jeg var liten selv. Det kan jo hende poden havner i en og annen slåsskamp når han blir eldre ( enn så lenge kan han støtte seg på voksne), og da kommer vi til å snakke om det igjen... Man havner tross alt i fengsel om man slåss som voksne, så det er greit å lære alternativer så fort som mulig. Uansett kjønn. I kveld skal jeg og ei venninne på kino ! I går skulle jeg egentlig bare slappe av , men poden hadde ikke sett meg siden onsdag kveld og det var visst for lenge for en mammadalt, så da ble ettermiddagen tilbragt med han og faren. Han har større hus enn oss og det synes Nico og Toddy er så rasende festlig at de alltid løper rundt som idioter. De to er som en flokk unger noen ganger...

Ved slike mailer: trykk aldri på linken i mailen! Det er en veldig vanlig fremgangsmåte for å hacke kontoer. Gå inn via egen innlogging, evt skift passord og sjekk at alt står som det skal være, og slett mailen du fikk.

Alle vet da at når man er på tur heter det fjellkini.

Sprangridning på eurosport - fin start på dagen

Hadde ikke holdt i så små babyer før, eller stelt og skiftet på de. Hadde ikke samboer heller så vi brukte damene på barsel flittig når vi var der syntes det var drit skummelt å dra hjem uten de og skulle klare alt selv, men funka det også, men brukte kun omslagsbodyer de første mnd, var drit redd for å skade hode ved å tre over trang body ikke vært syk alene med barn enda, men hadde sykt barn og samboer med omgangsyke for noen uler siden, det var litt slitsomt da jeg selv er høygravid med en del plager og egentlig ikke skal løfte.. Meeen gikk det også. Fikk omgangsyken srlv uka etter men da var samboer og frøkna friske så de ordnet seg selv... forresten hadde både jeg og samboer omgangsyken i vinter... Takk gud for foreldrene til H som kom og tok seg av frøkna.. Vi følte nemlig at vi holdt på å stryke med

Livdyr er dyr som blir solgt, ikke slakta. Bare så vi har det på det rene Hva er forskjellen på f.eks hestetransport og slaktetransport? Dyretransport er unntatt fra kjøre og hvilereglene her i Norge, så de kommer relativt fort frem tilslakteriet. Slaktebilene blir også brukt til å kjøre flokker med kuer til utmarksbeite. Er det ille og?

Sånn sett blir nok mange kjæledyr utsatt for langt mer stress og redsler gjennom livet (ikke minst som følge av at det lages mentalt skrale dyr) og i mange flere år, enn et produksjonsdyr som bare skal leve en viss stund før det er over...

Nå er det "bare" 14 dager til jeg skal hente vidunderet. Gleder meg såååå masse altså. Og på samme tid er Akira inne i uke 2 av løpetid og skal være ferdig rett før vi drar så det passet jo veldig bra. Første løpetiden og hun oppfører seg foreløpig som ingenting har skjedd. Er heldig å ha en hannhund som ikke bryr seg før de står og får da håpe at jeg får en sånn til. Hihi. I morgen skal oppdretter stille Limit på spesialen for belgere i Ungarn i babyklassen. Veldig spent på hvordan det går. Så om 2 1/2 uke blir det bilder av hjemkomsten som jeg har ventet såååå lenge på.

Åpner nyinnkjøpt bok om tibetansk terrier. "With this breed you need to establish early that you are the pack leader and not the other way around." Lukker nyinnkjøpt bok.