Leaderboard

For en herlig dag!

La ham få litt tid på seg til å tilpasse seg sitt nye hjem. Ikke forvent at han skal ligge på ett sted hele tida. Kanskje er det varmt for ham - samojeder har masse og tykk pels - det kan være derfor han flytter seg rundt på natta. Han forsøker å finne et kaldere sted å ligge. Det er ikke så uvanlig. Om det er mulig, la ham ligge samme sted som dere, men med mulighet for å flytte seg for å finne kalde liggeplasser. Til det andre - ikke tenk alfa og dominans. Menneske og hund er forskjellige arter og har ikke noen rangordning seg i mellom. Det du bør tenke på er at du skal fortelle ham/lære ham hva han har lov til å gjøre og ikke lov til å gjøre - helt uten å tenke på hvem som dominerer hvem. Han er 1,5 år gammel - har sikkert masse "artige" hormoner og har sikkert ikke fått veldig mye trening på hvordan man oppfører seg i hverdagen. Da blir det din oppgave å lære ham det. Veldig mange hannhunder har problemer med å passere andre hunder - og det er ofte en av årsakene til at de blir omplassert. Ikke forvent at han skal omgås andre hannhunder uproblematisk. Ikke la ham hilse på andre hannhunder - han trenger strengt tatt ikke å hilse på noen hunder når dere er på tur. Finn noen med en stødig tispe som dere kan gå tur med. I bånd. Hjemmealenetrening - vel - kanskje har han separasjonsangst og at det var årsaken til at han ønskes omplassert? En 1,5 år gammel hund burde jo strengt tatt greie å være alene hjemme - om den er normalt utstyrt mentalt. Har han separasjonsangst har dere et langt lerret å bleke. Det kan være lurt å oppsøke noen som er gode på slik trening (ikke en hvilken som helst hundetrener/hundepsykolog/adferdstrener etc).

Symra satte seg helt inntil meg i sofaen og snudde ansiktet mot meg. "Min lille elskling", sa jeg. "RAAAAAP!" sa hun.

Geniale putetrekk:

Takk Ja, jeg mister all energi uavhengig om jeg elsker det jeg gjør eller ikke. Men psykisk så hjelper det for meg å være med dyr, fysisk så burde jeg vel egentlig lat vær. Men så er jeg heldig å har et vanvittig flott støtteapparat i familien min som hjelper meg alt de kan, og da går det rundt heldigvis

Dette er ikke spesielt myntet på noen er inne, men jeg poster det her alikevel. Det er ikke så ofte jeg orker å ta til motmæle mot hatkommentarer, hets og trusler, men i dag er det nok. Jeg driver avl av kaniner, og noen av disse kaninene blir til hundeleker. Dette faller tydeligvis i svært dårlig jord hos en del personer, og jeg får trusler, hets og utrivelige kommentarer. En del av dem er så grove at de er print screenet og lagret, og kommer til å bli politianmeldt dersom det fortsetter. En del kommentarer går ut på trusler mot min sønn, min samboer, familie og hundene mine. Slikt godtas ikke, og heretter vil alle slike trusler bli politianmeldt. Som sagt, så driver jeg oppdrett av kanin. Jeg avler for salg, for folk som vil ha en frisk, trivelig kanin som kosekanin, og jeg avler en større rase for kjøtt. Når jeg selger kaniner, gjør jeg grundig research før kaninen blir solgt. Ingen kaniner forlater meg uten at jeg vet med 110% sikkerhet at hele familien er med på det, at kaninen(e) får tilgang til utegang, stor plass, korrekt fôring, og ikke minst, mye kos og kjærlighet. Alle som kjøper kanin av meg har livslang tilgang til tips, råd og hjelp dersom det skulle dukke opp noe. Jeg selger ingen kaniner som alenekaniner, kun dersom de skal bo som frittgående innekaniner. Ellers SKAL de være to eller flere sammen. Den andre delen av oppdrettet er New Zealand Red, Rex, og en krysning av disse. Disse er i hovedsak oppdrettet for kjøtt, og det er fordi jeg vil ha et dyrevennlig alternativ til kylling og svin. Dette er særdeles upopulært for mange, tenk å drepe søte små kaniner for å spise dem?!? Vel, hva med kyllingen og grisen dere spiser? Tro meg, mine kaniner har aldri hatt en dårlig dag i hele sitt liv, de har god plass, optimal fôring, får grøntfôr hver dag, får masse kos og har et veldig, veldig godt liv. Det kan man dessverre ikke si om kylling- og svineindustrien. Vi har ikke kjøpt kylling eller svin på over et år, vi spiser kun egenavlede kaniner, som har levd et godt liv, og deretter blitt avlivet hjemme i trygge omgivelser. De har aldri følt frykt, kun kos og kjærlighet frem til det var slutt. Kaninkjøtt er sunt, godt, og ikke minst har det betydelig mindre utslipp av klimagasser enn konvensjonell kjøttindustri. Pelsen er et biprodukt av kjøttproduksjonen, ingen dyr er oppdrettet kun for pels! For meg er det viktig, og ikke minst av respekt for dyret at jeg bruker alt når dyret først har blitt avlivet. Derfor spiser vi kjøttet, beina blir gitt til hundene, og pelsen blir garvet og brukt til leker. Ingenting går til spille, og dette er veldig viktig for meg. Jeg elsker dyr, og slaktedag er en veldig tung dag for meg. Men igjen, av respekt for dyrene er det viktig for meg at jeg avliver dem selv, de kjenner meg, stoler på meg og føler aldri frykt. Så igjen, før dere kaster dere over meg og anklager meg for å være psykopat, morder, syk i hodet og det som verre er, tenk dere om. Jeg er veldig glad i kaniner, og særlig avlsdyrene er familiemedlemmer. Jeg gråter hver gang en kanin dør, og jeg har brukt utallige netter, helger og dager på å redde kaninunger, medisinere kaniner og pleie dem tilbake til tipp topp helse.

New Mexico Vi hadde hørt om et bra museum bare et steinkast inn i New Mexico fra Arizona-grensen, og tenkte at dit måtte vi dra. Reiseruta dit var for det meste flate områder uten særlig mye spennende å se på, med unntak av noen historiske byer som jeg kommer tilbake til senere i posten. Reiseruta fra Tucson, og østover mot Rodeo, New Mexico. Noe vi dog ikke var klar over da vi nærmet oss New Mexico grensen, var at vi nå var i prime-time for gresshoppemigrasjon. Hele motorveien i et langt stykke var bare FULLT av gresshopper. Store, var de og! Senere på kvelden samme dag da vi skulle fylle bensin, så var det nesten et mareritt å forsøke å unngå flyvende og hoppende gresshoppere bare man gikk ut av bilen. Det var helt kaos! Hele bilen var dekket av gresshoppere… Vi passerer grensen, forbi en bitteliten by kalt Rodeo, og vips, så var vi der – Chiricahua Desert Museum. Chiricahua Desert Museum åpnet i 2009, og har over 60 arter som finnes i Chiricahua regionen (Sørøst i Arizona). De spesialiserer seg på pitviper slanger, og har avlsprosjekt på to beskyttede skilpaddearter. De er også med i forskningsarbeid relatert til Nord Amerikas pitvipere. Museumet er lite, men svært gjennomført på mange måter. De har kolleksjoner av både dyr, malerier og diverse gjenstander som har et amerikansk ørkentema. Gjenstandene er personlige samlegjenstander av eieren av museumet, Bob Ashley, som vi også fikk slå av en prat med. Ellers var det Peter Lindsey som guidet oss igjennom museet, og vi fikk også en eksklusiv titt på bakrommene og oppdretssfasilitetene deres også. Peters hovedinteresse og felt er stell og oppdrett av pit vipere, og han viste oss mange vakre ungdyr og voksne som han var spesielt stolt av. Dessverre tok jeg ingen bilder av disse, da jeg glemte helt å spørre om jeg fikk lov til å knipse litt. Litt bilder ellers i museet fikk jeg derimot til. De har et eget rom hvor mesteparten av dyrene er i, og har noen imponerende naturlige og stilrene terrarier. Arizona sort klapperslange (Crotalus oreganus cerberus), avlspar. Unger av denne arten er fascinerende anerledes, da de er nesten helt kremhvite med tydelige salsirkler på ryggen, men blir mer og mer sorte med gule striper etter hvert som de vokser. Flotte malerier av Tell Hicks pryder det meste av veggplassen på museet. Han lager noen helt fantastiske malerier, og bildene hans kan også kjøpes på hjemmesiden hans, https://www.ecouniverse.com/ Jeg er en liten «skalle-samler» selv, så det å se andres kolleksjon på emnet er alltid spennende. De har også et uteområde med diverse øgler og skilpadder som løper løst rundt. Nå var vi der litt på ettermiddagen når sola steker som verst, så det meste av dyr vi så gjemte seg under busker og inni huler. Jeg simpelthen elsker fjellutsikten i området her! En chuckwalla, en øgle som finnes over store deler i ørkenen som livnærer seg for det meste på planter. Vi så flere av dem da vi var ute i ørkenen også, men for raske til at vi rakk å knipse bilder før de var bortevekk. Denne chuckwalla’en er nok så vant med folk at den følte vi ikke var noen trussel på denne avstanden. Etter å ha tilbragt litt tid på museet, så var det tilbake på veien for å gjøre oss litt kjent med området. Vi bestemte oss for å tilbringe en natt i område, og brukte det gjenværende av dagen på å orientere oss hvor vi kunne finne mat, og hvor vi tenkte det var best sjans for å finne slanger. Vi endte opp på en grusvei hvor en av oss først så en mediumstor øgle sitte ved veikanten og stoppet bilen for å løpe ut og fange den. Øgla var borte på sekundet vi stoppet bilen, men i gjengjeld så fant vi en annen liten tass: En ung hornpadde (Phrynosoma ssp), usikker på nøyaktig art, men tipper P. hernandesi. Hvordan vi fikk øye på denne var ren flaks, da han blender ganske godt inn i omgivelsene sine og han er virkelig liten! Vi fant også en snål larve, av arten sphinxmøll (Hyles lineata). Denne møllen er faktisk ganske tøff, da den etterlikner kolibrier nesten helt til punkt og prikke, og kan slå med vingene opptil 30 ganger i sekundet. Etter å ha kjørt i vel over 30 min på en lang strekning langs motorveien og var bare knapt en km unna dit vi skulle finne middag, så ser vi at veien er oversvømt av en elv… Litt usikre på om bilen vår taklet turen over, ble vi stående noen minutter å sjekke mulighetene våres. Hvis vi skulle kjøre tilbake, så måtte vi kjøre hele den 30 min strekningen helt til start igjen, da det ikke var mulig å svinge av før det. Det var litt sterk strøm i vannet og vi visste ikke helt hvor dypt det var, og etter å ha lest så mye om at man IKKE skal kjøre over oversvømte veier, så visste vi ikke helt hva vi skulle gjøre. Plutselig kommer det en bil som var bare litt større enn vår bil, og kjørte glatt over uten problemer. Lokale folk som sikkert lo seg halvt i hjel av usikre turister. Så vi tok sjansen og kjørte over – og det gikk helt fint. *ler* Etter et riktig godt bondemåltid på en liten sjarmerende cafè kalt Portal, som i tillegg hadde gratis WiFi slik at nerdegjengen fikk oppdatert seg på både Facebook og surfet etterlengtet internett, så var det på tide å unytte «golden hour» i området.. Og når sola går ned, så kommer krypene ut. Nok en travel Aphonopelma chalcodes hanne, ute å søker kjærleik. Denne hadde heller ikke tid til å få bildet sitt tatt, så bildet ble som det ble med en edderkopp som bare ville gå fremover. Jeg har både hatt og jobbet med mye forskjellige taranteller de siste 10 år, og aldri har jeg kommet over taranteller som gir så F i hva som foregår rundt dem som disse målbevisste hannene i Arizona. *ler* Denne atferden har dog en veldig god forklaring. Tarantellhunner kan bli 20 år gamle, men hannene blir knapt 5-6 år gamle. Når hannene når voksenalderen og blir kjønnsmodne så vil de også ha sitt siste hamskift, og da er det kun snakk om tid før de dør. For noen tar denne prosessen et par måneder, mens for andre kan det ta oppimot et halvt år, og til og med ett år… Men de er programmert til å vite at det haster å finne dame for å spre sine gener videre, og i en så stor verden så er det slettes ikke lett for en liten edderkopp. Så etter et par møter med disse hannene i Arizona så sammenliknet jeg dem alltid med den hvite kaninen i Alice in Wonderland, «I’m late, I’m late, to a very important date! No time to say hello, goodbye, I’m late, I’m late, I’m late!» Del 7 kommer straks!

I dag har vi gjort nye ting, prøvd oss på singling og deling, morro med noe nytt. Måtte ha ut søye med små lam, delte fint, opp i skogen var det å single ut ene søya og få henne ut på jordet igjen. Sistnevnte var litt spennende, å skulle single ut én av to uten andre synlige å trekke til er vanskelig uten fører eller hund som vet hva de gjør, men vi fikk det til! Noe fint, noe ikke like fint. Men blinde utganger er supert, løsningene kommer seg og liggen er sigende. Å kvee begynner å ta form med litt bygging av hund, vises at hun begynner å bli tøffere og tøffere. Ikke minst er vi mer på nett og bedre samarbeid. Spent på hva vi får til til helga

Chiricahua Strekningen vi valgte for nattens road-cruising viste seg å være svært produktiv, og ga oss en rekke nye hva man kaller “lifers”, altså dyr man finner i naturen for første gang. Vi kjørte den samme strekningen frem og tilbake minst 5-6 ganger og holdt på i noen timer, og etter å ha funnet flere arter og kjente at øyelokkene begynte å bli tunge, så tenkte vi det var tid for å få litt søvn. Vi kjørte tilbake til Portal cafe, og parkerte på parkeringsplassen og valgte å spare litt hotellpenger og sov heller i bilen. I bilen med oss hadde vi også alle dyra vi fant, 3 snoker og 2 små klapperslanger. Skikkelig koselig! Sove i bil var derimot ikke den beste måten å hvile på, da mine to kompiser er vel over 185 høye og bilen var ikke spesielt stor. Det ble klamt, og faktisk litt kaldt iløpet av natten, så vi prøvde å bruke det vi hadde av gensere som pledd for å holde varmen. Smarte meg prøvde også å lade telefonen i bilen, men sovnet fra det og glemte helt å plugge den ut… Så dagen etterpå da vi våknet klokka sju var mobilen fulladet, og batteriet på bilen helt dødt. Og vi var ikke akkurat i noe spesielt befolket område. Vi hadde ikke noe annet valg enn å vente, og så fort vi så noen komme kjørende forbi så løp vi ut og fikk stoppet sjåføren. Heldigvis traff vi på en hyggelig mann som ville hjelpe oss med å få start, og vi kom oss av gårde relativt fort. Ryolittfjellene står høyt midt ute på en stor flat slette. Morgenidyllen var stor i fjellområdene ved Chiricahua, og vi så flere mulhjort. Ekorn var det også plenty av i området, og de løp overalt. Planen vår var å utnytte de første solstrålene for å lete etter en av de mer sjeldne klapperslangeartene, kalt toflekket klapperslange (Crotalus pricei). Disse er veldig like vår norske slettsnok både i utseende og foretrukne leveområder. Noen slanger i Arizona må man ha en enda mer spesiell tillatelse for å kunne plukke opp fordi arten er så sjelden, og denne tillatelsen gies ikke til hvem som helst, aller minst tilfeldige turister som oss selv. Så vi hadde ikke tillatelse til å plukke de opp eller manipulere de på noen som helst måte, men vi hadde uansett håpet om å få øye på en og kanskje få til et bilde eller to. Vi kjører opp fjellet, helt til veien sier stopp mer eller mindre, og kommer til en liten parkeringsplass og skilt til en tursti som også advarer mot svartbjørn. Rett ved parkeringsplassen så ser vi skråningen med steinur. I dette område skal C. pricei være, og vi begynner å klatre og lete. Akkurat idet vi vandrer opp fjellstien her, så kommer det plutselig en bil til, og ut kommer Bob Ashley vi møtte dagen før, pluss to venner av ham. Det var også to andre yngre gutter her fra før av, og vi alle endte opp med å lete sammen og rope hvis vi fant noe interessant. Det å gå blant disse steinene er ganske farlig. Et feil steg, og steiner kan rase, og man har ikke lyst til å få foten knust. Så man går veldig, veldig forsiktig og tester hver stein man setter foten på før man legger vekt. Letingen går sakte, derfor hvis man skulle se en slange eller noe annet spennende så er det ikke bare å løpe og kaste seg over dem. Vi så masse agamer og skinker blant steinene, og Bob Ashley kunne fortelle oss at område er også fult av frosk og padder. Jeg og ene kompisen min gikk sammen i et område under noen lave trær med nesa rettet nedover, og plutselig hørte vi en HØY summelyd, som om det kom fra en enorm veps eller bie. Hverken jeg eller kompisen min er særlig glad i stikkende insekter, så litt panikkgrepet av å ikke se hvor den høye lyden kom (hørtes ut som den var knappe en meter over hode) fra forsøkte vi så raskt som mulig å krøple oss avgårde vekk fra trærne. Noen minutter senere, så ser jeg plutselig at lyden kom slettes ikke fra noe insekt, men at trærne var fulle av kolibrier som sanket nektar fra blomstene! Vi lo godt av at vi nettopp hadde flyktet fra noen fugler som knapt veier mer enn 4 gram. OH, THE HORROR! Området florerte av Clark’s spiny lizards (Sceloporus clarkii). Etter å ha lett i 30 min, så roper plutselig mine to kompiser fra andre siden av steinuren «Slange!», men innen jeg klarte å komme meg over dit så forsvant slangen. Ifølge beskrivelsen til kompisene mine så var det garantert en C. pricei. Vi lette i vel over en time til, uten noe mer resultater, og det begynte å bli så sent på dagen at sola stekte for mye og slangene hadde nok langt seg et lunt sted resten av dagen. Men, området rundt var allikevel fantastisk! Disse fjellområdene er det masse dyreliv, og det finnes til og med jaguar og ocelot her. Sjansen for å se dem er uhyrlig liten, men spennende uansett. I dette område oppholdte også den berømte Apache-stammens militærleder Geronimo frem til 1886. Geronimo har en fascinerende og trist historie, men kort fortalt så ledet han en gruppe av de siste uavhengige indianerne, da de ikke var enige i de strenge reguleringene i indianerreservatene. Vendepunktet for han ble da hans konge og tre barn ble mishandlet og drept av mexikanere, og han sverget hevn. Etter lang resistanse ble han tilslutt drevet ut fra disse fjellene, og ble sendt til Florida som krigsfange, mens hans bande fortsatte å leve i disse fjellene. På tross av mange forsøk, så ble hans bande aldri funnet igjen, og Geronimo døde som 80-åring av lungebetennelse i Fort Hill, Oklahoma i 1909. Området i Chiricahua har også mye spennende historie når det kommer til geologi, og området har blitt formet av vulkansk aktivitet som startet for ca 70 millioner år siden. Noen av Arizonas mange snoker... Etter en stund ga vi opp søket, og vi begynte å kjøre litt nedover fjellet for å finne en fin plass å fotografere slangene på. Da vi nådde en fin plass kom det tunge regnbyger, og vi ble nødt til å vente til været hadde passert. Det regnet vel i en 30-40 minutters tid, og vi ble sittende i bilen og titte nærmere på slangene vi hadde funnet. På et punkt tok trettheten over for min del, og mens jeg hadde en liten kongesnok i hånden så sovnet jeg noen minutter mens slangen også bare slappet av i hånden. You know, as you do? *ler* Så snart regnbygene passerte, tittet solen frem og vi begynte å rigge opp for fotoshoot. Først ute er en ørkenkongesnok (Lampropeltis getula splendida), ca rundt 1-2 år gammel og ikke ferdig utvokst. Kongensoker er kjent for å være kannibaler og vil spise andre slanger, og de har utviklet en immunitet mot klapperslangegift og dermed står klapperslangeunger høyt oppe på menyen. Selv er kongesnoken en kvelerslange, og er ikke giftig. Denne vi fant hadde et fantastisk nydelig mønster, ofte kan de være mer «grumsete» med mye svart og lite gult. Så det var ekstra stas. En langsnutesnok (Rhinoceilus lecontei), en snok med en relativt spiss snuteform som den bruker til å grave med. Tipper dette er et voksent individ, da de sjeldent blir stort større enn 80cm lange. De er ikke giftige, og spiser alt fra små øgler, små pattedyr, andre slanger og øgleegg, og av og til gresshoppere. Vi kom også over en nydelig liten oksesnok (Pituophis catenifer affinis), som først da vi fant han gjorde et voldsomt hisseshow (som oksesnoker alltid gjør), til han tilslutt roet seg helt ned og poserte pent for fotografene. Oksesnoken er Arizonas lengste slange, og blir helt opp til 2,3 meter lange. Ikke giftig, og er helt harmløs, og dessverre bøter mange av disse med livet fordi deres etterlikning av klapperslangens defensive positur er altfor god. Vi fant to nyfødte diamantklapperslangeunger (Crotalus atrox), så unge at kun en av dem har hatt sitt første hamskift og fått sin første rad med rangle til å lage lyd med. De var KNALLsøte! Denne tassen har enda ikke hatt sitt første hamskift, og selv om han ranglet ivrig med halen, så kom det ingen lyd. Ranglene kommer nemlig ikke før de skifter ham, en om gangen for hvert hamskift. Du kan se på øynene til denne tassen at den er kun noen dager før sitt første hamskift, da den har en blå tint over øynene. Slanger har ikke øyelokk, så de skifter til og med skallet som beskytter øyet ved hamskiftet. Mens jeg fotograferer en av slangene, så ser jeg plutselig noe som beveger seg under meg, og sannelig var det vel ikke en liten hornpadde til, litt større denne gangen! Så da måtte vi jo knipse bilde av den også. Fotoshoot var over, og vi kjørte tilbake til de samme områdene vi fant dyrene i. Vi noterte ned alltid GPS lokasjonene for å være sikre på at dyrene kom til området de ble funnet. Og med det så ønsker jeg også å vise hvor «tamme» disse dyrene kan være. Det slutter aldri å forbause meg hvor rolige ville slanger kan være. Dette kan være deres første møte med mennesker, jeg er mange ganger større enn dem og kunne potensielt spist dem for alt de vet – men allikevel så sitter de pent i hånden og klatrer bare nysgjerrig rundt, eller tar det helt med ro. Ingen tvil om at slanger er en av de mest misforståtte dyrene vi har på denne planeten. Liten snutt av klapperslangeungene fra da vi slapp de løs. Legg merke til hvordan den som rangler med halen er svært defensiv og prøver bare å komme seg trygt unna, mens den som er i hamskift ser dårligere, og velger heller å bli værende på et sted for å stole på kamuflasjen sin. Slanger var sluppet fri igjen, og vi skulle vende tilbake til Tucson. I det vi kjører på hovedveien tilbake, så ser vi en skilpadde som forsøker å krysse veien. Rent instinktivt stopper vi bilen og løper ut for å passe på at den ikke blir påkjørt. Området er helt flatt og man kan se veien i flere km begge veier, og heldigvis for skilpadda så var det lite biler på veien der og da så den kom seg trygt over. Ved en nærmere titt så vi at dette var en box turtle (Terrapene ornata), og disse er beskyttet av loven slik at man ikke kan flytte eller ta på dem, selv hvis livet til skilpadda står på spill. Hadde vi flyttet den ut av veien og myndighetene hadde sett oss kunne vi forventet oss en heftig bot. Flere ganger iløpet av tiden vi var i området her så så vi mange støvvirvler som danset rundt på flatmarka, og den siste vi så var på vei til å krysse veien. Vi syntes det ville vært gøy å prøve å kjøre inn i en, hvilket vi gjorde. Med åpne vinduer, som vi kjapt lukket da vi hørte alt støvet treffe bilen. Disse støvvirvlene er vanligvis ufarlige da de sjeldent blir så sterke at de kan skade folk eller eiendom. De kan sammenliknes med tornadoer siden de begge er uvanlige værfenomen i form av roterende luftsøyler, men er ulike med at tornadoer dannes av synkende luft, og støvvirvler av stigende luft. Tornadoer kommer også i form av en supercelle og «dårlig vær», mens støvvirvler kan komme på dager med nydelig sol og skyfritt vær. Støvvirvler får vi også mye av i Norge. Tornadoer, not so much, men de eksisterer her også. På ruta til Tucson stikker vi innom Bisbee, en sjarmerende by med tøffe bygninger med rundt 5000 innbyggere. Bisbee er nok en småby som ble bygget pga gruvearbeid i området, og det ble funnet både kopper, gull og sølv i området i 1880. Rett før man kommer til Bisbee, passerer man «The lavender pit mine». Denne gruven ble startet i 1917, og har produsert over 600,000 tonn av kopper, med innslag av gull, sølv og turkise edelstener. Denne gruven er 1,2 km bred, og 300 meter dyp. Denne gruven er per dags dato stengt, men inneholder fremdeles mye kopper som kan bli åpnet for å høstes senere. Ca en halvtime etter Bisbee kommer man til en historisk by kalt Tombstone. Denne byen er fra 1879, og bygningene er i ren cowboy-stil og ser mye ut som det gjorde i slutten av 1800-tallet. Nå i moderne tid så overlever byen for det meste på turismen, og i gågaten så er folk utkledd i gammel stil, og når man går i butikkene og barene så føles det som å ha gått tilbake 100 år i tid. På veggene i bygningene kan man fremdeles se skuddhull fra den lovløse tiden, og byen har mye historikk med kriminalitet, hestetyver og banditter. Byen er også en hotspot for spøkelser og gjenferd… For den som tror på sånt. Det er få byer i USA i dag som er så autentisk «ville vesten» og vel verdt et besøk. Byen er kjent for sin kirkegård, kalt Boothill Graveyard, fordi de fleste som ligger her «died with their boots on.» På en av gravstøttene så står det: "Here lies George Johnson, Hanged by mistake, 1882. He was right, we was wrong, but we strung him up and now he's gone." Han hadde kjøpt en hest han ikke visste var stjålet. Siste del i morgen!

Hjemme fra valpeshow i regnværet. Kunne spart meg å vente på gruppa, siden det bare var hunder fra kneet og opp som ble sett to ganger på, men man får jo ikkeno om man blir hjemme heller Fikk fin kritikk da! "Kompakt helhet med fine proporsjoner. Vakkert feminind hode med flott uttrykk. Meget vakker hals, lovende forbryst. Vel propet (red anm: usikker på om det er vel kroppet eller proporsjoner som menes) for alder. Litt for kort kryss. Flotte sidebevegelser, herlig reisning. Bra valpepels og farge. Fint presentert." Nå sofa og tv

Aww, tusen takk, alle sammen! Kjempeartig at dere liker det! Vi så mange A. chalcodes, de var overalt. Vi tror vi også så en voksen hunne forsvinne ned i et hull på en av våre første kvelder, men rakk dessverre ikke å se henne lenge nok før hun forsvant. Men mtp størrelsen på både edderkoppen og hullet, så er jeg rimelig sikker. Veldig artig å finne taranteller i det fri! Det er vel her problemet kanskje ligger. Alle tror de er så tøffe, helt til en stressende og farlig situasjon faktisk skjer. Woop woop! Ja, de har nok mye rart å fortelle om. Men jeg er nysgjerrig, og angrer på at jeg ikke spurte da jeg hadde sjansen - er indianerne like redde for klapperslanger som "hvite folk" er? Ville vært interessant å finne ut. . Haha, det er da enda godt. I feltet mitt så kommer det mye rare samtaleemner opp, jeg er igrunn ganske herdet mot mye som folk ellers ville rynket sterkt på nesen over... Nei, den har jeg ikke sett, men takk for tipset! Digger westernfilmer! Filmer har mye teite greier med slanger som ikke stemmer med virkeligheten.... Snakes on a Plane eller Anaconda, liksom. *ler* Jeg har langt mer erfaring med nordisk hoggorm enn klapperslanger, og erfaringen min er de er begge akkurat like defensive hvis situasjonen krever det. Klapperslangen har dog ranglen sin, så den kan si ifra bedre hvis man kommer for nærme. Men begge vil bite hvis de blir tråkket på eller klemt. Når det gjelder slanger, så sier man egentlig sjeldent at de er "aggressive". Slanger tjener ingenting på å være aggressive, da de ikke forsvarer territorium eller liknende situasjoner hvor aggressjon kommer godt med for å vise styrke eller forsvare hva som er sitt. Slanger vil bryte med hverandre når de slåss over retten til en dame, men brytekampen er overraskende fredfull og de biter hverandre aldri. Har ikke vært i Sør Amerika enda, jungel og konstant våte klær har ikke helt vært min "calling". Anakondaer er svært vanskelig å finne, og blir slettes ikke så imponerende store som folk flest tror. Jeg syns egentlig anakondaen er svært oppskrytt og slettes ingen pen slange, så vet ikke om det noengang blir en tur jeg tar med det formålet... Men det finnes mye annet snadder i Sør Amerika, så hvem vet. Costa Rica er iallefall en destinasjon høyt elsket av viltlivfotografer, så kanskje en dag lommeboka tillater det... Men jeg er fortsatt ikke ferdig med ørkenutforskning! Jeg satser hardt på en Arizonatur om to år! Uansett, jeg skriver for harde livet denne helgen og legger ut to deler i dag, som plaster på såret for at jeg har somlet litt de siste dagene.

Ser Kongens Tale på tv Den filmen er, i min mening, en av de beste filmene som er laget i den sjangeren. Syntes at skuespillerne og manuset er helt fantastiske Må dele litt om artikkelen som ble gitt ut i dag. Jeg har fått så mange hyggelige tilbakemeldinger fra bekjente, venner og familie som jeg ikke hadde trodd skulle ta kontakt Artikkelen syntes jeg var veldig fin i sin helhet, og de hadde fått med veldig viktige ting i det de hadde skrevet! Så alt i alt kunne jeg ikke vært mer fornøyd med hvordan ting ble.

Jeg hadde ingen store forhåpninger til å gjøre det spesielt bra i dag; dommeren var ukjent for meg og vi skulle også møte en annen champion som stort sett vinner det meste. Det regnet sidesvis da vi kom i dag tidlig og grusveien fram til ringen lå vel mer eller mindre under vann.... så vi så veldig freshe ut både Storm og jeg der vi stod og ventet på tur. Den andre hannen stilte ikke opp så dermed ble vi alene i rasen. Ikke noe nytt fenomen det da. Vi løp et par runder og dommeren småprata med Storm før vi brått var ferdige. Jeg tenkte han skulle gjøre åpen bedømming som han gjorde med pointerne, men siden vi var alene så tror jeg han tenkte det ikke var vits. Jeg visste dermed ikke hva han mente om bikkja og hva slags valør det ble. Men ringsekretæren sa "her ble det full pakke" med CACIB og det var jo over all forventning! Det ble hans andre CACIB, det første fikk han i Sverige i sommer. Kritikk: "Godt maskulint hode, fin hals og rygg, velvinklet. Passende benstamme. Utmerket brystkasse og kropp. Gode haser. Utmerket pels. Sunne bevegelser, litt høy haleføring". Exc, CK, 1 BHK, CACIB, BIR Vi var ferdige i ringen i halv tolv-tida så vi hadde gooood tid før finalene begynte. Mange av mine hundevenner var i området så tiden fløy likevel avgårde mens vi prata i vei. Det var få fuglehunder som ble BIR i dag så vi var kun 6 stykker i ringen. Storm var begynt å bli alvorlig lei så langt utpå dagen så jeg sleit som en makk for å få ham til å slutte å snuse i bakken. Men innimellom klarte han å stå meget pent Jeg er vant til å aldri bli plassert i gruppe 7 så jeg regna med at det var fort inn og fort ut igjen for vår del. Men - dommeren plasserte oss jaggu som BIG 2 Det hadde jeg absolutt ikke forventet, men herregud så morsomt!! Skrytebilde tatt hjemme må jo til. Dra filer her for å legge ved eller velg filer Aksepterte filtyper gif, jpeg, jpe, jpg, png · Maks totalstørrelse 180.7MB Legg til andre filer Opplastede bilder

Jeg og typen har jo annonse ute på Finn dått no, under "ØNSKES LEID". Til nå har vi vel fått 6-7 henvendelser. Og det ser ikke ut til å stoppe med det første heller.... Så nå har vi nesten fått et "luksusproblem", for hvem skal vi velge...? Det er mange gode kandidater og enda er det noen visninger vi skal på.... Hadde liksom ikke trodd at vi skulle få den problemstillingen.... Så må nesten skrive opp de som er aktuelle for oss, så må vi rett og slett prøve å bestemme oss. Ikke lett dette.....

I dag fikk vi 98 poeng av 100 i juniorhandling to småting som trakk ned. meget fornøyd

Skiltet leser Trøndelag Dyre Klinikk Selvoppfyllende profeti..

Du finner den hvis du leter på sol.no. Må bla et stykke nedover da. Overskriften er på den på sol.no er *Tommy har tilbragt de siste 10 årene i sengen* også er det bilde av en mann som ligger i en seng med maske over øynene.

2BH og res Cacib fra championklasse på Terkel og 3 BT + res Cacib , glemte at veteranen ikke får så da var det rettmessig på Yarina. Hun stod for championatet men vi kan like gjerne få blått så alt i alt en bra dag .

You go @Snoffe!! Bulletrolla og jeg heier på deg, synes du er kjempe tøff Her har det vært kaos siden i går kveld (eller egentlig hele gårsdagen, da ALT skulle skje samtidig). Frøken lab er kommet seg i hus og nå må vi alle tilvenne oss hverandre og hverdagen. I dag blir det nok ikke de lengste turene men desto mer haging og bli-kjent-øvelser

Veldig viktig. Du, den sorgreaksjonen er så utrolig forståelig! Veldig glad for å lese at du får hjelp til det nå. Gi meg gjerne et hint om du har lyst og orker å prate litt privat. ------------------- Åh fytti ******* - unskyld fransken. Det var ille med nattsvermere i går, nå er det rett og slett helt ******. Jeg orket ikke å åpne døra inn til fjøset engang, SÅ ille er det. Måtte gå rundt. Gamle fobier mot flyvende ting vekkes til live og jeg får rett og slett noia, de lander på meg, kravler på ansiktet, i håret, ned i gensern, inni gensererme *dø* Bonden får ta kveldsluften med bikkjene før vi legger oss, jeg NEKTER å gå ut engang til.

Dessverre er det folk som ikke ser lenger en nesetippen sin, og knapt nok så langt. Det finnes til og med mennesker som ikke vet at kjøtt er muskler (Ref KG tråden), som tror at kjøttet lages på en fabrikk og så havner i butikken, at det ikke er dyr involvert i produksjonen. Som ikke har anelse på hvordan dyra de spiser har hatt det i sitt korte liv. Nei, takke seg til slik du har det. Egenprodusert med full kontroll på medisinering, miljø, fôring osv. Ingenting er bedre og mer miljøbevisst en slik nettopp du har det, der absolutt hele dyret blir brukt, slik det burde være. Fra meg har du i hvert fall 100% støtte, og jeg håper jeg en dag kan drive likt selv. (Minus leke laginga, det tror jeg ikke jeg er kreativ nok til, men da får skinna helder selges eller noe. Tas vare på skal de i hvert fall på ene eller andre måten)

Og da var utkastet på den erotiske novellen ferdig. Bare tittel, synopsis, forfatternavn og litt småredigering igjen så er vi der. Da blir'e penger til julegaver i år og

Så gode dere er! Vi koser oss på ferie, har kommet trygt fram overalt, og har det bra - bortsett fra at det er mye varmere her enn ventet - selvfølgelig må de ha varmerekorder når jeg kommer på tur... Det er spennende å oppleve nye land, og hodet er fullt av inntrykk. Vi har vært i en liten landsby i Kroatia siden torsdag ettermiddag, og i dag ble det en tur på utstilling - jeg liker å kombinere business med pleasure i de rette settingene Glam ble BIR junior og Cruftskvalifisert. Ingenting i BIS junior (det er obligatorisk å delta i gruppa, ellers slettes resultatene. Uten den trusselen hadde vi nok dratt tidligere, for nesten 30 grader er for mye. Jeg hadde med meg seks liter vann i dag, og det var ikke nok til tross for silvershade over og coolmats inni burene), men han gjorde så godt han kunne i varmen, og det var over 40 hunder med. Foenix, fuglen min, løp seg inn til CACIB, Cruftskvalifisering og BIM, og jeg er så fornøyd - håpet var jo der da jeg meldte på, selvfølgelig. Så veldig moro å få igjen for alle milene bak rattet. Jeg ser at begge er påvirket av varmen, så det har hittil blitt mindre sightseeing enn antatt, og mer hvile på B&B. Men i morgen går ferden videre til Budapest, så da skal vi nok få sett mer - i hvert fall på morgener og ettermiddager, vi kan godt innføre siesta på hotellrommet når det er varmest. Jeg sliter med å få i meg mat i varmen, men jeg drikker mye, så jeg tenker jeg er utenfor fare.

Liten hund har kost seg på fjellet i dag' Håper vi får mange flere slike dager i september. Høst altså

Jeg drar gjerne på tur med andre, så lenge de bare kan stjele gruppeplasseringer fra meg Gjett hvem som fikk et CACIB til i dag? Jo, det var Foenix, fuglen min! Hun løp seg helt inn til BIR, og det var egentlig en straff i dag, når gradestokken viste nesten 40 i sola. Men alle resultat slettes om du ikke møter i finalene, så da må en jo bare. Heldigvis var det minst 15 grader kaldere i burene - silvershade funker fett. I tillegg lå de på cool-mats, og den gjør jo noe med deres temperatur, selv om det ikke synes på gradestokken i buret (ja, jeg hadde med gradestokk, for å ha litt ekstra hjelp til å ha kontroll på varmen.) Etter rasebedømmelsen flyttet vi oss til et mer skyggefullt område lengst vekk fra ringene, og da var faktisk hundene svale i pelsen når jeg kjente på dem. De hadde også hver sin skål med tre liter vann tilgjengelig, så det gikk jo bra - men det har stresset meg litt. Det var ikke meningen at det skulle være så varmt nå, det er overraskende varm høst i denne delen av Europa, sier de. Nå er vi innlosjert i Budapest, på et hotell som får meg til å føle meg som Pretty Woman - en portier møtte meg på den private parkeringsplassen for å ta bagasjen min, og eskorterte meg opp til leiligheten, slo på alle lys, viste meg alle rommene (kjøkken, bad og soverom), og jeg lurte på om jeg burde gi ham tips, men det får en jo ikke gjort med visa-kortet... Jeg har fått levert middag og dessert på rommet, og alt er bare fryd og gammen. Jeg har badekar som skal utnyttes, og det er mye mulig at jeg bare blir her til vi skal dra igjen - det var 27 grader i sentrum da jeg kjørte der for to timer siden, det er ikke noe jeg orker å trave lenge i - verken med eller uten hunder. Jeg betaler 2.200 for fire netter på dette rommet, og jeg betalte nettopp 150 kroner for en pastarett, dessert og to cola. Så er det ekstra for parkering (75 kroner døgnet - det er jo helt innenfor), ekstra for hund (130 kroner natta - billigere enn hjemme), og ekstra for fjernkontrollen til AC så jeg kunne slå på den!!! Det er ikke innafor, men ikke pokker om jeg orker å krangle på sånt nå. Vi må få sett noe av Budapest, den virket som en vakker by da jeg kjørte rundt i over en time for å finne parkeringsplassen til hotellet (kjørte forbi hotellet fire ganger, men en må jo kjøre et par mil før en får snudd pga enveiskjørte gater og sentrum og bruer og parlamentsbygninger og fandens oldemor - denne byen frustrerer meg bak rattet). Jeg var i ferd med å praie en taxi, så den kunne geleide meg rett - men jeg fant jo ikke noe egnet sted å stoppe for å ringe etter taxi heller, og kom bare lenger og lenger unna hotellet - igjen. Så tok jeg en ulovlig 180 grader, flekket bilen inn i første og beste tverrgate, ringte hotellet - og sto i riktig gate for parkeringsbakgården deres! O M F G... Jeg lurer på om jeg må ha en cola til fra minibaren. Den koster 400 HUF. Det er 12 NOK. Jeg føler meg som den millionæren, betaler bensin for flere tusen og middag på døra til flere tusen.

Nei, det vil jeg ikke si er normalt. Det virker som strikken har blitt litt dårligere en eller annen gang de siste 5 åra (eller så hadde jeg bare veldig flaks med det første båndet jeg hadde), men selv med flere hunder i samme bånd som trekker skikkelig, mens jeg går på bena(og dermed er det bra belastning på båndet), samt generelt mye bruk med rykk og napp osv så har jeg ikke opplevd at det ryker på under halvannet/to år med mye bruk. Ikke med malamutene og ikke med de jeg har nå. Og to av de 3 strikkene jeg har røket har vært pga slitasje også, typ kjører på dem med ski/sykkel e.l. så det blir skader på strikken. De ryker etterhvert, det må man regne med, men ikke strikkbytte en gang i mnd nei, det må ha vært morken strikk eller skade på strikken. Vil tro du får nytt bånd eller ihvertfall ny strikk om du kontakter forhandler

Dehydrering har jeg ikke tenkt på engang, og jeg har jo ikke akkurat fått i meg noe særlig i dag heller. Så det kan jo være en årsak ja! Tja, leiligheten ser litt bomba ut, guttene har fått utfolde seg litt fritt i dag Men mamma kom og la dem. Jeg har ligget på sofaen i hele dag. Barnehagekjøring må jeg nok fikse sjøl, men det skal gå greit. Er i litt bedre form nå.

Apropo frukt har vi nettopp vært på gården og plukket, godt med 100% økologiske epler og pærer. Tenkte å lage noe smoothie/pureer som jeg kan fryse ned og ha til senere.

Jeg også... og har da stort sett blitt plukket ut i både gruppe-og bis-finaler når jeg har vært med Nå har jeg gaflet innpå hjortegryte - like godt hver gang *nammmmm*. Nå er det vel bare å gå i gang med malekosten igjen...

Jeg har heldigvis bare opplevd er fåtall direkte BIS, liker det ikke og unngår de utstillingene. Har ikke inntrykk av at man ikke når opp pga stor hund, har aldri hatt problemer med det på egne hunder ihvertfall Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Nu vel... *host*.... de rasene går jo ikke sammen i BIS med mindre de samler alle BIR-vinnerne i en smørje i BIS-finalen da . De hører jo til samme gruppe (bortsett fra pommen selvsagt) Nå skriker magen av sult... jeg venter på at hjortegryta mi skal bli ferdigtint

Kanskje ikke så sterk som spinalhodepinen nei.... trur eg... Kan hodepinen ha sammenheng med synsproblemene dine? Om du har dem fortsatt? Det er jo bare trist... NKK burde kanskje slutte å publisere bilder av alle ekstreme raser med tanke på hva de jobber for - og heller promotere raser med mer normalt utseende. Det er jo typisk da, at det er de ekstreme hundene som blir promotert, det er jo det folk synes er "morsomt" å se liksom... og det er jo derfor de har blitt sånn også, til syvende og sist. Folk vil ha det... Nei? BIS gjenspeiler vel bare hva dommeren den dagen synes er best. Verken mer eller mindre

Jeg synes artikkelen var fin, @Snoffe. Det er overhode ikke noe å være forlegen over (i mangel på bedre ord). Jeg synes det er bra at sånne sykdommer kommer ut, for det er ikke artig å måtte forsvare at man faktisk er syk og det ikke synes!

Jeg gjør så godt jeg kan Så som regel sletter jeg kommentarene, blokkerer og går videre, men noen ganger får man bare nok.

Bare å komme Synes det er skikkelig godt selv, med flatbrød med smør på som tilbehør

Hvordan forholder dere ekte foreldre dere til dette med plantevernmidler? Bananer er jo en av de absolutte verstingene hva gjelder dette. Også druer, epler, pærer, jordbær, bringebær, etc... I Sverige hadde vi nylig tilbakekalling av epler solgt på ICA pga for høyt innhold av plantevernmidler. Avokado er vel mer ren, endog vanskeligere å finne i godt moden format (og føkkings dyrt) [emoji14] Kjøper økologisk så langt det lar seg gjøre når det kommer til frukt og grønnsaker. Har ikke satt meg sånn veeldig inn i det utenom at jeg innbiller meg det må være bedre mtp sprøyting og sånn:p

Håper søstern har kommet nå! @Krutsi ugh! Under dyna tror jeg at jeg har ungått, hvertfall som jeg vet om, men de blir med inn ja, er masse på doen oppe blant annet, stua tror jeg faktisk kattene tar endel, men er endel på kjøkkenet og. Vi snakker ikke om yttergangen . Men det står aldri lyst på på soverommet mens vinduet er åpnet Og ja, jeg fikk akutt noia i går, så i dag skal alt som skal gjøres ute ordnes FØR det blir ordentlig mørkt. Gaah. Hadde et håp om at de skulle drukne i dag for det har regna i bøtter og spann, lenge. Me neida, ser de flyr rundt ute nå.. Leste meg opp på dem i går, og normalt flyr de etter første frost og i september og oktober... skal vi ha halvannen mnd til med dette så tror jeg muligens at jeg går litt fra konseptene altså. Heldigvis er de jo ikke hverken vonde eller gjør skade. Bare litt noia når de blir så mange. Gakkene var veldig fornøyd med nattsnacks i går kveld da Slapp dem løs mens jeg drev ute og de spratt rundt og spiste alle som satt på bakken og der de kom til. Føler meg febersjuk - yey...

8 km i terrenget i dag, på 46 minutter, det er en god tid I går streika måleren et sted på slutten, men jeg vet fra tidligere at runden er 6,5-ish km. Totalt nesten 3,3 mil denne uka, fordelt på fire løpeturer og en gåtur med innlagt svømming for bikkjene. Hvis ikke de (vi) blir spreke nå, så vet ikke jeg

Den lille jenta var det helt forferdelig å lese om, og det var nytt for meg at så små barn kan få ME. Jeg håper at den kunnskapen kan få folk til å skjønne at dette ikke bare er noe som sitter mellom ørene som så mange tror. Og så håper jeg at de snart finner noe som kan hjelpe alle dere som sliter med denne grusomme sykdommen. Lady liker ikke epilatoren min (det gjør vel egentlig ikke jeg heller ) så hun flytter seg i trygg avstand når den starter, men hun elsker å slikke av fuktighetskremen på leggene mine etterpå, så da må jeg i stedet jage henne bort Jeg har en egenpleiekveld her, har farget håret og epilert leggene mine. Hadde planer om å ta ansiktsmaske også, men brukte for lang tid på å drikke vin før epileringen så nå tror jeg ikke at jeg gidder

Bra du har støtte rundt deg! Jeg kan heller ikke drive med alt jeg vil, men en liten ridetur med hesten gir energi nok til at jeg kan gjøre noe mer - bør ikke, for jeg betaler for det dagen etter. Men jeg kan. Der og da. Hvertfall på gode dager. Og de helt vanlige rutinene med dyra klarer jeg liksom uansett hvor dårlig jeg er - med untak av mingrenen da. Den snakker vi ikke om

Haha, det er så Pøbel! "Se, men ikke røre!"-holdning. Han åler seg inntil deg og vil du skal ta leken og kaste den, men en skal helst bare se og ikke røre.

Jeg blir så jæv..... forb... av folk som ikke evner å se lengre enn sin egen nesetipp Lurer på hvor mange av tøffingene bak skjermen som hadde turt å si det samme face to face? Og når voksne mannfolk hiver seg på, da blir jeg virkelig ikke mye imponert Gleder meg til mandag, da er det trening i hundeklubben og ei av "tøffingene" pleier å være på trening da. Gjett om jeg også skal dit, eller? Så får vi se hvor tøff hun er da

Du sier det jo selv - han er stresset. Kanskje du ikke skal ta ham med til din mor på besøk når det er så mange under der. Skjerm ham fra ungene og ikke gi ham sjansen til å holde på sånn.

Puh, det ordnet seg. Fikk svar om at beløpet ble returnert igår, og at jeg skulle la være å hente den pakken.

Men du må jo bare ta tak i ham selv om han ikke har roet seg ned. Det er ikke noen big deal - du bestemmer, han får ikke sjekke rundt seg. Sånn er livet.

På tirsdag denne uken hentet samboeren min og jeg hunden vår. Trixie heter hun og er en blandingsvalp på 3,5 mnd. Blanding av border collie, flatcoat, schæfer og New Zealand hunterway Vi har 4 rotter og 2 katter fra før og dette går overraskende bra den minste katten på nesten 4 mnd leker med henne, men trekker seg tilbake når hun blir for voldsom. Den eldste katten er ca 8 år. Ikke redd henne, men gir beskjed om hun blir for påtrengende Vi er så langt veldig fornøyde hun går overraske bra i bånd mtp at hun ikker vant til det fra tidligere og hun lærer ellers raskt Sent fra min E5603 via Tapatalk

Synes hun høres helt normal ut i forhold til mat, jeg I motsetning til tidligere, når hun ikke gadd "go'bit søk" en gang. Det er mer unormalt

Nope Bagateller. *fnis* Nei, viktig å holde på det positive man kan her Ellers er det bare å grave seg ned med en gang. Men artikkelen var fin!

Pigg og jeg har spist lam til middag. Mmmm... beste tiden på året når lam kommer i butikkene. Idag er det bare sløvekveld med en øl, strikking og netflix, er helt most i hodet... En god ting var at det ser ut til at magen min tålte den indiske maten jeg spiste ute igår godt. Men jeg er helt død i kroppen, så spørs hva resten av kroppen sa om saken... jaja, det virker iallefall som om jeg begynner å få sånn nogenlunde kontroll på spising og mage...