Leaderboard

Jeg er ikke mye nådig om jeg opplever at unger (eller voksne) er slemme mot dyr, men så bruker jeg litt tid nesten hver dag på å lære dem og hilse pent og lese atferd, så jeg føler jeg veier opp der. En gang opplevde jeg det samme som deg: Vi gikk på et fortau rett ved siden av en trafikkert vei. En fyr med to barn ikledd sjørøverkostymer kom gående, og begge gutta hadde "sverd", ganske tjukke pinner. Vi gikk forbi helt som vanlig, og idet vi passerer, tar den ene ungen og klasker til Aiko. Min Aiko er et unikum helt enkelt, så hun takka for invitasjon til lek og nappa fornøyd fra han pinnen før hun spratt bortetter veien. Ungen begynte å grine, og jeg sa leende til han at sånn går det når han er en dritt. Faren var helt enig.

Jeg hadde denne tanken for noen dager siden. Jeg gikk med pose (med bæsj i) i hånda for noen dager siden. Plutselig hørte jeg bråk fra to unger bak meg. Ene hadde visst tråkket i no dritt og drev å skrapte skoen på fortauskanten. De ser begge på meg, men så sier han ene lavt at "det er ikke hennes, hun har jo pose". Win.

Jeg er fortsatt imponert over at folk vet akkurat hvordan man reagerer i en slik situasjon, jeg, og at man greier å være sånn superpedagogisk og "voksen" når man ser at noen plutselig plager bikkja... jeg aner ikke hvordan jeg hadde reagert, men jeg hadde neppe verken satt meg ned og tatt "den lange samtalen" med en unge som antakelig ikke forstod en pøkk av det eller vært så åndsnærværende at jeg hadde tatt samtalen med foreldrene.. Jeg hadde muligens bare gått avgårde og slengt noen mindre pedagogiske gloser akkurat passe høyt til at foreldrene hadde hørt det ....

Sa du dette foran en 3-4 åring? At han ikke er snill? Så hva gjør man når voksne oppfører seg stygt mot barn lurer jeg på da? For det gjorde du. En 3-4 åring er ikke ansvarlig for det de gjør, det er det voksne som er. De har ikke dømmekraft, de har ofte ikke empati enda, de har gjerne ikke impulskontroll og de tester grenser. Å teste grenser er ikke noe man gjør på trass, for å være slem eller oppsternasig. Det er en helt normal måte å lære seg om livet på, å gjøre ting man vet man ikke skal er vanlig og normalt når man er 3-4 år gammel, og noen barn gjør det i større grad enn andre. Det gjør dem ikke slemme. En 3-4 åring er uferdig og trenger veiledning og hjelp til å finne ut hva som er riktig og galt. Sånn er det å være barn. Unger er forskjellige. Veldig forskjellige. For din egen del, hundens del, barnets del OG foreldrenes så del bør du forholde deg rolig. Du skal selvsagt reagere, og du kan også være streng, men vær rolig og tydelig. Sett deg ned på nivå med barnet og snakk med det, fortell at hunden blir redd og får vondt når barnet gjør sånn. Hunder kan bli sinte når de er redde og har vondt. At det ikke er lov til å slå. Gi barnet mulighet til å forstå hvorfor det ikke skal oppføre seg slik og vis dem så hvordan de skal oppføre seg. Involver foreldere(n) i samtalen om det er rom for det slik at de også forstår. La så barnet hilse på hunden på en ordentlig måte etterpå, slik at både hund og barn går derfra med god læring. Det er god oppdragelse, det er å opptre voksent og modent, det er å være et forbilde, det er å lære respekt for dyr og det er noe du kan bidra til. Det er dette som vil gjøre at han ikke slår neste hund som går forbi ham. Om forelderen(e) ikke bryr seg eller responderer nok, da er det desto viktigere at du gjør din del. Når du i stedet roper at han ikke er snill? At han ikke er oppdratt? Det kan være han tror på deg. Det ville vært veldig trist kjenner jeg. Barn må læres og det tar både tid, tålmodighet og modning. Husker du da du hadde valp? Da hunden din var dum, bet på alt og alle, hoppet, trakk i båndet og var en regelrett idiot? Hvordan ønsket du å bli møtt da? Med forståelse for at du har et individ som er uferdig og enda ikke evner å se forskjell på rett og galt - som er under oppdragelse - eller hadde du satt pris på å bli brølt og skreket til av mennesker som innerst inne har lyst til å klabbe til ham? Unger og valper er ikke så forskjellige. Unger er bare valper over mye lengre tid.

Jepp, ørlite granne feil reagerte du. MEN du reagerte som ett helt normalt menneske i RL, for all del, jeg virkelig beundrer slike pedagogiske mennesker som klarer å holde roen i en hver situasjon og setter seg vakkert ned med barnet som slo bikkja de i ansiktet. En 3-4 åring bør skjønne og ha lært at man er ikke slemme mot dyr! Ett åringen, nei, men en så stor unge bør ha lært det. Sorry, men mine unger og flere av mine venninners unger har lært det. All ære til superpedagogene som holder roen og reager riktig i alle situasjoner

Syntes det brått ble så stille, og alle småbarnsforeldre (og hundeeiere) vet at det er et dårlig tegn Så jeg snudde meg og ser at junior har funnet dentastick-lageret mitt, og holder på å dele broderlig til to hunder som tror de har kommet til himmelen Begge lå med hver sin dentastick i munnen, og fire-fem hver rundt seg Og junior satt og delte ut, en til deg og en til deg og en til meg. (med en dentastick i munnen selv, nom nom)

Endelig fått tatt noen bilder av den ene 2015 valpen min, Stjerne. Et par bilder til her: http://snofrost.blogspot.no/2015/10/nye-bilder.html , + noen bilder av 2014 "valpene" som har blitt 17mnd nå. Tiden flyr jammen fort!

Bare favorittbildet mitt av Dronning Margrethe av Danmark Fyllebilder har jeg ikke på facebook i det hele tatt.

Men nå er det vel strengt tatt ikke hundeeiers oppgave å lære unger å oppføre seg? Dersom man har barn som er tenkelig til å gå rundt og slå hunder med pinner, så får man ha litt mer kontroll på dem. At ungen ikke har utviklet empati, dømmekraft eller impulskontroll betyr det ikke greit å slå dyr. Hadde noen slått bikkja mi så hadde jeg nok brølt ut jeg også, uansett hvor gammel ungen var. Pedagogikken får barnets foreldre ta seg av.

Om valpen min går løs, går bort til en tilfeldig unge og river den overende fordi bikkja ikke eier selvkontroll, så hadde det vært min skyld. Det er ikke hundens feil, det er min. Hunden er ikke nødvendigvis slem, den er bare ukontrollert. Den skulle vært under kontroll. Bikkja ville fått korreks der og da, og kanskje lært noe. Hadde forelderen reagert og kjefta på bikkja (f.eks. "nei!" i sint stemme), så ville jeg sett på det som rimelig naturlig og passende, for barn skal ikke måtte utsettes for å bli nedløpt av fremmede hunder, og forelderens oppgave er å passe på barnet sitt, ikke oppdra hunden min. Om noens barn går løst, går bort til en tilfeldig hund i bånd og slår den med en pinne, så er det forelderens skyld. Barnet er ikke nødvendigvis slemt, bare ukontrollert. Barnet burde vært under kontroll. Barnet bør få korreks der og da, og kanskje lære noe. Om hundeeieren reagerer og kjefter på barnet (f.eks. "nei!" i sint stemme), så ser jeg på det som rimelig naturlig og passende, for hunder skal ikke måtte utsettes for å bli slått med pinner av fremmede barn, og det er hundeeierens oppgave å passe på hunden sin, ikke oppdra andres barn.

Jeg veit ikke jeg, jeg hadde blitt aldeles rasende og antagelig skjelt ut foreldren så det stod etter - sørget for at vedkommende følte intens ubehag slik at vedkommende passet bedre på ungen sin neste gang. Barnet hadde jeg ikke skjelt ut såfremt det er en forelder tilstede - men et barn uten forelder/eldre barn hadde nok fått høre ja. De fleste barn med normal oppvekst har ikke vondt av å oppleve at det er faktisk ikke alle i verden som synes de er guds gave til menneskeheten. Og ja, jeg har hatt barn sjøl. Jeg synes dog det er en stadig økende trend til at foreldre forventer at omgivelsene skal ta så sinnsykt hensyn til og tåle alt fra ungene deres (mulig jeg kjører for mye kollektivtransport og at mine kollegaer med små barn har et spesielt syn på egne barn i forhold til resten av verden). Jeg synes det er litt uhørt at man forventer at alle og enhver skal ha orden på hvilket utviklingstrinn et barn utvikler empati, hva slags pedagogikk som skal brukes til det enkelte alderstrinnet etc. Passer man på at ens barn har noenlunde normal grei oppførsel/skjermer omgivelsene, så får ikke barnet heller noen ubehagelige greier fra omgivelsene. Og forøvrig - shit happens!

Jeg lurer på hva det mest likte innlegget på Hundesonen er. Er det innsiktfullt innlegg fylt av visdom og kunnskap om hundeatferd og problemløsning? Er det et vakkert bilde av en nydelig og rasetypisk hund omgitt av urnorsk og dramatisk natur? Er det er nestekjærlig og empatisk støtteerklæring til en hundeeier som sliter med et umulig valg? Er det et langt innlegg skrevet av @tulip om eddikens fantastiske egenskaper og mange bruksområder? Er det fortellingen om reisen over kloden for å hente den etterlengtede valpen, gjennom farer, motstand, finurlig regelverk og terrorisme før man endelig satte 6 ben på norsk jord igjen? Eller har vi rett og slett en uheldig rakker hvor telefonen gjorde om "siden" til "sæden" eller noe sånt, og hundesonens tåpelige og platte humor viser seg en gang for alle?

Trodde vi skulle diskutere hvorvidt TS gikk over streken når hun ble rasende på ungen som slo hunden hennes, jeg. EDIT: En unge som oppsøker en hund og slår den, har ingenting med impulskontroll eller mangel på sådan å gjøre. Fint med lure ord, men de gjør seg best på rett plass.

Glem elg i solnedgang. Her har vi bernerrumpe i solnedgang!

Nå har ikke jeg vært på Sonen så lenge, men her om dagen deiset jeg over et innlegg som jeg lo så tårene sprutet av, nemlig dette: http://hundesonen.no/topic/43596-en-engel-med-bæsj-på-vingene/

Turen til Riga førte til to (av to) vellykkede parringer med 15-20 minutter heng Valpene ventes som forsinkede julegaver den 26. desember!

Nettopp. Jeg er utdanna sosionom og jobber med utviklingshemmede hver eneste dag, hadde jeg gått rundt med et sinne og tanker om å slå til vanlig så hadde jeg neppe fått beholde jobben så veldig lenge. Overraskende nok er jeg veldig godt likt av både brukere og kolleger, så så ille kan jeg da ikke være Edit: På jobb har jeg ingen problemer med å takle hverken utagerende brukere eller andre ting som kan oppstå. Synd jeg ikke går rundt med et pedagogisk sinn hele tida, klar for å takle enhver uforutsett hendelse. Jeg beundrer de som klarer det altså, virkelig!

...sånn utover det andre har sagt så synes jeg du undervurderer din egen evne til å påvirke barn. Hvorfor skulle ikke en 3-4åring som blir brølt til (og som garantert skvatt) reagere i ettertid? Jeg var eldre enn 3-4, men når jeg var barn møtte vi en ufornuftig hissig mann som var sint på pappaen min. Det preget mitt forhold til fremmede ganske lenge, altså. Så kan man jo spørre seg om jeg var lettskremt og bar det med meg ufornuftig lenge, men faktum er at barn kan naturligvis også bli redde for ting i ettertid av at de har opplevd noe ekkelt eller skremmende.

Idag har Vigdis vært på kløvtur, og rasa mongis løs aleine (uten kløv da altså ) hun løp så mye at hun bare la seg ned når jeg skulle koble henne og sette på kløven igjen Hun fikk også lov til å bære posten hjem Igår så gikk vi opp og ned storgata i Gran, og da måtte hun gå ved siden av meg, det var slitsom for en liten hund det Tuva har også vært på tur aleine, og da gikk hun løs hele tiden. Du ser på hele bikkja at hun blir så ekstremt glad når det bare er henne og meg, som om hun ikke helt kan tro at hun får all oppmerksomheten

En unge på 3-4 år kan godt ha "lært" å være snill mot dyr hjemme , men allikevel finne på sånt. De er fortsatt i alderen hvor de slår hverandre av all kraft med spader pga småting. De har ikke impulskontroll, de har ikke empati og de er ALDRI slemme. Hadde min sønn gjort noe sånt hadde jeg forklart han at han sånn gjør man ikke, og forklart han hvorfor. Hadde eier av hunden begynt å brøle og kalle ungen min slem hadde jeg klikket mental. Det er langt mer forståelig at et barn på 3-4 år slår en hund enn at et voksent menneske brøler til et fremmed lite barn og kaller det slem. Barn vet ikke bedre, en voksen burde vite bedre.

Blir lettere sjokkert over alle som synes det er greit å brøle til et lite barn på 3-4 år og ikke minst si sånne ting til foreldrene foran barnet. En 3-4åring har, som andre har påpekt, ikke kontroll på sånt. Min snart treåring er snill med dyrene men eier verken impulskontroll eller evne til å forstå konsekvenser eller tenke spesielt langt. De er små barn. Som andre også påpeker, små barn må få tydelig og gjerne streng beskjed og deretter bli fortalt hva de kan gjøre og hva de bør gjøre også få en ny mulighet. Hva tenker du at barnet lærte av å bli brølt sånn til? Antageligvis veldig veldig lite. Er det sånn vi skal lære barn om rett og galt og er det sånn vi skal lære barn å kommunisere?

Vi burde nesten hatt en tråd med "minneverdige øyeblikk på sonen gjennom tidene" hadde sikkert Vært mye å le av der

Altså, mora til ungen hadde ingen verdens reaksjon annet enn å si unnskyld og "han er snill". Ikke et kløyva ord sa hu til ungen om at sånt gjør man ikke. Jeg sa aldri til ungen "fy fader for et slemt lite barn du er". Jeg svarte på moras utsagn med at ungen ikke er grei når han slår dyr med pinner. Hadde vært noe helt annet hadde jeg stått og hylt nedlatende ting i ansiktet til ungen. Håper ikke unger har for vane å dælje til ukjente dyr uansett oppdragelse altså, for da ska jeg søren meg aldri få barn.

Hm, jaja. Altså, det er da ikke greit å slå. Det er heller ikke greit å brøle ut ufinheter. Det er også stor forskjell på at en tre- fireåring klasker til en annen unge i barnehagen, storesøster eller mamma fordi de blir frustrerte over et eller annet og på at de følger etter /oppsøker en hund for å slå den. Da har man da lov til å reagere. Ja, det har man i mer "hjemlige episoder" der barna bruker vold, også. Men det er ikke lov å miste selvbeherskelsen. Dessverre. Særlig ikke overfor et barn. Det kommer det ingenting godt ut av. Men altså, unger på 3- 4 år med en rimelig normal oppvekst og oppdragelse, deljer ikke til tilfeldig forbipasserende hunder. Sier ikke mora noe, må man da for guds skyld få si fra selv! "DET ER IKKE LOV Å SLÅ. GI MEG DEN PINNEN. Nei, du kan ikke ha pinne, fordi du slo hunden min og det er ikke lov." Var streng, vær tydelig og gå så raskt fra stedet!

Har igjen 2 cm av halskant, lage belegg og sy på knapper igjen så er fanakofta ferdig. Litt vemodig på en måte, haha. Det er altså med muttere jeg har sjekket hvor mange knapper jeg skal ha

Vi har nett igjen

Intelligens arter seg på så mange vis (jeg synes feks en del hunder framstår som utrolig enkle der de dør for at eieren deres skal kaste en kong til dem), men iogm at TS ønsker seg en hund som "har lett for å lære ting", så begynner det jo raskt å utkrystallisere seg noen raser som er mer egna enn andre. Da går du ikke for selvstendige raser som nok sikkert er bedre på praktisk problemløsing som gagner dem enn å lære lp-øvelser, da går du for hunder som beviselig liker å jobbe med fører. Jeg så en video av en azawakh (ikke den mest tilgjengelige rasen i verden mtp samarbeid) som gikk og henta seg en hundeseng og dro den gjennom halve huset før hun danderte den fint foran vinduet hvor sola varma. Min egen hund har bygd opp puter i sofaen da hun var valp, sånn at hun skulle komme seg opp i høyden og se ut av vinduet. Begge disse eksemplene viser stor evne til å løse problemer, men du ser ikke mange mynder eller primitive spisshunder som arbeidshunder. :p

1. Bittet gir to signaler samtidig, det sier "senk hodet" til hesten ved press over nakken og det sier "løft hodet" til hesten ved press i munnen. 2. Det er svært ustabilt, og pga den doble effekten vil ikke kjetting stabilisere det på samme måte som kjettingen stabiliserer feks et pelham. Mao meget lett, selv med kjetting"sikkerhet", å dra hesten veldig hardt i munnen uten at man kjenner det i hånden fordi bittet vrir seg. Et drittbitt som aldri skulle vært laget. Rir man på pessoa burde det kastes og byttes ut med feks jaktkandar, pelham på to tøyler etc. Pessoa er ikke nødvendig i den bittjungelen vi har i dag. Edit: Å kjøre på pessoa er enda verre.. Da sitter man basically og drar hesten i munnen hele tiden det ikke er 100% slakk på tømmene, selv om det ikke kjennes sånn ut. Pessoa lurer "føreren" nettopp fordi det vrir seg, så man kjenner ikke hvor mye press man faktisk har i hendene. Jo lengre vekk fra hesten man er, jo større blir effekten. Eller; kjører man med pessoa er det kjipere for hesten enn om man rir med pessoa, selv om ingen av delene er bra. Vet ikke om du insinuerer at jeg aldri har opplevd hester som liker å gjøre litt som de selv vil, i ditt siste avsnitt. Om så er, så vet jo du ingenting om det. Men der er det mulig jeg misforstår deg Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er så utrolig mye forskjellig intelligens som @Lene_S sier. Jeg har en hund som er fryktelig lettlært av en rase som omtales som intelligent, og så har jeg en hund som er mer tunglært og avlet til å jobbe fysisk. Den som er tunglært er uhyre mye bedre på å løse oppgaver selvstendig. Han er kanskje ikke så ivrig på å trene lp etc, og fremstår som litt blÅnd der, men det ingen tvil om at han er laaaaangt smartere enn gjeterhunden på andre ting. Han låser tilmed opp dører...

Joda, det vagger fremover? Begynner å merke at jeg er sliten nå, så hun er HJERTELIG velkommen når hun bestemmer seg for det Var på kontroll i uke 38 og hun er estimert til 4 kg pluss om jeg går full termin Magehuset har vokst godt?

Ja, hva gjør dere egentlig når dere ser at barn oppfører seg stygt mot hunder? Jeg var ute og gikk med Issi og på veien møtte vi en mamma med tre unger. Den ene gutten på kanskje 3-4 år gikk med en pinne i handa. Issi gikk fint inntil meg og vi gikk i grøfta for å gi de plass i tilfelle de var redd hunder. Idet vi passerte gutten så han på Issi og slo til hu i ansiktet med pinnen. Jeg blei så sint at jeg knapt husker hva jeg sa nå, men jeg brølte vel ut at sånn oppfører en seg ikke mot hunder. Ungen slapp pinnen og løp bort til mora som unnskyldte seg og sa at ungen er snill, hvorpå jeg svarte noe sånt som at "det er han pokker meg ikke, tenk å oppføre seg sånn mot dyr! Du får se å oppdra han litt". Jeg var vel muligens hakket for krass, men innerst inne ville jeg fike til ungen. Issi er noe skeptisk til små barn, og jeg er jo redd den episoden får henne til å bli enda mer skeptisk. Det kan kanskje unnskyldes litt med at ungen var liten, men på den andre siden ville broren min aldri gjort noe sånt da han var på den alderen. Så hvordan reagerer man egentlig på sånt?

Haha!! Jeg hadde glemt den printscreenfailen Jeg husker tom hvem

Sikkert i tråden om hvorfor bullehunder har så store rumpehull!

Men du tar det for gitt at unger kan slites ut, at hvis de løper rundt i skogen noen timer så setter de seg i sofaen og ser i bildebøker etterpå. Hunder legger seg og sover etter en lang tur, unger henger i taklampa.

men altså, det er jo ikke zombiene som gjør serien bra

Når barna er så små som 3-4 er det nok mest fruktbart å snakke til foreldrene. Men når man står i det er det relativt naturlig tenker jeg å komme med en reaksjon/utrop el lign. Noen unger i 7-8 års alderen kastet stein på en av våre valper (på tur, valpen var i bånd og under kontroll). K fulgte etter ene ungen hjem da de løp i hver sin retning og fikk pratet med foreldrene. Bra for både ungen, foreldrene og pedagogikken at det ikke var meg... Kan ikke garantere for å ha holdt hodet så kaldt i samme situasjon. Det har vært noen "nesten" situasjoner med barn som har prøvd å pirke borti med pinn, klype el slå hunden (e) i passereringssituasjoner, men da har barna vært litt eldre ca 5-6 år. Da har jeg sagt høyt "hva gjør du nå?" Og da blir de relativt flau av å bli tatt på fersken... Ettersom jeg er lite intressert i å bruke så mye tid på å oppdra andres barn så holder jeg rett og slett avstand. Og svarer nei i 95 % av tilfellene når fremmende barn spør om å få klappe hundene.

Fordi hun er rød. Men @Margrete har talt, ble rosa på henne.

Så det er greit når du som voksen ikke har kontroll, men ikke når en 3-4 åring ikke har det? Det virker noe urettferdig. Du brøler og skriker etter en unge. Såpass burde du skjønne ikke er greit, men du gjorde det alikevel. See what I did there? Jeg undrer meg over at man kan ha empati, respekt og forståelse for en hund og dens reaksjoner, men ikke et barn. Jeg forstår ikke hvorfor du spør hva man skal gjøre i slike situasjoner når du hverken er interessert i å høre svarene eller hvordan du kunne håndtert det bedre.

Da var da ikke måte til angrep her. Ungen gikk faktisk ut i grøfta for å slå til bikkja. Såpass burde han skjønne at ikke er greit. Når noen går inn for å være stygg mot hunden min, uansett alder, så får de høre det. Hadde mora faktisk fulgt med ungen så hadde det jo ikke skjedd. Når sånne ting skjer har jeg ikke kontroll på hva jeg sier, sånn er det bare. At ungen muligens blei redd meg bryr jeg meg ikke mye om altså, beklager.

Jeg vet ikke hvordan man "skal" reagere på noe slikt, men jeg tipper jeg hadde reagert på samme måte som deg. Jeg har aldri vært vitne til at barn har oppført seg sånn mot hunder, men på en tur i vår gikk jeg forbi et fellesområde til en lavblokk hvor 4 unger lekte, det var blant annet en trampoline der. Bikkjene mine snuste i gresset langs gjerdet så jeg gikk litt sakte forbi ungene, og da tar den største jenta opp en katt og hiver den på en av de andre ungene. Jeg trodde ikke mine egne øyne og stoppet helt opp og stirret på henne og ba henne oppføre seg ordentlig (jeg husker ikke hva jeg sa, men jeg tror det var noe sånnt som "man KASTER ikke dyr på hverandre, nå får dere se å oppføre dere".). Hun svarte skikkelig nesevist at det var deres katt så da kunne hun gjøre det. Jeg svarte med å si, rope er vel kanskje riktigere, at man **** ikke oppfører seg sånn mot dyr, uavhengig av hvem som eier det. Hadde foreldrene vært ute med barna, så hadde jeg nok sagt fra om at de skulle ta en liten alvorsprat med ungene. Det er IKKE greit å være slem mot dyr. Punktum. Så da er det lov å være streng og sint på de som er det. Og nå kjenner jeg at jeg ble veldig sint, så jeg lar være å skrive mere Lagt til: ungen i dette tilfellet var kanskje 6 år. Jeg synes en 6-åring skal være stor nok til å vite at man ikke skal kaste katter (eller slå hunder for den saks skyld).

http://www.babyverden.no/Baby/Tema/Familie/foreldrerollen-tatt-pa-kornet/?utm_source=newsletter&utm_medium=email&utm_campaign=FVN15W44&T=1198859877 (kom på når det ble nevnt at stillhet er et dårlig tegn....)

Pessoabitt (og andre stangbitt uten kjetting eller stropp) er unyansert. Du må gjerne bruke det, men akkurat hvordan bittet fungerer og hvorfor er det liksom bare en fasit på. Jeg har sett mange det "fungerer" på, men det er jo fordi det er vondt=hesten hører etter. Det er et utrolig sterkt bitt og burde vært forbudt etter min mening fordi det er ingen riktig(human) måte å bruke det på, utenom å ikke bruke det, men om man ikke trenger å bruke det så trenger man vell ikke å ha det på heller. For min del handler ikke det om beskjeden bittet gir, men det faktum at det blir hardt og vondt med en gang man tar i tøylene og det finnes ingen grense for hvor langt bittet kan vri seg fordi det ikke er noe som stopper det. Edit: Og det verste synes jeg er at mange folk velger pessoa fremfor pelham e.l. fordi de synes den der hakestroppen er så forferdelig..

Å sammenligne pessoa med bur blir for meg helt feil. Skal jeg sammenligne pessoa med noe i hundeverdenen må det bli pigghalsbånd. Gjør ingen skade om det bare er der uten å legges noe press i, trenger lite press for å "funke", og det fungerer for det man ønsker bittet/halsbåndet skal fungere for; men det er ikke noe bra for dyret. Sent from my iPhone using Tapatalk

Har jeg kommet til bizarro-sonen? Sitter man faktisk og argumenterer for å ikke plukke opp etter bikkja si? Miljøhensyn. Under en busk. Liten hund. Ikke rett på stien. Det regner bort.

Det er sesong 6 som går nå. Oh ja, HERREGUD for en sesongstart! Absolutt. Helt. Genialt. Etter hver sesong tenker jeg, nå skjer det. Nå klarer de ikke å holde serien oppe lenger. De har klart det altfor lenge allerede. Fra nå av går det bare nedover. Men de redder seg inn hver gang. Og sesong 6 er hittil bare helt WOW!!

Må bare fortelle om min svigermormor, som dessverre er borte nå. Men dama var det fres i. Der hun bodde, var det en mann som alltid gikk forbi med hund, dette var et boligstrøk. Bikkja hadde fast driteplass nøyaktig midt under postkassa til mormor, og eieren lot det konsekvent ligge. Mormor ble til slutt så drittlei, så hun satte seg ute og venta. Da mannen kom, og bikkja dreit, så sa den gamle kjerringa: Hvis ikke du begynner å plukke opp etter bikkja di, så følge jeg etter deg og driter på trappa di!

Det er under to måneder til sola snur!

Hjemme. Endelig! Ble lang dag hjemme alene for småfrøknene i dag, og ikke får de noe særlig til tur heller fordi jeg har masse jobb som må gjøres i kveld. Og i morgen må jeg skrive ferdig en oppgave, så ikke sikkert de får så mye i morgen heller, men da er jeg i det minste hjemme mye tidligere. Bah, kan ikke bare neste uke komme, da håper jeg at jeg er over den verste bolken.. Middag da kanskje... Edit, snuppa har vært på photo shoot!

Var et par med trillinger på helsestasjon Konklusjonen av toårskontroll var at guttene er normale og friske :)