Leaderboard

Har skrevet i AN, men kan jo legge ut bilde her også: Endelig har jeg hentet valpen min! Turen gikk på skinner og han er bare helt herlig!

Må si jeg er ganske fornøyd med valpen min

En av disse nydelige jentene skal bli mi lille Rav 4 uker gamle

Oi, tusen takk for alle de hyggelige kommentarene, jeg glemmer helt å sjekke tråden etter å ha oppdagtert! På tide å oppdatere her, skjedd MASSE Første uka ca i juli ble en rar uke. Monti har jo peset endel hele livet og gjentatte undersøkelser har aldri vist noe typisk galt annet enn litt stort hjerte og noe fortetninger i lungene. Medisiner og lignende har gitt ingen effekt. Dill har den siste tiden haltet sporadisk. Vi var sikre på at det var patella, men nei. Så en mandag ble Dill røntget og Monti fikk fjernet en svulst i munnen. Det viste seg at Dill har short ulna på frembena og C på ene hoften med forkalkninger og D/E på andre. Det betyr altså at han blir tatt ut av avl og pensjonert som konkurransehund før han i det hele tatt kom i gang, 1 1/2 år gammel. Utrolig kjipt, men sånn er det bare. Det positive er at han skal få være en del av en oppgave ei jeg kjenner skriver i forhold til rehabilitering og skal derfor få masse behandlinger og oppfølging, da blir vi godt rustet til å takle dette. Så var det Monti. Hos dyrlegen ble det snakk om hva han var plaget med og han ble nysgjerrig på om noen hadde sett i pusterøret. Han skulle ha to nyutdannede veterinærer fra München der den uken og lurte på om vi var intr i å undersøke det nærmere. De gikk derfor inn med endoskopi påfølgende torsdag og etter endel diskusjon og uten funn bestemte de seg for å ta han ut av narkose og prøve igjen for å se på refleksene. De viste seg å være omtrent ikke-eksisterende og det ble da til slutt stilt diagnosen larynx paralyse, lammelse i strupehodet. Det var ganske tidlig klart at han fortjente muligheten til operasjon og han ble derfor operert torsdag en uke etter. Operasjonen var veldig vellykket og i dag, halvannen uke etter, er det veldig åpenbart at dette har gjort vanvittige forskjeller for han. Han peser MYE mindre, mye roligere og virker så utrolig mye mer fornøyd generlet. Mindre stressa, følger ikke etter meg overalt lenger og vil ligge både i sofaer og senger med oss, før bare peset han om han gjorde det. Jeg er bare så uendelig glad for at bestekompisen nå har fått muligheten til å få noen ordentlig gode år. Er vi heldige vil hjertet bli noe mindre igjen (vi røntger om 1-2 år igjen) og fortetningene i lungene som kom av betennelse i pusterører og puss derfra vil forhåpentligvis bli borte. Om dette forandrer pesingen i treningssituasjon vet jeg ikke enda, det kan hende det nå ligger så "latent" i han at han ikke klarer la være. Men det er uansett åpenbart at livskvaliteten hans har blitt helt utrolig mye bedre. Før og etter-video plus noen bilder: .

Har så mye å si om SU, men jeg kommer bare til å tråkke folk på tærne da! Så det jeg kan si er at SU er ikke å forvente på raser med dvergben, men det forekommer. Både dvergben OG raser med veldig lange ben er både utsatt for SU. Men jeg vil si at oppdrettere av raser av dvergben har gravd litt sin egen grav der, mtp at deformerte ben har blitt den aksepterte standarden og derfor blir SU avlet videre på uten å mukke. Det blir ikke fanget opp på utstilling, folk klarer ikke å se at egen hund har SU, og oppdrettere brånekter for at SU omtrent eksisterer på egen rase. "Det er bare sånn rasen skal se ut". En hund med dvergben skal IKKE ha sånne ben! SU leder til subluksasjon eller full luksasjon av albuer, og det gir overknuckling (carpus valgus) av mellomhender. Det blir et stort spenn i radius, noe som er smertefullt, da den ikke har plass til å vokse (derav luksasjon av albuer). En 9 mnd gammel rase av liten vekst er allerede operasjonsvinduet lukket, man må oppdage dette tidlig. Jo tidligere, jo bedre prognose! Opererer man hunden på bildet, så krever dette en så omfattende operasjon hvor man må rotere radius og prognosene er dårlige. Bena er jo allerede skjeve og deformerte, en standard ulna operasjon vil ikke fikse på det. Derfor opererer man en ulna mens hunden fortsatt er i vekst, og før bena er for deformerte, for da kan radius rette seg ut under veksten. Opp til 28 grader akserotasjon, hvis hunden har nok vekst igjen. Havanais er vel omtrent den eneste raseklubben som har skrevet om SU på egen raseklubbside. Så de er ihvertfall ikke helt blinde for problemet. Så jeg føler jeg ikke får sagt det nok, man MÅ oppdage dette tidlig! Har man en rase med dvergben (man trenger jo ikke være like obs på dette hvis man har en rase med lange ben, for alle klarer jo å se når bena til en mynde begynner å vokse i feil retning), så MÅ man følge med på bena! Det er bedre å ta med valpen til veterinæren en gang for mye, og røntge, enn å sitter der med en 7-9 mnd gammel valp hvor man ikke kan operere lenger. Det blir bare trist for alle parter! (jeg fikk forresten igjen hele valpeprisen til Kiwi når hun fikk diagnosen sin, dette ble brukt til operasjonen hennes) Edit: Dette er forresten overknuckling.

Ja, jeg var så spent på det der og det er bare en helt vanvittig forskjell. Den siste er for et par dager siden. Jeg tenkte filme ny i dag (fordi jeg holdt på å lage videoen) men jeg klarte faktisk ikke å fremprovosere pesingen en gang. Man ser det også veldig godt fysisk. Han bruker minimalt med kraft på å puste generelt nå i forhold til før.

Ellers var det litt underholdning når jeg og Banzai var inne til bedømming Han er jo litt vel ape, har ekstremt kort konsentrasjon og liker best å rulle rundt og klovne seg om vi står stille Bare bittelitt flaut Men er evig takknemlig for at kompis klarte fange øyeblikket! Det sier alt om åssen det er å leve med Banzai. Mild frustrasjon, latter og underholdning hånd i hånd Han er den kuleste lille hunden som finnes!

En liten oppdatering: atopica fungerer kjempebra på henne. Hun er ikke en nakendachs lenger, masse pels (til henne å være), mye mindre kløing. En dag ble det glemt å gi pille, og da var hun rett tilbake på klø-kjøret, som varte i et par dager. Så ingen nedtrapping her med det første. Virker gjør det, iallefall! ingen bivirkninger som jeg har fått med meg. Fra full kløbeskyttelse, naken hud og styr til full pels. De to første bildene er fra påsken. (tjukk fordi hun nettopp hadde stjelt middagen til Casper (= nesten en uke mat for henne)

Fra RAS for tolleren, for å bruke det som eksempel: "For å øke den effektive populasjonsstørrelsen bør antall hannhunder som brukes i avl økes, i tillegg til at samme eller lignende kombinasjoner av foreldredyr bør unngås. Raseråd Toller anbefaler at ingen hannhunder bør ha mer enn 45 valper etter seg. Dette tallet er lavere enn 5 % av registrerte valper siste 5 år, men Raserådet anser det som nødvendig å operere med et lavere tall for å kunne nå målet om å øke den effektive populasjonsstørrelsen og få flere hannhunder i avl." Jeg syns dette virker fornuftig, i alle fall i forhold til situasjonen for rasen pr. i dag. Det er drevet mye matadoravl, og på en rase med en allerede liten populasjon er det svært uheldig.

En av mine kjepphester omtales i Dagbladet i dag. Nemlig systemet med ukenummer, som nesten ingen har kontroll på. For et fantastisk system! - Skal vi treffes en gang i løpet av uke 28? - Det kan vi sikkert, jeg skal bare google uke 28 for å finne ut når det er. De fleste kalendere mangler nemlig ukenummer, så det må googles.

Jeg er helt uenig med Bølla her - hunden verken dauer eller blir syk om du gir den voksenfor en liten periode...hvor er vi på vei om hunder ikke tåler bittelitt variasjon i kostholdet i en liten periode?

Jaggu fikk vi ikke trent litt i går også Var litt "bekymret" for sporet, jeg har jo ikke drevet med sånt før og "alle" jeg kjenner som går spor driver å gjentar titt og ofte hvordan spor er ferskvare og at de sliter litt når de ikke får gått ofte nok. Nå er det vell ganske nøyaktig en mnd siden vi gikk sist, og vi har jo ikke gått mye spor før det heller, men sporene i går, spesielt det første, var jo bedre enn noen gang Mer nøye og roligere. Lydigheten var litt så som så, men det ble ikke så mye da vi ble heftig angrepet av knott Lang tur ble det også tidligere på dagen. Andre gang på en uke at vi går oss vekk, kjekt for hundene da for da blir det som regel lengre tur 4 timer sist og litt over 3 timer i går. Heldigvis greit vær

@simira Den tiden har man ikke, når man har en baby som om noen ganske få måneder begynner å krabbe rundt.

Det der er ikke en irsk setter! Du har blitt lurt... Sent from my D5803 using Tapatalk

Valar er blitt 12 uker (noe yngre på bildet), og vi begynner å bli litt mer samstemte om diverse. Han er veldig trygg på alt mulig, har enda til gode å møte noe han synes er rart eller skummelt. Han er mer smart enn jeg trodde, mer matgal enn jeg har drømt om, og han leker bedre jeg enn jeg trodde han ville. Han har også lært seg å være hjemme mens jeg er på jobb, og det med veldig lite lyd. Er imponert over hvor flink han er til det faktisk, og det har han vært noen uker nå.

Her er pøbelen min! 11 uker gammel allerede Vakker

Rutta 11 uker

Valpis er 10 uker, tida går fort. Trygg og morsom valp. Gleder meg til å teste henne i selen når hun blir stor Håper hun blir en like god lederhund som mora

Nå er lille Pigg endelig hjemme Bare bilder på at han sover, for umulig å ta bilder av ham mens han er aktiv, da blir det bare en brun flekk og tenner.

Aussie og vann... hehe, det er ett helt eget kapittel Blir mye kjekke bilder da

Uff, det skjønner jeg veldig godt at du finner frustrerende. Jeg hadde tatt det opp med dem, hadde det vært meg! Jeg har tatt modningsakupunktur med begge Med H tok jeg det på dag 3 på overtid, og fikk masse modningssmerter. Nå hadde jeg endel av det fra før, men jeg følte det tok seg veldig opp. Fødselen startet halvannet døgn etter akupunkturen, fuglene må vite om det hadde noen sammenheng. Med I var jeg litt mer utålmodig, jeg tok det enten 38+6 eller 39+6, men jeg tror det var i uke 38 altså. Denne gangen merket jeg ikke noe som helst, og fødte dag 10 etter termin. Litt vanskelig å konkludere med noe som helst for min del, men jeg liker å tro at det har en effekt jeg altså For nøyaktig 2 mnd siden nuh lå jeg med en nyfødt liten bylt i armene

Også enig. Jeg har ikke puddel, men en beslektet rase. Frøkna mi hylte som en stukken gris i starten. Viste seg at bikkja er en eminent skuespiller. Hun holder ennå på med skuespill hvis hun må gjøre ting hun ikke liker, f.eks. ta ut sting hos veterinæren. Skrek FØR vetten hadde begynt... Sånn type hyling når ikke inn lengre, og jeg har innsett at beste metoden er å bare fortsette. Hun gir seg. Nå er det ikke sikkert valpen til TS er som min hund, men min erfaring er at mye dilling og synes synd på ofte forsterker tullete adferd. Hunden må kunne stole på at det man bestemmer at den må gjøre er vel ment, og dermed ikke farlig eller vondt. Man må stole på seg selv.

Veldig enig med deg. Dog vet jeg om vellykket opperasjon opp i 8 mnd alder. Men ca 7 mnd er vel normalt da toget går... Tror det er store mørketall på enkelte dvergraser. Som sagt særlig de med lang pels (shi tzu, havanaise osv) Der synes jo ikke beina på utstilling. På dachshundrasene blir det derimot fanget opp på utstilling, og krokete bein er et observandum for dommerene.

Ukenummer? Da jeg våknet i dag måtte jeg sjekke på maskina hvilken dag det er. Så nei, jeg har ikke kontroll på uka, på noe som helst vis

Nei, det er sommer. Og sushitirsdag

Skulle ønske Mattilsynet ble litt tøffere og stilte krav til Raseklubber og NKK. Det er ikke lov å avle på syke dyr - det er jo bare det at "syk" er et definisjonsspørsmål. Hvis man i enkelte raser hadde stilt krav til feks naturlig fødsel, veterinærattest på at de ikke har løshud i gangen og åpne nesebor, samt velfungerende pust under fysisk aktivitet (løpe to runder i passe raskt tempo rundt veterinærkontoret) osv så tror jeg at man hadde sett en forbedring etter ganske få generasjoner - om man deretter hadde slitt med et seriøst innavlsproblem er jo noe annet Ellers er jeg enig med Emmy, gode utavlsprosjekter kan gjøre mye for en rase. Gleder meg til å se resultatene fra Lundehunden om et par generasjoner

Jeg har en liten mistanke om at jeg kommer til å bli fornøyd jeg også Vel, hun har jo alltid skulle hete Dåra egentlig. Og det er en viss fare for at hun blir kalt det når hun kommer, men jeg synes ikke hun ser ut som en dåra, og beskrivelsene til oppdretter høres heller ikke ut som Dåra Så var kennelnavn på R. Så tenkte RåsaDåra og masse annet. Men så satt pappa og kom med forslag, da synes jeg Rutta var veldig morsomt Så hun heter det på papiret iallefall, og det har vokst veldig på meg. Tror det passer til ei frampå labrador frøken som tar seg litt til rette jeg Sånn i ettertid kunne jeg tenkt meg å kalle henne for Rosa Bloggen, bloggen til daglig. Det hadde vært litt morsomt. Men nå er hun liksom blitt Rutta

Jeg bruker laaaang tid på tilvenning, for det er så innmari trist og vanskelig å ha en hund du må kjempe med for å få klippet snuten. I tillvenningsfasen så har jeg alltid klippemaskinen tilgjengelig, før når jeg ikke hadde stellebord så lå klippemaskinen på gulvet rett ved ved en kontakt sånn at jeg kan sette meg ned med valpen i fanget og legge maskinen inntil valpen slik at den kjenner vibrasjonene og blir vant til lyden og lukten. Nå har jeg stellebord så alt av klipping skjer der så sånn sett ville jeg gjort tilvenningen på bordet. I tilvenningsfasen så øver jeg ofte, flere ganger om dagen i korte økter på å være nær maskinen, kjenne på vibrasjonene av maskinen inntil kroppen og så etterhvert klipper jeg litt og litt. Begynner ved ørene eller på halsen og tar en snei her og der. Når jeg begynner å klippe gir jeg meg ikke før jeg har klipt litt, men det skal ikke blir slåsskamp ut av treningen. Jeg belønner masse med gobiter og ros og holder stemningen lys og rolig - men det er jeg som bestemmer. Jeg tar aldri hele ansiktet i første økt så valpen ser rimelig møllspist ut i perioden vi trenger på tilvenning, men det er helt greit. Min hund ble krakilsk redd for å bli barbert i ansiktet pga en tøff økt hos en hundefrisør da han var 12 uker - det var min feil for jeg hadde ikke trent med han i forkant. Så da måtte jeg begynne helt på nytt og bygge tillit og fortrolighet med maskinen - sakte og forsiktig og det tok heldigvis ikke lang tid før han ble fortrolig med klippingen. Skrekken for å bli klipt forsvant før han bikket 6 måneder. Den dag i dag elsker han oppmerksomheten på bordet, han kan faktisk blir "sjalu" når jeg steller andre hunder. Lykke til!

Enig med lensmannen. Båndtvangen er absolutt, og folk må vise mer forsiktighet og respekt for naturlig fauna. Båndtvangen burde forøvrig gjelde katter også. Hadde selv en katt som klarte å utrydde alt av frosk og gjorde grove innhogg i ekornbestanden rundt hytta vår. Det ene året var det frosk overalt, det neste var det ingen — ikke èn — fordi katten spiste alle eggene.

Jeg ser at alle bildene i denne tråden var for store, så måtte slette de da jeg ikke fikk til å redigere. Så her kommer et lite bilderas fra tiden Bendik har bodd hos oss. Vi er veldig fornøyde med lille Bendik. Han er en herlig puddel på alle måter, og ganske enkel å ha med å gjøre. Eneste plagsomme med han akkurat nå er den ekstreme valpebitingen, han greier ikke å holde munnen lukket, og biter hele tiden som en liten piraya. Gleder oss veldig til dette stopper. Ellers så er han veldig herlig. Enn å lenge kan vi ha han løs når vi er på hytta på fjellet, han kommer som ei pil når vi roper på han, og holder seg alltid i nærheten. Eneste gangen han går "langt" bort fra oss, er når han vil bæsje, da går han langt til fjells, gjør det han skal og kommer styrtende ned igjen. Bendik er jo en puddel, og en puddel må være tålmodig under stell, noe Bendik ikke er. Dette håper vi vil løse seg etterhvert. Når jeg børster, biter han etter børsten og vrir på seg og vil bort. Jeg har egentlig bare oversett sånn tull og holdt han og børstet meg ferdig uten å lage så mye styr av det. Så får vi se om han etterhvert skjønner at det ikke nytter å vri på seg og makke sånn. Barbering går sånn passelig greit på labber og hale, men snutebarbering går ikke bra, det er visst det værste han vet. Så her trenger vi hjelp. Jeg skal på klippekurs om ett par uker, og da vil jeg ha masse fokus på dette med snutebarbering, for det sliter vi skikkelig med og det er jo så viktig. Bading går bra, og føning etter bad går bra så lenge godbitene kommer hyppig. Kloklipp går også bra og vi klipper hver 5-7 dag. I går tok jeg kloklippen alene, og det gikk utmerket, fikk klippet ferdig uten tull, han sovna til og med rett etterpå, så det skal vi bare fortsette med slik vi gjør idag, og klippe så ofte som mulig, for han har skikkelig hurtigvoksende klør, de må nok klippes ca hver 5 dag ser det ut til, bare en millimeter om gangen da så klart. Renslighetstreningen går greit, han har fortsatt noen uhell inne når vi ikke følger med. Natten går veldig greit, er bare ett par netter han har tisset inne, som regel holder han seg fra siste lufting i 12 tiden og til første lufting i 6-7 tiden. av og til må han ut midt på natta også, men ikke hver natt og da piper han ved døren. Soverommet vårt er hans trygge sted, der faller han til ro med en gang. Så når han skal begynne å være alene hjemme etterhvert, skal han få være på soverommet, er tydelig at han trives der, han går å legger seg på lammeskinnet med en gang, ingen tull, ingen mas. Vi trener allerede på alene hjemme, og han er veldig flink, så lenge han er på soverommet. Andre steder i huset følger han etter oss hele tiden, og går jeg ned i kjelleren, står han å hyler ved trappa, går jeg ut med søpla, står han å piper i gangen, men setter jeg han på soverommet, lukker døren og går ut, så er han stille, legger seg ned og sover, veldig greit egentlig. Siden det er midt i sommerferien så har vi ikke vært på valpekurs enda, men regner med det blir i august/september. Gleder meg til det, og håper å finne andre valper der han kan få leke med. Vi kjenner ingen med valp, og selv om jeg har etterlyst lekekompis til Bendik på facebook, så har vi ikke fått noen napp der. Er nok mange som er på ferie. Så han får ikke noe sosial omgang med andre hunden akkurat nå, og det er jo veldig dumt, så jeg håper vi finner noen venner til han på valpekurs. Jeg er sånn smått begynt å klikketrene litt. Er ikke kommet så godt igang enda, er så utrolig mye som skal læres nå i begynnelsen, og vi har fokusert mest på innkalling, renslighet og stell. Men jeg har klart å klikke på plass "sitt" uten å sette et kommandoord på det, og igår klikket vi inn første øvelse på canis sitt epost klikkekurs som var å røre target sticken med snuten. Er gøy å se at han tenker og har interesse for klikkeren. Idag skal jeg prøve enda litt mere klikketrening og ikke minst, enda mere bord trening. Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Så veldig trist! Men kanskje en god avgjørelse. Det er utrolig mye jobb, og en jobb man ikke kan feile mye med. Håper dere finner et godt hjem til ham!

At 5% av antall avkom i en rase over en periode på 5 år er ENORMT mange valper for en rase som min. Jeg har regnet litt på det og selv om man KUN ser på Norge så har vi faktisk ingen matadorer i min rase, noen er i nærheten dog. Hadde man derimot sett på antall avlsdyr over en periode på 5 år har vi flere sterke kandidater som godt overstiger 5% grensa. Og vi HAR matador problematikk med enkelte hunder som har så mange kull at det nærmest er umulig å få tak i en hund hvor disse individene ikke er i stamtavla...

Vi kjøpte en rull på 30m fra clas ohlson. Ligner på denne, men tror den er tykkere og tåler litt mer. Også festet bare vi på en sånn. Jeg tror det er polypropylen som flyter.

Har tatt litt nye bilder av godgutten idag. Formen hans er stabil, ligger stort sett i hagen og slapper av. Litt hopp og sprett en gang innimellom, men mye soving og ro. I Madrid så har tispa nå blitt insaminert to ganger for ca en uke siden, så nå blir det spennende å se om det blir noe! Oppdretter har oppdatert meg hele veien, så det er jo supert for meg.

Elsker lille rare tjukke mallen min <3 Sjekk stilen Bildet gjengir ikke halvparten så bra som det var i virkeligheten, men..

Flinke valpene har skjønt sitt og værsegod

Vet ikke om dere har tilgang? Hun er fremst iallefall https://www.facebook.com/#!/photo.php?fbid=10205968012791479&set=a.4627972149373.167129.1594895991&type=1&theater

@Huldra Du har fått en del svar men jeg strmmer i med at det høres helt normalt ut. Jeg synes ofte at det er ved ca 4 mnd alder at ting virkelig løsner. Hører mang en nybakt hundeeier som klager på husrenhet når de kommer for 12-ukersvaksinen, hehe. Men så går det seg til etter noen uker. Eeen uke igjen til henting. Aldri har en uke føltes sååå lang.

Åh, jeg digger at NKK har grodd baller!

Nei, det er ikke usannsynlig. Men når et arrangement som sommer OL, et som hele verden følger med på i 2 uker, hvor det blir filmet,fotografert, skrevet og sendt ekstremt mye til millioner av mennesker ihele verden, ikke klarer å gjøre noe med menneskerettighetene i Kina så blir det vel litt i overkant naivt (synes jeg) og tro at noe så smått (i denne sammenhengen) som WDS skal få gjort noe med dyrevelferden. Forøvrig flyttet også kina på tusenvis av mennesker for å bygge stadioene, og de avlivet tusenvis av løshunder før OL. Samtidig som de satt et midlertidig forbud mot spising av hund i området rundt OL anleggene...

Nå har bikkjer et noget tøffere fordøyelsessystem enn vi, men det med de resistente bakteriene må jeg innrømme uroer meg (også i vom&hundemat). Visstnok så kan vi alle gå rundt med resistente bakterier i oss, men det øyeblikket vi får redusert immunssystem eller blir syke på annen måte, så kan disse bakteriene blomstre opp og vi har ingenting å ta dem med. Om dette også er tilfelle med hunder eller om deres fordøyelse knerter slike bakterier, vet jeg ikke.

Ja, det var vel helst sekundærinfeksjon jeg kanskje var redd for, men foreløpig er det ingen tegn på at det har utviklet seg videre til noe sånt hos henne. Kennelhoste er vel bare samlebetegnelsen på alt fra forkjølelse til influensa hos hund, så kan komme av mye forskjellig. Derfor ikke vaksinene beskytter fullstendig.

Twiggy er 11 uker allerede! Hun viser seg å være en ordentlig stabukk! På turer feks skal hun gå selv. Hvis hun blir sliten så legger hun seg ikke ned, da sutrer hun. Og hvis jeg prøver å bære henne da så sutrer hun enda mer Aïda er skikkelig supermom, så tålmodig med det lille monsteret

Oj det siste ble opp ned... jaja... Takk, så langt virker det trivelig her Han har hilst på naboen og lagd hull på genseren hans, hilst på en nabokatt og lært at fremmede katter slår en i hodet når man forsøker å klatre på ryggen deres Etter det trengte han en ladingspause gitt

For meg har vi oversteget grensen ved flere av de populære rasene her i landet allerede. Ingen trekk hos en hund bør være så overdrevne at det går utover hundens funksjon, men mange raser har dessverre så ekstreme trekk at det går utover hundens funksjon på en eller flere måter. For meg er det visse minimumskrav for en hund: - Frie luftveier - Lett for hunden å bevege seg - Ingen overflødig hud eller hudfolder som gir grobunn for soppinfeksjoner og andre infeksjoner - Hunden skal kunne vaske og stelle seg som den ønsker uten problemer - Hunden skal ikke ha så lange ører at den snubler i dem - Hunden skal ikke ha så korte bein at den skraper seg opp på bryst/mage ved å gå i naturen. Minimumskravene jeg kommer på i farta. Det er spesielt luftveier, bevegelse og overflødig hud/hudfolder jeg mener er et stort konstruksjonsmessig problem på flere raser.

Deli vokser og vokser.. 10,5 uke med Milla 11 uker og 5,2 kilo 12 uker og oppstillingsbilder begynner og bli en utfordringen Bildet tatt i dag, 12,5 uke og 5,95 kilo

Minien her har blitt 14 uker og vokser som et uvær! Tøff liten sak som utforsker alt med største nysgjerrighet. Jeg merker nå at hun kan synes at ting er litt skumle, men ikke verre enn at hun sjekker det ut. Hun er supersosial med andre hunder og folk, verden er en bløtkake, ingen bekymringer. Sterke meninger på frøkna, hun både freser og piper når hun ikke er fornøyd. Vi jobber for tiden en del med hjemme alene-trening. Jeg synes det er litt frustrerende. Hun har vært alene i opp mot en time to ganger, det har gått veldig fint. Hun protesterer litt i starten, men har sovnet og sovet til jeg kommer hjem på de lengste gangene hun har vært alene. Vi gikk på en liten smell der hun peip/hylte/styrte da jeg var borte fra henne en halv time, og etter det har hun hatt lettere for å lage konsert. Hun virker ikke redd, bare veldig missfornøyd. Hun kan oppføre seg akkurat likt om hun ikke får viljen sin og vi er hjemme. I dag har hun vært alene 2x15 min og det har gått OK. Første gangen var det litt piping, men la seg til å sove. Andre gangen var hun litt mer innstendig i lyden, men var mye stille selv om hun ikke sov. Så vi får ta det litt etter litt hver dag. Målet er at hun skal kunne være alene ca 2 timer når jeg begynner på skolen i august, så får jeg finne andre alternativer når vi evt. har lengre dager, men stort sett er vi bare på skolen fra kvart på 9-halv 12.

Har vart borta länge eftersom att min PC har gått i döden men ska se om jag klarar få upp bild här av min valpis som växer och gror hihi...

Tipper det er mye at det er ønskelig å kastrere katter, mens på hunder er det egentlig ikke lov med mindre det er gode grunner. Og er det gode grunner så dekkes det gjerne av forsikring. Så, ren gjettning fra min side, tror det er rett og slett at de priser lavt for å få få folk til å kastrere kattene, mens hundene ligger på et mer reelt prisnivå i forhold til fortjenese osv.

Nei altså. Man kjøper en hest eller ponni av en rase man tenker kan passe til ens bruk. Som tur og hobbyhest er det jo bare å velge å vrake. Så må man ha en til, for hester er flokkdyr, og skal ikke være alene. Så bruker man masse penger på fôr, strø, hovtrimmer/skoer, gjerder, utstyr osv. Kort sagt