Leaderboard

Endelig er våren her for fullt! Så herlig det er! Idag hadde jeg fri så da dro vi til skogs! De siste her brukte jeg ekstra tid på å redigere. Jeg bruker sjeldent å redigere turbildene noe særlig, fordi jeg ofte har 20-30 stk Men nå fikk jeg noen fine blinkskudd så da gjorde jeg det.

Ja, altså...jeg har sittet på hest før altså for noen år siden. Men kan vel bare telle på en hånd de gangene jeg har ridd sånn egentlig. Sist gang tok araberen jeg red ut med meg. Jeg skulle sikkert blitt litt redd, men når jeg endelig fikk stoppa dyret og hadde kvelertak rundt nakke og hals på den sånn ca, så var det ikke verre enn at vi prøvde oss på et trav igjen. Denne gangen med litt forhåndsregler *ler* I dag ble jeg med noen venninner opp i stallen hvor de har hester på fôr. Jeg skulle låne en islandshestgutt. Veldig snill og rolig fyr. Tålmodig med klønefingrene mine når jeg skulle børste, skrape hover, sale på og alt sånt. Jeg prata og dulla med han slik jeg alltid gjør med dyr. "Nei, dusten, ikke gå der!" "Hallo? kan du være så snill å stå stille??" "Åja, skulle du bæsje du? Du kunne ikke gjort det før du kom inn?" Se for deg sta hest som ikke vil rikke seg fordi FLOKKEEEEEN og jeg bare "Komme da! *smatte smatte*, jah, kooooom daaa....*slå seg på knærne og lager gøye lyder*. Så gikk det opp for meg at hesten gjerne ikke syntes sånn var like spennende som hundene gjør... Vi kom oss endelig ut på tur, jeg litt lang i den ene enden kan du si...beina havna nedenfor magen på hesten Det gikk sååå fint mens vi red langs veien. Dyret oppførte seg eksemplarisk der han trippa av sted med de korte beina sine bakerst i rekka på tre og holdt følge med de store så godt han kunne. Jeg kunne igrunnen gi han frie tøyler og trengte ikke tenke så mye. Han fulgte bare etter flokken sin han. Men så...kom rampen fram. Vi var kommet til skogs og blant mange ridestier. Gira på trav? Joda, sikkert bra det. Mens jeg tenkte på den stakkars rumpa mi og mine antagelig rimelig misslykka forsøk på å prøve å henge med i en trav med den kortbeinte. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Han tok seg ikke bryet med å trave og gikk rett i galaopp. Igrunnen ikke så verst. Hvis det ikke hadde vært for at han begynte å bukke. Jeg var ikke forberedt på at det skulle komme, han hadde jo vært så snill Første gangen forsvant hestens hode under magen og jeg havna sånn halvveis over nakken på han. Kom med noen salver og forskrekkede utrop. Venninnene mine snur seg med forskrekka uttrykk i ansiktet og jeg smiler litt sånn forlegent og bare "Ehm...så ikke den komme...hadde vært greit å vite om at han finner på sånt.... " Han ble visst så glad for å få lov til å løpe at han måtte bukke litt i iver. Joda. Sikkert kjekt for han. Ikke like kjekt for meg. Fikk tilbud om å bytte hest om jeg syntes det var skummelt...men asså...jeg regna ikke med at han egentlig prøvde å hive meg av, ta livet av meg eller noe sånt...så jeg tenkte at dette ville vel også bli en grei erfaring? Jeg er ikke så flink med dette med hest og vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til ulydige dyr på flere hundre kilo . Det er jo ikke hunder liksom. Så jeg fant ut at gutten kunne bestemme, jeg skulle nå få henge med likevel. Mens de andre trava med sine lange, grasiøse bein, kom vi to humpende etter i varierende tempo av galopp. Han slutta å bukke etterhvert, og gikk over til å gå slik til at jeg kom borti trær og stein med beina mine eller fikk piskende kvister midt i fleisen. Han hadde apsolutt ingen forståelse for at han var ca en meter høyere enn vanlig og en halvmeter breiere...Siste galoppen løp de lange grasiøse også, og stakkars kortbeinte ble nok fortvila over at flokken hans fikk slik fart på seg, så han gav alt det han hadde. Revende likegyldig om jeg hang på eller hva som skjedde med stakkarsen på ryggen. Jeg klamra meg til sal og man og tenkte at "det vil helst gå bra". Og det gjorde det jo også. Satt igjen med litt skrekkblanda fryd. En følelse av at det var veldig gøy med farten, men samtidig følelsen av å ikke ha særlig kontroll Sånn alt i alt synes jeg at jeg greide meg ganske grei på den 3 timers lange rideturen på lille kortbeinte. Jeg liker dyr med litt personlighet og syntes egentlig han var en ganske kul fyr selv om han var litt ramp. Litt småsta og egne meninger. Men grei å styre hvis jeg var veldig uenig. Dette innlegget er egentlig litt sånn uten mål og mening. Jeg ville bare fortelle om rideturen min i dag Og mine sinnsykt ømme rumpeballer....

Mitt største motivasjonskick er å se på vekta at jeg har gått ned siden sist, selv om det bare er 200 gram. Jeg har gått ned 12 kilo siden jul, det er ett kilo i uka, og det er et tempo som passer meg bra. Synes absolutt ikke at jeg sulter meg, men spiser sunt, fettfattig og er ganske nazi på sukker av alle slag. Gleden over å få på seg klær som har ligget stuet bort siden jeg begynte å legge på meg er enorm! De klærne skal aldri stues bort igjen. En annen stor boost er at knærne mine er mye mindre vonde. Artrose skyldes ikke overvekt, men overvekt gjør selvsagt at bærende ledd blir vondere. Nå går jeg stadig lengre turer, og det har dogsa ingenting imot!

Må bare få skryte litt av Nuka. I går gikk vi opp til bronsemerkeprøven i lydighet, og hun stod med glans! Enkeltdekken ble gjort felles, og det var jeg spent på. Nuka er usikker på andre hunder, men lå selv om hunden ved siden av henne reiste seg og var på vei bort! Karakterene ble: - Tannvisning: 10 - Lineføring: 7,5 (hun spratt plutselig frem for å trekke et par ganger. Fikk henne fort inn igjen) - Dekk fra holdt: 8,5 - Innkalling fra sitt: 9 - Stå under marsj: 8 - Enkeltdekk (altså tatt felles): 9,5 Helhetsinntrykk: 9,5 Total poengsum: 159,5 Veldig fornøyd med tanke på hvor store utfordringer jeg og Nuka generelt har hatt. Få hadde nok trodd dette lot seg gjøre med henne for ett år siden!

Mannen er blant annet dømt for å ha sluppet jakthundene sine løs for at de skulle jage og drepe rev. Samt for å ha medvirket til å jage og avlive en villkatt ved at han lånte ut hundene sine. Han har hele tiden nektet straffskyld. Nå er han dømt til sju måneders fengsel, samt at han fradømmes retten til å jakte og å eie og trene jakthunder. Artikkel på nrk.no

I dag kom beskjeden om at det blir vikingprosjekt i barnehagen neste år og at det lokale vikinglauget vil samarbeide med barnehagen. Vårens prosjekt er fisk og undervannsliv. Gjett 3 ganger hvilket barn som har dratt i gang hele greia... Ingen skal si at min sønn ikke har et smittende engasjement i hvertfall Når han gikk i småbarnsavdeling skremte han først opp de andre barna med å tvinge dem til å gå planken og hoppe i havet før han gjorde de alle til små sjørøvere og det ble arrangert kaptein sabeltann - dag. For ikke å snakke om ABBA-disco fordi han sang Mamma Mia 24/7 når han var 1.. Jupp jupp. . Jeg burde kanskje beklage til noen foreldre

Dag 40: Skal gjøre det godt igjen nå, for nå er tjukkebollefeita tilbake på plass Kommer oppstillingsbilder senere når jeg har hjelp til å ta bildet Solbading på gang;

Hva med å ikke tenke på vekta, men heller prøve å gjøre sunnere valg? Har du lyst på pizza, lag en sunnere variant, kjøp en mindre sjokolade, gå en litt lengre tur. Bare det å sette opp tempoet litt på tur, gå i ulendt terreng eller ta på en sekk hjelper mye Det er fullt mulig å være i god form selv om man ikke trener hard løping, styrke etc. Trim kalles det og var populært før! All trening er god trening

Jeg har aldri sett det problemet selv. Jeg følte et behov for å oppsøke et miljø med totalt likesinnede, hormonelle gravide damer når jeg selv var det For meg var det ting som var viktige, materialistiske ting blandt annet og jeg var kjempe opptatt av farger, utstyr, hvilket merket som var best og sette meg inn i all verdens mulige situasjoner som kunne oppstå. Hvis det hadde vært slik at jeg ikke ville gjøre disse tingene, og han hadde fått ansvaret for alt dette materialistiske så hadde han gjennomført det uten problemer. På en helt annen måte. Han hadde sikkert googlet "Førstegangspakker baby" og kjøpt alt i ferdige pakker levert på døren uten å bry seg om verken farger, mønster, stoff eller lignende Derimot så har vi aldri hatt problemet med å "passe barnet sitt" her hjemme. Fra babyen var født har det vært like mye hans barn som mitt barn. Han har sikkert stått opp mer om natten enn meg, og skiftet flere bleier. Han velger naturlig barna fremfor pc/tv/andre aktiviteter og det er aldri så jeg må spørre om å finne på noe nårjeg har hundetreninger el om han er hjemme. Det er våre barn, og han har også like mye rett på barna som jeg har. Noe annet hadde vært totalt uaktuelt her hjemme. Jeg er for tiden mye alene pga jobben men når tar det igjen når han er her heldigvis Jeg får angst av tanken på de som "passer på barnet sitt" Han er ikke "bare pappaen", men en fullverdig forelder, men alt som innebærer.

Et sted de virkelig trenger hjelp nå er i Ukraina. Så i steden for å kjøpe "stjålne" hunder fra Spania så kan man heller donere de pengene til folk som hjelper dyr i krigssonene.

Betyr forøvrig: Guttungene hopper over gjerdet, klatrer i furua og plukker kongler i bare ullsokkene.

På det aktuelle klippet av hunden, så ser man jo at handleren TAR et godt tak i bikkja i god tid før dommeren kommer - et typisk tegn på at handler vet at "noe" kan skje. Det er godt mulig han (handleren altså) gjør dette hver gang han stiller en hund, men jeg synes liksom det er et tegn på at han vet at bikkja kan finne på å knurre/bite. DET er ikke greit. Av hensyn til dommeren, så ville jeg ikke fullført akkurat dette der og da, for man kunne jo da risikert at dommeren faktisk ble bitt (og om handleren ikke har vett til å avbryte, så får man jo håpe dommeren ønsker å ha fingrene i behold og selv avbryter håndteringen).

Vel... dette er jo tatt om våren, så da kan jeg vel poste det Skal få tatt noen bilder fremover med dette temaet i bakhodet. I mellomtiden tar jeg gjerne tilbakemeldinger på dette :-) ISO 250 F 1.4 1/3200 50mm

For å ikke snakke om Harald, Harold eller Halvard!

Folk er forskjellige heldigvis Jeg tenker når jeg ser sånne ting at eieren/handleren er en idiot som ikke tar hensyn til bikkja og kun tenker på premiering. Jeg personlig mener at en utstillingsring ikke er stedet til å trene nervøse hunder, det finnes det utstillingstreninger for.

Ja, eller som er "flinke til å hjelpe til"! Vi har noen jevnlige diskusjoner på sånt noe her i heimen. Det er jo ikke sånn at jeg er gravid enda, eller vi har noen konkrete planer, men jeg er livredd for det fraværet av likestilling jeg stort sett ser blant våre venner. Vi bor på bygda og det merkes. Barna er først og fremst mors ansvar, særlig i begynnelsen. Og klart, det fysiske rundt det gjør jo at det fort blir sånn, men jeg orker ikke å sitte hjemme alene helg etter helg fordi jeg jo "uansett må være der, så han kan jo finne på noe med venner" eller at det bare er jeg som vet hvor bleiene er. Nå er jeg litt krisemaksimerende på forskudd, men den greia der funker ikke for meg. Jeg har ikke gått på skole i 900 år bare for at det alltid skal være jeg som må prioritere å være hjemme med syke barn, redusere stillingsprosent for å rekke å både levere og hente eller lignende. Som jeg ser skjer hver dag ... Det er kanskje litt ekstra vanskelig for meg å svelge fordi jeg har hatt både pappa og stefar som har vært usedvanlig nærværende i livet mitt, som blant annet har hatt forlenget pappaperm uten lønn og lignende.

Fant ut at to innlegg etter hverandre gikk fint akkurat nå! MÅ oppdatere tråd! Han er fortsatt god og snill! Stuerein alle plasser jeg har vært sålangt Må øve på passering og generelt trene rundt forstyrrelser! Sonentreff i Bergen snart ja? (Jeg kan høre med bonden her om vi kan låne ene saue inngjerdingen før sauene kommer ut igjen) I allfall, tilbake til hunden Han elsker alt og alle, 2 bein eller 4 bein har ingenting å si! Har vært litt uheldig med at han har skade / eller noe i skuldrene og skal tilbake til vet i dag for en ny vurdering av en spesialist på ledd og bein, og se hva vi kan gjøre videre og hva det er for noe... :/ Men han er seg selv lik tiltross for vondter, eneste er at han ikke kan løpe veldig mye siden han da blir veldig stiv. Men her kommer bilder! Litt oppstilling, skjevt men det blir bedre neste gang! Ett fra "feil" side bare for å vise fram den siden også Vet han står veldig sammentrykt her Gleder mg til å få tatt flere bilder av han ute nå når solen titter fram innimellom!

Får slenge meg med med et ordentlig bilde denne gangen da. Har flere ideer siden vi for en gangs skyld faktisk har VÅR i mars her, det skjer omtrent sånn en gang hver århundre. Info: Nikon D80 Sigma 50-150 2.8f Brennvidde 150mm Manuel fokus iso 100 blender 2.8 Lukker 2000

Jeg personlig ville ikke løst det slikt på kloklipp etc heller jeg. Ikke med en redd hund.. Jeg har heldigvis ikke vært borti veterinærer som har prøvd å behandle hundene mine slik heller. Sheila var vettskremt for dyrlegen, og det ble løst med med mye kos og godis. I en akutt situasjon kunne jeg nok ha godtatt det og gjort det selv ( typ skadet hund ), men ellers ser jeg overhodet ingen fornuft i at man på død og liv skal gjennomføre noe som helst på en redd hund bare for å "vinne " liksom. I mitt hode har man da tapt .. Igjen : denne hunden er REDD. Ikke vrang eller utilpass.

Selvfølgelig handler det om utstilling! Kloklipp og veterinærbesøk er et nødvendig onde som av dyrevernmessige hensyn må gjøres! Utstilling er strengt tatt kun et misseshow som man absolutt ikke behøver å tvinge en hund som ikke liker det til å være med på!

Jeg hadde trukket en hund som viste såpass nervøsitet i ringen, så hadde jeg trent på håndtering under trygge forhold før jeg kanskje hadde prøvd en utstilling til. Jeg hadde aldri presset en hund til å absolutt måtte gjennomføre bare fordi! Jeg har trukket Trym under bhk en gang, da han fikk et klyp i ræva av en annen hann og hannen foran kom seg løs og fløy på forfra. Han ble berørt av det, dog ikke redd, men jeg vil ikke at han skal ha sånne erfaringer i ringen så da gikk vi oss en liten tur med en løpetispe istede. Så nøye er ikke en plassering at jeg gidder at de skal ha negative opplevelser i ringen.

Først må jeg bare si at jeg er fullstendig enig med @2ne her. Slike svar som dette, @Avani irriterer meg faktisk kraftig. Selvsagt er ikke premiering viktigst, men det ER viktig å gjennomføre noe man har påbegynt. Som du skriver har du vært på to utstillinger i ditt liv, men allikevel er du kjapp med å kritisere hva som skjer på slike arrangementer. Hadde jeg hatt en hund som viste ubehag i ringen hadde jeg helt enkelt presset den gjennom det, samme hva premieringen ble. I ettertid ville det være naturlig å trene på håndtering, og kanskje aldri stilt hunden igjen hvis den viser seg å være så skral.

Okei, der ble dette for dumt..

Det er lett å dra konklusjoner når man ser ting, og ja jeg ville dratt en konklusjon om at handler er en idiot som presser en hund så til de grader at den velger å glefse rundt seg. Jeg har sett min andel av nervøse Staffer i ringen, og jeg får helt vondt i magen av å se det og jeg skjønner ikke vitsen med å drasse med seg nervøse hunder på en missekåring.

Eller Håkon eller ... :lol: Det har vært en del gullkortn allerede, altså

Riktig retning i alle fall.

Den er innefra. Så ikke de samme som jeg så ute. Men tenker at de ute; det er vel ikke bra at de bor i muren her uansett? De har nok reir inni der... blandet litt kanel i vann og helte der, og da vrimlet det ut! Har helt vann m/kanel langs hele muren ute nå + strødd kanel langs lista inne. Får se om det hjelper. Nå lukter det hvertfall veldig grøt her!

Tja... en hver normalt oppegående hund bør vel tåle en enkel, simpel tannvisning slik det ble gjort her, selv om den har en dårlig dag, ikke vil eller what ever. Dommeren er knapt nok borti hunden, like vel reagerer den og spretter unna med et tydelig forskremt kroppsspråk. Det er vel ganske irrelevant for diskusjonen at en riktig skrudd malle er mentalt sterk. DENNE mallen - i dette klippet - er tydeligvis ikke det. Den viser med hele seg at den misliker situasjonen i ringen, selv etter at den har fått løpt en runde.

Det er vel stor forskjell på likestilling og like rolleforventninger. Jeg syntes det å forvente det samme av to personer blir HELT feil. Likestilling for meg er at valgene er like for begge kjønn, at man selv velger. Om det forventes at jeg og samboer er like interessert i alle aspekter av det å ha barn så mener jeg utviklingen har blitt feil.

Ups, jeg ser jeg glemte å få det med, men! Her er ikke samboeren min imot meg, heldigvis. Han er nok mye mer klar for å være engasjert og aktivt deltakende enn majoriteten av våre mannlige venner i området. Men, det er ting det er kjempeviktig for meg å snakke mye om før det blir en realitet, hvis vi aldri hadde klart å bli enige nå er det jo lite som tilsier at vi hadde blitt enige etter barnet var født. Særlig fordi det ikke akkurat kryr av gode forbilder (etter mitt syn) i omgangskretsen.

Det kan jo ha noe å gjøre med at ingen har sett noen video av en hund som blir banket, men et bilde. Jeg synes ihvertfall det er vanskelig å uttale meg om noe en konkret deltager angivelig skal ha gjort uten å kunne se det med egne øyne, og der er jeg heldigvis ikke alene. Hvordan du får det til å bety at "vi" mener at det er verre for utstillingsdeltagere å behandle hunder dårlig enn at andre deltagere behandler hunder dårlig, skjønner jeg ikke. På generelt grunnlag har jeg ingen problemer med å fordømme mishandling av hunder enten det begås av ustillingsmennesker, lydighetsmennesker eller bare vanlige mennesker. Edit: Blå tekst er lagt til i etterkant

Men det gjør jo ikke far til noe mindre interessert fordi han ikke gidder å sette seg inn i hver minste lille ting på samme måte som vi gjør? For det første så drives vi jo av hormoner. Jeg hadde en TRANG til å snakke med andre gravide om alt mulig som handlet om baby, som han ikke hadde. Det betyr ikke at han var mindre interessert i barnet, han hadde bare ikke samme behovene. Han er ikke en dårligere pappa fordi han ikke ser behov for å sette seg inn i tingene på samme måte som jeg gjør, på samme måte som jeg ikke er en dårligere mamma enn de som leser diverse oppdragelsespedagogikkartikler. Det er jo også personlighetstyrt. Jeg tar barneoppdragelsen litt go-with-the-flow og gjør det som faller naturlig, akkurat som han ikke ser behovet for å utforske ned til detalje hva vi trengte til en baby fordi det finnes butikker etter ungen er født om man ser behovet for ting.

Ikke barnet (selvfølgelig), men hvorvidt du skal ha den eller den smokken er et interessefelt man kan velge bort Og selvfølgelig kunne han vært med på det om han ønsket, og han er med på mye av valgene som barnevogn (+ farger på den). Men han har ikke interesse av å lage et excel dokument med nøyaktig oversikt over hva slags klær vi har fått osv.

Der er jeg ikke enig. Ditt eget barn er ikke et interessefelt som du kan velge bort, for å si det på den måten.

Mange tisper som heter Pepsi - mange..

Nettsiden er http://no.iara-alliance.org/. Dersom du søker på hele navnet kommer det opp. Jeg forstår litt at folk blir involvert i individer og ønsker å redde noen. Hadde samme opplevelse med en dyrebutikkhund (liten fransk bullevalp) som vi fikk et inderlig ønske om å ta til oss. Det ville selvfølgelig ikke ført noe godt med seg, og vi avsto jo selvfølgelig fra det. Ikke nødvendigvis på grunn av sykdommer, det kunne vi kontrollere selv, men på grunn av gemytt og fordi vi ikke ønsket å støtte en slik industri. Import av gatehunder er også blitt en slik industri desverre, selv om mange mener godt. Selv om akkurat din hund blir sykdomsfri er det urovekkende mange importhunder rundt omkring i, spesielt Oslo, for tiden. Jeg synes det er en skremmende utvikling og det er ikke akkurat noen som merker hundene med det før de slipper de løs på hundejorder og lignenede. Finn noen her i Norge i stedet om det er så viktig å få en hund fra omplassering.

Det her handler ikke bare om utstilling, men hvorvidt det er ok å håndtere hunden selv om den viser tegn på ubehag. Å være hund er ikke alltid behagelig. Ikke å være menneske heller for den saks skyld. Jeg tenker at man trenger ikke å plage en hund med utstilling hvis den hater det, men det er vanskelig å vite før man har prøvd. Jeg presser mine hunder gjennom en del ting her i livet og tar det selvsagt til etterretning dersom de viser tegn på frykt og sterkt ubehag. Men vi gjennomfører det vi har påbegynt. Enten det er snakk om utstilling eller skraping av tannstein. Jeg tvinger dem over gangbroer med slike huller i som de misliker sterkt. Det har resultert i at de går velvillig med meg og logrer fornøyd når vi er over. Jeg presser dem til det for jeg er for lat til å gå rundt. Selv om det hadde vært det mest behagelige for hundene.

Bli så førrbøusa kvær gang æ hør østlænningan si "hvem" i stede førr "hvilken", de e så feil! Likevæll så blir di like førrbøusa da æ si "kallas"

På noe så unødvendig som en skjønnhetskonkurranse? Én ting er nødvendig stell som man er nødt til å foreta, eller veterinærbesøk for den saks skyld. Ja, da MÅ hunden! Men å synes det er greit å utsette hunden for en situasjon som den åpenbart er livredd for OG ikke stoppe det før det går så langt som i videoen, det forstår jeg ikke. Og attpåtil å bruke argumentet at man må "gjennomføre" så hunden ikke oppnår noe med signalene sine, er utrolig gammeldags tankegang. Kanskje hvis de lyttet til hunden før den så seg nødt til å true med å bruke tennene så hadde den lært av det istedet... Og apropos ting hunden bare må så er veterinærbesøk en sånn ting. Jeg har vært borti begge ytterligheter, både veterinærer som gjør besøket til et lite ******* for en usikker hund og en veterinær som fikk en i utgangspunktet meget usikker hund til å føle seg så trygg at hun fikk tatt blodprøve uten å måtte holde hunden fast eller på andre måter tvinge. Så selv om hunder bare MÅ innimellom så finnes det ulike måter å gjennomføre det på også...

Vel, eieren påstår jo her at hunden er såååå stødig, den opplevde bare 20 sekunders ubehag, og å var den ferdig med det, så snart den kom vekk fra den fæle dommeren...se på hundens uttrykk når den løper rundt i ringen......hele tiden kaster den usikre blikk i hans retnig og er aldeles ikke "ferdig" med det. Ser ut for at verkn eier eller dommer har særlig snøring.

"Ryssen hoppe over hafellan og kliv i tellen og plukke tuppull i bare hatilan" - anyone? @krusti har ikke lov.

Jeg får ikke sett videoen, men har fått sånn ca. med meg hva som skjedde - og ble litt overrasket over en del svar. Altså, at hunder bare skal takle ditten og datten, de kan bare drite i å knurre/glefse, etc. Knurring og glefsing er jo en advarsel, eller hva? Jeg har sett det med noen hunder og utallige hester, man overser dempende signaler, deretter får de streng beskjed om å skjerpe seg dersom de skulle våge å true med noe, og er man uheldig ender det da med bitt/noe annet farlig. Over tid vil jo dyret føle at det ikke hjelper å si fra, og heller gå rett på bitt (eller noe lignende), for da får de som regel være i fred. Jeg vil i hvert fall ha dyr som sier fra på alle mulige måter de kommer på før de føler et behov for å være aggressiv. Dersom hunden faktisk er redd bør man ta det alvorlig... Hadde jeg kjeftet på BC-en min og/eller tvunget gjennom det jeg ville hver gang han viste ubehag (han har noen diller...) ville jeg nok endt opp med en aggressiv og svært upålitelig hund til slutt - i beste fall en som virkelig er livredd uten å la det gå ut over folk. Mens terven er mer sånn æddabædda-jeg-gidder-ikke i blant, det krever noe helt annet. Redd og vrang er ikke det samme. Greit nok at man ikke vet hva man hadde gjort hvis man var i den situasjonen selv, jeg kan ikke garantere noe som helst. Men det går fortsatt an å si at det som skjedde var galt, selv om det er menneskelig å gjøre feil. Jeg skjønner ikke hva det har å si, man vet jo om man - idealistisk sett - hadde gjort det samme eller forlatt ringen.

Det blir som om jeg skal diskutere og ha mening om IPO. Jeg har jo sett hva de gjør, og trent litt lydighet, så derfor bør min mening vektlegges.

Vet ikke hvor mange av dere som har gått inn i store gruppe/BIS-finaler her, men tro meg - det kan være svært så nytt og merkelig for selv en garvet utstillingshund. På Lillestrøm ble vi ledet over noen plastlemmer som vippet og slo - mange hunder syntes det var svært så ille. På Stora Stockholm og Vinnerutstillingen på Herning kommer man fra nærmest mørkelagt område rett inn i en diiiger opplyst ring med spotlights rett i ansiktet og kanskje en kamerman eller to på øyehøyde med hunden 2 meter unna.. På Verdensutst. i Østerrike sto vi utendørs i et telt og kom inn i en helt mørkelagt ring og idet vi startet å løpe så kom en følgespotlight som fulgte oss rundt. Der så vi ikke 3 meter foran oss engang, så følgespotten kunne nesten ha ledet oss utfor et stup uten at vi hadde oppdaget det før det var for sent.. Så jeg synes faktisk det er utrolig at det ikke er fler hunder som viser ubehag med denne settingen, jeg. Hva handleren visste eller forventet aner vi ikke noe om, men en ting er sikkert - hvis den hunden hadde villet bite/glefse så hadde den absolutt kunnet ha gjort det. Og la oss være litt ærlige her - det var ikke så mange sekundene fra hunden startet å vise ubehag til den faktisk var avgårde fra dommeren og løp runden sin. Dommeren prøvde å ta kontakt, handleren prøvde kanskje å fortelle hunden at "slutt å tull - dette har du gjort 150 ganger tidligere" og begge to lot hunden få slippe noe særlig kroppskontakt. Jeg har også stilt skrullete hunder og i mange tilfeller så trenger de å bare simpelthen få beskjed at "dette er greit, dette er noe vi har trent på og dette bare skal du tåle". Man kan ikke bedømme en hunds psyke utifra en enkelthendelse i en ekstrem setting som også inkluderer en troligvis svært nervøs handler, kanskje ikke engang hundens eier. DET viser i alle fall mangel på forståelse av hunder. Susanne

Ca en mnd etter og det går fremdeles like bra Ingen tegn til smerter, ubehag eller noe som skulle tilsi at hun holder på å bli dårlig igjen. Jeg får litt angst og tilbakefall om hun har en dag der hun sover mye, men prøver riste av meg sykeåret hennes som best jeg kan, selv om det ikke er enkelt. Det kommer nok til å sitte i en stund, angsten for at hun skal bli syk igjen... Det største "problemet" vårt nå er at hun er blitt bortskjemt og rampete. Det var ikke mye grensesetting siste mnd når hun var syk, så det har satt seg litt Men hun har god grunnlydighet, så det er ikke noe store greier, bare småplukk vi må renske opp i. Og helt ærlig synes jeg rett og slett det er vidunderlig å se henne stjele kattemat eller prøve snike noe ned fra bordet, det er godt å se henne med litt ramp og vilje Banzai kunne ikke vært mer fornøyd han heller, for nå har han en hund å leke med. De er knoll og tott så det holder og gir oss daglig grå hår Men de er fine da, pøblene! Fineste jenta mi Tilbake om en mnd med ny oppdatering

PETA er jo en gjeng komplette tullinger. Noen er selvsagt fornuftige mennesker som mener godt, men mange er virkelig ikke noen å høre på. Dette er en ekstremorganisasjon. Kan jo ta hva de skriver om min egen rase: 9. Siberian Husky (Reserve, Working Group) Huskies’ thick coats keep them a little too warm outside their native Siberia – they can get so hot that they’re only able to exercise at night. Because of a number of congenital eye defects, such as goniodysgenesis and progressive retinal atrophy, they’re often in danger of going blind as well. Pels, vel, den RØYTES om våren så hunden sliter lider ikke i sommervarmen. Nei man trener de ikke i noe særlig over 15 oC, men man kan da for all del gå tur med bikkja! Hvor mange andre raser tror du trenes med sykling med trekk i høye sommertemperaturer? Fakta er at pelstypen også hindrer hunden i å bli for varm så lenge den ikke genererer varme ved mye bevegelse. Glaukom (som de kaller goniodysgenesis) er IKKE en fremtredene øyensykdom, det er heller ikke PRA (som forøvrig er kjønnsbundet og kun har blitt funnet på hunder av brukslinjer i denne rasen - så her har utstilling null skyld). PRA finnes det en DNA test for så man kan jo teste tispa (hannene blir blinde uansett, men som sagt er det ikke mange), det er ca 1,2% som får glaukom (tallene er fra USA). Har ikke nye tall ang PRA, men fra 2002 -2012 i de nordiske landene (2007 i FIN) er 2! hunder diagnostisert med PRA, og det er 11 734 nyregistreringer i samme område og tidsrom (igjen fra 2007 i FIN). Det utgjør 0,017%... Så selv om jeg gjerne skulle sett at langt flere gonioskoperte hundene sine, og flere øyenlyste (mange øyenlyser uten og gonioskopere) så blir det jo helt totalt bak mål og si at de "ofte står i fare for å bli blinde". Andre raser sitter ikke jeg på helsestatistikker for, men jeg ser jo av måten ting er skrevet at her har de sensasjonalisert, overdrevet og spekulert vilt...

Takk for godord om jentene Legger ut noen bilder tatt av @Arcticaa (Bluejay Photography)

Bra? Minst like dårlig ville jeg sagt da men... Her kommer et utvalg flate neser: BIR mops: Samme hund, litt annen vinkel: BIR japanese chin: BIR fransk bulldog: Skviiiste nesebor BIR griffon bruxellois: BIR pekingeser: Tro det eller ei, dette er faktisk en hund. Forøvrig barnebarnet til den mye omtalte BIS-vinneren fra 2003.

Nei, men begge er ekstremistiske organisasjoner...