Leaderboard

Mamma og familien har fått seg ulvehund! Den foreløpige navnløse (eller, han heter Fant, men det skal byttes) er en 2,5 år gammel ulvehund fra Tsjekkia. Han har bodd i Norge hele sitt liv og er hedmarking. Passer derfor meget godt inn i vår familie. Han har bodd sammen med noen katter og ikke fått tilstrekkelig mosjon og mat, så han er et prosjekt av hva...ja, alt angår! Han ser ut som en valp i kroppen, men han har potensiale til å bli kjempeflott. Kattene var ikke spesielt imponerte over å måtte dele mat og vann med et raggete beist igjen. Han er en vennlig, forsiktig sjel som allerede har sneket seg inn under huden på oss. Planen er at han skal opp en 15-20 kg, lære å gå i bånd, nappes litt her og der, og hva kontakt er for noe. Ambisjonen er at han såklart skal bli verdens beste familie- og gårdshund .

I kommunen her er det en fotokonkurranse som heter Mitt Åsnes, og siden dere ble så begeistret for elgen jeg hadde på besøk lastet jeg opp bildet i konkurransen. Siden bildet mitt ble lastet opp nå i oktober er det med i kåringen av oktoberbildet 15.november. Jeg ser tidligere vinnere har hatt litt over 100 stemmer, så med deres hjelp burde jeg klare å vinne i hvertfall publikums favoritt? http://mittasnes.no/arkiv/3972

@bie @Bustebarten @Kaja Skikkelig fine fanajakker(eller begynnelse på fanajakker). Siden jeg er fra Fana så er jeg jo oppvokst med dette mønsteret og er veldig glad i det. Her prøver jeg hardt å ikke bestille mer garn. Ser jo det at innkjøp jevnt over er høyere enn forbruk. Her er varmeflasken min igjen: Det går fremover. Deilig å holde på med et prosjekt som tar dager istedenfor måneder. @Mari Aldri for sent å ta frem de tynne pinnene og sette i gang med mønsterstrikk.

Jeg bruker vanligvis ikke å stemme på bilder, men dette er så himla bra at selvsagt stemmer jeg .

Rotter (ikke ørkenrotter) blir ekstremt tamme, og er veldig sosiale. Helt utrolig dyr, rett og slett. Må være fler sammen, og man bør bruke tid på dem. Min (jeg hadde bare en, ikke bra) var ute av buret så lenge noen var hjemme. Den var med oss hele tiden, som en mikrohund rett og slett. Det negatie med dem er sykdom (kreft, luftveisproblemer), og det faktum at mange mennesker er/blir allergisk for dem (enda fler enn katt). Jeg hadde hatt min nesten et år, før jeg plutselig ble ekstremt allergisk på få uker. Trist, hadde det ikke vært for det hadde jeg hatt rotter fremdeles. Nå har jeg mye allergier, og er blant annet allergisk for katt, så har dere allergi i familien ville jeg styrt unna faktisk. Ellers hadde jeg utrolig mye glede av hamster da jeg var barn (hadde hamster fra 7-15 års alderen). De er også renslige (altså lett for et barn å være med å rense toalett, osv), og så lenge man rengjør buret slik man skal så lukter det så og si ingenting av buret. De er ikke så sosiale som rotter, men bruker man mye tid på dem så blir de tamme de også. De krever ikke så mye fra eier som rotter gjør. Anbefaler i begge tilfeller private oppdrett, fremfor å kjøpe i dyrebutikken.

Kanin må jo være koselig, iallefall om den er som @Mud sin Mono ("frittgående" såklart, ikke sittende alene i et kjipt trekantbur i hagen hele dagen)

Og bygget skrider frem. Nå har de fått på all utvendig panel i en farge som vi ikke har valgt, men som vi synes er veldig fin allikevel (skulle ha sånn mørkbruk/svartaktig farge uansett, samme farge som verkstedet). Inni er pipen bygget og de har isolert og satt fast planker der det skal være vegger. Takplatene er ankommet, taket skal være rustrødt og så skal det være sprossevinduer med kraftige hvite vindus..øh.. karmer (? planker) rundt. Til uka kommer elektrikeren og så venter de kun på fint vær til å legge på resten av taket. Nedenfor endevegg sør, litt sjabert bilde, men der er soveromsvindu og et lite vindu litt høyt opp som er badet. I langsiden er de 3 vinduer lengst til venstre som hører til "hjemmekontoret" vårt, der skal man kunne sitte og jobbe og se ut av vinduet på hage og fuglebrett om vinteren. Nedenfor fra den andre siden. På kortsiden er det et enkelt vindu (hører til kjøkkenet) og et dobbeltvindu som hører til "spisestuen" (det er veldig åpen løsning inni huset, jeg må se å finne frem tegningene tenker jeg..) Langsiden er 2 vinduer som også hører til kjøkken. Nedenfor baksiden av inngangspartiet. Det lille vinduet hører til vaskerommet ( ja - vi skal ha vaskerom ) Det andre vinduet i selve utspringet hører til vedboden. Og så til sorgen - det lave gulvet i inngangspartiet.. alt skulle vært på ett plan.. (døra der er noe midlertidig de bare har satt inn) De sier vi skal få "påstøp" men har så langt ikke gjort noe mine til det. Det synes jeg er rart siden det blir jo bare dårligere og dårligere støpevær utover.. sukk. Igår var vi og kikket på skinnsofaer.. vi hundefolk har helt egne seleksjonskriterier har jeg funnet ut. Skinnsofa pga de er slitesterke i forhold til bisk og lette å tørke spy av! Så vi fant et sett på Skeidar, og fant skinnsofaer som dels var passe store (vi har liten stue) og t.o.m. hadde det geniale at seteputene satt fast med borrelås (ingen bisker kan herje med putene her nei..) Ulempen med dem - de er svinaktig glatte å sitte på og man sitter egentlig ikke så godt.. http://www.skeidar.no/produkter/media/catalog/product/cache/1/image/900x600/9df78eab33525d08d6e5fb8d27136e95/0/1/0184601_charlietown3seter.jpg Og så var vi på megaflis og sjekket at de fremdeles har de flisene vi har tenkt vi skulle ha - puh!

Hei! Mitt navn er Veronica og jeg er ei jente på 25 år som er bosatt i Porsgrunn. Her bor jeg sammen med min flotte samboer og min kjære Lissie. Lissie er ei sjarmerende Shih Tzu jente på 2,5 år (født mars 2012). Dette er første gang jeg har hund, har heller aldri hatt hund i familien når jeg vokste opp, så dette er selvsagt stor stas! Vi gleder oss til å kunne bruke denne siden, og dere, om det skulle være noe vi lurer på. ;-)

Jeg har faktisk tenkt på å gjøre det .

Hallo, det er bare å legge diskusjonen død. Det må jo bli en geit! Helt enig med @Bølla, tenk å ha en sånn liten sprett (bokstavelig talt!) med små horn, litt skjegg og breking en kan sample inn i alle Usher-låter som er sånn at en kan tisse på seg av latterkrampe? De er ekte houdinier, og eter alt som er, men hva er vel et dyrehold uten litt utfordringer?

Jeg er superfornøyd med rasen i hvert fall! Fineste pinnedyrene. Så behagelige, praktiske og morsomme å ha i hus.

@Elisabeth00 Ups! Den setningen må ha glippet for meg. Leste bare til 7 år.. Jeg trekker meg stille og rolig tilbake... Kan i det minste hive meg på gjengen som sier at kanin skal få løpe fritt rundt. Dyr i bur er trist. (Unntak er hamster osv, hvis de får tilstrekkelig med plass og aktivisering).

Jeg kan bare stemme i og anbefale rotter på det varmeste. Har tre nå, har hatt fem. Tamrotter er, etter min mening, det beste dyret du kan ha etter hund. De er utrolig kontaktsøkende, er alltid med på moro. Og ikke minst er de geniale med barn i hus. Datteren min på åtte har "herjet" med dem i to år og de elsker det. Med overalt, på skulderen, på sofaen De kan klikkertrenes, og jeg vil påstå at en rotte vi hadde før var smartere enn hunden min Ulempen er at de lever kort, plages av luftveisinfeksjon som nevnt over, og at det kan være vanskelig å få pass (og at du blir sett på som den gærne rottedama av naboene...)

Fine flotte hundene mine (stand på orrfugl )

Tror jeg har funnet min match... jeg står på valpeliste på australsk terrier, som virker som en sporty og allsidig familiehund med en handy størrelse, passelig med pelsstell og en god helse. egentlig akkurat det jeg ser etter, pluss et fint utseende. Nå håper jeg det blir født nok tisper i kullet jeg ønsker valp fra, er tispe jeg helst vil ha siden en del terrier hanner kan være litt mere stri, men personligheten til valpen er viktigere enn kjønn, så takker ikke nei til en trivelig hannvalp... dermed er jeg nesten helt sikker på at det blir aussie valp på oss våren/sommer 2015

Jeg er litt i tvil om hvor mye genetisk variasjon man ville sittet igjen med etter noen generasjoners avl om man slår sammen dagens raser til et relativt lite antall grupper... Jeg leste en gang en forskningsartikkel hvor et par eksperter på området hadde beregnet at den beste måten å forbedre genetisk prestasjon samtidig som man holder graden av innavl nede, var å drive seleksjon innen avgrensa populasjoner men med et lite antall godt gjennomtenkte krysninger mellom populasjonene. Det høres logisk ut i mine øyne - da kan man beholde litt ulike genvarianter i de ulike populasjonene og samtidig krysse inn ønskede egenskaper ved behov. Om man derimot samler alt i et lite antall gedigne populasjoner (f.eks. grupper som gjeterhunder, fuglehunder og selskapshunder) og avler på de beste av de beste innen hver gruppe i noen generasjoner, hvor mye genetisk variasjon sitter man da igjen med innad i hver gruppe? Joda, det vil være god variasjon i starten, men om man selekterer for hardt (og det gjør man jo gjerne når man vil ha en skikkelig god hund som når opp i det ene eller det andre) så begrenser man denne variasjonen temmelig raskt igjen. Og da er det ikke sikkert at det er så aktuelt å redde gruppa gjeterhunder ved å avle inn nytt blod fra gruppa fuglehunder...

I natt sov vesla fra 21 til 06. Uvant å sove en hel natt og veldig deilig. Selv om en våknet noen ganger i løpet av natta og med greit brystspreng

Eh, hvis du søker på goat kommer det MYE kulere ting.

Hvorfor tok det så mange innlegg før noen nevnte marsvin? Fantastiske kjæledyr som er lette å håndtere for en jente på syv år. Artige dyr med masse personlighet.

Done!

Hvor har dere det fra at ildere biter så hinsides? Det der er en lei oppfatning altså Ildere er fantastisk trivelige dyr om de blir holdt riktig! Men som med alle andre dyr må de oppdras. Og det er like enkelt å få en ildervalp til å slutte bite, som det er å få en hundevalp bitefri. Har man ikke hatt dyret selv og ikke har erfaring, så synes jeg det blir for dumt å uttale seg om slikt som biting. At man har møtt noen individer som biter, betyr ikke at det er gjengs for ildere. Alle jeg har hatt har vært flotte dyr! Fine med barn, fine med hunder etc. Og omtrent alle ildere jeg har møtt (det er mange) forøvrig har vært flotte vesener. Noen ytterst få unntak har vært snåle og bitete, men det finner man hos alle kjæledyrarter. De er dog for spesielt interesserte og ikke et dyr jeg anbefaler i hytt og pine Det trengs tålmodighet og humor for å ha ilder Men det er absolutt fantastiske små <3

Greit å ta med levealder i betraktning. Kaniner kan leve lenge, 10 -12 år med litt flaks, kastrering og riktig stell. Jeg syns jo marsvin er litt undervurdert da, koselige søte små pratmakere - som gir veldig mye tilbake. Lever kortere enn kaniner, men lengre enn rotter. Rotter er fantastiske! Men der må man like halen da, og de lever kort.

Som sagt vet jeg ikke mye om dem, men er veldig fascinert av dem selv. Men om de lukter uansett, og biter mye så blir nok den drømmen lagt på hylla for min del. Men enig i at rotter kan være et godt valg! De bør dog få være mest mulig ute av buret. De blir jo ikke så gamle, det er trist, men samtidig enklere å skaffe seg da, slipper å tenke 10-15år fremover. Mine døde ca 2,5år gamle, det er vel ganske vanlig alder. Ellers kan kanskje degus være noe? Stilige dyr, og sosiale om man bruker litt tid på å temme dem. Vi hadde to før, men den ene av dem var absolutt ikke tam, han beit mye. Søskenbarnet mitt hadde ei jente, hun sto alltid i åpningen og ville ha kos. Men de bør ikke være alene!

Kunne i hvertfall ikke hatt større enn S i zero sela har bare prøvd den på inne, men den virker å sitte tight nok i halsen og at den legger seg riktig. Så blir spennende å prøve den ut på turer

Prince har ankommet heimen. Vi tok oss en tur til Emma i dag, og det ble stor-stillt flørting, og tilnærmelser til mer, men ikke noe parring. Det er jo fortsatt bare dag 9, så hadde egentlig ikke regnet med et heller.Vi fortsetter å prøve annenhver dag en periode framover

Med underull følger HÅR - overalt i huset (kun røyting 2 ganger i året, jadda...). Børsting, stelling, hundelukt. Hunder som er våte i lang tid etter regnvær/dusjing/leking i vann... Sand som fester seg i pelsen... Neida, få deg en wippet du. Fin pels, tåler varme supert og tåler kulde overraskende bra. Du får masse gode, spesialsydde klær til dem, og de pleier absolutt ikke å ha slike diller som at de ikke liker å ha på seg klær (har en DP som er sånn, og det er irriterende...) Sånn, da har jeg forhåpentligvis snakket litt fornuft i deg...

Hvis man er inne på rotter så kan ørkenrotter være et alternativ. Veldig søte - og har pels på halen. Kan fint temmes, men bli nok neppe så tamme som hetterotter. Og dårlig kombinasjon hvis du noen gang vurderer terrier.

Rotter! De er jo kjempe smarte og sosiale dyr. Det blir jo i hovedsak et burdyr da.

Jeg blir alltid like overrasket over hvor store hus blir når jeg har sett grunnmuren først. Den ser alltid så liiiiiiten ut. Og så kommer huset og jeg bare "wææææo...". Jeg er sikker på at de gjør noe rart for å lure meg altså.

Søstra til eksen med familie bygde hus, og jeg husker det ble gjort flere teite feil - de plasserte et vindu der de hadde tegnet inn høyskap på kjøkkenet, for eksempel. De ville ha varmekabler i inngangspartiet, og da ble det snublekant ned til resten av gangen, fordi snekker ikke ga rom for høydeforskjellen. En må bare stå på krava og finne strengestemmen, så de fikser feilene de gjør. En må jo få det en har bestilt.

Jeg skal skaffe meg en Dansk Svensk Gårdshund valp neste år. Kullet blir født ca i april, så de er leveringsklare til sommeren Jeg gleder meg utrolig mye og kan ikke skjønne at jeg må vente så lenge! Det er jo over et halvt år til. Men jeg får bare smøre meg med tålmodighet, for det er til sommeren det passer best med valp, når det er varmt ute og jeg har tid til å være mye hjemme

Gjør man egentlig det? Det er vel ikke lommeboka som avgjør om man er egna hundeeier eller ikke? Jeg ga bort en valp, jeg, til en person som overhodet ikke hadde råd til å kjøpe seg hund på den tiden, men det må ha vært den beste valpeeieren jeg noen sinne kunne fått . Evnene ligger i lidenskapen og ikke lommeboka, tenker jeg . Den jobben det er å sile valpekjøpere får man jo uansett pris... herregud så mange rare henvendelser jeg hadde på det kullet mitt .

Da har jeg meldt på... Føles nesten ut som svindel å betale 435 kroner for å være fem minutter i ringen og ikke få kritikk en gang...

Men om man kun avler på de 20% (bare for å ta et tilfeldig valgt tall) eksteriørmessig beste hundene, eller om man kun avler på de 20% arbeidsmessig beste hundene, har man uansett mistet sabla mye genetisk variasjon? Si at man samler bc, kelpie (australsk og working), alle belgerne, hollender, aussie, sheltie og diverse andre gjeterhunder i en stor gjeterhundgruppe, og så skal du avle på dyktige gjeterhunder (noe som også inkluderer passende konstruksjon, gemytt, hårlag osv). I følge flere tråder her inne er det sagt at det stort sett bare er bc som egner seg som gjeterhund under norske forhold i Norge. Ergo, selv om du egentlig har fryktelig mange hunder å ta av, så er det stort sett bare de som er nærmest borderen i egenskaper som brukes i avl. Da mister man ikke bare de genene som gir aussien, kelpien osv deres arbeidsegenskaper, men også evt helsemessige og andre positive genvarianter som evt måtte finnes i disse rasene men ikke hos borderen. Og selv om rasene en mikser er såpass like i arbeidsmåte (eller hva man nå enn legger til grunn for avlen) at hunder fra ulike raser blir avlet på i utgangspunktet, så vil jo dette bli snevret kraftig inn om man er for selektiv med hva en avler på i det lange løp.

Nei, i mitt hode er det åpenbart at man må fokusere på helse og mentalitet i tillegg til bruksegenskaper. Men jeg synes det er en negativ trend når bruksraser får egne "showlinjer" fordi noen synes hundene er pene men ikke orker det arbeidet hundenes egenskaper krever.

Nå skal vi stille ut på Norsk og Nordisk vinner, så da trenger vi trening! Noen som kan en dag denne uken?

Vi møtte en vakker colliedame i skogen i går til alles store glede (Aiko så på henne med snille øyne og Imouto kom med henrykte grynt og ville leke), og da tenkte jeg på dere! Har en veldig god følelse denne gangen, Linda!

Bare en kjapp kommentar. Elghunder deles gjerne opp i bandhunder og løshunder, og så er det en stor diskusjon i miljøet om det er veldig heldig å blande disse to. Noen har hatt lite problemer med å tilføre bandhunder inn i løshundene, mens andre har opplevd store endringer og for dem frister det absolutt ikke å mikse band- og løshunder. En svart er gjerne bandhund, mens hos de grå har man både bandhunder og løshunder. En løsning her kunne jo ha vært å da skilt elghundene kun på egenskapene. At man lagde en bandhundrase og en løshundrase... Men så kommer størrelsen inn i bildet også da, i noen terreng er det gunstig med en stor hund (jämt f.eks), mens i andre terreng er det kanskje gunstigere med en mindre en (NEG). Og da vil man jo kanskje begynne å dele opp i stor og liten elghund, og vips så har man plutselig lagd fire rasetyper igjen da... Jeg bare tankedrodler litt her, jeg synes tanken på mange måter er veldig spennende, men tenker at en viss splitting av typene vil det kanskje bli uansett (?).

Kjøpe et par i hver av de minste str da kanskje, og heller sende samboer ut å kjøpe mer av det vi ser vi må ha mer av

Dette er jeg så enig i. Det er helt greit at man også vil avle etter eksteriør og at en rase skal kunne være noenlunde homogen og gjenkjennelig. Men når en ellers frisk og stabil hund ikke når helt opp fordi den har 33% hvitt i stedet for 30%, eller pelsen er en nyanse mørkere enn den burde være, da føler jeg vi har mistet litt perspektiv og sunn fornuft oppi dette. Veldig mange av de rasene vi har i dag er bare et kunstig stillbilde. Rasene har alltid vært i utvikling, parret seg med hverandre, blitt parret etter funksjon osv. Så ser vi plutselig en helt hvit versjon av denne hunden, tar et stillbile av dette ene vakre dyret og bestemmer oss for at akkurat SÅNN og BARE sånn skal denne rasen nå se ut. Det er så kunstig. Også rasjonaliserer man dette med å peke på at det hadde en eller annen nyttefunksjon i en jobb hunden ikke lenger brukes til uansett. Og som Mari sier - når man har oppnådd det, så må man bli mer ekstrem. Da blir rasene høyere, lavere, bredere, kortere, lengre pels osv. Jeg har vært inne på det samme som Bølla - la oss slå sammen mange av rasene som nå er kunstig delt opp. Hva er det egentlig som skiller en japaner fra en mellomspitz, sånn egentlig? Trenger man så mange forskjellige bichon-raser? Eller så mange retrievere eller europeiske varianter av gjeter/brukshunden? (Schafer, hvit gjeter, hollender, belgisk...). Hadde det holdt med 2-3 varianter som kunne dekket det som ni varianter (som igjen er delt opp i masse ulike linjer) gjør nå? Osv osv.

Det gjør vi hele tiden? For du mener vel ikke at alt av "ting" på avlshunder er kartlagt før de settes i avl? La oss nå ikke male det som et minefelt å parre to hunder. Jo, noen gang går det riktig galt når vi blander to raser, det kan det innad i rasene også, selv hos de mest ansvarsfulle og seriøse. Jeg husker et amstaff/akita-kull som bare ble skummelt. Jeg vet også at flere her inne har måttet avlive sine elskede hunder som hadde uønsket gemytt til tross for at de har blitt avlet med omhu og møysommelighet. Noen ganger går det skeis, andre ganger blir det innertier. Det tror jeg alle oppdrettere som har vært med en stund kan si seg enig i. Ja, det er mange flere variabler med om man river ned rasemurene, og det er hele poenget. Vi mister endel forutsigbarhet, vi mister litt oversikt. Ingenting er uten godt og vondt. Tar vi dette valget er vi nærmere det rasenes forfedre var, med mange muligheter og større potensiale foran oss, og med langt mer kunnskap og verktøy i ryggsekken enn det de hadde. Det er det positive. Avl er et sjansespill. Slik vi holder på nå maler vi oss inn i et hjørne, så hva er det vi kan gjøre for å snu utviklingen om det ikke er å tenke utenfor boksen? Noe må vi ofre, det kommer vi ikke unna. Så, hva skal det være? Hva er vi villige til å leve med? Jeg deler ikke Bøllas dystre tankegang og jeg synes ikke hennes virkelighet reflekterer det jeg selv ser. Jeg vet heller ikke om radikale forslag som dette hadde løst noe som helst, men heller bare skapt kaos. Uansett tror jeg det er totalt urealistisk å gjennomføre. Men samtidig så tenker jeg noen ganger at vi har totalt mistet fotfestet når det kommer til raseavl. Jeg snakket en gang med ei flott dame som valgte å trekke hunden sin på en utstilling fordi den hadde en vrang verv i pelsen på skuldra. En verv. Og jeg blir litt sånn at om det er dét som skiller en god hund fra en mindre god hund, ja, da har vi kommet i mål på eksteriøravlen. Da har vi rett og slett klart det. Da driver vi med flisespikkeri, og det er jammen ikke fruktbart for noen involverte.

Da har vi fått testet den, og den sitter kjempefint på hennes myndekropp. Virkelig noe annet enn den vi hadde tidligere altså

Jeg prøvde å lese hele tråden, men må innrømme at jeg hoppet til slutten da jeg kom til side 16... Så vanskelig dette enn er, så er det egentlig ganske enkelt. En vare er ikke verdt mer (i praksis i alle fall) enn en kunde er villig til å betale for den. En hund (valp fra oppdretter) er noe man kjøper og selger ergo en vare. Dersom få eller ingen vil betale mer enn 10.000 kroner for en labrador så er en labrador verdt "bare" 10.000 kroner. Dersom mange eller "alle" vil betale 20.000 kroner for en chihuahua så er en chihuahua verdt 20.000 kroner. Ellers synes jeg bare det er masse babbel her, noen skrev "damned if you do, damned if you don't" om innstillingen enkelte har til oppdrettere her. Det stiller jeg meg helt bak. Jeg har inntrykket av at "ene siden" i denne tråden helst vil at valper skal betales kun i kjærlighet, og oppdrett og avl skal gjøres på dugnad/med penger ut av egen lomme uten å tjene NOE utelukkende fordi man bryr seg om rasen, og ikke minst må det KUN være bruksegenskaper som skal definere hva som skal avles på, og utstilling er noe drit uansett for det sier ingenting annet enn at de som vinner mye bryter med rasestandard og er ekstreme i hue og ræva... Helt fjernt i mitt hode.

Hvem kommer? Vi stiller i Åpen klasse og står for Champion. Dommerendring: Guppe 8: alle unntatt retriever: Fra Åke Sjøstrøm til Annette Bystrup Gruppe 6: alpinsk dachsbracke, bayersk- og hannoveransk viltsporhund: Fra Åke Sjøstrøm til Annette Bystrup Gruppe 7: Stabyhoun, weimaraner og RUR: Fra Åke Sjøstrøm til Gunnar Nymann Gruppe 10: Alle: Fra Åke Sjøstrøm til Gunnar Nymann

Tirsdag og onsdag kan jeg ikke. Men torsdag derimot

Jeg stiller Arthur i junior

Junior springer :-)

Jeg skjønner hva du mener og er enig når man snakker om raser som er nokså forskjellige, men i mitt eksempel - bare for å ta et - så er rasene ganske like i både temperament og fysikk. Den amerikanske bulldoggen introduserer potensielt litt skarphet, men jeg vet også at det finnes pit buller som har en dæsj, og mentaltesten av min egen amstaff viste det samme. I det store bildet er forskjellene ned på nyansenivå, disse rasene glir over i hverandre. Det er kun oss nerder hvor forskjellene blir klare, men også her er det mye confirmation bias ute og går garantert. Vi ser det vi vil de, som jeg skrevl engre opp, rasenes unikhet er i stor grad en illusjon. Jeg har selv sagt mange ganger at vi ikke kan skille en amstaff - pit bull - staff - amerikansk bulldog fra hverandre bare ved å se på dem. Til det er det for store forskjeller i rasene og for lite forskjell mellom dem. Det er et av problemene med raseforbud som du vet. De er i stor variasjoner av hverandre, selv om det på en måte smerter meg å si det. Den smerten kommer av lojalitet og kjærlighet tror jeg, ikke så mye rasjonell tanke. Et problem er at man hadde mistet størrelsen på bulldoggen, noe som de som bruker dem på jakt ikke ville likt så godt. De må ha substans og stor fysisk styrke, samt være svært atletiske for å fungere godt på villsvinjakt. Ellers får man plutselig stort svinn av arbeidshunder, det er ingen interessert i. Og mulig amstaffen er blitt for veik. Tipper vi hadde fått spesialiserte linjer etterhvert, basert på hva det er man ønsker, noen skal bruke de på jakt, andre til bitearbeid, andre igjen ønsker å beholde USAs mest populære selskapshund til tur og kos. Så vil man jo selektere på det. Da er man kanskje like langt etter en stund?

Moderatorteamet og administratorene har besluttet å opprette en felles moderatorkonto (@Moderator) som moderatorteamet kommer til å bruke fremover. Dette er for at det skal være lettere for brukerne å skille mellom person og moderator. Dersom det er behov for moderering, enten i form av offentlige advarsler/påminnelser eller ved pm til enkeltbruker(e), vil dette bli gjort av moderatorkontoen. Alle i moderatorteamet har tilgang til denne kontoen. Interne regler for bruk av kontoen er at minst to moderatorer må godkjenne bruken av kontoen før PM/advarsel sendes ut, samt at vi kommer til å logge bruken på moderatorforumet (skrive på en liste hvem som brukte den til hva, i tillegg til å skrive det i rapporten). Moderering som ikke krever kommunikasjon med brukere (slette dobbelposter, slå sammen tråder osv) vil bli gjort fra moderatorene sine egne kontoer. Moderatorene vil fortsatt være tilgjengelig, og dersom man ønsker å komme i kontakt med moderatorteamet, så sender man enten en PM til en av moderatorene, eller rapporter, slik som i dag. Vi ønsker rapport på grunn av at det kan hele teamet se, mens hvis man sender PM til moderatorkontoen istedet for rapport vi det ta lengre tid før noen ser det . mvh Moderatorteamet, eiere og admins