Leaderboard

Mamma og familien har fått seg ulvehund! Den foreløpige navnløse (eller, han heter Fant, men det skal byttes) er en 2,5 år gammel ulvehund fra Tsjekkia. Han har bodd i Norge hele sitt liv og er hedmarking. Passer derfor meget godt inn i vår familie. Han har bodd sammen med noen katter og ikke fått tilstrekkelig mosjon og mat, så han er et prosjekt av hva...ja, alt angår! Han ser ut som en valp i kroppen, men han har potensiale til å bli kjempeflott. Kattene var ikke spesielt imponerte over å måtte dele mat og vann med et raggete beist igjen. Han er en vennlig, forsiktig sjel som allerede har sneket seg inn under huden på oss. Planen er at han skal opp en 15-20 kg, lære å gå i bånd, nappes litt her og der, og hva kontakt er for noe. Ambisjonen er at han såklart skal bli verdens beste familie- og gårdshund .

The waiting game... Det ble flere gode parringer, alle med ca 15 min heng. Jeg er nå i en fase hvor jeg tenker minst mulig hund og fokuserer på andre ting for å unngå å spekulere for mye i om Mackenzie er drektig eller ikke. Vi har UL booket til fredag 24. Når det er sagt, har jeg en OK magefølelse (selv om den har lurt meg før) - Mackenzie har en voldsom apetitt, stjeler det hun kan - og ved herpesvaksineringen veide hun 23,7 kg, hvilket er over en kilo over normalen. Selvsagt ikke "valpevekt", bare "apetittvekt". Hun er ca 3 uker på vei og jeg syntes jeg ser at hun endrer litt fasong. Hun har ikke kastet opp, men hun peste på morgenen idag. Sist parring veide hun 22,5 kg på samme tid etter parring. Hun gikk opp en kilo i løpet av det som ville vært drektighetstiden, men dette forsvant igjen i løpet av sommeren. Da er det bare å holde pusten i 12 dager til...

Og bygget skrider frem. Nå har de fått på all utvendig panel i en farge som vi ikke har valgt, men som vi synes er veldig fin allikevel (skulle ha sånn mørkbruk/svartaktig farge uansett, samme farge som verkstedet). Inni er pipen bygget og de har isolert og satt fast planker der det skal være vegger. Takplatene er ankommet, taket skal være rustrødt og så skal det være sprossevinduer med kraftige hvite vindus..øh.. karmer (? planker) rundt. Til uka kommer elektrikeren og så venter de kun på fint vær til å legge på resten av taket. Nedenfor endevegg sør, litt sjabert bilde, men der er soveromsvindu og et lite vindu litt høyt opp som er badet. I langsiden er de 3 vinduer lengst til venstre som hører til "hjemmekontoret" vårt, der skal man kunne sitte og jobbe og se ut av vinduet på hage og fuglebrett om vinteren. Nedenfor fra den andre siden. På kortsiden er det et enkelt vindu (hører til kjøkkenet) og et dobbeltvindu som hører til "spisestuen" (det er veldig åpen løsning inni huset, jeg må se å finne frem tegningene tenker jeg..) Langsiden er 2 vinduer som også hører til kjøkken. Nedenfor baksiden av inngangspartiet. Det lille vinduet hører til vaskerommet ( ja - vi skal ha vaskerom ) Det andre vinduet i selve utspringet hører til vedboden. Og så til sorgen - det lave gulvet i inngangspartiet.. alt skulle vært på ett plan.. (døra der er noe midlertidig de bare har satt inn) De sier vi skal få "påstøp" men har så langt ikke gjort noe mine til det. Det synes jeg er rart siden det blir jo bare dårligere og dårligere støpevær utover.. sukk. Igår var vi og kikket på skinnsofaer.. vi hundefolk har helt egne seleksjonskriterier har jeg funnet ut. Skinnsofa pga de er slitesterke i forhold til bisk og lette å tørke spy av! Så vi fant et sett på Skeidar, og fant skinnsofaer som dels var passe store (vi har liten stue) og t.o.m. hadde det geniale at seteputene satt fast med borrelås (ingen bisker kan herje med putene her nei..) Ulempen med dem - de er svinaktig glatte å sitte på og man sitter egentlig ikke så godt.. http://www.skeidar.no/produkter/media/catalog/product/cache/1/image/900x600/9df78eab33525d08d6e5fb8d27136e95/0/1/0184601_charlietown3seter.jpg Og så var vi på megaflis og sjekket at de fremdeles har de flisene vi har tenkt vi skulle ha - puh!

Jeg har nok vært for lenge i hestemiljøet, for er sånn jeg tenker.. Nå ble ikke kullet mitt noe av, men vi forsøkte jo fordi dette var noe vi hadde trua på og fordi vi ville beholde minst en valp selv. Kosta penger gjorde det jo, men helt ærlig så bryr det meg katta. Ikke fordi jeg har flust av penger, men fordi hund er hobby, så blir det på en måte penger "rett i dass" alikevel. Om jeg skulle begynt å regne på hvor mye hundeholdet har kosta meg, ville jeg fått spasmer og mareritt, tror jeg. Det viktigste for meg var at valpene kom til gode hjem, sånn blir det i fremtiden også. Så får penger være penger. (Men det er meg. Og min rase, som ikke er for hvem som helst og som er tungsolgte som fy)

Groomers edge Hypo + er uten parfyme og det samme er Bio Groom So gentle. Jeg liker Hypo + best, den er absolutt drøyere i bruk og like god som alle de andre Groomers edge shampoene.

Ultimate fra Groomer's edge er mild, veldig drøy shampo og veldig mild duft, den vasker hunden veldig effektivt også. Hypo+ er også en veldig bra shampo, har brukt den på flere allergihunder på jobben med veldig godt resultat, uten duft.

Hva er det med at bikkja skal lukte som et helt parfymeri etterpå den er bada? Lurer på om det var KW sin minkoljesjampo som ikke lukta altfor mye

Da har vi fått testet den, og den sitter kjempefint på hennes myndekropp. Virkelig noe annet enn den vi hadde tidligere altså

Raggen eller Lurven.

Det er selvfølgelig flott at Dyrebeskyttelsen får støtte, og litt er bedre enn ingenting. Men dette er nok ikke noe mer enn et bittelite plaster på såret for at vi ikke får noe dyrepoliti. Og i samme håndvending får rovdyrmotstanderne 1,5 millioner. De som kjemper for dyrs rettigheter, får ikke en eneste krone. http://www.dagbladet.no/2014/10/10/nyheter/dyr/statsbudsjett_2015/demokrati/35669799/ Nei, dette er for dårlig. Jeg hadde håpet på bedre kår for dyrene da vi endelig fikk Senterpartiet ut av regjeringen, men den gang ei ...

Noe av forskjellen på hest vs. hund ligger vel i at man somregel får kun et avkom når man avler på hest, om jeg har skjønt det rett så er tvillingføll svært uønsket og ene fosteret blir fjernet. På hund så avler man et helt kull, det er klart at kull med en/to valper gir mindre overskudd enn kull med 10-12. Hesteavl hadde garantert vært mer lukrativt om det kom hele kull med føll også.

Jeg synes tripptrapp fra Stokke er den beste.

I dag begynte jeg på et nytt strikkeprosjekt. Dvs. jeg begynte for noen dager siden men begynte på nytt i dag etter å ha skaffet meg riktig pinnestørrelse. Trekk til en liten varmeflaske. Er litt greit med et kjapt lite prosjekt i blant. Nå har jeg bare et problem... Hvem skal jeg gi den til?

Ida har hilst på glomma i dag. Smaksprøver må til Kult med elv!

Men hvisomatte intensjonen er å forbedre rasen,burde ikke en seriøs oppdretter nesten dumpe prisene? Slik at det er de seriøse som selger? Eller er det slik at folk tror de får det de betaler for og kjøper teacup til 30.000 fordi de tror kvalitet følger pris?

Man kan jo sette det litt på spissen og si det sånn at man ønsker og har tro på en kombinasjon selv. Parrer tispa,får den valpen man ønsker og så resten av kullet da? Er ikke det egentlig bare en bonus ? Avler man sportshest så bruker man en formue på å få frem det ene avkommet man har tro på,til seg selv som regel. Evt blir det solgt som unghest for en brøkdel av hva det har kostet å produsere. Det er en kjempebonus den ene gangen i blandt man lager noe riktig bra og man tjener noen kroner. Den ene promillen . Mens på hund skal man tjene penger hver gang? Hvorfor denne forskjellen?

Angående valpetester er det gjort mye studier om dette de siste år. Blant annet har SBK (Svenske brukshundklubben) i flere år jobbet med å utvikle en ny test. Hvor de har utført tester på valper (MV - mentaltest valp) og senere testet de på MH. Resultatene av denne studien har vært så bra at SBK har tatt inn MV som test - http://www.brukshundklubben.se/hundar/mentalbeskrivning-valp-mv/ Jeg har fått utført valpetester på alle mine kull, de fleste (nesten alle) er også testet senere enten på MH FA, MT eller flere av disse testene. Jeg utfører også valpetester selv og har gjort det nå i en periode på 6-7 år og har testet kull av mange raser fra selskapshunder, jakthunder til brukshunder. Hvordan en valpetest blir brukt er avgjørende for verdien av testen. Allerede på valper fra 7 ukers alder kan man se resultatet av god eller dårlig pregning. Men da kan man jo uttale seg nettopp om dette. For meg er en valpetest en anbefaling/råd til valpekjøper om hva den bør jobbe videre med. Er valpen selvstendig og ikke ønsker å komme inn med en gjenstand kan man gi råd om at dette er noe en bør jobbe med og dermed utelukke at det kan bli et problem senere. Om man har en dyktig valpetester og bruker en bra valpetest kan også den si mye om valpens genetiske pakke. Det er egenskaper i valpen som er satt allerede fra fødselen av. Temperament, avreaksjoner, nysgjerrighet, hardhet (nervekonstitusjon) er egenskaper som endrer seg lite ved pregning. Men for meg er også de egenskapene som man kan endre på viktige opplysninger i en valpetest. Tester jeg for eksempel et fuglehund kull er ting som apportering, gripende og hvordan valpen bærer viktig. Støter valpen byttet med frem bena, knuser apporten (griper hard) eller nekter å komme inn med apportgjenstanden er det viktige opplysninger for en ny valpekjøper, fordi man da på et tidlig tidspunkt kan gå inn å trene på dette eller eventuelt velge en valp som har bedre egenskaper for den bruken den er tiltenkt. Et resultat av en valpetest bør inneholde råd om hva det er viktig å jobbe med den første perioden i et nytt hjem like mye som hvor valpen ligger i henhold til egenskaper. For meg er det vanskelig å forstå at man kan avskrive valpetest som et nyttig verktøy så fremt man tror valper er født med genetiske betingede egenskaper.

Cat's out of the bag! Jeg har fått lov til å ha Brody hjemme hos meg i en periode, så jeg slipper å fly noe sted med Mackenzie. Nå har jeg hentet han og han er bare herlig. Går sammen med mine andre to hanner uten knuffing, selv om to av jentene løper. Og i dag var det masse flørting mellom ham og Mackenzie - ikke lenge nå!

For fire dager siden hentet jeg denne lille nydelige saken. Jeg har ikke hatt valp før, bare voksne hunder. Men på tross av mye forberedelse i forkant av valpekjøpet, kunne ingen bok eller artikkel gi et skikkelig inntrykk av hvordan det faktisk er å ha valp. Rart hvor mye "verre" alt blir når man ikke får så mye søvn. Heldigvis ser det ut til å gå bedre nå. Jeg er mer vant til rutinene som kreves, ser når hun må på do, har blitt flinkere til å roe henne ned og avlede den verste bitingen. Hun og tispa jeg har fra før går også godt overens nå Legger ved noen bilder av vidunderet:)

Julen nærmer seg, og høsten er her. Høsten = løpetid for basenjier (ja, både hannhunder og tisper), og i år har vi planlagt to veldig spennende kull. Begge de blivende mødrene bor hos en av våre naboer, og vil være der de første ukene før de flytter hjem til oss. Kull 1: Tara x Michael Tara er fra eget oppdrett, med spennende linjer og et herlig vesen. Rolig og avbalansert, og kan håndteres av hvem som helst. Elsker barn. Tillitsfull og omgjengelig. Kan tenne litt på fremmede tisper hun møter i bånd, men har det kun i kjeften, og er enkel å få på andre tanker. Har ingen "hang ups" eller store issues. Oppnådde sin championtittel meget enkelt, og har en haug med cert i bagasjen. Vakker dame med gode bevegelser, en sterk overlinje og nydelig hale / halefeste. Kunne hatt noe bedre øreplassering og rynker, samt noe lengere/ edlere nakke. Hennes utkårede er den Amerikanske gentlemannen Michael, Am Ch Gr Ch Fin Ch S Ch Khanis Man In The Mirror. Har møtt han ved flere anledninger selv, da han selvom han bor i USA til vanlig er på en liten Europaturné nå i høst. Han er en fantastisk avbalansert og rolig hannhund som bare titter rart på hunder som hisser seg opp. Slikt er under hans verdighet virker det som. Han er roligheten selv og har selvtillitten på topp. Ingen grunn til å yppe seg. Han er en kraftig bygget hannhund, med nydelig pels / farge, bevegelser og en fantastisk nakke. Gdt vinklet og nydelig hale / plassering. De har begge meget god helse, er begge fanconi clear, minimal PPM, HD A / Very good og han er også testet patella / PRA fri. Han vil innføre helt nye linjer i Norge. Kull 2: Emma er Taras datter, og er ei kjempesøt lita frøken. Hun er en litt edlere type enn sin mor, med FANTASTISKE øyne med den vakreste eyelineren din kan tenke deg som rammer inn de mørkeste små mandelformede øyne. Hun har fine rynker, en god overlinje og gode bevegelser. Søtt hode, men kanskje litt snipete, selvom det er veldig pent og feminint allikevel. Hun er ei lita glad-propell og jodler av glede med verdens søteste lille trutmunn i vildens sky Umulig å ikke bli glad i slik ei lita tærte. Hennes utkårede er vår egne Estlandske import "Prince", Farlanders Can You See It Now. Han hadde en fantastisk valpekarriere, der han ble Norges mestvinnende valp, ved å vinne flere BEST IN SHOW, og plasserte seg hver gang han kom i gruppa. Han fortsatte den gode trenden som voksen, og er pr. nå mestvinnende basenji i Norge i 2014. Han har utallige CERT (både norske og svenske), BIR og flere CACIB (både fra Norge og Sverige.) Han har også flere gruppeplasseringer som voksen, også fra NKK utstilling. Han vinner særlig på sine fantastiske bevegelser. Han har et nydelig hode, edel nakke/ halslinje og meget pene linjer. Han er snill og grei og kan håndteres av alle. Svarer andre hannhunder om de ypper, men er ikke av de som oppsøker bråk. Både Emma og Prince har en fantastisk helsestatistikk. Begger er HD A, øyelyst fri, fanconi fri. Prince er også DNA testet fra for PRA BJ 1. Nå veeeeeeenter vi på løpetid. *Utålmodig* Bilde / helsestamtavler etc kan sees her: http://kingwanas.com/puppies_plans.php Magnus & baby Emma

Når dere får et nytt marsvin ville jeg hivd ut alt av hus/gjemmesteder og lagt et pledd over buret. Dette så de ikke skal måtte krangle om hus og hvem som skal ligge i det. Det kan man sette på plass etter et par- tre uker eller når man ser de har sluttet å krangle. Hvis dere har hatt en ukastrert hann sammen med en ukastrert hunn kan det nok aller mest sannsynlig komme unger. En hunn har ikke godt av å konstant gå med en hann, og man må naturligvis være obs på at hunnen skal være i form nok til å kunne føde og fostre opp et kull. Så da ville jeg så absolutt kjøpt en ny hunn slik at det ikke blir unger. Hold marsvinet mye med selskap, men et selskap av et annet marsvin kan aldri erstattes av mennesker. La det få løpe på nye steder slik at den har litt å tenke på mens den er alene.

Da fikser vi trening en av de dagene

@Papillon og @ har vell vært på toppen av Norge med tre hunder Edit: Det ble noe rart med mention

@Paranomia

Jeg kjøpte min på Sveberg Dyrehospital, men ser at det kan bestilles her også : http://furcode.corecommerce.com

Det gjør vi hele tiden? For du mener vel ikke at alt av "ting" på avlshunder er kartlagt før de settes i avl? La oss nå ikke male det som et minefelt å parre to hunder. Jo, noen gang går det riktig galt når vi blander to raser, det kan det innad i rasene også, selv hos de mest ansvarsfulle og seriøse. Jeg husker et amstaff/akita-kull som bare ble skummelt. Jeg vet også at flere her inne har måttet avlive sine elskede hunder som hadde uønsket gemytt til tross for at de har blitt avlet med omhu og møysommelighet. Noen ganger går det skeis, andre ganger blir det innertier. Det tror jeg alle oppdrettere som har vært med en stund kan si seg enig i. Ja, det er mange flere variabler med om man river ned rasemurene, og det er hele poenget. Vi mister endel forutsigbarhet, vi mister litt oversikt. Ingenting er uten godt og vondt. Tar vi dette valget er vi nærmere det rasenes forfedre var, med mange muligheter og større potensiale foran oss, og med langt mer kunnskap og verktøy i ryggsekken enn det de hadde. Det er det positive. Avl er et sjansespill. Slik vi holder på nå maler vi oss inn i et hjørne, så hva er det vi kan gjøre for å snu utviklingen om det ikke er å tenke utenfor boksen? Noe må vi ofre, det kommer vi ikke unna. Så, hva skal det være? Hva er vi villige til å leve med? Jeg deler ikke Bøllas dystre tankegang og jeg synes ikke hennes virkelighet reflekterer det jeg selv ser. Jeg vet heller ikke om radikale forslag som dette hadde løst noe som helst, men heller bare skapt kaos. Uansett tror jeg det er totalt urealistisk å gjennomføre. Men samtidig så tenker jeg noen ganger at vi har totalt mistet fotfestet når det kommer til raseavl. Jeg snakket en gang med ei flott dame som valgte å trekke hunden sin på en utstilling fordi den hadde en vrang verv i pelsen på skuldra. En verv. Og jeg blir litt sånn at om det er dét som skiller en god hund fra en mindre god hund, ja, da har vi kommet i mål på eksteriøravlen. Da har vi rett og slett klart det. Da driver vi med flisespikkeri, og det er jammen ikke fruktbart for noen involverte.

Ville gått for Reliq eller Optima:) Optima luktar omtrent ikkje i det heile tatt, Reliq har ei svaaak lukt nyvaska:) Både KW og Groomers Edge luktar ein del meir.

Men da har noen registrert startnummeret hans - hvis de for eksempel gikk inn med ham og en hund til, og viste begge startnumrene.

Ikke hold pusten så lenge,jeg tror ikke det er så bra... Masse lykke til!!

Skjønner ikke at dette er noe å klage på. Når de endelig får støtte av staten er det galt også...

Hadde dere virkelig ventet mere? Hvor i alle dager tenkte dere at pengene skulle hentes fra??

Kjente en gang en ulvehund som het Vidolf, denne trenger også et sånt navn altså! Liker Alfred jeg da Eller Oscar! Eller Bernie! (jupp, hadde Med hjartet på rette staden-hang up som yngre )

Har også ei rød frøken. Ser det til stadighet her oppe da.

Jeg synes kanskje noen av dere eier ganske lite skamvett. "Det er greit at de sitter igjen med et lite overskudd". Hva er det slags nedlatende holdning da? De gjør en helvetes jobb med rasene våre. Når omtrent hver eneste oppdretter jeg kjenner går i null/med marginalt overskudd er det søren så frekt å antyde at prisstigningen er for høy. Skal de gå i minus? Eller i null? Jobben de gjør er enorm og det plager meg ikke et sekund at de tjener penger på det. Å sitte på sin høye hest å si at de kan bruke pengene på videre avlsarbeid men ikke på storbyferie er faktisk noe av det dummeste jeg har lest her inne. Det er da ingen som har noe med hva en oppdretter bruker pengene sine på. Eller hva NOEN bruker pengene sine på.

For noen vakre hunder du har! Edit: I norske nydelige høstfjell.

*OT* Mine foreldres røde hunnkatt. Er det virkelig så uvanlig? Kattegenetikk er ikke noe jeg har inngående kunnskaper om akkurat.

Selvom sjansen er større for at en hunnkatt blir skilpadde enn rød, så er det ikke så sjeldent Dyrebeskyttelsen Ringerike og Omegn har en rød hunnkatt inne nå, må melde seg inn i gruppen for å se bilder

Min erfaring er at den personligheten valpen har ved 7 uker har den også i stor grad som voksen. MEN valpetester er ingen eksakt vitenskap og jeg har også sett valper som har utviklet seg annerledes enn testeren har trodd. Jeg føler at jeg igjennom det å få alle mine kull testet og det å ha valpetestet flere kull hele tiden lærer noe nytt. Å har gått fra det å se på de store linjene i en test til å heller se viktighet av de små tingene. Mange av de tingene vi tester både på valpetest og mentaltester kan igjennom arbeid endres noe, men man får aldri en hund med dårlig konsentrasjon til å få en god konsentrasjon, men igjennom god trening kan det bli bedre. Dette gjelder de fleste egenskaper i nervekonstitusjonen, men temperament, hardhet, nysgjerrighet og avreaksjoner kan i veldig liten grad endres i forhold til for eksempel mot som også handler mye om gode erfaringer. Dette er kunnskap jeg regner med noen som driver med valpetesting har og dette er kunnskap som bør formidles til oppdretter og eventuelt nye valpekjøpere. Da blir en valpetest et nyttig verktøy. Jeg for min del ville aldri plukket den valpen som støter apportgjenstanden med føttene, min erfaring er at det er vanskelig å få bort og jeg velger heller valpen som har et medfødt godt gripende (edit: om jeg ikke ser at den ved gjentagende repetisjoner blir bedre)

Siden forrige gang! Maya http://www.youtube.com/attribution_link?a=nTkSAK-QUYE&u=%2Fwatch%3Fv%3D7x8Ib8WvAJ8%26feature%3Dshare

Jeg ville kanskje sendt dem en mail og spurt om de har en som kunne passe. Det er ikke sikkert at alt kommer med i beskrivelsene på nettsiden, og jeg tror ikke de legger ut alle dyrene de har til omplassering, på nettet. Det var i hvert fall det jeg fikk beskjed om for et par år siden da jeg vurderte å adoptere en hund derfra

Blir sikkert litt feil dette,men jeg er glad for at dinosaurene var elsket jeg.Og ikke bare bruk en sommer og "kast". De var heldige med folka sine !!!!!

Han er søt! Hverdagen? Veldig lik som når vi bare hadde en rottweiler(etter den har Elvis bodd med 4 andre hunder)? Altså han er jo mindre så når vi går langt oppe på fjell f.eks hender det at han trenger et dytt i rumpa for å komme opp, men generelt er han veldig flink til å komme seg frem(hender han må ta en lengre vei da ) Han er min første egne hund og jeg kunne aldri tenkt meg en bedre førstegangshund(selv om jeg ikke er like fan av å barbere en gang i mnd...) Vi er en del i skogen ja, både sommer og vinter Med det jeg liker å kalle en funksjonell klipp er det ingenting som hindrer han fra å få like mye mosjon som dobermannen vår. Vil si at han krever en del hjernetrim ja, ikke fordi han blir tullete uten, men fordi han blir mye lykkeligere når han får det. Nå vet jo ikke jeg hva du legger i mye hjernetrim, men hvis han bare skulle vært selskapshund som gikk en eller to korte turer om dagen hadde man fått en lite tilfreds hund. Vi går to timer tur om dagen(1t+1t) og trener agility en gang i uka, går spor en gang eller to i uka og trener litt enkel lydighet en gang i uka. I september var vi derimot på familiebesøk i Kristiansund og gikk lange turer i naturen der og da sprang han løs i 3-4 timer uten problem. Amerikaneren er jo en apporterende fuglehund(selv om Elvis hater vann), så de kan jo finne på å støkke dyr(jager ikke, bare støkker) og prøve å spise små fugler Elvis har ikke så stor radius og det tror eg kjennetegner mange amerikanere, de likere å være der familien er Tja, med andre hannhunder? Vet ikke? Han er kastrert så det gjør nok en forskjell. Kroppspråket hans er ganske rart(lært av mamma-rottweileren...) og han kryper nesten uansett når han møter andre hunder. Som oftest gjør han ingen ting, men hvis de blir for slitsomme/ikke respekterer et enkelt knurr kan han blir sint. JO! Også er han langsur, om en hund har gjort noe med han tar det lang tid før han vil stoppe å knurre på de når de nærmer seg Alt i alt så bryr han seg ikke så mye om andre hunder og har ikke noe stort behov for å hilse på de(mennesker er en annen sak) Håper jeg svarte på det du lurte på! Edit: Legge til bilde av Elvis som synes postmannen skulle ta seg tid til å kose

@*Kat84* Jeg har en Mops som har hatt Furunkulose i syv år. Tenkte jeg skulle gi deg litt oppmuntring oppe i all bekymringen (jeg vet hvordan du har det, veldig vondt). I år fyller Mopsen min ti år, han er medisinfri og symptomfri, vi fikk kontroll på Furunkulosen til slutt. Det går an Så til sykdomshistorikken, hva som funket og hva som ikke gjorde det. Det hele brøt ut som byller mellom tærne den vinteren han var tre år. Før dette skjedde hadde han en operasjon for å fjerne vev i den bløte ganen pga. pusteproblemer. Vi tror at det var redusert immunforsvar og antibiotikaen i forbindelse med dette som startet ballet. Han ble satt på x-antall hestekurer med antibiotika uten effekt. Om mulig ble han bare værre, så jeg stoppet det. Neste steg var kortison, for å gjøre en lang historie kort, ingen virkning da. Jeg begynte, stikk i strid med veterinærens råd med råforing (V&H sin kyllingvariant), så bedring, men det var fortsatt ille. Veterinæren sa, avliv. Jeg sa, glem det! Bestemte meg for å prøve akupunktur og homeopati, så ingen stor bedring. Men en tørr sommer og vassing i saltvann gjorde symptomene noe mindre. Høsten kom og det blusset opp igjen, jeg tok han med til hudspesialist. Hun ville sette han på enda en antibiotikakur, jeg mente vel at vi allerede hadde konstatert at bakteriene var resistente og at det ikke var noen løsning. Vi satt han på Atopica (immunsuppressivt middel som brukes mot atopisk eksem), samtidig de første ukene fikk han også et kortisonpreparat som heter Medrol. Dette kun fordi Atopica trenger en ganske lang periode før det gir virkning. Denne kombinasjonen virket veldig bra, kuttet Medrolen og fortsatte på kun Atopica. Fikk ned det store utbruddet som hadde vart i over ett år og han virket igjen. Veldig fornøyd og jeg kunne puste . Høsten kom og det gjorde også et nytt utbrudd, til tross for at han fortsatt fikk Atopica, han ble satt på Medrol igjen, denne gangen hadde det ingen virkning. Veterinæren sa avliv, jeg sa ikke enda. Så til den endelige løsningen, som alle veterinærene dømte nedenom og hjem, men som jeg var fast bestemt på at jeg ville prøve. Lokalbehandling, noe så enkelt. Han gikk fortsatt på Atopica, men fikk i tillegg lokalbehandling med et kortisonskum som heter Bettamousse. Dette brukes på mennesker med psoriasis. Lykkens ost, det virket! Utbruddet gikk tilbake relativt raskt. I tiden etterpå fortsatte han på Atopica og jeg lokalbehandlet med en gang jeg så snev av nytt utbrudd. Tiden gikk og det ble langt mellom utbruddene, så jeg begynte å glemme Atopicaen i blant. Skjedde ingenting, så jeg bestemte meg for gradvis å redusere dosene med Atopica. Dette gikk helt fint, så medisinen ble kuttet helt ut. Nå, syv år etter hender det jeg ser små symptomer om høsten, men da lokalbehandler jeg et par dager og de store utbruddene rekker aldri å komme. I tillegg til alt dette jeg har beskrevet var også en stor del av løsningen å holde han tørr og ren, samt å fore rent hele veien. Han tåler vom dårlig og tørrfor dårlig. Labbene beskyttes med sokker og sko i de periodene det er "høstvær" ute for å minske friksjonen mellom underlag (sand, grus og asfalt) og områdene som utbruddene har pleid å komme. Alt dette koster masse penger og masse bekymringer, men jeg er veldig glad i dag for at jeg ikke ga meg. Det har som sagt gitt meg syv (and still counting) bonusår med kompisen min frisk og glad ved min side. Hadde jeg ikke engasjert meg såpass og gjort min research, samt nektet å høre på veterinærene, ville han ha vært borte for flere år siden. Dog var det perioder hvor jeg daglig vurderte hans livskvalitet og muligheten for at han skulle få et godt liv. Det var det som funket for min hund, det trenger ikke nødvendigvis funke for din, men kanskje du har fått et par tips på veien.

Denne helgen går vi ID-spor-kurs hos Canis! Spennende å utforske nye hundesporter synes vi Litt bilder av beistet: Kvalitetssikring av stå er vaaaanskelig med kjekk like dinglende foran snuten! Bodyguard on duty!

Søte herlige dyret ^^ Hun tar seg godt ut på bilder, om jeg får si det selv!

En stund siden sist oppdatering, så her kommer noen bilder av vidunderet Nå 17 mnd. gammel. Målet for i år er å debutere i LP klasse 1 og klare opprykk til klasse 2. Det er ikke hunden det står på, men heller eieren. Dette er ei kruttønne av en hund, så det kan være en utfordring å få kanalisert energien riktig til tider Gjørmehunden

Her kommer enda litt flere bilder

Nå har valpedyret vokst masse siden sist jeg delte bilder, så tenkte jeg kunne dele etpar til

Legger ut litt flere bilder jeg tok av henne i går når vi var ute på miljøtrening:)