Leaderboard

Klikk på feil sted = Null skade skjedd Støm på feil sted = Stor skade At det i det hele tatt blir ett tema er for meg uforståelig

Oppdatering herfra: Vi reiste på legevakten igjen i ettermiddag, mye mer utslag på urin Plus blod og de trodde det var nyrebekkenbetennelse. Han ringte masse rundt for han var ikke sikker på hva man gjorde med så små barn som hadde det, han hadde ikke hørt om det før. Så nå skal hun på antibiotikakur og til fastlege neste uke for kontroll og ultralydhenbisning. Og ble det verre skulle vi på sykehus til barnelege. Så da ble vi i alle fall tatt seriøst, føler jeg.

Omplassert den, mest sannsynlig til faren min. Der kunne hunden ha levt et fint liv med å løpe bak vogna mens han trente hest, eller sitti oppi med han og vært med som gårdsarbeider. Hadde ikke beholdt den her hjemme for verken hundens egen skyld, og ikke minst for barna. Hvis jeg noen gang kjenner en liten tvil engang om at en av hundene kan finne på noe mot ungene så er det ut. Ungene mine skal ha det trygt hjemme, og det skal ikke være rom for at ting kan skje.

Meesha hilser Sonen god natt.....

Ble strømmet av ett kjøleskap når jeg jobbet på kjøkken. Små støt gjennom hele arbeidsdagen, var ikke farlig men ubehaglig, og kjøleskapet ble fiksa dagen etter. Det gav forøvrig ikke støt hver gang du tok på det, men kanskje 1 av 3 ganger i starten av dagen, og noe hyppigere mot slutten. Jeg kvia meg for å ta på kjøleskapet i flere måneder etterpå, måtte tvinge meg selv til det, siden jeg opplevde en reel fysisk fryktreaksjon. Helt j****

BS! Bare av den grunn at mini aussie har blitt en "greie" så avles det som fy på SMÅ aussier, bare for å få SMÅ aussier. Er det sunn avl? Nei. Jeg har også sett flere med denne rasen fordømme de fleste oppdrettere... Alt alt aaaalt for mange vil bare lage små søte aussier. Helse kommer etterpå.. Og jo, ekstremt mange av de har dverg-preg. Mange av bildene du har postet viser hunder med små trekk forskjellige usunne greier de også. Store hoder og korte bein i forhold til kroppen etc. Men de er jo små, så da er det jo greit.. Min aussie er 47cm mankehøyde. Hun kunne nesten vært en mini aussie. Det er ingen forskjell, bortsett fra at disse hundene blir en motegreie, en slags enkel versjon av aussien.. Liker du at amerikanerne lager mini malamuter? For det gjør de sikkert også. Det føles liksom som et slags hån av rasen, på et merkelig vis. Det gjør meg bare trist..? Om du googler miniature australian shepherd og ser på bilderesultatene vil du se veldig mye rart. Mini-aussien kan være opptil 47cm såvidt jeg har forstått? Det er jo en aussie, bare i liten versjon. I sverige er det en kjempe lekker aussietispe fra amerikanske gjeterlinjer og hun er 13kg og gudene vet hvor lav... Men hun er ikke en mini aussie. -__- Hvorfor skal man lage en ny rase av en rase som allerede eksisterer? Appåtil en MINI versjon? Alle oppegående hundemennesker vet hvilke problemer som følger med små søte hunder. De blir populære, og folk avler over en lav sko.. Vips har man laget noe som ikke burde sett lyset. Som ikke har noen _grunn_ til å se lyset. Om en aussie er for stor for en, for aktiv, krever for mye; så kjøper man en annen rase.. Man lager ikke en versjon av rasen som passer en. Aussien er en gjeter og brukshund, sportshund i ordets rette forstand. En potet. Hvorfor skal man ha en liten og en stor potet? Spesielt når den lille poteten bare blir ødelagt av mennesker uansett. Jupp! Har akkurat samme inntrykk. Samme sier de i sverige hører jeg. Og garantert i alle andre land.. Finnes sikkert noen fine individer, men liksom.. (why?) Nettopp! Vet du str. på disse hundene? Signerer denne! Som en sportshund du liksom. De blir avlet som selskapshunder... Som appåtil skal være så små, fargerike og søte som mulig. Det ender aaaldri bra. Sheltien f.eks sliter jo enda med at ingen vil snakke om at rasen kan ha HD osv. For nei, det fins ikke HD på sheltie... Aussien har en god del helse-issues som må tas nøye hensyn til under avl, og jeg vil eller tør ikke tenke på hvor mye av dette som blir oversett i jakten på den perfekte lille søte dukkehunden med fine farger.. Man kan FINT kombinere byliv med et aktivt hundeliv! Man trenger ikke ha en mini aussie for å gjøre det! Man kan ha en vanlig aussie, eller om den blir for stor, velge en annen rase.. En aussie tvers igjennom er avlet for å jobbe hele dagen, kunne snu sinte stae okser og passe på gården. En mini aussie er avlet for å være liten. Men samtidig avles de for å være små av individer som kanskje enda har en del ordentlig aussie i seg, og vips får man masse på kjøpet som man ikke hadde tenkt på heller.. Huuuff. Liker ikke å tenke på dette jeg Spesielt tispen så jo noe snodig ut i formen. Det er ikke verdens mest sunneste bygget aussie det der, om hun er voksen.. :/ Hvor store er disse da? Man finner nok av ordentlige aussier som er mindre enn hva standaren sier. Standaren til Australian Shepherd sier vel også at størrelse ikke skal gå foran kvalitet ellers. Så en aussie på 42cm kan være like bra som en på 48.

Vel, man kan jo lure på om australian shepherd burde ha nettopp det navnet når rasens hjemland er USA.

Finnes da flere sunne miniatyrhunder. Dvergpinscher, dvergschnauzer, dansk svensk gårdshund, puddel, for å nevne noen Jeg er mer skeptisk til avl på særdeles store, tunge raser. Om man skal kategorisere slik. Jeg syns dog det er en uting å avle frem motehunder. Enten det er teacup chi, mini aussie, eller hva det måtte være. Tenk så mange flotte raser vi faktisk har, hvorfor kan vi ikke konsentrere oss om dem?

Jeg synes at alt med måte er den beste livsstilen jeg, eller "smartkarbo" Jeg har ikke trua på at friske folk har godt av å kutte ut alt av karbohydrater, men det er nå bare min mening.

Jaktinstinktet er ikke alltid det mest fremtredende i denne karen. En fugl dunket i vinduet, og fikk kos og omsorg av Bud

Alt er bra her, oppdaterer mer senere engang

I helga som var fikk Nuka møte en av søstrene sine for første gang sia dem forlot oppdretter ved 8 ukers alder Kjempekoselig å få hilse på Cira, og de gikk veldig godt overens De begynte å leke med en gang Nuka

Hmm...?

De fleste småttiser er søte med kløv da

Jeg kan ingenting om denne "rasen", og sånn forutenom sykdom/skavanker som jeg ikke kan se (og dermed ikke aner om er et problem eller ikke), hva er verre med denne enn sheltie feks? Jeg kan jo ikke si at jeg ser så veldig mye galt på hverken proposjoner, vekst, bulende øyne eller andre unaturlige ting.

Nei det er ikke alltid det er "fullt mulig å tilrettelegge". Det er åpenbart en del mennesker på dette forumet som trenger en reality check.

På tur i skogen

Tenkte bare å minne om at TS her ikke er en oppdretter, klubbleder eller ekspert på rasen - kun en som er interessert i rasen og er spent på hva den vil utvikle seg til. Hun vet nok ikke særlig mye mer enn hva vi andre kan google oss til, og selv om jeg vet de fleste kommentarer og spørsmål her er skrevet ut av nysgjerrighet kan kanskje noe av det ses på som litt krast og tas nesten litt personlig i forhold til hennes syn på rasen, i og med at så mange har et annet syn på ting. Skjønner godt at dere spør og vil diskutere altså, jeg er nysgjerrig jeg også. Men en del spørsmål hadde kanskje vært like greit å ikke spurt TS direkte om, men ta opp med disse klubbene som finnes, en oppdretter o.l. Man får sikkert mer opplysende og mer sikre svar der, i og med at det er folk som sitter/bør sitte på en del mer kunnskap enn en person som "kun" er interessert i rasen. Det kan kanskje oppleves litt slitsomt dersom en føler at man nesten blir bombardert med kritiske spørsmål man egentlig ikke kan svare noe på, selv om man starter en tråd om rasen. Bare en friendly reminder herfra altså

Siden tirsdag kveld har vi besøkt besteforeldrene til Vegard i Nord Odal. Der er det fint for guttan!

Så bra at dere fikk en diagnose! Nå går det snart bedre skal du se A i badekaret : ' barber beina dine mamma, du ser ut som et troll, ikke som en mamma! ' :| Fant ut at han aldri har brukt et såpestykke før, så nå har jeg tidenes reneste rygg Han er bedre, så da satser jeg på litt søvn i natt *krysse fingrene*

Men i dag avles ikke disse hundene for særlig annet enn show. Så spiller det egentlig så veldig stor rolle om disse rasene har ulikt utgangspunkt for å starte avl, når de i praksis avles for nøyaktig samme årsak i dag?

Nettopp

Men det finnes vell en middelvei? Det går an å forstå å være hyggelig/empatisk/medfølende, selv om noen velger noe annet enn man selv ville gjort. Det er mulig å fremme sitt poeng å sine meninger på en mer nyansert måte enn enten eller. At man kan argumentere med saklige gjennomtenkte argumenter heller enn å si "du er skikkelig egoistisk og en dårlig hundeeier" som eneste innspill til noen som står i en vanskelig situasjon. Det er utrolig vondt for de fleste å måtte kvitte seg med hunden sin, samme hva som ligger bak, og viss man i tillegg tar høyde for at det er faktorer inne i bildet som vedkomende ikke rår over så er det utrolig slitsomt og i verste fall ødeleggende for folk som allerede er langt nede å føler seg både misslykket, skyldig i og er lei seg fordi de i tillegg må miste sin beste venn. Jeg har ikke ord på hvor mange ganger jeg ser totalt fremmede slenge all skyld over på eier, rase har ingen betydning, oppdrett/avl har ingen betydning, det er jo bare å sosialisere å oppdra så blir de jo så fine å greie, tenkt deg den følelsen? Jeg er helt enig i at det ikke skal være enkelt å kvitte seg med hunder, at man skal tenke gjennom ting, ta ansvar, jobbet med utfordringer osv, men det er for meg ikke noe problem å kombinere dette synet med realiteten og være støttende eller forståelsesfull når folk har det vanskelig. Det er selvsagt også lov til å si ifra på en ålreit måte om man synes ting går over stokk å stein, men da bør man først være sikker på at man kjenner situasjonen slik man tror, man bør tenke før man snakker å det man sier bør være konstruktivt. Man bør også være litt forsiktig med å ytre hva man mener om enkeltpersoner man ikke kjenner godt til ang deres hundehold basert på overfladiske inntrykk, kanskje har man rett i at vedkommende har avlivet for mange hunder og uten særlig grunn, men hva om man ikke har det? Hva om du ender opp med å tråkke rett i salaten å gruse noen som allerede ligger nede fordi de har vært skikkelig uheldig med hundene, sykdom, mentalitet etc på tross av forarbeid osv. Man rår jo ikke alltid over hva som dukker opp i hodet, men man rår over hva sier og skriver, og hvordan man bearbeider de tankene som dukker opp. Det er heller ikke noe problem å ha det synet på hund og samtidig diskutere slike ting hvor jeg både greier snakke for omplassering der det er grunn uten å åpne for bruk å kast, uansvarlighet osv.

De er jo avlet frem fra en sykdom.

Slik jeg ser det, så er ikke problemet å omplassere en hund til en familie man vet kan gi hunden et bedre liv enn man kan selv når omstendigheter man ikke kan styre har blitt som de har blitt. Selvsagt er det ikke i seg selv noe galt. Det jeg bekymrer meg for, er at man blir så rund i kantene at terskelen for omplassering blir lavere. Hvor mange hunder skal man kunne omplassere fordi de ikke passer inn i eget liv før man bør ta en titt på seg selv? Er det bildet man har i hodet av hvordan hunden skal være realistisk sett i forhold til de hundene man faktisk får? Er hunden blitt en bruk-og-kast som omplassseres etter et år eller to fordi den "ikke passet inn", også prøver man seg frem til man finner den som passer, litt som når man prøver sko? Det jeg er redd for, hvis man blir for forståelsesfull og tolerant, er som sagt at terskelen skal bli lavere, og at det skal bli mer og mer akseptert å omplassere fordi hunden ikke var helt det man så for seg. Jeg mener man må ha i bakhodet at en hund ikke kommer med noen garantier, og at vi også må tilpasse oss hunden og ha respekt for den som individ - ikke bare andre veien.

Fordi det er kult å avle på sykdom?

Vi skjøt etter hver vår på utsiden av kullet, men bare Anders traff Vi sier allikevel at den er "vår" . Vi hadde endelig skuddsjanse etter to dager på fjellet (og vi var på vei tilbake til bilen for å kjøre hjem igjen til Oslo - 1 km unna parkeringsplassen), Pim fant kullet (!), vi listet oss innpå sammen etter å ha diskutert i ti minutter hvordan vi skulle gå frem og det var rett og slett en stor opplevelse for oss sammen. Derfor er det veldig kjekt å ha den på stueveggen - fordi den vekker så uendelig mange minner om vår første rype Min første selvskutte føltes overhodet ikke på samme måte

Ja det er veldig stor forskjell, prøvde både 70 og 80 på Harly når han var ca 2 år gml. 70 var altfor liten, 80 var altfor stor!

Fint for deg at du ikke synes det er vanskelig. Jeg synes det. Og jeg har sterke mistanker om at jeg slettes ikke er den eneste. De siste årene har jeg drevet med hund, ikke hest, og observerer at en del finner det minst like vanskelig å time riktig på hund.

Har to hannhunder og i mitt hode er det ikke greit at de skal gå rundt å dryppe grønn gugge over alt? Ikke har jeg opplevd det heller selv om den eldste var plaget med forhudskatarr i sine yngre dager. Div forhudsrenser fungerte ikke så jeg kjøpte inn Optima PH og den fungerte veldig godt. Etter at han ble kastrert av andre årsaker har jeg ikke sett det. Det må jo være vondt når det er gult/grønt og lukter ille + det drypper? Det er jo en slags betennelse så at hundene ikke skal kjenne ubehag av det har jeg vanskelig for å tro?

http://www.dbtv.no/3043532985001#Jentenes_egne_ord_om_kropp_og_utseende Trist... håper å kunne jobbe med dette når jeg er ferdig utdannet.

Det er ikke noe mini MH AnetteN - BPH er fullverdig godkjent av SBK som likestilt med MH. Har tatt begge deler med min hund - det er mange av de samme momentene som MH + noen andre momenter som går på feks matinteresse, problemløsning og tilgjengelighet. Forskjellen er at BPH foregår på en lydighetsbane, mens MH foregår i skogen - så det er mer oversiktlig for hunden med BPH og det er satt av lengre tid til avreagering mellom hvert moment. Den største forskjellen ligger i at man vurderer mange flere ting i BPH enn MH - dvs beskriveren setter rundt 400 kryss, så man får en mer utførlig beskrivelse av hundens adferd.

slemt å le, men må nesten likevel @Mud Håper alt er bra med Tuva @soelvd!

Krysser fingrene for lille Tuva. Det er så Kjipt med slike ting. Snørr og hoste er begripelig og forventet, alt utover det er bare veldig veldig ubehagelig når oppstår :hug: Det er så Kjipt å samsove med sykt barn. Han skjærer tenner, hoster, sparker og slår. Jeg har sovi ca 2 timer til sammen de siste nettene føles det som Det endte med at jeg mistet fatningen litt kl 04 i natt og erklærte at det var siste natt i mammas seng. Noe som var toltalt urettferdig og lite pedagogisk selvfølgelig, og resulterte ( forståelig nok ) i mye gråt og harme. Gaaad!

DIGGET tema diplom-is

De er jo små, men de er DRITSØTE med kløv på, da! Også et bilde av en som ikke akkurat er så strøken som turkompis, men som tar det igjen på sjarm og deilig bollekropp:

Skjønner hva du mener. Altså, en av fordelene med å avle selv er jo at man alltid får velge akkurat det man vil ha. Og liker man galskap såååå. Det går vel ikke an å angre på å beholde Talli nei, fin hund det. Jeg tror egentlig ikke noe på at du kommer til å beholde en "enkel" en. Dessuten stoler jeg jo på at du fortsetter å lage gærninger til den dagen kelpie er godkjent i USA og jeg endelig knør meg til å prøve noe i tillegg til belgerne.

Som oftest blir utbruddene værre med alderen :/ Du kan nok ta hudprøve av hunden som veterinær sender inn til analyse, da får du svar på om de finner furunkulose. Usikker på om du kan gjøre dette utenom utbrudd... Det du kan gjøre er å styrke feks immunforsvaret til hunden :-) Mange måter å gjøre det på. Behandling er som regel antibiotikakurer, samt å holde de utsatte områdene tørrest mulig. Vi klemte ut innholdet i byllene på vår hund, deretter vasket vi med grønnsåpe og tørket godt (klippet bort evt pels ved behov). Jeg ville ventet på nytt utbrudd og deretter kontaktet veterinær for undersøkelse Verdt å sjekke ut vaksinen om det er furunkulose hunden har... Samt kan du kontakte Dr Baddaky, de skal være god på hudlidelser hos hund ;-)

Krysser alt som er for at hun er frisk og fin i morgen igjen

Funnet meg en klubb å trene ag i

Gubben sa vi hadde nok leker *riste på hodet* får bli solkrem også får jeg se når jeg er innom om fluffy fortsatt er der (bare selg fluffy om noen vil ha han )

Løp på et kull med ryper på vidden (Bergen) i går. Telte seks eller syv fugler, som gikk foran meg. Flydde først bort når jeg begynte å løpe igjen EDIT: https://www.facebook.com/video.php?v=1457620414520769 Elendig filming, og ikke lett å se fuglen først... men de er der Først så jeg kun en, så dukket plutselig fire-fem-seks til opp fra gresset, to-tre meter foran meg.

og svinedyrt

Man kan synse, tenke og anta og gjøre alle mulige ting i verden av sjekking, alikevel kan det komme dårlige individer. Du har vært veldig heldig og jeg håper selvsakt at du fortsetter å være det. Men jeg nekter virkelig å tro at det bare har med din superkunnskap om valper å gjøre. Man vet aldri eksakt hva som skjer. Hverken mentalt eller helsemessig. Ofte henger jo de to tingene også godt sammen. Jeg har avlivet en pga sykdom og omplassert en pga store endringer. Den som skulle omplasseres skulle egentlig bare på ferie til jeg fant meg annen jobb og nytt sted å bo (for hundens skyld, faktisk ) Men hun hadde det så fantastisk der hun endte opp, med en til av samme rase, aldri alene hjemme og fantastisk hage. Hun knyttet seg også veldig til mannen, men har aldri vært veldig knyttet til meg (ikke på det nivået). Ikke fant jeg ny jobb innen rimelig tid heller, da jeg trenger en del fridager for å fungere. Altså jobbe fulle døgn og så ha fri. Jeg har ingen dårlig samvittighet for valget og jeg vet hun har det topp. Det åpnet også muligheten for jakthund for min del, så vinn vinn. Hun ble ikke byttet ut, for jeg hadde ikke tenkt på jakthund helt da enda. Jeg vet også det er relativt vanlig og bytte ut hunder som ikke duger til det de er kjøpt for, på tross av topp stamtavle med godt presterende foreldre/besteforeldre osv osv, og jeg forstår det faktisk godt. Ja, hunden er et familiemedlem. Men hunden er også et arbeidsredskap. For en som ånder og lever for jakt så ser jeg at det er "ugunstig" og ha hunder gående som ikke duger. Det tar enormt med tid å trene en fuglehund og en hund som ikke duger på jakt går gjerne oppå, mange vil ha få hunder så de kan få mest mulig og da er det dumt med en "oppå". Jeg forstår også at de da heller velger å omplassere til en aktiv person, så hunden kan få alt den trenger og eier slipper å vente 10 år på neste hund. For min del personlig blir Ymse selv om han kanskje ikke presterer på jakt, han er en fantastisk hund og "one of a kind" for meg. Jeg digger han, uansett. Hadde det derimot vært en hund jeg ikke hadde den kjemien med og på toppen ikke presterte i det hele tatt på jakt hadde jeg vurdert å omplassere. Jeg vurderte faktisk å sende Ymse tilbake i starten, han var veldig innesluttet. Men som kom blomsten ut av skallet og ble perfekt

Norsk utstillingschampion betyr at den har oppfylt kriteriet for championat i Norge, ja. Hvor bra det er kommer vell an på øyet som ser, for noen betyr det "alt", for andre som meg så er det nesten det motsatte av bra (litt avhengig av rase), dvs jeg tenker ikke at det automatisk betyr at det er en dårlig hund, men jeg ser det absolutt ikke som noe kvalitetstempel heller, så jeg bryr meg ikke noe om det, jeg vil se bikkja selv å avgjøre hva jeg synes å er hunden bra så er den like bra enten den har championat eller ikke, det er det som betyr noe for meg, ikke titler. Jeg har sett så mange championer som jeg selv ikke ville tatt i med ildtang og når det virker som alt som kryper å går får championat bare de prøver nok så er det ikke lengre noe kvalitetsstempel for meg. (stor forskjell på raser her dog)

Tusen tuuusen takk for alle forslag Ikke lett å få gjort noe som helst når man blir sittende å glo på disse små, like greit når man er syk tenker jeg Husket faktisk på å ikke bare ta bilder denne gangen, så her kommer en video av småtassene

Ikke helt objektiv jeg da, men synes også hun er flott. Også er hun så snill og grei. Voldsom og full av ramp til tider, men hun er herlig Litt pingle, mye som er periodevis skummelt, men ikke noe hun gjør noe utav. Det går faktisk veldig bra nå mtp allergien. Hun får aloeveragel i maten hver dag, og det virker som det hjelper utrolig mye! Prøvde en periode uten, for å se om det var aloeveraen som gjorde at hun klødde mindre. Noen dager uten aloevera så begynte hun å klø mye mer igjen. Nå er vi tom for aloevera, skal bestille igjen. Hun har nå ørebetennelse, men det har hun ikke hatt siden i vinter engang. Har klødd litt ekstra i sommer, når hun har sittet i gress osv. Var på utstillingskurs med henne, på gress. Merket spesielt da at hun klødde en del. Men ellers nå, når hun går på aloevera, klør hun ikke noe særlig. Litt mer enn andre hunder, men virker ikke til å være til plage for henne, og hun får ikke utslett Glad vi har funnet noe som har så god effekt! Som du ser ligger hun mye i sofaen. Burde kanskje ikke, men hun er sånnei sofajente at jeg ikke har hjerte til å nekte henne. Så sålenge hun ikke klør noe særlig så får hun ligge der Edit: Et oppstillingsbilde fra kurset vi var på. Fotograf: Marianne Refsland

Naboen vår har finsk lapphund og den er mye ute både sommer og vinter, jeg har aldri hørt den bjeffe! Aldri, ikke en lyd fra den hunden, ungene leker på gata, sykler forbi, andre hunder går forbi, men han lager ikke et boff engang så tror det er litt individuelt dette med bjeffingen. Ble overrasket da jeg leste at lapphundene er ekstreme bjeffere, trodde de var superstille basert på nabohunden, hehe.

Isis har blitt noe større siden sist, fanger alt mulig rart og drasser med seg inn igjen. Sambo sier hun er godkjent nå (ikke kattemenneske) fordi vi daglig ser at hun er utfor døra å fanger spissmus :-P I det siste har vi dessverre vært litt uheldig med en katt her i nabolaget som er alt annet enn hyggelig. En kveld satt hun på trappa da jeg skulle rope henne inn og så helt i sjokk ut. Da var han noen mm fra å gjøre henne blind på venstre øye. Heldigvis gikk det fint og øyet er nå helt fint igjen. Katta i nabolaget her må vi fysisk skremme vekk fra tomta når vi ser han. Siste gangen gjorde tydeligvis susen, for nå er det godt over 1 uke siden jeg så ham sist:-) En liten overnatting hos vet, og vips - Ingen barn på pus Hun var litt skeptisk til hva hun syns om den lekre bodyen