Leaderboard

Puh, det er ganske intenst med nyfødte Veldig koselig, men utrolig intenst, føler jeg ikke har gjort annet enn å vifte med puppene siden han ble født Men nå er lillegutt en uke, og vi har funnet navn Hils på Alexander

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

Jeg synes det er trist at folk er så fjernet fra naturen at det blir svart/hvitt, good/evil. En hund som tar sau, høner eller hva det nå skulle være er ikke slem, farlig, morder eller slakter. Det er ingen som går rundt og beskriver katter som slaktere fordi de tar småfugler, mus, ekorn, eller naboens kaniner. Alle vet at dette er kattens natur som rovdyr. Så hvorfor har vi glemt at det er hundens natur også? Jeg har hunder med minimalt jaktinstinkt, men jeg vet at de kan bli trigget av noe så enkelt som et barn som løper. Jeg har ingen problemer med å se for meg at dersom de var 2 eller flere hunder sammen og det var et levende dyr som flyktet fra dem, så kunne de finne på å ta seg en jafs. De er ikke slemme eller dårlige hunder av den grunn. Dessverre virker det som at samfunnet forventer at hunder skal være små mennesker.

Skjønner i grunnen godt om det hadde vært "bedre" med 3 sider med svar som "ja, familien din MÅ ta tak i dette osv." Problemet er at veldig mange av oss vet hvordan det er å være den som er mest hundeinteressert, og vet hvordan det er å stå alene "mot resten" på endel ting, og selv ikke så alvorlige ting som det du beskriver med Simba, så viser det seg gang på gang at den enkleste og mest effektive løsningen er å gå inn og ta kontrollen over hunden og eksludere de andre, frem til de viser interesse for å faktisk være med å jobbe med det. Min mor brukte 9 år på å mase på meg om å lære familiehunden vår av med å hoppe på henne og dra i båndet. At hun ikke hoppet på meg eller dro i båndet med meg, det var ikke så farlig, hun gjorde det med henne, så da måtte JEG lære henne av med det. Jeg brukte ni år på å prøve å fortelle at det måtte hun lære henne selv, for det var ikke et problem med meg. Rexie levde i 12,5 år hun, og sluttet aldri å hoppe på min mor eller dra i båndet når hun gikk med henne. Kanskje er du heldig og de "savner" Simba, og blir med på notene etterhvert, da syns jeg det er helt legetimt å gi dem regler for hvordan de skal håndtere han. Men da må de selv ønske å bli mer involvert og faktisk være konsekvent. Poenget til de aller fleste her i tråden er at Simba kan faktisk ikke vente til de skal finne ut at de faktisk må ta tak i det, for det blir verre og verre å fikse problemene han har, for hver eneste gang han får uttelling for det. Siden de allerede har snakket om omplassering/avlivning, så tyder det for oss som at tiden er i ferd med å renne ut.

Også tok vi noen bilder i dag siden hun er ett og et halvt og barnehagejente

Tusen takk dere I helgen stilte Pendo og Herman (tidligere Bris og Neo) i valp på NKK Bjerke. 5 basenjier deltok (3 hanner), og Pendo ble 1BHK og BIM og Herman 2BHK

Jeg synes det hadde vært en bedre respons at hundeeiere passet bedre på bikkjene sine jeg og innså at Fido faktisk er en potensielt husdyrslakter. I stedenfor å gå i forsvar når uansvarlige hundeeiere faktisk er et dyrevelferdsproblem.. Forøvrig synes jeg ikke det virker poppis å være hundefiendtlig, heller sauefiendtlig - men jeg bruker aldri komentarfelt på nettaviser som referansefelt. Det er en øvre iq - grense for å frekventere der.

Jeg tenker at det var meninga at de menneskene skulle dukke opp akkurat idet du leverte henne tilbake, jeg. Det vil bli din tur til å få drømmehunden, men alt tyder jo på at det ikke er denne hunden eller dette tidspunktet.

Jeg skjønner at dette er veldig vanskelig for deg og familien din. Det er absolutt ikke gøy med en hund som biter, been there, done that! Men slik du beskriver det ovenfor er vel veldig typisk i familier hvor det er noen som ønsker hund mer enn andre. Jeg har vel ikke tall på hvor mange ganger pappa har sagt til stemora mi: "Det er di bikkje, du får fikse!", men hvem er det som koser seg aller mest med dyret? Jo, det er han Jeg vil anbefale deg å samle hele familien, diskutere hva dere skal gjøre med Simba og komme fram til en plan sammen. Dersom familien din er så lite samarbeidsvillige som du beskriver, hjelper det nok ikke noe mer at du kommer med et ark med regler og "trer nedover hodene på dem". Hva om dere blir enige sammen om ting som kan fungere for alle? Kanskje du kan ta han mer med deg på ting (feks inn på badet når du dusjer), han må være stengt inne på rommet ditt når du er borte ol? Og at når familien din spiser så skal de binde han et sted på forhånd eller stenge han inne på rommet ditt? Og pass på at et slikt møte ikke blir like etter at Simba har bitt eller i en situasjon hvor folk er sinte og/eller stressa. Avtal på forhånd eller ta praten på et tidspunkt hvor du vet at dere har god tid Dette kan sikkert medføre noen regler for Simba som du synes er kjedelig/trist/dumt, men det er vel bedre å leve med litt "hårda bud" for Simba (kanskje bare for en stund hvis dere greier å trene dette vekk?) enn at familien din blir lei av å bli bitt og trumfer gjennom at han skal avlives? Hvilke regler som skal gjelder skal ikke jeg uttale meg om, da det sikkert er andre her med mye mer kunnskap om ressursforsvar enn meg. Men jeg har som nevnt levd med en hund som biter og første bud var i hvert fall å unngå situasjoner hvor vi visste at hun kunne bite. Så dere må komme fram til løsninger som kan passe for familien din hvor Simba unngår å havne i en "bite-situasjon". Min erfaring i livet er i hvert fall at hvis folk får være med på å bestemme ting, er det mye lettere å bli enige om ting og også lettere å få gjennomført det man blir enige om, fordi alle har fått vært med å bestemt i prosessen. Så snakk med familien din, forklar problemet, fortell hva som må til for at man skal kunne jobbe med dette og spør dem hva de er villige til å gjøre. Også må du tilpasse resten av hundeholdet ut i fra dette. Det er virkelig ikke gøy å leve med en hund som biter og enda mindre gøy å gå å være redd for hunden sin i sitt eget hjem, så jeg håper dere klarer å bli enige om noen regler som fungerer for dere som familie og for Simba

Joachim - det jeg skrev i det forrige innlegget var det jeg var ening med han i. Jeg er blant annet ikke enig i at hunder som går de beste testene er umulige/vanskelige å trene. Etter min erfaring krever de smartere treningsmetoder. Straffebaserte treningsmetoder og gammeldagse treningsmetoder funker dårlig på slike hunder. Hunder som ligger høyt i drift på det meste er i min verden lette å belønne og lette å trene. Jeg mener også at vi trenger både de førbare, bytte hundene som kanskje ikke går de beste testene og de hundene med stor selvstendighet og mye hardhet. Det gir bredde i rasen og bedre avlsgrunnlag for fremtidig avl

Jeg kjøpte telt fra hund i huset for noen uker siden og er super misfornøyd.. Det er samme måte å sette opp på, veldig enkelt, men stengene er myye tynnere og fryktelig ustabilt. Jeg har brukt det på to utstillinger og selv når det er helt vindstille så faller det sammen. Sist gang festet vi det med stramme tau i alle fire hjørnene og likevel greide det å bøye seg i alle mulige retninger. Tror @Toril kan bekrefte at det var håpløst når vi var på Ransäter i juli Når det er sagt så har jeg hørt om flere som er veldig fornøyde med sine telt, så kanskje det bare er mitt det hviler en forbannelse over.. Du er mer enn velkommen til å kjøpe det

Nå tenkte jeg at Mocca skulle få sin egen tråd. Hun har tidligere delt med min forrige hund, men den ble sjelden oppdatert, så nå skal hun få sin helt egen og hva er vel bedre enn å lage den på 2 årsdagen? Mocca er nemlig 2 år i dag (20.August) og jeg synes tiden har gått fryktelig fort. Det føltes ikke sånn da hun var en liten valp som hang seg fast i alt hun så, men nå er hun en helt fantastisk hund. Hun er en skikkelig dronning og har ganske så mange egne meninger, men vi blir som oftest enige Mocca og jeg går en del turer sammen i tillegg til at vi trener flere ganger i uken. Vi trener mest LP og rally, men har den siste tiden begynt med litt retrieverjakt og spesialsøk. Hun er veldig morsom å jobbe med og bare jeg er flink nok til å jobbe med henne, så tror jeg hun kan klare de fleste hundesporter ganske bra! 2 årsdag - bilde: Alle bildene er tatt av min mamma

Sonen er praktisk for mye altså - her har jeg "hundeblogg" så da tenkte jeg å ha en liten "hus-blogg" også. Vårt deilige lille nissehus består av 2 deler; en stue m 2 sovrom som er relativt nytt - og så en gammel del, bygd fra en gammel arbeidsbrakke på 1930-1940 tallet. Det var den vi opprinnelig kjøpte som hytte for 14 år siden. Den gamle biten er blitt oppgradert ganske mye, men trang er den, upraktisk - og sist men ikke minst - det er bare sagmugg i veggene, og gulvet i spisestua er også opprinnelig med ingen isolasjon (m.a.o. ganske kjølige forhold om vinteren!). Nå drev den gamle innerkledningen og råtnet opp også, så enten måtte vi til dyr&omstendig opp-pussing/etterisolering etc - eller som vi har valgt å gjøre - rive det gamle og bygge nytt. Nå begynner de å rive imorgen. Og alt skal være ferdig til 15. desember. I mellomtiden har vi flyttet ut i gubbens verksted på 32 kvm og har i tillegg en mobil sanitærbrakke - campen kaller jeg den for. Den har vært en historie for seg selv - dansk greie med mystiske kontakter og problemer å knytte strøm til, varmtvannsbereder som ikke funket, toalett som ikke funket. Det er forsåvidt fikset men jeg må si VVS løsningen får vi alle litt angst av.. tåler det frost mon tro? Tiden vil vise *grøss* Sånn ser verkstedet ut, vi har fått over parabolen, den ene internettløsningen (vi har 2.. ustabile greier her i skogen så må ha backup når man jobber så mye hjemmefra som vi gjør) og fast-telefon. I tillegg er det satt en midlertidig hundegård utenfor - og alt ser aldeles grusomt ut og er rimlig slitsomt. Og her er "campen", grøss og gru... Inni er det rad med garderober som jeg minnes fra svømmehaller, gymsaler i "gamle" dager. Innerst står vaskemaskinen og varmtvannsbereder og tørkestativ, egentlig veldig praktisk. Vi har testet varmeovnen og da lukter det fjøs over det hele av en eller annen grunn.. kommer å få en noget dyrisk aroma med nyvaskede klær.. Det er et campingliv altså. Vi får ikke stekt mat inne i verkstedet, det er for lite luftrom og dårlig med avtrekksvifter, så løsningen er å grille i helgen og så fryse med - og så blir det mikromat på hverdagene. Igår regnet det men kokken (som ELSKER campinglivet.. jo mer tungvint jo bedre..) fikset det greit: Strider er veldig glad i kokken han.. Men så var det før-bildene.. Her er gravemaskinen som skal rive huset (den kom igår),Shy poserer vakkert ved siden av. Og Strider lurer på om det er noen som vil leke med en liten kelpiegutt?

Begynner å bli fryktelig nysgjerrig på geocaching. Kommer sikkert til å teste det ut nå utover høsten Vet det ligger catcher her hvor jeg bor (har funnet noen når jeg har gått tur). *Endte opp med å lage meg en konto Nå må jeg bare få i gang mobilen! (akkurat nå er jeg litt irritert over at jeg solgte GPS'en til exen min)

Blir litt glad av å lese om alle badeglade barn Jeg har jo tatt over som leder i baby- og småbarssvømmingen her nå og har ansvaret for en fin instruktørgjeng (inkl meg selv) som skal ta imot masse nye barn plus de gamle i september. Tuva ELSKER jo vann så vi gleder oss til å bade med henne også Siden sonen er så kreative, kanskje noen har morsomme forslag til leker vi kan ha i bassenget? Gjerne som involverer dykking. Skal ut og kjøpe kaptein sabeltann-skip og lage gullmynter senere så de kan redde skattene hans. Tuva har vært i barnehagen siden halv ti. Alle er så overrasket over at hun ikke gråter og bare er glad. Når vi kom i dag tror jeg ALLE de nye barna gråt. Tuva var litt forfjamset. Også i dag lurte de på om jeg ville gå. Jeg sa jeg ville bli til det hadde roet seg og hun var trygg og det var helt ok. Ingen som spurte igjen og jeg gikk en halvtime etterpå når jeg følte hun koste seg nok. Hente kl to, spent!

Nå har jeg ikke lest hele tråden og svarer basert på åpningsinnlegget. Kanskje er det etikk som spiller inn i hvilke metoder man ønsker å bruke. Men jeg synes det er litt snålt å anta at det da er klikkertrenerne som er de "snilleste". Jeg sier IKKE at det gjelder alle, men det store flertallet av klikkertrente hunder jeg ser og kjenner (inkludert den jeg hadde selv) er hunder jeg ikke synes ser ut som de har det superkjekt i trening. Joda, mange er kanskje glade og gira og sånn. Men de er også stressa, usikre på hva som kreves og det ser litt.. kaotisk ut oppi hue deres, tror jeg. Jeg kan fint straffe, jeg kan sette en god del krav til hunden, etc. For meg er det den metoden jeg føler er snillest med hunden. Fordi han blir tryggere, gladere og ser roligere ut samtidig som han jobber godt og liker det han holder på med. Jeg synes det er ganske stygt å anta at det er fordi vi vil komme lenger i konkurranse og er egoistiske at vi straffer hundene og er tøffere med de enn feks klikkertrenere - for meg er det helt motsatt. Jeg mener oppriktig at jeg har en gladere og mer balansert hund av det. Edit: For ordens skyld, jeg banker eller fillerister ikke bikkja heller. Det finnes mellomting.

Nå ble jeg så inspirert av @Mud , så nå har vi meldt oss på babysvømming med oppstrat neste uke Gøy!

Da sitter jeg på oppvåkningen og venter. Tannbehandlingen har gått bra så nå er det bare en time eller to til jeg kan ta han med hjem. Sent from my iPhone using Tapatalk

Mine to. Maja som jeg personlig syns har for mye pels. Og datteren hennes Zoe, som jeg syntes har passe pels, men dommerene er ikke enig med meg der Jeg liker at man faktisk kan se hunden, og ikke bare en vandrende pelsdott

Guri malla. Nå henter du den valpen din. Og så tar du den med deg på det du driver med. Og så koser dere og er nære. Og så lever dere sammen. Det kommer til å gå fint.

Definitivt ingen husdyrslakter... Men definitivt jakthund, samme hunden har to kaniner på samvittigheten.

De sprang/fløy sammen langs vannet et godt stykke her! Kråka var forøvrig helt tullete etter Shensi og kom til samme plass tre dager på rad for å leke med henne EDIT: Kråke er vel kanskje ikke et husdyr da Lar den stå lell jeg, bare fordi de var søte sammen^^

Får legge ut bilder av Frans jeg da.

Da kan jeg jo skryte litt av gutten min også, selv om han nå er 15 år gammel. Han ble fritatt fra skolemas etter påske, og fått innvilget å ta 9 klasse om igjen pga sterk skolevegring. I går trodde jeg at dette skoleåret skulle bli likt, da han hadde vondt i ryggen og ikke ville stå opp og gå. Han fikk Ibux og varmepute på ryggen mens mor krisemaksimerte i hodet om at dette bare var unnskyldninger, men i dag sto han opp og stelte seg og gikk uten problemer. Og på skolen traff han sin nye lærer som er en pratsom, livlig, morsom dame som fikk han til å smile ganske kjapt og som dro han med seg bort i klassen når skolen begynte!!!!! Så han har vært på skolen i dag, er opptatt av at jeg må få tid til å hente bøkene i morgen og få på bokbind, for på torsdag begynner de å gi anmerkninger for manglende bokbind! At han skulle bry seg om det da! I morgen blir også en spennende dag, for da skal han fikse noen hull i tennene, i narkose. Han har fått litt full pakke, tannlegeskrekk, sprøyteskrekk og blir kvalm av smaken av tannkrem. Så han har sneket seg alt for masse unna tannpussen, men nå har han lovet å holde dette ved like. Så kl 7 i morgen begynner forberedelsene, og kl 8 har han time på Haukeland. Og jeg håper at streiken får en løsning, for skolen vår er tatt ut fra torsdag av, og han bør helst ikke ha for langt opphold før han skal avgårde igjen. Så nå får KS ta til fornuft!!!

JAAAA! Det blir oppvaskmaskin Gubben er riktignok imot, men moren vil gi oss en oppvaskmaskin i bursdags/jule/innflyttings presang - så mine dystre oppvaskdager går mot slutten! Her har det skjedd mye altså. Igår dro jeg på jobb og huset stod der og kom hjem til: Vakre gamle syrinen ved soverommet var vekk, vår lille "naturtomt område" med bringebær og villroser var også borte, og koslige lille røde huset var også helt vekk, bare grunnmuren igjen igår kveld, vemodig da.. Gubben tok noen bilder i løpet av rive prosessen - brutale greier! Og her er innebilder @Yodel! Lengst til venstre sovrommet, så kjøkkenet (med komfyr og benkeskap.. ) og lengst til høyre spisestua! Og så et litt bisarr mellomstadium: Idag har det skjedd en masse også.. har tatt litt bilder idag også, men får laste dem opp senere!

Jeg vil ha en golden

Vi har vært så heldige å få en K9Madness hund inn i våre liv. Lille frøken Hedda har vært her en halvannen ukes tid nå og starten ble svært så dramatisk da hun etter et par dager, midt på natta selvfølgelig, begynte å spy og ha heftig diare. Rett til veterinæren som på røntgenbilder finner noe som sitter fast i tarmen. Hedda får antibiotika og smertestillende i sprøyteform og vi settes opp til operasjon morgenen etter. Valpen sover i noen timer og når hun våkner til så er det en helt annen valp, som ser uforskammet frisk ut. Tilbake for operasjonstimen, nye bilder, og klumpen i tarmen er søkk vekk. Det eneste vi ser er kontrastvæsken bakerst i tarmen. Frøkna blir erklært frisk og har etter denne hendelsen ikke vist noen tegn til forstoppet tarm. Jaja, noen ganger skal man ha flaks Appen photobomber Natta

Det er faktisk lov å innse at man har kjøpt seg feil hund, eller at hunden ikke passer det man vil og ønsker.

@Therese Jeg syns du har fått mange gode råd, jeg. Selv om et og annet svar har hatt litt streng tone, så har de jo vært godt ment. Noe har jo gått litt galt i oppdragelsen av hunden din, for det er altså ikke normalt at en 15 måneder gammel hund har ressursforsvar i den grad du beskriver. Hunden er i ferd med å bli farlig og du har i grunnen ikke "råd" til å gå i forsvar når noen påpeker det åpenbare. Lykke til med hva du nå enn velger å gjøre.

Litt treige vi og. Men vi er med! Er ikke helt i mål, men her rygger han under fvf med tv-bordet som "støtte" (:

Blodprøve&utstryk tatt idag, blodprøven får vi ikke svar på før imorgen men utifra utstryket og oppførselen så reiser vi imorgen med fly på formiddagen Iik spennende!

Be folk som er på besøk, og de du møter på din vei, om å overse valpen. Ikke se på den en gang. Om noe, så kan du utstyre gjester med godbiter (skikkelig gode!) som de mister på gulvet- kaster litt unna seg i starten, og så nærmere. Uten å se på valpen. etterhvert kan de rekke ut en hånd og ha godbit i hånda- igjen uten å se på valpen. etterhvert når valpen tør opp: ikke ros valpen når den tar kontakt med folk. Det skal være en helt naturlig ting. Ikke sett deg på huk når folk nærmer seg, lat som ingenting, og hils blidt på folk selv. (og ikke tenk: å nei, nå blir valpen redd. da knyter du deg, og det merker valpen). Ville anbefalt deg å ta kontakt med hundeinstruktør eller hundeskole for hjelp. En slik valp kan bli bra, men det krever mye jobb, og den blir nok uansett ikke den mest utadvendte og folkekjære hunden. Når du tar med hunden ut i verden (på tur, osv)- så ikke dra til de stedene med mest folk. Sett deg utenfor den lokale butikken på tider av døgnet det ikke er så mange folk som går inn og ut av butikken, og fortell alle som kommer bort for å hilse at du trener og at de ikke skal ta kontakt med hunden men overse den. I starten kan du fortelle folk at de IKKE skal komme bort. Hold ellers den avstanden til folk hunden trenger uten å bli redd, og etterhvert som hunden tør opp, kan du gå nærmere.

Det som er greia er at ikke alle ønsker å ha hund når det blir slik som det er hos dere nå, og for noen så er det da et reelt alternativ å avlive heller enn å trene på det eller tilrettelegge på andre måter. Det virker som din familie er av de som mener det, og da hjelper det ikke så mye at du mener at de bare kan gjøre litt sånn eller slik, det vil bli du som taper på det. Dere fikk hund, ja, men de har en løsning på problemet de også, det er bare ikke den samme som du ønsker. Er nok flere her inne også som hadde avlivet en slik hund, så din familie er nok ikke alene om å tenke slik de gjør. Som sagt så hadde jeg i din situasjon sikkert vært litt skuffet over at familien min ikke gadd å engasjere seg mer i noe som betyr mye for meg, men til syvende og sist så hjelper ikke det så mye, og utover det så burde det være mulig og tilrettelegge uten så mye om og men, uten at det bare blir j trist, for deg og for hunden. Det er jo snakk om å tilrettelegge i de tilfellene som er problematiske når du ikke er tilstede, og det er jo sikkert ikke snakk om hele tiden, ergo vil jo det meste av dagen være akkurat som før.

Jeg er ikke så opptatt av at A skal lære å svømme. Det er flyteteknikk og trygghet hvis noe uforutsett skulle skje jeg er opptatt av. Vi er MYE ved vannkanten hele året.. A svømmer allerede noen få tak, men å kunne svømme litt hjelper ikke alene hvis han får panikk, blir sliten etc. Lillesøster kunne svømme når hun nesten druknet i vann som rakk henne opp til livet . Edit : og i tillegg er det sabla morro for ungene og bra for motorikken

Jeg eier en golden, jaktversjonen. - Han sier ALDRI nei til kos. Fra noen. Han tenker at alle elsker han og at alle vil ha 35 kg golden rullende på fanget. - Han ELSKER vann. Om det er vann i nærheten forsvinner han ut av syne og det neste vi hører er et plask. - Han sier aldri nei til lek, sier aldri nei til tur, sier aldri nei til noe som helst, tror jeg. - Han er ekstremt nysgjerrig. Uansett hva vi gjør vil han være med og sjekke ut hva vi holder på med. - Elsker selvsagt mat. I alle former, fasonger, temperaturer og farger. Alt går i grisen! Han er liksom bare glad, morsom, leken og en diger kosebamse

Han virker foreløpig veldig lærevillig:) tar ting kjapt så får håpe vi kan trumpfe med godt lynne og god oppdragelse Jeg synes jo selvfølgelig han er verdens vakkreste Her er et bilde fra to dager før ulykken ❤️

Jeg ringte NKK for å prøve å registrere min Labbe (som er fra Tyristrand), og der sa de at familien Hagen var svartelistet/utestengt fra NKK fordi de for typ 30 år siden hadde blandt annet jukset med noen blodprøver for å få to kull på en tispe så man kan drive rovdrift på tisper. Så egentlig er det ingen mulighet for å få min registrert, selv om jeg prøvde å ringe og snakke med alle jeg kunne. Så, jeg ville ikke ha støttet dem på noen måte, mer enn jeg allerede har EDIT: Jeg tror også de "spesialiserer" seg på førstegangskjøpere, for de sa at Luna ble registrert, men hun ble registrert i NHL (som ikke telles i det hele tatt) og ikke NKK. Det er vel adoptivmoren(?) til Denice som har ansvar for kennelen (tror jeg i hvert fall), og hun sa mye som jeg ser rett gjennom nå, men som jeg ikke tenkte over som førstegangskjøper..

Takk! Løsnet veldig fint i går. Jeg tok til å begynne med et lite steg til høyre og hun flyttet bakbeina. Nå står hun bomfast med forbena på kassen, uten å gå ned før jeg sier det. Skjønte nok at beina må flyttes for forsatte å flytte de mens jeg stod i ro også. Belønnet en gang flere forflytt og da gikk hun nesten en halv runder og helt inntil foten min. Hun var kjempe flink! Veldig overraskende

Hadde det vært min hund hadde jeg flytta ut, hadde ikke det vært mulig måtte hunden ha reist til de evige marker. Det er slitsomt for deg, men det er også slitsomt for familien din. Du skriver at det var en kort regellliste. Den ser ikke spesielt kort ut. Og flere av tingene ville jeg ha sløyfet. Skjerme hunden mer, gi mindre ansvar til andre i livet hans.

Ja, og tips og rådene er: fjern hunden til de faktisk er instilte på å jobbe med han, for du sier jo selv at dere ikke er på samme bølgelengde når det kommer til Simba. De må faktisk ville selv. Nytter ikke å ha en haug med regler om de ikke er instillte på å følge dem. Da er det bedre for både dem, og Simba, som da ikke får mer læring at drittatferden funker. Drittatferd av den typen han driver med er blir forsterket for hver eneste gang og verre og verre å få bort.

Jeg hadde heller ikke godtatt å fulgt så mange regler for en hund i mitt eget hus. Hundehold skal være hyggelig. Ang å avslutte så fort han knurrer, da får han det akkurat som han vil. Jeg ville ikke gitt han noen leker, ingenting han kan forsvare. Bur eller annet rom når dere spiser. Når han spiser, full ro. La han være helt i fred.

Fremdeles skuffet over at du ikke tar en Miley Cyrus...

Deler broderlig på godene! (pinnsvinet var mer blodtørstig enn Casper, for å si det slik...) (hadde ingen sauebilder, men hadde lyst til å være med læll, fin tråd ) fake edit: joo hadde sauebilde og Mamsen er mer spennende enn sauer

Det er jo sant, de er jo urhunder, det er jo verre med alle disse bikkjene som blir kalt kamphunder bare fordi de har kort pels og muskler, synes jeg, men jeg skjønner hva du mener.

Innmari interessant spørsmål, og vanskelig å svare på. Til dels vil jeg kanskje si at ja, det handler om etikk og moral - og dette er jo størrelser som formes av den enkeltes temperament, erfaringer og miljøpåvirkninger. Jeg kan ta meg selv som et eksempel: jeg er konfliktsky men streng, det var elementer av straff i min oppvekst (selvfølgelig ingen fysisk avstraffelse eller psykisk terror, men vanlig konsekvens-straff utført av snikete pedagogiske lærer/spesialpedagogforeldre ), og jeg omgås og trener med folk som hovedsakelig trener positivt selv om de fleste er traddiser (noen klikkertrenere, og jeg har gått flere klikkerkurs). Resultat: min etikk og moral sier at (positiv) straff er en naturlig del av oppdragelsen (som en konsekvens av ikke ønsket oppførsel når individed har lært forskjellen på rett og galt, hvordan er det ulikt Susan Priors "I naturen finnes ingen straff, kun konsekvenser"?), men at en korrigering aldri skal være sterkere enn nødvendig og hunden (eller barnet) skal forstå beskjeden tydelig og bli ferdig med korreksjonen umiddelbart. Trening og konkurranse skal være det mest fantastiske som kan skje i hundens liv, samtidig kan jeg ikke "ta av meg" oppdragerrollen i trening, jeg er fortsatt lederen/foreldereren/oppdrageren/pick your choice til hunden under trening og konkurranse, og den skal ikke være i tvil om hvilke regler som gjelder. Så jeg kan straffe også i løpet av en treningsøkt, men jeg tror du må vite at jeg tenker at jeg straffer for å se forskjellen på meg og en som trener rent positivt, for jeg tror du verken kan se det på hva jeg gjør eller hvordan hunden reagerer. I tillegg tror jeg også det handler litt om definisjoner, for å være ærlig. Jeg har aldri gitt hunden min et fysisk ubehag for å straffe, jeg bruker kun stemme og kroppsholdning for å vise at hun har gjort noe galt; men jeg mener definitivt jeg bruker positiv straff. Og jeg er feks ganske sikker på at den verste korreksjonen jeg kunne gitt min hund i en treningsøkt (og jeg ser på dette som en positiv straff, hunden gjør i alle fall det!) ville vært å sende den i buret, eller på annen måte gi den time out. Så at det time out være negativ forsterkning, mens et kort nei er positiv straff, det gir ikke helt mening i min verden Dessuten tror jeg det handler en hel del om kunnskap og tolkning av informasjon (for meg henger det ikke heeelt sammen med etikk/moral). Feks, hvis man ser litt forbi boka Læringspsykologi av Svartdal og Flaten, og tråkler seg gjennom en del av de til tider veldig fascinerende artiklene skrevet av folk som Watson, Hull, Skinner, m.fl. som var med å forme behavorismen (som forresten bare er én av de store læringsteoriene, så jeg skjønner ikke helt hvordan den skal være fasiten, men det er vel en annen diskusjon), ser man at verden ikke er så enkel som det Canis-klikkerskolen ønsker Jeg husker ikke i farten om det var Skinner eller Watson (lurer på om det var Skinner, i en av artiklene hvor han beskriver en såkalt Skinners Box studie), men jeg leste en artikkel som beskrev responssystemer som kombinerte variabel ratio forsterkning med positiv straff - og hvordan det (i gitte studie) var mer effektivt over tid enn et rent forsterkningsskjema. Nå i våre dager blir det trukket noen spennende linjer mellom Skinners Box og MMORPG-spill, hvor positiv forsterkning som å finne skatter eller vinne bytte fra andre motspillere blir så sterke belønnere at spillerne blir avhengige av å spille. Men i slike spill er straff definitivt til stede (utstyret man har på karakteren kan skades eller ødelegges, man kan tape penger/poeng, karakteren kan dø, etc), så hvordan kan det da være så effektivt? Faktisk ser man at MMORPGs hvor det er dårlig balanse mellom belønning og straff ikke blir populære, folk blir ikke avhengige om det bare er kos og lykke og belønninger som regner fra himmelen, ei heller om straffen er for hard og/eller vanskelig å unngå. Det må være akkurat passe vanskelig å få belønning, og trusselen om straff må være akkurat så overhengende (og straffen akkurat så hard!) at spilleren føler verdi i å unngå straffen og oppnå belønningen. Det er der spenningen ligger! Det er jo litt som å stå på slalomski eller snowboard: du har falt noen ganger, og veit at det er skikkelig vondt, dermed er det også ekstra spennende når du kjører litt fort eller prøver en vanskelig rute. Det er rett og slett mer spennende når man står i fare for å bli straffa! Ettersom behavoristiske teorier fungerer så godt på hund tror jeg at, dersom man er skikkelig, skikkelig dreven på hundetrening, er det fullt mulig å få en mer motivert, gladere og mer initiativrik hund ved å bruke en blanding av positiv straff og positiv belønning i treningen. Utfordringen er å være stødig nok i læringspsykologi, og kjenne hunden sin godt nok, til at man balanserer straff og belønning akkurat riktig. For én hund kan det være straff nok i seg selv å ikke oppnå belønning fordi den tar det å ikke tilfredsstille fører svært tungt (og typisk fungerer det slik for veldig myke hunder slik som en del retrievere, min egen er litt der - derfor ser jeg nok ut som en klikkertrener ), mens andre hunder (typisk de med litt mer egenvilje og pondus, feks gjeterhunder som er litt hardere i hodet) trenger mer motstand og en tydeligere beskjed. Jeg vet om opptil flere hunder som er sånn, de syns det er kulere og får mer glød i øynene og driv i øvelsene når treneren er litt streng og slår ned på fjaseting - og som rett og slett virker demotiverte og likegyldige om det ikke stilles krav i treningen. Det er sikkert veldig lett å tenke at det er etisk forkastelig å si at straff i trening kan oppleves som positivt for hunden, men er det like lett å tenke at det er etisk forkastelig å gjøre treningen mer spennende for hunden? Er det helt umulig å se på positiv straff som et element som tilfører spenning? Og er det virkelig mulig å skille treningssituasjonen helt fra oppdragelsen/hverdagen? (nå er det skikkelig ikke meningen å lage enda en pro/con klikkertreningsdebatt ut av dette, men å åpne debatten mot å diskutere mer om hva straff kan være og evt oppnå). Edit: trykkleif

Som MegaMarie påpeker; i konkurranse er det heder og ære det kjempes om, i hverdagen kan man havne i situasjoner som kanskje setter hundens liv i fare og der hundens atferd er direkte skadelig/farlig. For å raskt få bukt med slike problem vil gjerne mange ty til hardere metoder - straffe skikkelig èn gang og forhåpentligvis være ferdig med det. Jeg påfører ikke min hund fysisk ubehag verken i hverdagen eller i treningen, men jeg ser på det som "verre" å trene (som i konkurransetrening eller bare LP/AG/RLP m.m. på hobbybasis) med positiv straff enn det er å en sjelden gang bruke det i oppdragelsen i hverdagen. Greit, vi har som regel hund i det hele tatt av egoistiske grunner. Vi liker bikkjer og vi liker å dele livet med dem. Men å velge å konkurrere med dem er i mine øyne hakket mer egoistisk. Vi synes det er dødsfett å vise oss frem og vinne rosetter. Når vi gjør dette, aller mest av egen interesse, så synes jeg det er riv ruskende gale å påføre hundene ubehag, bare fordi vi ønsker at dem skal prestere. Ser at flere misforstår meg. Tanken min var aldri å ta utgangspunkt i klikkertrenere VS tradisjonelle trenere. Disse to gruppene ble nevnt som et eksempel på ytterpunkter. Jeg skrev i startinnlegget at jeg ønsket tanker fra hundetrenere i flere ulike "leirer". Det skrev jeg nettopp for å unngå at dere trodde jeg utelukkende snakket om klikkertrenere og "traddiser", som om sistnevnte gruppe liksom trente helt likt. Jeg er jo fullt klar over at det er mange veier til Rom og at graden av positiv straff er svært varierende i de ulike miljøene.

Har du akkurat hentet valpen ville jeg ha levert den tilbake og fått igjen pengene mine

Sølvpilen. Han har hele tiden vært størst og kraftigst, men skinnet kan bedra. Han er nemlig aningen mer reservert og forsiktig enn sine søsken, og også den roligste av hele hurven, men en ordentlig godgutt. Og kjønnspreget er det ingenting å si på så langt, i hvert fall!

Tenk at Pim har produsert noe så vakkert! Dette er tidligere Tjukken/Frost, nå Barney, som bor i Danmark