Leaderboard

Så rart. Jeg overtok en skrapbikkje hvor de hadde prøvd å få av den skrapet ved hjelp av straff. Denne hadde opprykk Elite Lp og kom fra et erfarent treningsmiljø. Det eneste de oppnådde var å gjøre det mye verre, såpass ille at jeg fort fant ut at jeg ikke kunne tenke sure tanker en gang uten at hunden blokkerte, gikk i overslag og ble direkte farlig. Jeg var litt mer åpen på metodevalg til tross for at jeg trente med straff i utgangspunktet og volia (!) - etter noen måneder med å bygge opp hunden positivt , bruke kindereggmetoden osv fikk jeg en relativt velfungerende hund. Relativt. Han tålte fortsatt ikke dårlig stemning, glatte gulv, smell etc, men vi kunne gå tur uten at han prøvde å drepe alt og alle. Så nope. En metode fungerer ikke på alle hunder og på alle førere.. Tabris har gjort en KJEMPEJOBB med andre utfordringer hunden har hatt og hvis hun ikke hører på alt mulig piss som går på hennes metodevalg er jeg overbevist om at dette går fort over også. Hvorfor endre på noe som faktisk har vist seg å fungere for hund og eier?

I dag kl 04:04 kom Vesla til verden:) Tøff fødsel som endte i keisersnitt men det viktigste er at alt går bra med oss. Og det gjør det :-) Er en så utrolig fantastisk følelse å ha henne liggende på brystet, å bare se på den nydelig skapningen og nyte følelsene. Herlig

Anni, Nils, Pondus, Silas, Sofi: Nils, Silas, Sofi, Pondus, Anni, Mali: Den som sover, synder ikke - Sofi

Vi minner om at folkeskikk og normal høfflighet IKKE er oppskrytt og ber folk roe ned gemyttene litt. Det går fint an å diskutere metoder og metodevalg uten å bli usaklige og direkte ufine. Moderator Raksha.

Har lenge tenkt på å lage en tråd til Freia, så her kommer den! Freia er en dansk-svensk gårdhund på 3 år som nyter livet som gårdshund på bondelandet. Hun er en fantastisk hund som sjarmerer alle på sin vei. Det finnes ingenting bedre enn nye mennesker og nye dyrevenner, og hun tar nye utfordringer med strak arm! Hun er en skikkelig mat motivert og smart hund, så å lære henne nye kunster er aldri vanskelig. Jeg tror helt ærlig det må være en feil med stemmebåndet hennes, bjeffing og boffing er tydeligvis ikke "inn" her. Jeg vil si hun er en miljøsterk hund, finnes ikke stresset eller redd for noe eller noen! Hun er fra Aridgeocrat's Q kull. Stamtavle navn er Aridgeocrat's Quickstep. Mor er NOCH Yacatis Yrsa af Nordic. Far er NOCH WW'12 NW'12 NKKW'12 Falkenberg's Tjalfe. Freia har vært på utstilling en gang som unghund. Hun ble da BIM junior. Bilder: Aner ikke hvorfor bildene blir så store, noen som kan fortelle meg hvordan jeg kan sette de inn slik at bildene blir i passelig størrelse?

De hyler som et huskyspann når jeg tar fram sparkesykkelen

TS baserer mesteparten av sin trening på klikkertrening etter hva jeg har plukket opp, timing burde virkelig ikke være noe problem. Utførelsen derimot må være bestemt for at korrigeringen skulle fungere, der tror jeg det faller gjennom

Valpene er 3 uker gamle! :-) Dette blir jeg ALDRI å prøve på å gidde noen gang igjen, det gikk jo overhodet ikke med 6 sprellende valper :lol: Titt titt!

Rolig nå, folkens, vi jobber med saken. Det skal ikke være sånn :-)

Jeg tror jeg vet hvem jeg beholder, men skal få litt second opinions av andre oppdrettere i helga.. Gjengen blir hetende: Gutta: Pied Piper's At the Crack of Dawn Apple of the Eye All Greek to Me Jentene: Pied Piper's Above and Beyond A Pretty Penny All the Rage

Angående jogging, om du følger løplabbet sitt program (som ligger på siden deres) så der du at man starter veldig forsiktig. Feks 2 min gå, 1 min jogge og gjentar dette ca fire ganger og så øker man gradvis de neste 12 ukene tror jeg det er. Med tre økter i uka sånn ca. Da vil dere bygge dere opp gradvis sammen

Har hatt besøk av to venninner i dag, fikk litt finere bilder enn det jeg har tatt selv. Nå er det bare eeeen dag igjen....

Maane og Åskar lå ute på gårdsplassen i dag tidlig, og jeg løp inn for å finne kameraet så jeg fikk tatt et par bilder av de Trøtt Åskar er også trøtt

Retreq har pleid å være kjemperask til å levere varene. Har sjelden tatt mer enn 3 dager å få det jeg har bestilt.

Det kan min, helst på tur, og når jeg ikke er klar over det

Ja burde gjøre han vandt til det Har dillet forlenge nå!

Tror alt skal være i orden nå, ja Vi prøver å stikke innom her daglig for å se at alt er ok, men noen dager er mer hektisk enn andre.

Valpene er nå 10 dager gamle, og har alle doblet fødselsvekten sin (med noe ulik margin). Nesene begynner å få farge, og de er en hel del mer mobile og vokale. De er lettest å skille fra hverandre fra denne vinkelen: Månestråle: Sølvpilen: Falk:

Fjotten her fikk for seg at han skulle utvide det å vokte huset/hagen til å vokte veien utforbi hagen/porten (og postkassestativet rett bortforbi porten vår...), og begynte å utagere på folk bare akkurat på det strekket. Han utagerte ikke på folk når vi bare kom oss litt vekk fra huset, og har aldri utagert på folk i andre situasjoner (han kan være litt usikker på fremmede, men trekker seg heller unna enn å utagere). Jeg bestemte meg for å gjøre kort prosess og gi han beskjed om at det var helt uaktuelt; han er en stor hund, og i gaten bor det mange innvandrere som ikke er vandt med/er redd for hunder. Siden jeg stort sett har trent positivt, og fjotten ikke var vandt med at jeg hevet stemmen til han omtrent, var det ikke mye som skulle til for å avbryte han. Han har på ingen måte tatt skrekken eller blitt mer usikker på folk, han er tvert i mot mye mer avslappet nå som han skjønner at han ikke har noe med å drive å passe på på den måten. Han kan enda en gang i blandt finne på å stivne eller stirre litt, spesielt om det er mørkt ute (og vi møter noen med hette), men da får han en liten påminnelse om å legge av, så roer han seg. Han har ikke vært i nærheten av å utagere. Med det sagt, så har jeg forstått at det for din del bare var et enkelttilfelle? Så da synes jeg ikke du skal gå helt i kjelleren enda Etter det jeg leser her på forumet, har du gjort en super jobb med Ozu så langt, så jeg ville fortsatt som du gjør og sett om dette faktisk var en greie, eller bare et minor setback eller engangstilfelle Jeg tenker jo og litt sånn at du har en liten hund, jeg skjønner godt at du synes det er litt pinlig når han utagerer, men du har liksom litt mer å gå på enn om han hadde vært på str med fjotten. Lykke til

Ikke sikkert du leser dette, Tabris, men jeg tenker som så at du bare må glemme denne ene utageringen. Selv stødige hunder uten diller kan finne på å reagere på en bestemt person eller hund. I denne situasjonen så kan det hende at damen luktet veldig rart, eller at det var en lyd fra hjulene på vogna som vi mennesker ikke evner å høre som Ozu reagerte på. Hvis du er føre var når det kommer folk, så kan han merke det og lete etter grunnen til at du er anspent. Bedre å senke skuldrene og tenke at han utagerte ikke mot folk, han utagerte mot en bestemt dame. Og da er det brannslukking som gjelder, nemlig å få han ut av situasjonen. Hvis han reagerer på 1 av 5000 mennesker, så er det noe dere begge kan leve godt med uten å legge så mye tanker og trening i å mestre. Og dette med blokkering har du veldig rett i, men det er forskjellige typer/grader av blokkering. Vi omtaler det gjerne som blokkering når man ikke når igjennom til hunden på grunn av stress eller iver, men jeg har selv hatt en fryktaggresiv hund, og da var det bare å glemme. Jeg tror ikke alle helt klarer å se for seg hvor sterkt en hund som er drevet av frykt/stress kan blokkere på sitt verste, for det slipper de fleste å oppleve. Lykke til videre i treningen! Du har gjort en super jobb med Ozu, og jeg har full forståelse for at du har behov for å skrive om hendelser som dette. Noen ganger må man bare få det ut for å kunne gå videre.

Da er jeg veldig spent på hvordan du mente det kjenner jeg ? Jeg klarer ikke for harde livet å lese det som annet enn kritikk av metodevalg. Du skriver tilmed at hun kommer med unnskyldninger for å ikke straffe, at hun ikke har kommet noen vei med de metodene hun bruker ( som er en grov faktafeil ), og hentyder rimelig tydelig at det er hennes metoder som er årsaken til problemet hos hunden og at hun virker som hun er mer åpen for å avlive enn å endre metode. Jeg er veldig nysgjerrig på hvilke briller man skal bruke her ?

Ts HAR en metode som beviselig fungerer for hennes hund og hennes person. At DU har åpenbare problemer med den metoden til tross for at det har gitt resultater for de tidligere sier mer om deg som hundefører enn henne. Hunder kommer like lite med en fasit som mennesker.

Jeg må si jeg støtter disse to innleggene. Nå vet jeg ikke hva hva slags schæfer eller malle som er i henne. Det er en alvorlig stor sjans å ta til seg en slik potensiell kruttpakke når du er i den situasjonen du er i om vi snakker brukslinjer, og litt smårusk fra showlinjer kan jo bli riktig så stas ... Nå har hannhunden din litt issues, og vi som har litt erfaring med både belgere og schæfere, kan trygt si deg at slikt smitter oftere over på enn ikke ... Sorry, men nei fra meg også, aldri i verden om jeg ville gjort noe slikt. Nå ville jeg ikke tatt i en slik blanding om jeg fikk den kastet etter meg da, men det er meg Det kan hende dette går superbra, men sjangsene for at det går skikkelig dritt er store. Vil du ta den sjansen? Lykke til, uansett hvilke valg du tar

Jeg tenker litt sånn, er det snakk om skrapmentalitet i det man ikke får til hunden sin og sitter fast? Det er ikke så mye usikkerhet i kombinasjon med forsvar som skal til for å få en hund til å reagere på folk eller fe, og la det eskalere til utagering. Det er ikke dermed sagt at det er en hund med skrapmentalitet. Jeg leser at du har veldig vanskelig med å utføre fysisk korreksjon i forhold til hunden din. Du har veldig mange unnskyldninger for å unngå dette. Allikevel får du ham ikke til med alle de positive metodene du har forsøkt. Jeg leser også at du nevner avliving som et alternativ og virker nesten mer positiv til det enn til fysisk straff. Jeg tror at man kan "lage" en skrapbikkje av noe som egentlig ikke er det, og på samme måte lage en hyggelig hund av noe som egentlig er en hund med skrapmentalitet. Det kommer helt an på hvordan man velger å jobbe med hunden og hvilke innstilling og forventninger man har.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt henne inn på prøve Ellers kommer du til å angre. Du får en god pekepinn på hvordan livet med disse to hundene kommer til å bli hvis du har en prøveperiode og du får kjenne på kroppen om det er dette du ønsker/klarer/har tid til

Da setter man på krage da, vet du

Basert på det du skriver så ville jeg latt det være, iallefall nå. Jeg skjønner at det er kjipt om muligheten glipper, men jeg skal love deg at det er ikke noe bedre og enten sitte med dårlig samvittighet eller å omplassere pga dårlig samvittighet (pga manglende tid/krefter etc) enn det er å se at denne hunden potensielt får et annet hjem hos noen andre. Nå er det jo bare dere som faktisk vet hvordan dere har det og hva dere kan greie, men det virker ihvertfall på meg som at det er litt for mye som kan gå galt her. Nå vet jeg heller ikke hva du mener med at dere burde få skikk på Ico, men jeg kan garantere at et evt problem med en hund blir alt annet enn mindre om det kommer en til. Går man med to så er det vanskeligere å håndtere evt situasjoner på best mulig måte, nettopp fordi man har en ekstra å konsentrere seg om, to hunder har også en tendens til å gire opp hverandre, noe som da ofte resulterer i at ting eskalerer og er man skikkelig "heldig" så har man plutselig to stk med samme problem heller enn en. Men igjen, det er kun dere som egentlig kan svare på det.

Mocca er også en litt usikker frøken som ikke akkurat utagerer, men kan finne på å snakke litt til folk hun mener ikke skulle vært der. Spesielt på tur i skogen. Jeg er kanskje litt teit, men jeg har aldri gjort noe med det. Bare sagt "det går fint" og gått videre og sånn har det blitt bedre for oss. Du er iallefall ikke alene om å ha ett skrulledyr, men jeg likte veldig godt siste posten din med at det gikk så fint sist tur

Den egenskapen som gjør A litt..utfordrende...å oppdra til tider har endelig gitt full uttelling.. Den ungen har fisket timevis i strekk flere ganger i uka siden påske og ENDELIG kom fisken! Søndag hadde han sine første tvil og bitre tårer over at han aldri fikk fisk selv om han fisker mer enn noen annen, så det var virkelig på tide. Jeg er så glad, og stolt av gutten min som har en ukuelig vilje selv om det til tider driver meg til vannvidd. De fleste på hans alder ville vært lei etter første 5 timers resultatløse fisketur, han har hatt uttalige timer hvor han har fisket og fisket og fisket og fisket og fisket og ikke har villet gi seg fordi det MÅ gå til slutt. Mammaen er så lykkelig nå

Hunder har ikke mer (eller mindre) behov for testosteronet sitt enn andre dyr, og de fleste får ikke problemer for at de blir kastrert, Problemet er heller at mange hunder ofte kastreres fordi de har et problem knyttet til usikkerhet, og da kan problemet (som allerede er til stede) bli verre. Det er ikke et "fenomen" som er spesielt for hunder, det gjelder også hester og andre dyr, og er en helt naturlig reaksjon, iom at testosteron har en viss innvirkning bla på hvor "tøff" man er. Skrapmentalitet har heller ingenting med oppdragelse å gjøre, klart man sikkert kan påvirke både positivt og negativt, men man kan ikke overstyre gener, og hunder uten dårlig mentalitet blir ikke vrak av en dårlig oppdragelse.

Tusen takk @2ne, det var gode ord. Vi tok den vanlige runden på tur i dag. Traff en håndfull joggere og syklister som vi pleier (men ingen barnevogner), og Ozu kunne ikke brydd seg mindre. Han var mest interessert i å løpe etter sommerfugler. Han var som han pleier med spisshundsmilet sitt, rullet på gresset, hoppet etter sommerfugl og var villig med på små trenings- og lekeøkter som alltid. Det fikk meg til og roe meg litt ned. Fikk meg til og se at, ja, han har issues og det vil nok dukke opp igjen og vi må jobbe mer med det. Men han er faktisk ikke et nervøst monster som er helt ikke-fungerende bare han kommer utenfor ytterdøra. Jeg føler jeg har fremstilt ham litt sånn i denne tråden, og det er fordi når det skjedde så følte JEG at han var et nervøst monster som var helt ikke-fungerende utenfor ytterdøra. Jeg bagatelliserer ikke det som skjedde, og regner med det vil skje igjen og at jeg derfor må følge litt ekstra med og være i forkant, men det er godt og få igjen litt perspektiv og senke skuldrene litt.

Jeg har nok ingenting å komme med som hjelper deg, men min reaksjon (uten å tenke engang) ville nok vært å røske til i båndet, brøle noe i samme gate som "hva i ******* GJØR DU?" og sannsynligvis ta tak i skinnet på'n også. Sånt GJØR man bare ikke (hunden altså).

Jeg trur også det er kjekt med litt realitetsorientering her, altså. Selvsagt er det "skuffende" og pinlig når bikkja er teit, men det er jo bare det han er, dust og usikker. Hadde det vært min hund, så hadde jeg røska tak i han og spurt strengt hva han dreiv med, og sagt at nå tar vi det heeelt piano her, for sånn snakker vi ikke til folk. Om dette eskalerer på sikt veit du jo ikke og bør heller ikke regne med, men OM det gjør det og han begynner å legge alvor bak det, da skal jeg dele bekymringa di. Enn så lenge trur jeg du gjør både Ozu og deg sjøl en bjørnetjeneste ved å legge altfor mye i denne episoden.

No er eg eigentleg berre innom for å skryte. Fekk A på eksamen! Dæven! No aner eg ikkje kva eg skal gjere, studere meir eller søke jobb, vanskelig!

Siden mandag har vi vært på hytte med mamma og søster. Herlig å komme seg litt vekk. Null dekning, null vann inne og null strøm. Hagen var inngjerdet så hundene storkoste seg. Hadde planer om å gå mye turer, men med 50 kuer som gikk fritt følte jeg meg ikke så trygg med to hunder. Opplevd å bli jaget å kuflokk tidligere og hørt litt for mange historier, men vi koste oss masse i hagen.

Hvilken. Hvilken øy. Kefalonia høres ut som et alternativ! Evt Kalymnos. Men det er massevis av herlige greske øyer, og Apollo er flinke når det gjelder Hellas. Ville sjekket ut utvalget deres.

Denne tråden kan da vel ikke dø ut? Herlighet så mange morsome bilder, ler meg i hel her Har ingen kule bilder av Tiko når han flyr, men vil gjerne se fler av dere andre!

No skal den vere oppdatert ihht siste lovendring 20. juni

Jeg tenker at du overtenker litt, og at det er mange måter å "straffe" en hund på som egentlig fungerer mer som en slags oppvekker, ala "aha, hun styrer dette! Ok!", og som ikke innebærer noe ubehag for bikkja utover at den blir avbrutt og berørt. For å være helt konkret: Ville du vært villig til å prøve å snu han mot deg (ved å ta tak i han) og rolig og strengt kreve at han skal være rolig og kutte ut? Altså helt bokstavelig si "hallo! Nå er det bra!" eller noe annet som fungerer som en stoppknapp, før du reiser deg og bare gå videre idet han blir stille og paff? Kan godt være at det er alt som skal til et par ganger for å kjippe han ut av det, fordi han føler at du tar mer ansvar for situasjonen.

Jeg kan bare gi deg en klem jeg Det er dessverre ofte sånn at det ene avløser det andre med unghunder som har dårlig mentalitet. Allikevel ville jeg ikke gått helt i kjelleren pga EN hendelse. At det skjedde igjen på samme sted i dag kan kike gjerne ha med erfaringen han fikk i går når du ikke var forberedt.

hei! fikk min valp i hus for 2 uker siden, og han har sjarmert alle han har møtt. Elsker den lille gutten, selv om han kan være litt umulig til tider. Nyter valpetiden og gleder meg til å se utviklingen hannes! Dette er min første hund, og har nok blitt et hundemenneske allerede Hils på Casper:

Marve er rukket å bli 15 uker og 1 dag Tida har egentlig gått veldig fort - han har allerede begynt med tannfelling Han er en shvær klump enda, telte 12 kg på 12ukers kontroll… tenker vi skal veie i morra, bare for å følge litt med. Han begynner å bli flink til å ikke tisse inne, tilbyr utgangsstilling i hytt og pine (woops), og smelter alle hjerter vi møter så klart!

I mitt hode virker denne reklamen som har dukket opp her nå, mot sin hensikt. Den er bare irriterende og det gjør at jeg "boikotter" den. Og så savner jeg litt info og deltagelse i tråden, fra eiere av forumet.

Har raseavlen gått så til hodet på folk at man avliver friske blandingsvalper som ble produsert ved et uhell?! Det er uskyldige liv man snakker om oppi det hele. Blir helt satt ut jeg.

Det går veldig bra med begge dyra Siden Lasse ikke var planlagt så var sommeren satt av til å jobbe meg ihjel. 3 dager etter vi var kommet hjem til pappa måtte jeg på jobb. Pappa har heldigvis vært så snill at han har reist hjem å luftet dem litt. Jeg hadde allerede latt de være alene hos mormor og her hos pappa mens jeg var på noen turer til butikken. Ville ikke tatt sjangsen og tror ikke det ville gått like bra om ikke Mike var hjemme sammen med han, men Lasse finner så stor trygghet i Mike at et går veldig veldig bra. Det har ikke blitt så alt for mye tid til sosialisering, men benytter en hver mulighet. Går på tur både med begge sammen og Lasse alene. Ser vi noen "rare" mennesker med krykker eller annet så følger vi etter Minimalt med bjeffing på mennesker. Eneste er om de er "gjemt" bak busker og kommer brått på. Ellers trener vi på at det er tipptopp å se på meg når vi går forbi hunder som bjeffer langs gjerder. Foreløbig er det skummelt og det må bjeffes tilbake, men vi er på god vei Her om dagen hadde jeg en fridag. Planen var ut på en lengre tur med hundene på formidagen, men det var utrolig godt å sløve foran tv`n. På kvelden dro vi på fjellet for å fiske og grille. Fikk beskjed av pappa om at bare en hund kunne få være med, men jeg dro med meg begge to. Det gikk kjempe fint og jeg tror begge hundene er ønsket som turfølge av pappa neste gang. Null stress med to hunder i liten robåt. Her kommer noen store bilder rett og slett fordi jeg er for lat til å gjøre noe med det

Baby-Ariel og nåtid-Ariel

Nei og nei.