Leaderboard

Bare en bikommentar til at de som driver med fugle/retrieverjakt ikke kjøper renraset labrador - jo de gjør det, men de kjøper fra jaktmeritterte avlsdyr som de har sett/opplevd på simulert eller praktisk jakt for å ha et best mulig utgangspunkt. Ikke nødvendigvis for at de skal springe så himla fort men for å ha hodet på rett plass ift jaktegenskaper. Det skader selvfølgelig ikke om hunden er bygd for jakt, men det er det som sitter hodet som er vitalt: viltfinnerevne, sterke nerver, sosiale antenner, viltbehandling, oppfølging av vitring, markeringsevne, lærervillighet, mykhet og røffhet på riktige plasser etc. Jeg vet at mine hunder ikke anses som pene og noen mener de er ekstremavlet på utseende men jeg er dritstolt av hva de har mellom ørene, synes det er helt fantastisk å jobbe på med jaktretriever og blir bare trist av å se bilder av overvektige flodhest-labradorer som ikke bare har lagt på seg 20 kg siden 1950 men også mistet en del hva gjelder egenskaper og mentalitet. Men de får drive med sitt, jeg for min del varmer opp til høstens jaktdager og prøver med disse 25 kilosene

En ting jeg ser går igjen i omtrent alle rasetråder, båder her, på facebook og andre forum, er at, hvor det er en oppdeling av rasen, at man står og kaster stein på hverandre fra hver sine leirer. Jeg ser ikke hvordan det skal gagne rasen på sikt. Man må samarbeide, for i bunn er det jo kjærlighet til rasen som ligger. Men når man skal skrike om hvilken variant som er best, så lukker alle ørene og forsvarer bare seg og sitt. Da kommer man ikke noe videre, tror jeg. Selvsagt skal man diskutere hvordan rasen skal og bør være og man må ta grep, men jeg har enda til gode å lese hvordan man skal gjøre dette. På labradoren har jeg ikke vært så engasjert og lest, så det kan godt hende det er noen glupe hoder der ute og viktige ting på gang, men som jeg foreløpig ser, så forsvarer man flodhesten eller snipene også blir blir man stående der. Ganske kjedelig i grunn! Det skulle gått an å funnet noe felles. Men man er kanskje for uenige til det og en formell oppdeling vil være på sin plass? Også er det like forunderlig å lese i rasetråder hvor de som forsvarer mer tyngre varianter sier at "Men jo, min løper jo fort på tur i skogen, det er ikke noe problem!" som et bevis på at også den hunden og de linjene skal være brukanes, som om det var bevegelighet og tempo i skogen som er arbeidsgrunnlaget til rasen. En jakthund skal kunne holde på jakt lange dager, flere dager i strekk, i mange år. Ikke bare komme seg frem i skogen i et godkjent tempo. Det er de tankene jeg har gjort meg opp igjennom når det gjelder flere raser, ikke bare labrador og ikke bare ut fra denne tråden.

Regner med at det var bare vi som var der, men lager en liten skrytetråd alikevel jeg Lørdagsmorgen kl. 04.00 bar det i vei til Dombås for å vise vår kjære Løsti på utstilling. Denne utstillingen har vi pratet om i flere år, så det var gøy at det endelig klaffet. Dette er en av de store elghundutstillingene i landet, med utdeling av storcert. Som ung elghund uten jaktpremiering får hun ikke cert, men hun må ha premiering på utstilling (etter fylte 15 mnd) for å få gå jaktprøver (og da helst med 2 stk. VG eller Exc for å kunne bli jaktchampion). Siden hun nettopp har blitt 15 mnd, ble dette den første tellende utstillingen. Hun er litt god og rund for tiden, og når vi sto og så på de andre før vi skulle inn i ringen ble vi noe spente, da dommeren slo hardt ned på småtykke juniorer. Og så var det Løsti sin tur, og veslejenta mi oppførte seg så fint i ringen. Og når kritikken ble lest opp (vi har åpen bedømming på utstillingene) ble jeg veldig fornøyd, for den lyder slik : 49 cm. Middels str, litt i tyngste laget. Vakkert hode, bra balanse. Mørke fine øyne. Velplaserte ører med tilstrekkelig farge. Godt tilbakelagt skulder, kunne hatt bedre overarmsvinkel. Sterk rygg, super hale. Velvinklet bak. Gode poter. Meget bra sidebevegelser. Godt gemytt. Og det ble excellent på veslejenta Dommeren brukte skalaen godt, og når bedømmelsen var ferdig sto det kun 4 juniortisper igjen med exc (av 11-12), og Løsti ble plassert som nr. 4 Kjempefornøyd med jenta mi Og det beste av alt er måten hun tar alt på. Tror det umulig å vippe henne av pinnen. Hun er jo veldig energisk, men greier å være fattet i slike situasjoner (sånn rent bortsett fra når folk vil hilse på henne, da tar det litt av ). Må småkjefte litt når hun synes ting tar litt tid, men tier still med en gang jeg ber henne om å være stille. Grugleder meg til høsten

I 17. Mai helga reiste Me ned til Østlandet for å treffe Junah (Shetland sheepdog) sin vakre kavaler. Fyrste prøverunde var allereie 15. Mai. Junah vridde på halen og virka klar, men det gjekk liksom ikkje. Me prøvde igjen på sjølvaste 17. Mai. Det vart heller ikkje noko suksess. No var eg byrja sjå litt mørkt på det sjølv, og tenkte at dette ikkje ville gå. Søndag gjor Me eit siste forsøk. Då vart me einige om at desse to hundane ikkje kom til å gjennomføre noko paring. Heldigvis hadde eg ein annan hannhund i back up. Me reiste til den hunden på vegen heim. Her vart det klaff med ein gong. Faren til kullet vert då "Evad Shades of Opal" - også kalla Dave. Fyrste veka merka eg ingenting på Junah. Ho oppførte seg som normalt og herja rundt. Andre veka var heller ingen forskjell. Den tredje veka byrja ho å verte klengete. Skulle vere saman med meg heile tida. Eg la også merke til at kjønnsopninga fortsatt var hoven. Dette hadde eg lest var eit godt teikn. I fjerde veka bestillte eg ultralyd til torsdagen. Eg hadde merka No at Junah også hadde litt mykje feitt på beina. Då eg hadde ho på vekta var ho heile 11 kg. Ho brukar å ligge på 8-9. No håpte eg virkelig at der var noko inn i. Ho hadde også fått større pattar, som hadde skifta til rosa i farge. Ultralyden viste 5 eller 6 kvalpar. Dyrlegen vart ikkje heilt einige med seg sjølv der. Fredagen byrja eg då på kvalpefor sidan klinikken ikkke hadde inne starter. Onsdag denne veka skal eg over på starter. No er Junah 5 veker (36 dagar i dag). Det er allereie byrja vise på magen, og kondisen er Ikkje som før. Ho er med på fjellturer ennå, men Reknar med det snart er stopp. No gled eg meg masse til kvalpane kjem. I mellomtida koser eg meg med å skrive liste og handle inn saker eg treng til fødsel og etterpå. Tenkte å dele lista her etterkvart. Bilete kjem så snart eg er på data!

Jeg fikk faktisk beskjed fra en kollega om at jeg bare kunne vente å se! Når ungen våknet av klørne til bikkjene bråka når de gikk over gulvet og jeg skjønte hvor umulig det var å gå med to hunder og barnevogn kom jeg til å kvitte meg med de, for de hadde nemlig vært like naive som meg, så dette visste de alt om! Jeg tenkte at de måtte ha et ekstremt lydvart barn, hunder med veldig lange klør, og generelt lite kontroll. Hunder og baby var easy peasy. Hunder og 1-2 åringer er not so easy, men overlevbart og stort sett kos. Hunder og 3 åringer er match made in heaven her i huset. Selv når valpen er piraya og jeg enten må binde fast bikkja eller bære ungen er det verdt det. Den kjærligheten dem i mellom er verdt alt. Nico blir glad når hun ser oss, hun blir gal av glede når hun ser han , og en natt hvor han lo i søvne spurte jeg han om hva han hadde drømt om neste morgen. 'Sikkert Nico tror jeg, jeg ler alltid av Nico og jeg elsker å le! '

Ferdig med gryteklutene! Ble litt paff over at det var dobbelt så mye jobb som jeg trodde, men jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Har klusset til syingen noen steder, men det får bare være. Ganske tykke siden de er doble.

De vokser og vokser. Alle har åpnet øynene, og det ser ut til at alle får brune øyne.

Jeg kommer til å slite maks med å velge min, Mali har nemlig også meldt seg på i diskusjonen..

Ungene elsker bassenget vårt Også Jaran da, som var livredd vann en mnd siden

Pommeklubbengår nå inn for å forlange DNA test før valpekul blir registrert, pga mye svindel med stamtavler. Dette tilfellet er neppe det første.

Lovte video i går - det kommer her:

I natt kravlet førstemann seg ut av valpekassa, og dermed lå det an til sceneskifte i dag. Kassen ble byttet ut med biabed, vetbed, aviser og binge. I kveld fikk de også for første gang mat, og det var skikkelig snadder og snaskum!! Det begynner å bli valper

Bare for ordens skyld så SKAL ikke en rottis være feit heller, selv om det dessverre virker på mange som at størst er best der også Min hanhund: I øvrig er jeg helt enig i diskusjonen at det er forferdelig å se disse ekstremt overvektige Labradorene

Her er i alle fall mor og far. Så kjem fleire bilete løpende!:-) Dave til venstre, Junah høgre. Sent fra min D5503 via Tapatalk

Hva skjedde der??? Jeg tenkte på deg og skrev Mari? Det er mulig jeg begynner å bli dement.

Veldig OT men @charlotte jeg synes hundene dine er skikkelig vakre jeg Synes dere virkelig at jaktlabradorer ikke ligner på labradorer? Det finnes mange familie-labradorer som kanskje heller ikke tilfredstiller standarden men de er da likefullt av rasen labrador?

Nå har jeg aldri hatt en valp som ikke synes drakamp er mer enn stas, men jeg har noen små huskeregler jeg bruker for å opprettholde interessen. Jeg avslutter alltid når det er gøyest, og jeg avslutter alltid med å lirke leken ut av munnen på valpen og "gjemme den". Joda, småslemt, men leken er MIN og å få leke er en gode. Stort sett blir valpene rimelig besatt av den leken ganske raskt. I tillegg bruker jeg gjerne mye tid på å leke med meg selv og andre mennesker eller hunder UTEN at valpen får være med annet enn i korte økter. Selv med krølle som nesten har litt for mye lek til at det er praktisk i hverdagen gjør jeg dette for å være sikker på at det å få leke med meg blir noe av det kuleste hun kan oppnå selv som voksen. Når jeg er så godhjertet at jeg leker med henne ( ganske ofte, men ikke så ofte som hun kunne ønske *flir* ) lar jeg henne jakte leken, fange den inn og vinne. Jeg bruker mye lyd og later som om hun virkelig vant den og som om jeg ville gjort alt for å få den tilbake. Litt som når man leker med et barn egentlig.. *flir* Korte økter, stor innlevelse, gjerne ligge på bakken og virke gal, alltid avslutte med en valp som vil ha MER..

Ser ut som store mops, mangler bare det flate fjeset... Et trist syn.

Hva skulle poenget være med å operere ut chipen fra en frisk pomme, sette den inn i en blandingshund (og en såkalt "Pomchi" eller whatever valp er vel ikke akkurat en 2000 kr hund heller?), for så å få tilbake pengene for pommen? Pengemessigsett går jo kjøperen uansett med tap, siden de må ha skaffet denne blandingshunden, betalt en meget suspekt "svart" dyrlege for chip-bytte, og det de blir sittende igjen med er en renraset pomme uten chip, eierbevis, stamtavle, eller noe som helst. Så hva skulle være motivet? Ren, pur djevelskap?

I dag er gjengen 3 uker, og de begynner å bli store. For tre uker siden: I dag: Lurer fremdeles på om det er mellomschnauzere jeg har laget...

Det er en ting jeg har tenkt en del på, og det er at folk som jobber mye med problematferd på hund, typisk atferdsterapauter osv. Kan det være sånn at de kanskje har et litt feil syn på hvordan en normal hund faktisk fungerer? Jeg føler ofte at instruktører eller atferdsterapauter/eksperter whatever har jobbet så mye med problemhunder at de glemmer litt hvordan en normalt skrudd sammen hund faktisk oppfører seg og takler? Ta f.eks Turid Rugaas, hun er jo veldig flink på problematferd hos hund og kan mye om stress osv. Likevel anbefaler hun at hunder generelt ikke trenger mer enn en halvtime-time med tur og aktivisering til dagen, null ballkast eller pinnekast osv fordi dette kan gi en stressa hund. Det er jo så klart forskjell på å kaste ball med en hund 30 minutter hver dag, og det er aktiviseringen den får, det kan jeg være enig i at vil kunne skape en stressa hund. Men normale hunder tåler fint både pinne -og ballkast om man bruker sunn fornuft? Jeg har opplevd at slike personer, som har lang erfaring med problemhundtrening også kan krisemaksimere atferden hos hunder. F.eks. så har jeg fått vite at siden min unghund(schäfer) har hatt tendenser til å bjeffe litt på folk i forskjellige situasjoner, så er hun meget usikker på folk, og det bør derfor settes i gang veldige tiltak for at dette ikke skal befeste seg hos henne, for den atferden de har sett på henne, den mener de fort kan utvikle seg og hun kan bli en farlig hund. Jeg mener ikke hun er generelt usikker på folk, men hun ER en vokterhund og som unghund når hun skal finne seg selv, gjerne kroppen full av hormoner, så vil det være naturlig at hun tester litt. Schäfer er også en rase som gjerne bjeffer en gang for mye enn for lite, uten at det trenger å ligge så fryktelig mye i det og dette har vært svært enkelt å trene bort på min hund. Nå som hun begynner å bli voksen, så har det meste av slik atferd forsvunnet litt av seg selv ettersom hun har blitt tryggere på seg selv. Jeg føler til tider at det som JEG anser som normal hundeatferd, liksom skal problematiseres og krisemaksimeres slik at eiere gjerne da tror de har en potensiell problemhund, men så er dette noe som med enkel trening og i noen tilfeller uten trening, faktisk går over av seg selv når hunden blir voksen. Jeg har også opplevd eiere som har vært SÅ redde for å lage en stressa hund at den ikke har fått være hund, fordi alt skal sees på som potensiell problematferd. Det ER normalt at ikke alle hunder elsker alle fremmede hunder, du har ikke nødvendigvis en hund som er utrygg rundt andre hunder for det om. Vi mennesker går ikke overens med alt og alle vi heller. Det ER ikke unormalt at en hund blir glad for besøk og kanskje er litt "all over the place" en stund før den finner roen. osv. Er det bare meg som føler det sånn, eller har flere tenkt samme tanken?

Då er det på tide å skrive litt meir om foreldra til dette kullet. Junah - Mellsjøhøgda's Xotic Illusion Junah er ei morsom og intelligent tispe. Medisinsk sett er ho augelyst fri som kvalp og fri som vaksen. Far til Junah (N CZ SI UCH Microgården's Super Trouper) er gentesta fri for CRD, så skulle vere rart om det dukka opp i alle fall. Ellers skal helsa til Junah vere på plass. Saman trener eg og Junah agility, blodspor, lydigheit og rallylydigheit. Ho lærer fort og er interessert i nye arbeidsoppgåver. Ho bruker også mykje hovudet til å løyse forskjellige problemstillingar. Ho er, som rasestandard seier, litt beskjeden mot nye folk. Aldri redd, men det eg vil kalle sunn skepsis. Ho godtek dei fleste hundar, men er som sheltiar flest ein rasist og tek gjerne leiken helst opp med dei som liknar mest ho sjølv. Dave - Evad Shades of Opal Dave bur nede på Lillehammer. Originalt kjem han frå Storbritannia. Dette er ein utadvendt, kjekk herremann som eg virkelig har fått sansen for. Han er gentesta fri for CRD. Han er utsjånadsmessig god i forhold til rasestandard og fyller ut stader der Junah har manglar. Eg har trua på at denne kjekkasen vil skape gode representantar for rasa saman med Junah. Håper de har trua på kombinasjonen eg har valt meg ut! :-) Heilt til slutt deler eg eit bilete frå ultralyden som viser ein av kvalpane:

Niri er jo et menneskenavn og det ville du jo ikke ha? Njet må jo passe til en malle

De var skikkelig kule, IW! Likte godt fargene! Er oppskriften tilgjengelig noe sted? Har ikke blitt noe håndarbeid her på lenge. Har skjedd så mye at jeg rett og slett ikke har hatt overskudd eller ro på meg til å putle med slike ting. Men nå har jeg lyst til å komme i gang igjen. Har lagt igjen prosjekt pledd i Norge dessverre, men det er ikke så mye igjen på det før jeg skal bruke symaskin(som er i Norge), så derfor ville jeg ikke ta det med meg tilbake. Neste prosjektet mitt er et heklet babyteppe. Er ikke sååå mange måneder til småtten kommer, så her er det bare å sette i gang! Leter litt etter andre potensielle babyprosjekter til en liten gutt. Han må vel få en heklet flodhest tenker jeg.

Jeg skjønner heller ikke hvor dere møter folk som spør om sånt Har dog hatt veldig mange som lurer på hva i alle dager vi skal gjøre med hundene. Dere skulle sett ansiktsuttrykket på alle de som spurte når vi noen mnd senere fortalte at vi skulle ha en hund til

Fant lite inspirerende, men funnet motivet mitt nå

Hvilet labrador leksikon står dette i, at disse rasene er avlet inn? Farten kommer fra en god labrador, arbeidsviljen kommer fra en god labrador. Det du kaller jaktlabrador er nettopp den klassiske labradoen før utstilling tok av, det finnes 100 talls bilder fra før 1950 som bekrefter det. Jeg er dog enig i at det finnes individer også på jaktsiden som ikke ser ut i måneskinn, som er nervøse eller nervesvake. Disse er ikke brukende som jakthunder og vil aldri gå igjennom kvalifiseringsprøven engang. Leste noe greier om dårlig rygglinje og dårlig pels osv., merkelig at det kun er de som ikke jakter med labrador som kan fortelle hvordan de skal se ut for å være mest effektive på jakt.

Fy søren. Om jeg hadde gifta meg og forloveren hadde gitt meg en sang (kanskje tilogmed samtidig med at den videoen gikk på skjermen bak), så hadde det brista helt for meg. Kjenner jeg blir på gråten bare ved tanken, noe så vanvittig flott. Høres ut som en helt fantastisk idé, Tati.

Helt enig med de ovenfor, får tispen så mye som dobbelt så mye fra nå av allerede kan hun fort ende opp med noen kg for mye og få en vanskeligere fødsel pga den ekstra vekten. Så lenge tispen ikke blir tynn så ikke for på, for med måte Masse lykke til, legg gjerne ut flere bilder

De trenger jo ikke ekstra så lenge de får nok Trenger de ekstra ser man tegn på det, feks ved vekttap. Lykke til Vil gjerne se bilder av foreldrene

Her er min renrasede ikke-jaktlabradorhann på 30 kg. Mange tror han er blanding/jakt fordi han ikke er feit, og det er skikkelig trist syns jeg! Langt på vei enig med det charlotte og trådstarter skriver. Det er en apporterende hund, ikke en tung klump.

De fleste trenger ikke noe ekstra. Noen trenger litt økt fôrmengde mot slutten. Men fôr etter hold, tispa skal ikke være feit ;-)

Som Line sier, så fôrer en etter hold - blir hun for tynn, så får hun mer. En tispe i normal kondisjon føder lettere. Det er først når valpene er ute og begynner ammingen at de virkelig suger henne tom for næring, og en kan gi de omtrent så mye mat en vil, eller i hvert fall øke matmengden om det er et stort kull. At en gir flere måltider på slutten, er fordi magesekken blir fortere full når det er mindre plass i magen til innvoller, så da fordeles gjerne matmengden over flere serveringer. Lykke til med resten av drektigheten og fødsel!

Smula fikk nylig 6 valper. Jeg foret henne etter hold som normalt helt opp til fødselen, men ga henne tilbud om mat oftere den siste uka. Om hun hadde fått spise som hun ville fra 5 uker kunne hun fått store problemer med å få ut valpene, som alle var store og kraftige. Hun selv var i god form og var med på timeslange turer opp til den siste uka. Det er tungt å bære på mange valper, så da trenger ikke hun å være tyngre enn normalt og få større valper enn hun må.

:lol: jeg skjønner ikke hvor dere treffer alle disse menneskene. Har nesten ikke møtt på noen rare spørsmål. Noen som har spurt hva vi skulle gjøre med hundene. Men dette var ikke hundefolk og når du ser grunnene til at folk omplaserer noen ganger skjønner jeg at de kan spørre om det. Men hadde noen spurt hvordan det stod til med nutta hadde jeg nok fått hakeslepp

Det er vanskelig å si hva som er best for hunden din. Det er en vurdering du må ta ut ifra hundens hverdag, du som ser hunden hver dag. Jeg ville forhørt meg med dyrlegen og hørt hva prognosene er for denne operasjonen. Jeg var i lignende situasjon med min første hund. Hun ble operert 3 ganger i kneet og etter 6 mnd sa jeg stopp da det ikke ble noen bedring. Dyrlegen sa de kunne prøve en siste operasjon, men han var ikke særlig optimistisk. Så da lot vi hunden få slippe. Hunden var veldig stresset, fustrert på tur (bare korte gåturer), hadde smerter, ble tykk osv. Det var fælt å se henne slik. Men det var en av de vanskeligste valgene jeg måtte ta. Jeg mener at man ikke skal la sine egne følelser gå ut over hundens livskvalitet., noen ganger må man bare si stopp. Jeg syns mange går litt for langt til tider for å skal "berge" hunden. Det skal ha ganske gode prognoser før jeg velger å gjøre det, i hvert fall hvis det er snakk om mer enn 1 gang. Lykke til!

Mine foreldre har dratt til Mallorca og på hotellet Lago Park. Trygg mat på hotellet - både buffet frokost og middag. Helt greie restauranter i nærheten også. Folkene som jobber der er veldig barnevennlig, hjelper til å følge med barna og "jager" ut evt gateselgere. De har en slik aktivitetstime midt på dagen der barna får tegne eller noe. Barnebasseng der og veldig rent. 200m ell no til stranda. Både vannet og stranda er veldig ren. Mine foreldre har vært der 2 ganger i året fra da lillesøsteren min var 3 år. Når mi tørre fyller 3, Aslak vi nedover dit og feire mammas 50årsdag. Jeg har ingen betenkeligheter med å dra dit med et lite barn.. Sent from my iPhone using Tapatalk

Naw, når de ser ut som om de har vært på fylla... Gleder meg til å hilse på og tafse på

Jeg starter med jaktlek, altså at jeg erter hunden med leken, og lar den jakte etter den, og etter hvert lar den vinne leken. I begynnelsen er det lett å vinne den, men jo mer ivrig hunden blir, jo vanskeligere gjør jeg det. Jeg leker i mange små, korte økter hver dag, og det er alltid jeg som begynner og avslutter leken. Med en liten valp bruker jeg mange ulike leker (baller i ulike materialer, biteskinn, bitepute, kampleker med sauepels, tauknuter osv), sånn at den blir vant til å leke med masse ulike materialer og kan belønnes med så å si alt. Når hunden har fått bra intensitet i jaktlek, begynner vi med drakamp, og også her vinner hunden ganske lett i begynnelsen, og så stiger vanskelighetsgraden etter hvert som hunden blir mer ivrig. Når vi har jakt og kamp inne, så begynner jeg så smått med å kaste baller, og belønner med en annen leke når hunden kommer tilbake med ballen (det skal være kult å komme tilbake til Muttern!). Midt oppi dette her begynner jeg også å trene på en slipp-kommando, og den blir som regel belønnet med at hunden får bite i leken igjen, og hvis vi avslutter, med godbit. Da får jeg bygd opp en solid slippkommando, og skaper forventning til slippen. Når hunden leker godt på alle måter, begynner jeg å trene impulskontroll med leken, altså vente på signal før man får ta leken, slik at jeg ikke har en lekegærn valp som prøver å spise opp leken hver gang den er framme. Valpen skal selvfølgelig ha kjempelyst på leken, men den får ikke ta leken før den får signal. Etter hvert begynner jeg også å leke litt lydighet oppi lekinga, sånn at jeg finner ut hvordan hunden responderer til lek i ulike øvelser, og hva som er mest effektivt på akkurat denne hunden til de ulike øvelsene. Når leken sitter godt i hjemmemiljø, så tar jeg også med hunden i ulike miljøer, der vi trener på å leke, altså miljøtrening med innlagt leking. Målet er at hunden skal være uberørt og kunne leke i alle miljøer, på alle underlag og med masse forskjellige forstyrrelser. En miljøberørt hund slutter å leke FØR den slutter å ta godbiter, og det at hunden leker bra i et miljø, betyr mest sannsynlig at den ikke er berørt av miljøet. Lykke til med hunden din!

Jeg er helt ny her så tenkte jeg skulle begynne med et presentasjon av min superkul DP Weevil Weevil er en stor gutt på rundt 8 kilo som kom til verden i 2009, så han blir fem år 09.11. Mor: Wishmasters Arwen Far: Cam De Mar's Gino Han er en energisk liten rakettpøbel som sjarmerer de allerfleste som møter han. Med mye rare påfunn og et lidenskap for å lære nye ting så har vi underholdning hele dagen. Han elsker å lære nye triks og tar ting utrolig fort Han er også glad i lange turer og det beste han vet utenom å lære triks er å løpe fritt i skogen med andre hundevenner. Selv om han er ganske fin exteriørmessig og har alle papirer i orden så kommer vi ikke til å bruke han i avl. Han sliter mye med hormonene og har for tiden hormonchip, noe som fungerer helt utmerket på han. Blitt en helt annen hund som faktisk klarer å kose seg nå og ikke ha den kraftige trangen for å markere og jokke på alt med fire bein. Utenom det så er han snill som dagen lang. Veldig folkekjær kar. Litt usikker på seg selv men det prøver vi å jobbe med. Han går helt supert med andre hunder sålenge han får gå løs, når vi har bånden på og det kommer hunder imot så kommer piggene litt fram. Dette forbedrer seg litt og litt heldigvis siden vi prøver å trene positivt på dette hver gang vi treffer på hunder i bånd, men det tar tid. Ellers så bor vi på et gård så han er godt vandt med både hester, sau og kyr Jeg vet igrunnen hva mer jeg skal skrive så hvis noen lurer på noe så ikke vær redd for å spør Hvis jeg husker så skal jeg prøve å oppdatere her med bilder og andre ting. Sent fra min GT-I9300 via Tapatalk

Grattis!

Fat-ador. Lite pent med så feite og tunge bikkjer, uansett hvor gode vinkler de har.

Og ifølge oppdretter er det ikke uvanlig at det gjøres...

@Emilie har passet/passer en minibull nå, hun bor i Bergen.

For et søt liten kar Elsker hunder som kan mer en å bare være pene hele tiden! Jeg er helt enig i at det bare er stygt å ikke kle på hunden hvis den fryser. Jeg synes selv det er helt forferdelig å være kald. Ps: Hadde du ikke sagt noe,så hadde jeg aldri gjettet at norsk ikke er morsmålet ditt!

I går Det går bra til tider, koselig å se.

Jeg har en billig tørketrommel med kondensdings oppe, Tømmer både vannbeholder og filteret etter hver klesvask jeg hiver inni Funker gull, Mopser røyter MYE, men tørketrommelen fjerner ALL pels JEg ELSKER tørketrommelen min

Har vannbeholder oppe på min, samt slange man kan koble til avløpet. Null stress at den er oppe, lett å dra ut og tømme uten å søle.

Det var oppdretteren som ga han navnet Weevil og det er jeg så takknemlig for! Det passer han helt perfekt Han får mange kallenavn av meg og samboeren da; smeagol, noldus, dobby, Peevil..kjært barn har mange navn. Hihi. Kan vel også skrive at det han ellers liker godt med livet er å krølle seg i teppe på sofa. Han kan ligger innekrøllt der i noen timer for å sove. Sofagris er han og Han har mange rare stiler når han ligger så jeg skal prøve å sette sammen noen bilder siden det knipses hver gang. Weevil er også bortkjemt når det kommer til *kremt* klær. Selv om jeg har alltid sagt til meg sjøl at det vil ikke komme på tale å kle på hunden så har det nå blitt sånn. Han er jo en frysepinne og da hadde det faktisk vært slemt å ikke kle på han når det er kaldt ute. Så da tenkte jeg at han kan få de rareste plaggene jeg klarer å finne Blitt veldig glad i eBay for å si det sånn. Mannen min? Not so much. Han har da noen "fornuftig" og normale dekken men resten består av litt mer rare ting De fleste rister bare på hodet men jeg bryr meg ikke, han blir jo så søtstygg Men han går ikke med dekken året rundt såklart. Når det er varmt ute så får han gå "naken". Off, dere tror sikkert jeg er en skikkelig bimbo som kler han i moteting men det er ikke tilfellet. Jeg er bare like skrullete som han Ikke får han moteting heller. Det kuleste han har er et pokemon kostyme..og jeg har matchende til meg sjøl. Jada Skal legge ut litt mer bilder da så takker jeg så mye for fine ord om Weevil'en min Glemte å spør om noen har ideer til flere triks! Det han kan nå er: lukke skapdører og hyller, stå fint/bamse, gå fot, ligg, gi labb, snu i sirkel, rulle rundt, gå på to, hopp, og kanskje et par til. Jeg er rett og slett tom for ideer og trenger litt innspill Han lærte å lukke skuffer og dører på 30min, så han lærer kjapt. Så vil jeg også spør andre med DP, kan deres være veldig sytete under bilturer? For det er en ting jeg vet ikke hvordan jeg skal gjør med han. Han syter/piper og uler når vi er ute og kjører med han i bilen og det blir plagsomt i lengden. Jeg vet ikke om han er redd, om han vet vi skal ut på noe gøy og blir dermed opprømt, at han bare skaper seg for ingenting eller om rasen bare er sånn. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjør der. Mannen takler ikke de lydene i bilen så det hadde vært veldig gøy å jobbe for å få det minsket om ikke annet, tips? Ps- Beklager så mye hvis jeg har skrivefeil og gramatikkfeil. Norsk er ikke mitt morsmål og uansett hvor mye jeg prøver å skrive korrekt så blir det alltid noen feil. Håper dere kan tilgi meg på det der, hehe Sent fra min GT-I9300 via Tapatalk