Leaderboard

Jeg lurer litt på hvilken "trening" politiet bedriver med disse bikkjene som biter unger og lovlydige sivile? Eller er det kanskje fordi det er in å ha så innmari heite hunder i tjeneste? En god hund er ikke så ukontrollert høy at den biter uten kommando.

Har laget egen tråd, men kan laste opp litt her også da Han heter Marve! dæven så vanskelig det er å ta bilder av svart hund! stakkars, han ser nesten kua ut jo sover... rar.

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom. Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn også. Så lenge helse og gemytt kommer først er det ett fett hva slags preferanser man har etter det.

Ved siden av yuccapalme og rose er kaktus den eneste planten jeg kan navnet på. Glir sikkert fint inn den!

Gratulerer Isa!! Og flinke H som sykler! Åååh, det er så mye å glede seg til. Men akkurat nå nyter jeg han her. Seee så fin han er da

I morgen er dagen

Rosa. Alltid rosa. Utenom det er det kun tricolor som gjelder.

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna sesam tispe å velge mellom, og de ellers er like gode og skjønne, så velger jeg sesamen lett! Min favorittfarge på shiba. Vanskelig å få korrekt, vanskelig å vite om forblir sesam fenotypisk idet de vokser opp, og definitivt den fargen som i størst grad viser tilknytning til ulven. De ser ut som små skogsulver i den fargen.

Altså, i forhold til dere andre her så blir jo dette barnemat, men et sted må jeg bare skryte! For første gang siden, gudene vet når jogget/løp jeg faktisk 270 meter i dag uten at verken hofter, knær eller kondis ga seg! Er helt sjokkert faktisk! Jeg har ingen andre enn meg selv å skylde på for dårlig kondis, og jeg kan gå i timesvis, men jogging stopper alltid! Så 270m er langt for meg! Skylder nok også en takk til five-fingers skoa for at verken hofter eller knær vondtet seg!

Bildet er tatt nesten 4 uker etter første paring

Ved at man holder bikkjedyret i bånd når man slipper det ut?

De er to på jobb ... og den ene bør i det minste ha en hjerne som virker

@ Jeg sympatiserer med din venn! Med slike hormontroll blir man lett irritabel og kan fort vekk kalle folk høyst upassende ting. Har gjort det selv Tror tenåringsschæfere får frem det verste i folk. Jeg bruker ikke ord på kjønn til folk, har aldri gjort det, men denne fyren fikk greie på hvor liten tiss han hadde og at han fikk finne seg noen å ligge med siden kona hadde kryssa beina og det skulle f*** ikke gå ut over meg at han aldri fikk seg noe Sa hun med en schæfer i neven, rimelig varm og forbanna og stressa og drittlei mannfolk uansett to eller fire bein

En vi vanligvis går tur med har en mildt sagt tenåringsschäfer. En dag var bikkja helt umulig ute, og eieren bestemte seg for å ta han med seg i bilen som stod fire - fem hundre meter unna. Akkurat i det han skulle ta på bikkja båndet røyk båndet, slik at han måtte bære bikkja. Bikkja slo seg vrang og eieren tok heller å geleidet dyret, noe upolitisk korrekt, i nakkeskinnet bort til bilen. På veien mot kom det en løpetispe, og schäferen peip og peip og peip. Skulle tro noen hadde gått løs på testiklene hans med slegge. Vel fremme ved bilen kom ei ung dame på sykkel og klaska veska i panseret og skrek "sadist, sadist". Eieren var på det tidspunktet i et ganske irritabelt humør og sa: "Kom deg vekk din j*vla f*tte!" (Veldig ukorrekt type det der). Og er det ett ord man aldri skal kalle et hokjønn så er det vel akkurat det, for ho ble enda mer sint enn hva ho allerede var og slo i stykker sidespeilet hans. Moralen i historien er: Noen ganger er det kanskje best å holde kjeft for å unngå materielle skader. Tror forøvrig det er umulig å unngå konflikter når man har hund. Aldri blitt kalt dyreplager direkte, men mye annet rart. I begynnelsen ble jeg satt ut, men etterhvert har jeg begynt å svare. Problemet her er at med svar så gjør man hele greia enda mer spent. Men det er j*vlig deilig da. Det skal sies. Selv om iallefall jeg blir en smule dramatisk og "Braveheart" i responsen min.

Nå høres jeg kanskje litt kynisk ut,men så lenge de må være to så er nesten alderen bare et pluss. To seniormynder merker man ikke mye til,man trenger ikke planlegge 15 år frem i tid,og selv om de jakter katter er det nok fullt håndterbart på to 9 åringer. To tenårsmynder er nok vanskeligere å håndtere i så måte.

jeg vil skryte over valpis som tydeligvis skiller på barn som er glade og barn som er lei seg. I går møtte vi på nabon, der den ene dattera kom tuslende (hun er også eldst) - valpis oppførte seg relativt normalt - type bite litt, kose og *kremt* hoppe litt. Så kom datter nr to, og hun var lei seg, og gråt. Hun fikk hilse på valpis (litt trøst må jo være lov) og han var så flink! Hun fikk kose på hodet hans uten at han var ute med kjeften. han satte seg ned ved føttene hennes og slikket henne litt på leggen. Han dempet henne også (hun gråt ikke sånne hyl altså - bare sånn stille snufsegråt). Det var ganske herlig å se! Andre barn vi har hilst på har han vært lykkelig over å møte. Men nå satt han altså tille og rolig og lot henne klappe og kose. Flink valp!

Det at de jager katter er vel ikke noe problem for folk flest vel? Min jager og katter liksom... vennene mine sine hunder jager katter... men ingen av dem er jakthunder. Det er jo en ganske normal hundegreie liksom... og helt håndterbart i hverdagen. De virket utrolig rolige og greie. Trist å måtte omplassere to man er så glad i.

Urealistisk syn på hund? Ja det er nok veldig utbredt, i begge ender av skalaen. Mange vil ha "alt", masse motstridende egenskaper, som kun skal være aktive der og når man ønsker og ingen av de negative sidene som kan følge med de forskjellige egenskapene. De skal kunne alt når man vil, og sove når man ikke vil, de skal være lydige og snille, de skal ikke ha pubertet eller andre naturlige ting. Og oppstår det problem så er quick fix øverst på listen, eller omplassering/avliving. Også har man andre enden av skalaen, de som vil ha hund til selskap og kos, men de ønsker ikke å gå tur, de ønsker ikke å drive med noe med hunden og de ønsker å fortsette å fly rundt til venner og kjente (uten hund) etter skole/jobb.. Så kan hunden bare være der.. Tur eller aktivitet trenger den jo ikke, den får jo selskap i stua noen ganger i døgnet og får ut i hagen og tisse.. Noe av det skjønner jeg ikke at folk ikke skjønner, selv om man ikke har mye kunnskap om hund... Mye burde være veldig logisk, det skulle ikke være nødvendig at noen må fortelle deg at levende dyr har følelser og behov, men det er det da dessverre i en del tilfeller enda. Andre ting igjen kan jeg forstå kan være vanskelig å forholde seg til, når man hører så mye forskjellig, man er ny, redd for og gjøre feil osv, det er ikke bare enkelt det heller, spesielt ikke i dag hvor man kan risikere å bli fryst ut av treningsgruppa for at man sier nei til hunden. Og som nevnt over her så får vi ting innabords gjennom tv og internett, mye kanskje helt ubevist, noe bra, andre ting ikke så bra. For ikke å snakke om nederlaget man kan føle om hunden ikke blir perfekt, etter raseforbud og div så popper det jo opp bilder, plakater, skriv, blogger osv over alt, hvor man får prentet inn at det er ikke hunden som er problemet, men eieren... Javel, der fikk man den. Jeg er ikke bare uenig i det utsagnet, for feil individ i feil hender kan bli galt, men det kan jaggu feil individ i "riktige" hender også, det er ikke alltid at det er eier sin feil. Problemet? Både manglende kunnskap hos de som kjøper seg hund og ikke minst at "alle" kan uttale seg i div fora, da hører man masse rart, gjerne fortalt av folk som ikke aner hva de snakker om, folk som hører en ting, tar det ut av sammenhengen og gjengir det på helt feil måte. En del ekstremer som kan gjøre folk redde for å prøve ting som kanskje egentlig faller de naturlig, fordi det ikke blir godtatt, feks de som ikke tåler at andre sier nei/tar i hunden sin, eller de som kommer løpende å river hunden fra deg og struper den (satt på spissen) å forteller deg at du skal slutte å dille å heller fortelle den hvem som er sjefen. Og det verste her er vell egentlig at de foraene med minst kompetanse gjerne får størst oppslutning fordi der hagler det jo ut med forslag til quick fix, og hvem gidder vell da å høre på feks meg som sier bruk tid å tren på det eller gå tur med hunden din, når 3 stk over har sagt at man bare kan kastrere så blir alt greit... Klart det virker mye smartere å kastrere.. Rasen menneske blir ikke nødvendigvis smartere med tiden.. Dessverre..

Folk må jo selvsagt få velge selv altså men jeg blir litt oppgitt over at folk henter seg ex racere (apropos katt :/ ) men ikke vurderer disse engang. Det at de jakter katt er ikke noe stort problem egentlig,og ærlig av eier å skrive. Må være fælt å stå i en sånn situasjon med to kompiser du har hatt i 9 år

Den annonsen har vært delt overalt det siste halvåret uten at de har funnet noe nytt sted å bo. Ordlyden var ikke slik i den opprinnelige annonsen. Snodig at det skal være så liten interresse for disse to samtidig som folk sleper hjem Spania og Neverneverland hunder i fleng Jeg kjenner kullbror til sloughien og broder Azaar er i hvert fall en herlig fyr. Håper noen snart kan finne plass

Mini ble 10 år i går

Strihåret dachs er min guilty pleasure-hund tror jeg. Jeg er klar på det at jeg aldri kommer til å ha en hund med et ekstremt utseende, altså lang rygg og korte ben i dette tilfellet. Samtidig skal jeg ikke ha jakthund. søsteren min sin hund er så dritkul og søt at noen ganger får jeg akutt lyst på en, bare fordi jeg digger den hunden.

http://tjomlid.com/2014/05/21/beagle-bloff/

Å, det mangler vel ikke fordommer hos "Bølla" heller, høres det ut til.

Åh, er ikke det GØY?! Gratulerer! Musikeren (nå holdt jeg på å kalle ham sambis! Oooooo det er ikke lenge tiiiiil wooooo) stirret på rumpa mi med ærefrykt her om dagen og sa "Jeg trodde ikke det var mulig jeg, men du har fått ENDA finere rumpe..."

Ok, dere som skal jogge to minutter og tre minutter og klarer 270 meter og sånn: JEG ER SÅ STOLT AV DERE! Dere er så himla flinke at dere aner ikke! Det var nøyaktig to how i met your mother-episoder før jeg kom meg ut på joggetur. Og så satte jeg ny pushup-rekord (12 fra tærne og så 8 fra knærne, og etter en pause 10 til fra knærne, det er helt vilt! Da jeg begynte klarte jeg 10 fra knærne liksom, og jeg har en armskade som gjør det ekstra tungt for meg.), og intervallturen var hard, men jeg klarte det, og jeg er dritsvett og skikkelig, ordentlig stolt av meg selv!

Spot on, myndefolk i ett nøtteskall Mynder stjeler mat og alt annet de kommer over og de bare er sånn og det må man bare leve med. Eller...man kan fjerne den oppfatningen fra hodet sitt og lære dem hva som er akseptabelt og ikke Som i de fleste raser er noen individer verre enn andre og muligens mynder som rase er verre enn andre, hva vet jeg... Ref egen erfaring er de ikke det, men så har mine heller aldri fått anledning til å "vinne" den kampen. Men jeg hører jo historier fra andre myndefolk om hvor vanskelig dette er. Jeg har blitt en smule sjokka i enkelte tilfeller, hva de lar hundene sine slippe unna med fordi de "bare er sånn". Min første var ram, han stjal alt han kom over, men han ble "jaktet" på hver gang og "vant" aldri. Har noen festlige historier på lur om Mr. Oppfinnsom ja Vi fikk det til tilslutt, men jeg kunne ikke gå fra mat tilgjengelig med han i hus. Det har jeg kunnet med de som kom etter han, men jeg forventer ikke at de ikke skal prøve seg om fristelsen er i snutehøyde. Og det er ikke fordi de er mynder, men fordi de er hunder

Min erfaring er også at to samkjørte mynder er ikke like mye arbeid som to andre hunder.. En mynde vs to var akkurat like mye arbeid for meg.. Synd at ingen har plass til de.. Sent from my iPhone using Tapatalk

Mens jeg syns dette er en av baksidene ved at alle skal bry seg om andres måter å behandle hundene sine på.. Jeg syns det er en skikkelig uting at man kan risikere å få kjeft eller bli hengt ut fordi andre tror du er en dyremishandler. Det er bra folk reagerer når noen åpenbart går over streken, men folk legger seg opp i situasjoner og hundehold de faktisk ikke har noe med, eller har noen forutsetninger i å forstå. Jeg har selv fått kjeft opptil flere ganger fordi jeg har dratt med meg en overivrig brøleape etter halsbåndet eller har gitt beskjed i klartekst om at bikkja kan driti i å oppføre seg som en hormonell bavian.. Hundene mine har det generelt dritbra de, og jeg er absolutt ingen dyremishandler der jeg prøver å få kontroll på vilter unghund. Nei, jeg ville ha oversett det jeg. Det er selvfølgelig ubehagelig, men det er kun du som vet hvordan hunden din har det. Disse menneskene som skal overvåke alle og kalle folk dyremishandlere kan gå å ta seg en bolle.

Lewis er en flatcoated retriever født 23.03 på kennel Sukkertoppen. Han er litt prøveklut og for øyeblikket trener vi mest spor og rallylydighet. Har også lyst til å prøve agility og et jaktkurs hadde vært kjempegøy Slik så han ut som valp hjemme i Lofoten. Sånn ser han ut i dag, et sted mellom Ulriken og Fløyen. På besøk hos farmor er det viktig å slappe av: Og hver dag trener vi passering, han er en smule sosial av seg og andre hunder er kjempekult. Men han er litt for voldsom for de fleste løs og kommer best overens med andre flatcoats, som er like lekegale som han er. Han elsker å leke. Med alt. Inkludert kjøkkenkniver Selvfølgelig verdens beste, som driver meg fra forstanden til tider, satser på det er puberteten Han er ikke grei å fotografere

Nå har jeg lusket rundt her noen måneder, og det er vel på høy tid og introdusere "valpen min" som jeg kaller ham! Litt bakgrunnsinfo: Yang er en renraset Border Collie, født 26.07.2013 i Førresfjorden (mener jeg det het). Ikke noe fancy kennel- eller stamtavlenavn på ham, da han kommer fra en privatperson som ville ha valp etter de to hundene sine. Foreldrene gjeter både sau og hester, og er importerte fra Skottland (eller var det Irland?), i voksen alder. Kullet ble så godt sosialisert med mennesker som de kunne bli ved besøk et par ganger om dagen, men i all hovedsak var foreldrene utehunder og ikke tillatt innendørs. Da jeg hentet Yang hadde han aldri kjørt bil (en nabo var veterinær så alt slikt tok de seg av på egen eiendom), klipt klør, vært i bur, møtt andre hunder enn søsken og foreldre, blitt badet/dusjet (gud som det luktet fjøs av ham! ), og jeg er usikker på om han hadde blitt børstet. 10 uker og 4 dager var han da jeg hentet ham, og det tok oss 16-18 timer å komme oss hjem til Trøndelag. Etter å ha kastet opp lunsjen sin og hylt i to timer så ble han likevel riktig så stille og søt resten av turen - forutsatt at vi spilte HØY musikk. Dempet vi radioen så begynte han nemlig å pipe igjen Den dag i dag så sovner han nesten på sekundet om jeg spiller rett type musikk. Vi har hatt våre opp- og nedturer, men i det siste har han begynt å vise hvilken flott hund han kommer til å bli som voksen. Jeg er forøvrig verdens dårligste til å ta bilder utendørs, og alt blir i mobil-kvalitet, men her kommer det noen likevel: Babybilde! Sammen med søsteren trooor jeg. Snuten er fortsatt limt til bakken ute på tur En time etter vi kom hjem for første gang lå han altså slik. Første togtur! Sofaryggen er hans faste plass når vi ser film "Smil!" Og for to uker siden, litt groggy etter narkose: Beklager store bilder! Hvordan fikser jeg det?

Kaktus! Allåkerbær foreksempel? Bærene skal visst være veldig gode også. Den brer seg som et teppe og dekker så du slipper mye ugress. Da må du bare holde det ugressfritt til det får spredd seg ordentlig. Så kan du ha krukker med sommerblomster i forkesempel. Ellers mener jeg roser skal være forholdsvis enkelt og greit? Bare få med instruksjon på hvordan du skal beskjære dem, om du kan ta dem helt ned eller om de spirer på forårsskudd og derme bare må tynnes.

Mini 8 uker:)

Ikke at det er det verste han kunne funnet på, men herlig typisk valp/unghund

Hadde vært kjekt med en olivengrønn hund som passet til øynene mine altså. Eller om det hadde vært mulig å oppdrive en dalmis med et mønster som ville utformet en "G" på siden, så hadde jeg nok tatt den altså. Gangstah yo. Om jeg ville valgt på bakgrunn av farge vet jeg ikke all den tid HG'er er hvite. Men jeg syns jo tricolorcollier er fantastisk fine. Det samme med blåøyde huskyer. Finner jo fort ut om det har noe å si når jeg kjøper meg collie om tid og stunder, men i utgangspunktet tror jeg ikke farge betyr så mye for meg. Utseende i seg selv, definitivt, men ikke nødvendigvis farge.

Det at man må ta begge er nok et hinder for "folk flest" som ikke er vandt med å mange hunder. Whippetjenten kunne passet fint til mine foreldre, men no way at jeg får de til å ta to, og sloughien blir nok for stor for de uansett. Her har jeg jo både katt og hannhund, så det går jo ikke :/

Min første saluki var sjokolade, tilfeldig, og jeg ble "solgt" på farge. Min første kjøpesaluki ble kjøpt kun på fargen, nemlig sjoko. Søster'n hans flyttet hit pga farge da mennesket hennes døde, sjoko. Mocca ble valgt på farge, sjoko, og Laffen hadde ikke flyttet hit om det ikke var for fargen, sjoko. Sjokogal, jadda Nå skal det sies at de to siste er fra eget oppdrett så jeg visste jo hva jeg tok til tross for fargen

Jeg synes den opprinnelige annonsen var kjempe søt og det overasker meg at de ikke har funnet et hjem, selv om jeg må innrømme jeg stusset litt over det lave aktivitets nivået, 15-20 minutter er da ikke nok for en hund uansett rase. Håper virkelig at disse to finner et godt hjem snart ♡

Jeg forstår at de ikke vil dele de opp på en måte, men samtidig synes jeg det er noe de burde vurdere seriøst, hvis det kan skaffe hundene nye, gode hjem.

Jeg synes at du kan legge ut ett bilde av valpis da. Og har den fått navn?

Takk, er dritstolt faktisk! Har jo felre på lista som jogger gjerne halvtime-time-flere timer også kommer jeg med sånn 3 minutter og er dritstolt

Kuperte ører gir et strammere utseende. Iallefall på boxer, dobermann og riesen. Jeg har ingen problemer med å synes et godt kupert boxerhode er rålekkert selv om jeg ikke støtter praksisen med å kupere.

Høres ut som helt naturlig unghund Det er slik det fungerer, de er døve og vrange, man trener og trener, men det virker som lite fester seg også plutselig en dag, omtrent over natten, så faller ting på plass å man forstår ikke hva problemet var, helt til neste gang

Jeg håper virkelig disse hundene får et nytt godt hjem. Jeg har møtt og snakket med eieren og det var helt tydelig at han elsker hundene sine over alt på jord. Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Jeg syklet hjem over en lang strand: oppigjennom hele oppveksten når jeg ville spare tid og ikke gadd å sykle veien hjem fra skolen. På høsten lå det alltid maaaaaaaaaaaaaaaaasssssssssssseeeeeee krabber på stranden som hadde skyllet opp med uværet... Jeg hadde en stor kurv på sykkelen og pakket så mange krabber jeg fikk plass til oppi kurven og lirket en og en ut for å slippe de ut i fjæra nedenfor huset. De kleip meg og holdt et sabla liv... Men det er vel takken man får hos en krabbe

På denne tiden av året pleier jeg å ha en enorm nedtur. Men ikke i år. Og ikke virker det som om det kommer. Enda iallefall. Syntakse har dabbet av litt forsåvidt, men det er jo et tap jeg gjerne tar. Heller det enn å ligge konstant i fosterstilling og gjemme meg for speilene forsåvidt. For å ikke skille meg helt ut fra resten av det som er skrevet her: Idag har jeg løftet to sekker med litt råtten ved fra bak garasjen og inn i boden.

Syns ikke ordlyden er spesielt rar, men så har jeg også sett annonsen fra starten av. Der virker som to enkle og fine hunder, så synd ingen ønsker å ta over dem.

Jeg tror det er en kombinasjon av flere årsaker, som jeg nevnte ovenfor. Til en viss grad tror jeg problemet er større i dag enn i "gamle dager" fordi vi har en annen livsstil og hunder må leve med og "tvangsomgås" mange flere hunder og mye mer bråk og ståk enn før (nå snakker jeg helt generelt). Men i tillegg tror jeg det er mer villighet i befolkningen om å løse problemet. (Dvs, de gangen man faktisk ønsker og løse det og ikke bare tyr til quick fix i stedet for å jobbe med problemet). Tidligere så trakk man bare mer på skuldrene og godtok at "Fido liker ikke andre hunder" og "Peik hyler når eier er på jobb". Sånn var det bare. Ble problemene for store så ble hunden skutt bak låven. Jeg setter det kanskje litt på spissen, men ikke mye. Det var litt sånn som dette i mitt nærmiljø da jeg vokste opp på 80-tallet. Ellers er jeg helt enig i at hvis man bare kastrerer eller kaster hunden i et bur og anser det alene som en løsning på problemet, da er det er snakk om en "quick fix" som ikke løser noe for noen. Det er vel kanskje også en trend i tiden - vi vil ha enkle løsninger på kompliserte problemer (Er vel derfor FrP er så store. ). Men ting som kastrering, bur, kurs, thundershirt (akkurat det aner jeg ingenting om), atferdsspesialt osv kan gi deg de verktøyene du trenger for å ta tak i et problem som uten disse verktøyene kan være mye vanskeligere og løse. Og hvis da problemene faktisk blir løst for den hunden (ikke kamulfert), så synes jeg ingenting er bedre. Så må man selvsagt utenom dette ta tak i dårlig av, dårlig mentalitet, holdningsarbeid mot quick fixes som ikke er kombinert med videre trening, lite kunnskap hos førstegangseiere osv. Men jeg mener man må kunne ha to tanker i hodet samtidig, og se at samtidig som at man driver et langsiktig arbeid for å bedre problemene generelt, så må man også bruke de verktøy som faktisk fungerer for det individet man har slik at det får et bedre liv om det trengs.

Jeg synes det er både provoserende og lite innsiktsfullt å uttale seg så dogmatisk som noe så varierende som aktivitetsnivå og hva ulike raser får ut av ulik stimuli. Det føyer seg pent inn i rekka over instruktører som enten ikke evner eller ikke gidder å se at det som kanskje "burde" være normen, ikke er det. (Jeg har feks nylig diskutert følgende påstand med en instruktør: "Hunden din vil alltid være sammen med deg, så det å ha den i hagen eller hundegård er slemt". Ærlig talt!) For det første er ikke rusleturer i nabolaget hvor alle tisseflekker skal besvares normen for hvordan en ålreit tur arter seg. For det andre er det ikke sånn at alle raser responderer likt på mentalstimuli eller har det samme behovet for det. For det tredje er det for meg helt innlysende at dersom ikke den fysiske biten er på plass, vil heller ikke hodet klare å yte slik en kanskje forventer eller ønsker. En trekkhund eller en jakthund har ikke samme behov mentale utfordringer enn feks en høyaktiv gjeterhund. Og dersom en skal være redd for å gi hunden sin godt med fysisk aktivitet fordi den da alltid vil kreve mer, vil jeg si det mentaliteten på bikkja det er noe i veien med, ikke treningsformen.

Dita er egentlig veldig snill og grei, klipt av noen ledninger og revet ut noen sider i noen bøker (seff på slutten i krimbøker, er visst ikke spennende nok). Trøbbel blir det først når hun slår seg sammen med valpen på 13 år.. Da klatres det i bokhyller, skap åpnes, puter makuleres, det klatres inn i oppvaskmaskina, søppel skal tømmes, mat skal stjeles, piller skal spises etc... ...Men de er egentlig litt søte, da. Nesa til Dita er ute av drift, så valpen på 13 år sporer opp ting av interesse, Dita plukker det ned og godsakene deles. Stina synes ikke noe om sånn oppførsel, så hu sladrer på de andre når jeg kommer hjem (dvs. at hun myser alt hun klarer).