Leaderboard

Det kan da ikke bare være jeg som syns det er morsomt å ha enda en grunn for å ta bilder? Her i hus var det bare Ymse som syns det var greit å holde flagget. God 17 mai!!

Den 6. mai kom lille Jakob til verden, han fikk en litt tøff start og måtte være en stund på barneavdelingen. Jeg har aldri noen gang vært så glad som da han ble født og samtidig så redd for at det ikke skulle gå bra. Vi er så takknemlig for hvor godt vi ble tatt vare på alle sammen mens vi var på Ullevål. Jakob vant i Lotto når han ble født i Norge og han tok lykketallspotten når han ble født på Ullevål. Nå koser vi oss hjemme, enn så lenge går det veldig greit så jeg holder pusten å håper at det varer

Fine bilder, han er nydelig Bilde av Amigo, riktignok 2 år gammelt

Og siden jeg er igang! Jaran er så gullegod om dagen <3 Han var med meg på hundetrening (og møte) i nesten fire timer. Hadde med mat og drikke til han, og kjeks... Det gikk så fint! Han utforsket rundt på egen hånd, fant masse å studere, og holdt det gående leeenge så jeg fikk både trent hund og vært på møte Fine lille tålmodige gutten. Så lenge han er ute er han så fornøyd!

Noen ferske bilder av Kelly, 2 år!

Åå må bare fortelle at matvegringen til Jaran er helt over nesten! Han spiser nå brødskive (Det var stort for meg ) ca 2/3 av en brødskive på morgenen, også spiser han som regel samme mat som oss til middagen også Han kan til og med spise kjeks nå, ikke verst

Arya sjekker ut det nyeste familiemedlemmet Han hadde veldig gode tær også

Uten Nuka: Og med Nuka: De to er håpløse og umulige sammen

Norrønkullet er 1 uke gamle, og har fått sine navn Les om navna i bloggen: http://snofrost.blogspot.no/2014/05/norrnkullets-navn.html Snøfrost Såga den vise Snøfrost Garm den fremste Snøfrost Ymer den digre - "mr. Big" Snøfrost Kvasir den gløgge Snøfrost Oske den stormende Snøfrost Mjøllnir den trofaste - "Minsten"

Det er søppel-tv ja og ja, jeg blir engasjert. Litt iallefall. Er ikke sånn at jeg går og tenker veldig mye på PH akkurat, men er jo noe jeg og vennene mine kan komme innom i en samtale i lunsjen liksom. Jeg har sett på tre sesonger nå. Før det visste jeg ikke heeelt hva det var, og tenkte at herregud for noen idioter som gidder å se på den dritten! Og ja... det er jo dritt. Men det er artig-dritt eneste realityen jeg ser på faktisk (bortsett fra charterfeber), synes reality er dritkjedelig sånn ellers, men PH har jeg sansen for. Man må jo bare ta det for det det er, hjernedød underholdning laget av kreative klippere som gjør det de kan for å fremstille deltakerne på den og den måten. Labi klager over at han blir fremstilt som en idiot, men likevel, han har da sagt absolutt alt, det er jo ikke sånn at de har dataanimert ham. De klipper ham jo såklart slik at han ser enda litt tettere ut, men likevel da... har vanskeligheter for å tro at han er lynende smart, iallefall. Hadde ikke overrasket meg om han hadde svart 16 mai om noen hadde spurt ham når vi feirer 17.mai... Heier fortsatt på Ann Marielle. Har heiet på henne helte tiden faktisk, ofte skifter favorittene mine litt. Synes hun blir behandlet så urettferdig, og hun er jo den eneste der inne som tør å ta upopulære valg. Ble irritert når Labi tilbød seg å ofre seg for Nicolay (eller hva han het), orket ikke mer av den selvhøytidelige bæsjen der altså. De andre går rundt og klikker fordi de mener at A.M lyver, men det er jo det de driver på med hele tiden, bare i enda større grad. Forskjellen er bare at de ikke har blitt avslørt enda. Sånn som Simone og han som røk, som hadde en avtale. Han løy jo A.M rett opp i ansiktet mange ganger i løpet av episoden... men det er liksom greit ja.

Hvem og hvor feilet det? Jo - da folk begynte å avle på hunderaser som ikke selv bruker rasen til opprinnelig formål. La oss ha et valpekull med irsk setter, har aldri skutt over hunden min før men synes de er så fine. La oss ha et kull på golden retriever, har aldri vært apportør på jakt i hele mitt liv men de er jo så lettlærte og fine familiehunder. La oss drive stort med springer spaniel, har aldri sett en walked up jakt i hele mitt liv men de er er jo vanvittig hendige i størrelsen og flinke til å hente posten

I utgangspunktet ville jeg ikke gjort det overhodet så lenge jeg kunne unngå det, men om man må så er det vell mer avhengig av hvordan kennelopplegget er, hvordan valpen er, om den har en hund å være sammen med (og hvordan denne hunden er), hvor lenge det er snakk om osv, men kennel kan være stressende, selv for voksne hunder og en valp er jo ikke ferdig utviklet, vanskelig å si hvordan den takler det. Personlig hadde jeg nok helst droppet alle opplegg som krever at hunden må på kennel, om det ikke er mulig hadde jeg heller satset på privat pass, fortrinnsvis av kjentfolk, evt annen privat pass. Jeg synes ikke det er noe allright og sette voksne hunder på kennel heller og unngår det så langt det er mulig.

For det første står det INGENTING i startinnlegget om at dette var akutt eller ei - det er mange livmorbetennelser som er såpass lite dramatiske at operasjon skjer planlagt til normal kontortid. Jeg vet også om fôrverter som har fjernet livmora på tispa for å slippe at den må brukes i avl, det finnes alltid en veterinær som ikke er så nøye på om hunden har en betennelse eller ei. Oppdrettere er ikke alltid skurken, og en slik informasjonsflyt sikrer begge parter. Og ja - jeg forventer forsøk på kommunikasjon - en behøver ikke vente til veterinæren står der med skalpellen. Vanligvis går det noe tid fra hunden viser sykdomstegn til en i det hele tatt vurderer å besøke veterinær, og vel framme der vil det også være en viss form for konsultasjon før en åpner. Jeg har vært med på at hunden min som ikke bodde hos meg ble syk, og jeg var nesten ti mil unna - hunden hadde magedreining, og den var åpenbart dødssyk, og likevel klarte medeier å finne et minutt til å ringe for å dobbeltsjekke at vi var enig i at avlivning var å foretrekke. Hadde jeg ikke svart telefonen, skulle selvfølgelig medeier/fôrvert gjort det som var tilrådelig. Jeg har vært med på at Foenix ble så akutt syk at hun var på vei inn i sjokk, og jeg måtte kjøre fortere enn UP ville satt pris på til Oslo for å få henne operert - hadde jeg trengt å snakke med noen for å avklare ting, hadde jeg rukket det på den halvtimen eller så det tok å kjøre. Jeg forventer at fôrvert holder meg oppdatert om det som er relevant, og orienterer meg om endringer - uansett om det er endring i atferd eller helse, og da i betydelig tid før hunden biter eller dør. Det hender jo at oppdretter har mer kunnskap og erfaring enn en fôrvert, og dermed kan være en ressurs, i tillegg til å ha et eierforhold og informasjonsønske om hunden. Og hvis noen ikke ønsker å være fôrvert under slike vilkår, så er det helt greit. Jeg har alltid forsøkt å informere potensielle fôrverter om ulemper, fordeler, forventninger, rettigheter, ønsker og krav - og betydningen av god kommunikasjon.

Har de fjernet livmor uten å informere eier/oppdretter på forhånd? Det høres nesten slik ut på startinnlegget.

Jeg har fitbit! Hurra! Klør i fingrene etter å komme hjem og starte den opp Huhei, nå skal det gås!

Takk det samme Ja, vi kan jo være trenings og båndturskamerater likevel, også kan vi krysse fingrene for at det løsner når de er skikkelig voksne Tidi er 10 måneder gammel i dag! I den anledning har vi trent agility og utstillingstrening med @ Tusen takk for hjelp med bildene! Vi har foreløpig pinnene på bakken, forhåpentligvis skal det føre til en veldig fin fart og driv i banen etterhvert som hun kan litt mer *kremt* Jeg har vel telt at hun kan 5-6 ting på kommando Woho, tunnel! Oppstilligsbilde. Vekt og høyde kommer i morgen

hahahahaha for en stil Lykkeliten

Mye har skjedd den siste måneden! Han har deltatt på to blodsporkonkurranser; den første i regi av Norsk Retrieverklubb avd. Bergen og Omegn. Der fikk han en fin 2 premie etter å ha jobbet som en helt i sommervarmen. Den neste var uken etter hos Norsk Spanielklubb avd. Hordaland; der overrasket han meg stort ved å få 1 premie og bli prøvens 3 beste hund av 19 deltakere ... og i dag har han debutert på ettersøk - en råbukk var påkjørt og ble sett haltende vekk fra E39 og inn i skogen. Slike trafikkettersøk er ikke det kjekkeste å debutere på for de kan være veldig vanskelige å finne ut av. Men en eller gang må man jo hoppe i det så gamlingen fikk være hjemme mens vi dro avgårde. Storm gjorde en fin jobb og vi fant råbukken død etter rundt 80 meter. Da lå det inne i skogen på andre siden av veien. Flinkeste gutten sin det

De adopterer en løskatt som følger etter dem hjem fra parken når de er i datingfasen, og flere år senere så redder pusen barnet deres. Det må sies å være fin belønning for en god gjerning og stort hjerte!

Jeg tviler ikke på at mange oppdrettere gjør det beste de kan, men igjen hadde feks utstilling fungert som det skulle så hadde ikke utviklingen vært så graverende som den er. Manglende kunnskap kan være et like stort problem som ting som blir gjort med viten og vilje, og når man da ikke har kvalitetssikring der man skulle hatt og blant de som har kunnskapen de trenger så blir det slik det er i dag. Alikevell sitter jo raseklubber med hodet i sanden, de har bevisene rett fremfor seg, men nekter og innse både det ene og det andre, det er et problem og det er menneskeskapt. Tolkning vil selvfølgelig være varierende, men hadde man vært engasjert, aktiv og jobbet for samarbeid hvor man er åpen for både positive og negative trender så hadde situasjonen vært en helt annen. Og nå er det jo flere raser og konkrete ting so mer oppe i media, man hører om det, man vet om det alikevell ser man mer aktivitet i retning av og skjule eller husje ned problemer enn man ser sunne debatter, forsøk på samarbeid og løsning(gjelder flere raser enn brukshunder som er delt). Man ser isfronter mellom eksteriøroppdrettere og bruksoppdrettere og det virker i mange tilfeller som det er mer prinsipp enn det er noe annet. Det er liksom ikke begrunnet, det bare er slik. Jeg har selv flere ganger i nytt miljø blitt forsøkt påvirket i både den ene eller andre retningen, man opplever skeive blikk om man velger det ene fremfor det andre, delte leirer, egne klaner. Jeg synes det er utrolig tris, både for miljøet og ikke minst for rasen. Selv har jeg ingen problem med å se feil på mine hunder, selv om jeg kanskje synes de er både pene og "verdens beste" for meg, det er ikke noe nederlag og ikke ha en perfekt hund, det er ikke noe nederlag å innrømme at min rase har problemer, tvert imot er det eneste måte å forbedre ting på. Jeg synes det er trist at det skal bli grupperinger som drar i hver sin retning heller enn at man forsøker å skape samarbeid for å dra retning av en type av rasen som fungerer til både og, som den faktisk er ment til, og som langt ifra er en umulighet. Og som sagt så er det langt imellom personlige tolkninger mot et felles mål å det å utelukke helt det ene eller det andre. Det første skaper små forskjeller, det andre skaper bare dårlig utvikling og to helt forskjellige raser til slutt. Som sagt så er det ofte ikke noe problem for en brukshund å få det den trenger på utstilling, for avl eller championat i bruks eller andre sporter, men når hunder blir premiert dårligere enn de burde, bare fordi de er av "feil" linjer så skaper jo det en forskjell. De som da ønsker og være aktiv både på utstilling og i sport, de velger jo ikke de linjene som "bare" kan oppnå en blå eller kanskje en flat rød. Selv om de hundene, om man legger ifra seg hva man vet bruker og gjøre det godt på utstilling, tar for seg bare denne hunden og sammenligner med rasestandard kanskje faktisk er en veldig god og rasetypisk hund. Hadde denne hunden da blitt premiert riktig så hadde man kanskje ganske rast snudd utviklingen, folk som vil stille hadde kanskje i større grad kjøp hunder fra de som også sikter høyt på bruksegenskaper og mentalitet. Men jeg gjentar meg selv, første steg i riktig retning er å ta en real opprenskning, få opp øynene, få opp kunnskapsnivå, komme seg tilbake til virkeligheten, få hodet opp av sanden å få lagt fra oss alle de her ekstreme stygge trekkene som vi sykelig fremelsker,.

Ja, om hundegård er aktuelt, er det med tanke på hunden, og ikke fordi det skal være praktisk for oss. Jeg tenker heller ikke mye ute som i hundegård hele dagen, men at den er mye ute å får luftet seg, tur osv. Tror vi må besøke noen dalmatinere også, jeg

13 dager til henting

Never mind hva jeg sa lenger opp i tråden... Jeg har booket ferge nå, og melder på Foenix til uka... Til mitt forsvar så hadde jeg planlagt to andre utenlandsutstillinger til høsten, som begge falt i grus av ulike årsaker de siste dagene, så da kunne jeg brått omdisponere utstillingsbudsjettet mitt Jeg tror fremdeles ikke at hun har noe å hente, men jeg må ha bil for å komme meg på spesialen, altså var fly uaktuelt. Det koster i inngangspenger, og da kan en like godt melde på en hund. Og hunder som er hjemme vinner i hvert fall ikke. Gleder meg til å få sett masse vakre bernere! Og håper Foenix ikke saboterer ved å få løpetid da... Og at hun har fått pels til da, for nå ser hun ut som en grosser schweizer sennenhund. Fordelen er jo at det er betydelig færre grossere påmeldt... Jeg brukte for øvrig tipset på siden til WDS om fergereise, med rabattkode og eget hundeopplegg. Jeg betaler 2.700 cirka, for Kapellskär-Nådendal-Kappelskär. Jeg fikk dog bare rabatt og hundeopplegg på hjemturen, da jeg vil reise over så jeg ankommer morgenen 6. august - og spesialavtalen med WDS kun gjaldt fra 6. august. Men jeg orker ikke å komme heseblesende på spesialen 7. august, og jeg synes hunden har fortjent en rolig dag etter mye bil-ligging. Da har vi 6. august til å rusle rundt i Helsinki og slappe av, før to lange utstillingsdager. Det har Foenix fortjent. Vi tar det som ferie og som tur. Pappa vil gjerne passe X'en, men siden han er til utredning og kan få operasjon når som helst må jeg finne en back up-hundepasser. Overnatting må bookes. Jeg må oppdatere meg på ormekur-regler. Påmelding sendes som sagt inn til uka, etter nye forsyninger inn på konto. Men ellers føler jeg meg klar for å reise

Jeg tok sjansen og alt gikk fint. Hun hadde en liten luftlomme og de tok røntgen av tanna/roten men den var fin, så hun trengte ikke å trekke. Ble rensket godt opp der og fått smertestillende for i dag siden det sikkert vil gjøre litt vondt. Nå er vi vel hjemme igjen og skal bare slappe av resten av dagen og kose oss.

Hvorfor bry seg så fælt om hvordan rasen skal se ut, sålenge utseende er funksjonelt for rasens bruksområde? Om jeg hadde fått en border collie som ligna en malle til utseende hadde det ikke vært noen big deal. Det hadde det derimot om jeg hadde fått det som var på insiden av en malle. Om så en gordon setter som hadde dukket opp i helsvart eller en schäfer med tipp/hengeører eller labrador med stående ører? De kan jo fint jakte.

Var å henta mi tispe på søndag Var tre og velge i, og ei var god nok til å bli med hjem Hils på Rafiki (i sin onkel Harleys litt for store mariusgenser) Av utstyr har jeg og skal jeg være fornuftig. Ikke kjøpe ræl og mye stæsj, kun det som er nødvendig (og litt til ). Foreløpig har jeg kjøpt skåler, en leke, klær å vokse inn i, sele til hun blir stor og refleksvest og en seng jeg ventet på i posten. Fikk med teppe, bamse, sele, kobbel og valpefor av oppdretter, og ellers får hun litt av min mor og låner litt av Harley. Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg synes brukshunder skal forbli brukshunder. Ønsker man ikke det en bruksrase krever, så får man skaffe seg en annen rase. Jeg har alltid elsket siberian husky, synes det er en av de vakreste rasene som finnes. Men jeg har ikke en livsstil som passer en husky. Da skaffer jeg meg ikke show-husky, jeg leter heller etter en mer passende rase.

Jeg fant den tilslutt! Under en bamse, bak en gardin!

Jeg fikk et hyggelig brev i posten i dag Bevis på at Storm nå er offentlig godkjent ettersøkshund på skadet hjortevilt. Det er en god følelse å vite at jeg har en arvtager etter pappa Amigo som begynner å dra på årene. Forhåpentligvis får vi kommet oss ut på ettersøk om ikke så lenge slik at han kan få opparbeide seg erfaring. Amigo vil være backup dersom det skulle by på for store utfordringer. Her er også et bilde av far og sønn tatt i dag

Storm har gått fersksporprøve i dag og er blitt offentlig godkjent ettersøkshund :drool: Veldig fornøyd ekvipasje etter fersksporprøven! Her sammen med dommeren

Da vi hentet Akira (2.5 år gammel omplasseringshund) i vinter skjønte vi fort at hun var vant til å ligge i sofaen i sitt forrige hjem, både på dagen og natta. Vi ville ikke ha hund i sofaen, hun røyter som et bjørketre i en høststorm (vi har mange allergikere i omgangskretsen og familien og vi trenger ikke gjøre det enda verre liksom), så vi kommanderte henne ned eller stoppa henne når hun prøvde. Siden det er gulvkaldt her i huset, kjøpte vi et deilig sauskinn til henne og plasserte i buret hennes. Hun tok det ganske fort og tok til takke med gulvet/biabedden/buret. Trodde vi. Hundehår og labbespor i stoffet i sofaen avslørte opportunisten rimelig kjapt. Og ikke minst at hele hunden lyste skyldig da vi kom inn i stua. Her snakker vi full underkastelse (la seg rett ned med buken opp) eller at hun løp å gjemte seg bak spisemøblene før vi rakk å si hei. Hun skamma seg rett og slett. Så vi begynte å sette sofaputene opp før vi la oss, så hun fysisk ikke kunne legge seg i sofaen. Quick fix, men da la hun seg ikke i sofaen lenger. Nå legger hun seg derimot oppå sofabordet! Nesten hver eneste morgen er duken krøllete og full av hundehår. Noen ganger står hun bare oppå bordet med forlabbene (har vi sett i vinduet), noen ganger er vi ganske sikre på at hun faktisk ligger der og sover, den raringen. Og hun skammer seg voldsomt, selv om vi ikke kjefter. Hvorfor vil hun ligge der, i stedet for oppå flossteppet eller på saueskinnet? Noen som har opplevd noe lignende? Og er det noen som har noen tips for hvordan vi skal avvenne dette? Vi orker virkelig ikke å ha bikkja på sofabordet. Og vi orker ikke ommøblere hele stua før vi skal legge oss heller

Nå har jeg ikke hørt din hund, men det jeg har opplevd med mine er mer kose gryntelyder og litt sånn demonstrativt "jeg ligger godt så jeg vil ikke flytte på meg", da får de beskjed om å flytte seg, gjør de det ikke så får de gå ned, de får dog komme opp igjen når jeg har lagt meg tilrette, når de går ned så hører de jo tross alt etter. Akkurat nå har jeg bare en hund så det er ingen krig om plassen, så hun bare ler jeg av fordi hun er søt der hun ligger og koser seg/slumrer. Mitt eneste problem med at de ikke flytter seg er at de ikke flytter seg, ikke at de koser seg eller ligger godt, derfor får de fortsette å ligge i sengen når de bare har flyttet seg nok til at jeg kommer meg oppi, enten de gjør det ved å gå ned eller ved å flytte seg når jeg sier ifra at det må de faktisk, det er ikke et spm.

Vi kan være reserveløsning Edit: Så @lucy sitt svar nå. Om du vil kan vi gjøre det sånn at hun er hos lucy først (mens jeg er på skolen eller noe, for jeg burde lese til eksamen jeg har på fredag neste uke), også hos oss på ettermiddagen.

Enig med de andre. Man må absolutt ikke være supermenneske for å ha denne typen hund. Det viktige er at de får brukt seg fysisk og gjerne litt variert aktivitet som kløving, trekking, sykling og såklart vanlige turer Det er ganske store variasjoner innad i rasene med tanke på aktivitetsbehov også.

Jeg er ikke noe superaktivt supermenneske, jeg er ganske aktiv og vet hvilke måter jeg kan trimme en husky på for at de skal få brukt seg tilstrekkelig. Jeg kommer nok alltid til å ha minst en alaska husky i mitt liv, uten at jeg løper på fjellet i over 3 timer hver dag Å la hunden kløve eller trekke gjør at hunden får brukt seg enda mer under hovedturen uten at jeg skal måtte bli et supermenneske. Sykling er f.eks. kjempeflott da man får opp intensiteten. Men de krever såklart en goood porsjon fysisk aktivitet. JJeghar vært ganske overvektig og lat, men selv på den tiden klarte jeg å trene hunden min godt nok de gangene hun ikke var med i spannet, man må bare være litt kreativ (som man forøvrig bør være med alle raser, variasjon er bra!). Skal dog poengtere at det er enklere nå som en god porsjon kilo er borte og jeg selv er i bedre form. Poenget er at en aktiv familie har gode forutsetninger for å gi en hhusky et godt liv

Jeg vil påstå de er ganske like ifht hva de krever, selv om de kan ha litt forskjellige væremåter. Sånn generelt sett, men man må huske på at det er til dels store forskjeller på linjer her da, alt fra rene showlinjer som kan være av et helt annet kaliber enn de som avler de mest ekstreme løpshundene og en mellomting. Personlig har jeg ingen problem med at folk skaffer seg polarhunder uten å ha planer om å kjøre x antall mil om dagen og å ha hundespann, for meg så er polarhunder like mye turkompis, kløvhund, familiehund i en aktiv familie (som de jo har vært historisk sett også) som de er en reindyrka trekk/løpshund, men å kjøpe seg trekkhund (eller annen aktiv hunderase) for å gå minst mulig tur, det blir feil for meg. Men flere av de er på ingen måte så ekstreme som folk skal ha det til så det trenger ikke være et mål å gå/løpe/kjøre mest mulig heller for at man skal "kvalifisere" til og kunne ha en polarhund. En polarhund kan ha et helt utmerket og godt liv hos noen som "bare" går tur og som "bare" bruker en time eller to på tur til vanlig, litt avhengig av hvordan de legger opp dagene, og som nevnt hvilke linjer man kjøper fra.

I går kveld så ble Fjellflorakullet også født. De hadde til og med forstand til å komme på termin så jeg slapp å vente ekstra lenge på dem. Dette er en av de letteste fødslene jeg har overvært. De 3 første ploppet ut på 40 minutter, og Fjellbris så knapt nok ut til å ha noen veer. Siste valpen ble født 3 timer seinere, men igjen kom den lett og tilsynelatende uten mye arbeid. Timene i mellom var Fjellbris rolig og tok seg av de 3 som var født. Fjellbris er forøvrig en hund med noen helt sinnsyke magemuskler. Vanskelig å kjenne om det var noen fler inni der. Og nå, 12 timer etter fødselen, ser hun ikke ut til å ha vært drektig overhodet. Bortsett fra at hun har melk.

Noen har hvertfall lest myyye mellom linjene på rottweilerens rasestd! O.o " HUD; - Hodehud: Stram, ved stor oppmerksomhet dannes lette pannerynker." Hvor mange har ikke skrukkehud som kan ligne en tung sløv mastiff?? :/ Samt er avlen på hode grusom, jo større jo bedre? På diskvalifiserende feil står dette " Hale: Haleknekk, ringlet hale, hale båret mye til siden" likevel springer det championer rundt med nesten elghundhaler... Jeg føler igrunn mellomtingen av brukslinjer og utstillingslinjer er det som utfyller best :-)

Jeg er en sånn "raring" som liker begge linjene i rasen jeg da. Og jeg synes også at enkelte linjeblandinger slår veldig heldig ut (andre ikke). Selv er jo min Gaia en "linjeblanding" og hun er da både N UCH og trekkhundmeritert i Finland så hun kan da ikke være så ille resultat Jeg ønsker eksteriørt pene hunder som kan brukes på hobbybasis, og det betyr at den må gidde å jobbe i det minste. For det er ekstremt fustrerende med en latsabb i spannet ellers er jeg enig i mye av det Meg skrev, vi har jo samme rasen så ikke noe poeng i å gjenta hva hun skrev.

"mr. Big" og "Minsten" som 2 dager gamle: I dag er de 4 dager gamle, og alle går bra opp i vekt hvert eneste døgn. Så dette ser veldig bra ut Nå har de også begynt å få litt pigmentering på snutene sine. Jobber med blogginnlegg om navnene de skal få. Planen er at de skal navngis når de er ca 1 uke gamle. Men siden det er 17. mai så er det mulig de må vente et par ekstra dager på navnet sitt

jeg har en rase som er delt. DVS forskjellen er ikke så stor her til lands som andre steder kanksje, sh eies hovedsaklig av aktive folk uavhengig av om de er av show eller brukslinjer, og det er vel få hunder av ekstreme showlinjer her. Nedover i europa og videre, så har størsteparten av hundene aldri sett en trekksele, mosjoneres gjerne på tredemølle og holdes i hundegårder med skygge hele døgnet for å ikke få solbleket pels. i Asia holdes de ofte i egne "kjølerom". Avlskriteriene da er hvordan hunden gjør det i utstillingsringen, men de fleste showoppdrettere er også opptatt av HD/AD(AA) resultater og øyelysing. jeg synes, som jeg nok har gitt uttrykk for utallige ganger her inne før, at bruksegenskapene skal være første kriterie for avl. Er ikke hunden en god trekkhund, så hjelper det ikke uansett hvor pen den er. Bruksegenskaper er så mye mer enn å løpe fort, det er potekvalitet, arbeidshode, evne til å jobbe bra under forskjellige forhold (storm, dårlig sikt, løse spor, gode spor, osv), jobbe bra til tross for løpetid i spannet (gjelder begge kjønn), evnen til å ta det med ro under lengre pauser, spise bra, drikke bra, osv. For å få undersøkt bruksegenskapene må en for trekkhunder kjøre mye. Ved å kjøre løp får en testet hundene mot andre hunder, så en kan se hvordan en ligger an (trening har mye å si her da, såklart). Grunnen til at rasen blir delt er at noen veklegger et eksteriør som vinner i ringen mer enn bruksegenskaper. og om dommeren aldri har sett en trekkhund i arbeid, så er det ikke så lett å se detaljer som skiller en kropp som passer som trekkhund og detaljer som ikke gjør det. På den helt motsatte siden er det noen som vektlegger eksteriør ene og alene ut fra kriteriet fart. jeg mener en SH skal se ut som en SH (og ikke en liten malamute eller teddybjørn, eller en alaska husky), men den skal jobbe bra og være raskere enn en grønlandshund/malamute. PÅ samme måte som at bruksegenskaper er vitkig i avlen, er eksteriør det. Et lite funksjonelt eksteriør, og eksteriørmessige feil - er disse store, så skal ikke hunden avles på. Synes jeg. og ikke glem helse og gemytt heller Og når en snakker om ch- titler. I norge i dag er det krav om VG for å få NTCH. Så en hund med NTCH tittel, den skal både se ganske bra ut og jobbe bra

Ja, løsninga er nok masse bråkete greier på stuebordet i starten og en godstol til henne Takker og bukker for tips og råd!

Her har hundene en lenestol fra IKEA som er dem sin stol, også dekkes den med teppe om vi får besøk

Å nei, så skjønn da! På bordet! <3 Det var ikke dette jeg trodde tråden kom til å handle om! Det er lurt å legge ting på stuebordet i en periode for å forhindre at hunden hopper opp, men tror nok at dere har en hund som har sterkt behov for å ligge høyt. Hva med å skaffe en god lenestol til bikkja? Det måtte vi ha til en av våre. Det var eneste stolen hunden fikk være i, og den elsket den! Hvis dere ikke har en brukbar stol, så kan det hende dere finner en fin en på finn.no til en billig penge.

Hvordan kan dere dømme denne situasjonen av å kun se et kort klipp? Dere vet ingen ting om hva mannen har gjort på forhånd som har ført til pågripelsen, dere vet ingen ting om mannen f eks har et våpen i bukselinninga, om han har truet med våpen, har utført grov vold på forhånd osv. Jeg regner med at mannen er kommandert ned av politiet for å få kontroll på situasjonen, og at han etter hvert ikke etter kommer politiets pålegg, men velger å forsøke å reise seg opp. Da forstå jeg som selv har vært i mange lignende situasjoner, at man bruker tjenestehunden til å få kontroll på mannen. Jeg tror at grunnen til de innleggene som er skrevet her skyldes at dere ikke har noen erfaring som gjør at dere kan sette dere inn i situasjonen, og forstå hvorfor. Når det skrives: "De forsøker jo ikke engang og kontrollere hunden, hundefører slipper jo hunden rett bort -----" Ja, nettopp, slik jeg ser klippet så er dette en villet handling fra hundeførers side hvor han bevisst bruker hunden til det den er trent for. Det er helt vanlig at politihunder benyttes på denne måten. Det er en del av jobben deres. Jeg har mer enn en gang vært sjeleglad for at politihunder har utført lignende handlinger.

Endelig bestemte Gaia seg for at det var på tide å få gjengen på utsiden! Fødselen gikk lett og fint. Ingen assistanse nødvendig. Første valpen surklet litt i starten, men hun er helt fin nå. Litt spredning i fødselsvektene fra 350g til 490g. Men alle er pigge og raske så langt så satser på at det fortsetter slik De 3 første er født 9. mai og de 3 siste 10. mai. Men de får vel få 10. som fødselsdato alle sammen. Stjeler et bilde som typen tok. Første gang han har sett så ferske valper. Dette er nr 3 rett etter at han kom ut, og fortsatt med blod i panna. Han er også den som er størst med sine 490g Så noen flere obligatoriske bilder som jeg tok i dagslyset i dag. Mamma Gaia var ikke fornøyd når dette bildet ble tatt, men litt vasking måtte til og hun måtte en tur på do. Hun roet seg heldigvis fort ned igjen når hun fikk valpene sine tilbake.

Slik at eierne kan føle seg spesielle fordi de vet nøyaktig hvor det punktet er.

Mens jeg venter har jeg oppdatert bloggen med litt om hva som skjer med fostrenes utvikling under en drektighet. Har lagt inn bilder av Gaia og Fjellbris også selvsagt http://snofrost.blogspot.no/2014/05/drektighet.html

Iben bilder se bort ifra dårlig oppstilling på ene bildet, vi øver Sent from my C6903 using Tapatalk