Leaderboard

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

Sukk, jeg trodde du skulle lære hønene å apportere ved hjelp av klikkertrening jeg nå. Skuffa!

Her tusler det og går...jeg synes jeg koser meg med masse god mat hver dag og vekta tikker nedover i dag har jeg fylt opp kjøleskapet med masse melon, forskjellige bær og frukt.. Ca 22 kilo ned på litt over 4 mnd Føler meg strålende

Dette er Sivert Han er en fransk bulldog, med skikkelig personlighet! Favorittlekene hans er sprettball og fotball, samt engelsk bulldog-bamsen hans, som er større enn han selv, hehe! Han er snart 2,5 år, og er veldig smart, men også veldig, veldig sta! Er dette typisk for rasen, kanskje? Sivert snorker høyt når han sover

Jeg er veldig, veldig glad for at jeg slipper å sitte i bur. Da hadde jeg blitt sprø. Særlig hos noen som brukte det fast i mange timer hver dag *grøss*

Jeg føler ikke det er dagens høydepunkt for Casper når eieren står bak og drar ut gressbæsj fra rumpa på åpen gate.

Har samekofte fra min mors side, den jeg bruker hvert år. Min samboer har nordhordalands bunad (: Har og Rogalandsbunad fra min fars side. Gammelt bilde da!

konsentrert og ikke veldig blid På sykkel over Nice og Cannes Bergen Ultra 3 km igjen til Sälen: Og et litt hyggeligere ett med Walter og Elizabeth

32+2 i dag. Sprøtt hvor fort tiden har gått. Og at det er under 2 mnd igjen.

Jeg lurer på hvordan de har testet hunden jeg.... hvem har stilt sin 7 år gamle datter til disposisjon for å se om hunden vil gjenta adferden i en tilsvarende situasjon? For det er jo nettopp det man må gjøre når man tester. Det hjelper liksom ikke å teste om hunden reagerer på en spøkelse i skogen, eller en trussel fra en mann med finlandshette - man må gjenskape situasjonen som var der og da, mener jeg. Ellers blir ikke testingen reell.

Da er ultralyden unnagjort. Lykkemor er bekreftet drektig med 5+ valper!!!! :-D :-D Kommer bilder! :-)

Jeg hadde ikke likt å være samboeren da...

Morgenintervaller unnagjort. Jeg kjører alltid 10 x 30/30 når jeg løper på mølla, liker å bare ta den helt ut uten å tenke på å porsjonere kreftene litt sånn som jeg må på 4x4 for eksempel. Anyway, løp de på 16-17 km/t og endte med makspuls på 203. Det kjennes avsluttet med litt styrke, men hadde ikke spesielt mye mer å gi igrunn.

Nei så søt Har en film et eller annet sted på dataen av en sovende Harley (hvor han tisser på seg i søvne ), men har allerede denne ute

Takk! Hehe, ja de andre på treningen synes han er fryktelig søt og sjarmerende, men jeg synes ikke stressaBris er like søt som roligBris Og ja, det er fint å skriftliggjøre treningene, jeg har skrevet ned alle kursene vi har vært på og lagt på hjemmesiden feks og prøvd å beskrive sånn at jeg forstår hvorfor og hvordan om jeg ser tilbake på det i ettertid. Men jeg ser jo nå hva de også ser, for den meldinga der på slutten var jo kjempefin! Han er superflink når han først er "på". Supert tempo og han avleverte nesten helt inne hos meg. Så tenker jeg at nå er fokuset på å gjøre oppgaven, og så får vi fokusere på avleveringa senere. Den er automatisk mye bedre når han er roligere. Må også ikke glemme at han virkelig ikke synes apportering er gøy, så den meldinga der er kjempebra nesten bare på grunn av det. Og det er bra noen andre orker å lese tråden også, føler noen ganger at jeg skriver litt vel mye her Og så må jeg ikke glemme at det var en ny situasjon. Før har vi terpet på å være inne hos figurant og bli der til jeg henter han, og nå skulle han plutselig bare en svipptur innom Var et par ganger der han tok løsbittet, men prøvde alt han kunne å smiske med figuranten og la seg ned med løsbittet i munnen og hadde liksom ikke tenkt å forlate figuranten, hehe Og DET er egentlig kjempestort for oss, for i begynnelsen bare ignorerte han figurantene. Får se det positive i det Trente litt apport på tur i dag, og da gikk det jo kjempebra

Åh hjelpes meg som jeg ler av denne tråden, og innser at jeg aldri kan ha meg konkurransehund, jeg kan ikke kaste om det så står om livet.

Den blir ikke avlivet for å gjøre ting godt igjen. Det går antagelig ikke an å gjøre det helt godt igjen for jenta, hun vil kanskje slite med angst for hunder resten av livet, og et arr som minne. Er det greit å risikere (for det er det man gjør, ved å holde slike hunder i live) at en annen unge kanskje får enda større skader og arr? I verste fall mister livet? For å prøve å berge en hund? Har du tatt deg en titt på finn.no? Det kryr av friske hunder som trenger hjem, mange blir avlivet fordi ingen vil ha dem. De som har kunnskap og erfaring nok til å kunne prøvd å rehabilitere (det er svært sjelden det har noe for seg i saker hvor hunden er ustabil i knollen), har ikke interesse av å eie slike hunder som i denne saken. Hvem skal ha de da mener du?

Beklager min dårlig formulerte tittel. Jeg har visst glemt hvordan jeg soner. MEN. Jeg har alltid misunnet hundene mine litt. Som liten, hver dag jeg måtte gå på skolen eller rydde rommet mitt, kastet jeg lange blikk mot terrieren som lå i sengen sin og sov. Fremdeles har jeg av og til tenkt på det når ubehagelige ting venter. Selvangivelser, eksamener, økonomiske bekymringer, at herlighet så vanvittig deilig det må være å bare ligge der. Å bare sove, spise og gå på do. Men her om dagen slo det meg, at hvis jeg tenker litt mer konkret på det, er det kanskje ikke så fryktelig deilig å være hund allikevel. Det jeg la merke til da, var at jeg stod og så på Tinka mens hun bæsjet. Av og til får man et "stirrepunkt", og mitt stirrepunkt akkurat da, var den ynkelige hunden som så tilbake på meg med et blikk som ba om litt privatliv. Jeg tror det er noe av det mest fantastiske jeg kommer på akkurat nå, ved å være menneske. At ingen står og stirrer på deg når du sitter på do. Men jeg vil høre fler. Sånne små ting. Er du glad du er et menneske? Hvorfor? Hva tror du hadde vært det verste hvis du plutselig ble hunden din? (Ikke noe snakk om intelligens og ambisjoner og slike seriøse ting nå. Bare helt konkrete situasjoner. Hva gjør livet fælt for hunden?)

på NM i fjor så sto ei venninne av meg å tørrtrente på å kaste over samboeren sin, da hun er en mester på å kaste den rett i mønet

Oioioio!! Kommer sikkert som ett sjokk for sonisene som kjenner meg at jeg drar opp denne igjen nå *gliiiis* Nærmer seg 17mai! Woohoo

Jeg misunner hundene det at de lever i nuet. At de ikke bekymrer seg for noe, ikke vet noe om hva som skjer i morgen og i neste uke. Det hadde vært litt deilig. Vi vet at hunden skal til dyrlegen om 2 uker, hunden vet ikke det før vi kjører inn på parkeringsplassen der, ahh så deilig, de får ikke tid til å grue seg! Heldiggriser! Men sånn utenom det, er det ganske kjekt å være menneske! Vi er vår egen herre, slipper å la andre bestemme over oss (sånn på generellt basis)

Mens Birken vi hadde mente han ikke hadde noe nytt på seg og løp rundt i huset mens han rev ned saker og ting og krasjet inni alt som var av dørkarmer, stoler, hjørner, bord

Jeg kunne veldig lett blitt en slik jente, men da jeg var 20 så... ups.

Som @Marjan sier - det er individuelt og har ingenting å si for hvordan formen din er generelt. Men, det er kjekt å vite makspuls for å legge opp treningene deretter - i alle fall synes jeg det er nyttig! Selv om det er veldig grusomt å ligge opp under maks, i dag trodde jeg en stund jeg hadde fått akutt astma 10 x 30/30 er 30 sekunder på, 30 sekunder av. Da med så høy fart av du nesten ikke klarer de siste ti sekundene. 4x4 er fire minutters intervaller, 4 min i høyt tempo (men du skal kunne holde jevnt tempo hele veien og gjennom alle intervallene, så de fleste er nødt til å holde litt tilbake), 4 minutter roligere, fire ganger. Det er delte meninger om hva som er den mest effektive intervallformen - for hobbymosjonister har det trolig ikke så mye å si, det viktigste er å faktisk legge inn intervaller i treningen. Jeg elsker 30/30 fordi jeg da kan løpe full speed, ikke trenge å tenke på å holde igjen noe, det varer kort (men man tar seg helt ut), og det har gitt en ekstremt god effekt for meg. Dessuten er det kjempemoro! Minner om når man var barn og løp alt man klarte - hvor ofte gjør du det nå lenger liksom? For øvrig har jeg lært at dersom du primært løper intervaller for å forbrenne mest mulig fett er 30/30, tabata, korte bakkeintervaller osv. det mest effektive. Løper du intervaller for å øke utholdenheten er 4x4 og lignende bedre. Men, for MIN del, som bare vil være sterk, sprek, slank og lykkelig, er det viktigste å kjøre en type intervaller som jeg orker å holde på med over tid. Det gjør jeg ikke med 4x4, men det gjør jeg med 30/30. EDIT: @Enits - du kan også svømme intervaller og sykle intervaller - noe som for meg virker som ******* på jord, men det er visst effektivt

Intervaller er mer belastende. En mulighet, når beina blir bedre, er å ta intervallene i motbakke. Det er mindre belastende enn å løpe fort på flaten, og enda bedre styrketrening for beina Folk er forskjellig. Jeg blir absolutt ikke motivert av intervaller, hehe. Gi meg heller et par mil eller tre

Jeg ville sjekket foto.no - bruktmarkedet der. Det ligger gode kamerahus til en rimelig penge der .

Det er vanskelig og trene vekk, spesielt imot hunder de ikke treffer ofte. ang avliving er det jo helt opp til deg om du vil anmelde eller ikke, personlig så tenker jeg at slikt kan skje når man slipper to hunder løs sammen, så ikke noe å gjøre noe med annet enn å droppe å slippe de sammen igjen. Du er jo også med på risken når du velger å slippe hunden din med en ukjent hund så den må du ta på din kappe, men veldig greit av den andre å ta halve regningen.

https://www.youtube.com/watch?v=xYi5dFkV99Q&list=UUhCzKoBwnxsimwCvlm_SYLg

Njeh.. Er ikke noe særlig klokere etter ct-bildene heller. At leveren var noe forstørret kommer nok mest sannsynlig av medisinbruken hennes. Veterinæren vår har ringt land og strand, men ingen klarer koble det opp mot de symptomene Shensi har. Det rare er jo at Shensi har alle symptomer på lavt stoffskifte, men stoffskifteprøvene er fine Ellers hadde hun også noen blodårer som var feilkoblet Ikke noe som er farlig eller plagsomt for henne. Men da begynner man jo å spinne på om hun kan ha andre "feilkoblinger" også. Who knows. Hun er et mysterium, lille Shensidyret vårt. Igjen har hun fått et jur som har hovnet opp og er kjempevondt. Men det kommer ikke noe ut av det. hverken blod, verk eller melk. Rare greier det der. Antibiotika fjerna det sist, men så kom det altså øyebikkelig tilbake. Veterinæren har lyst å låne med seg Shensi hjem en helg. For å bli litt bedre kjent med henne og få observert henne litt tettere over lengre tid! Veterinæren sin det Saken følges også av veterinærhøgskolen! Hun har hatt noen tulltak i det siste da, der hun spinner rundt i stua/møblene Og i dag ville hun leke og spant rundt på gulvet her. Og det på tross av at vi hadde vært hos veterinæren i 45 minutter og i tillegg ble hun angrepet av to av kattene til ei venninne etter timen Endte med et sår under øyet og noen sår på hodet for Shensi sin del. Og antageligvis et veldig vondt øre for ene pusen Shensi gir seg ikke for å si det sånn. Spiller ikke noen rolle om det har fire skarpe hjørner. Hun er beintøff den hunden. Å få to katter på seg, som er omtrent like stor som a og så står hun i det Vi får nå sjå. Det er vanskelig å skulle klare avgjøre når nok er nok. Men per nå er det ikke sjans at vi klarer å si stopp. Ikke når vi med ujevne mellomrom ser Shensi inni der. Og når hun har gode perioder i løpet av en dag, da spinner hun jo rundt som en gal her. Ikke rart når hun har ligget til lading i 7 mnd kanskje Det beste tror jeg er om noen på utsiden får se henne i hverdagen. Vi har blitt så vandt til sykdommen nå, at vi i grunnen kobler alt opp mot sykdom. Er ikke helt sunt det heller! Men det er ikke noen tvil om at hun er et lite mysterium.

@Kawa, du sier at friske hunder ikke bør avlives. En hund som flerrer opp unger uprovosert, er IKKE frisk - mentalt.

Ein liten oppdatering. Villmannen er no blitt 15 mnd og kler fortsatt navnet sitt. Han er en fin familiehund som elsker og vere med på alt. Også prøver eg og trene han så ofte eg kan, ikkje lett med 2 små barn og en mann som er borte halve året Men me får no til litt likavell. Målet for i år er og starte i agility, trene meir Lp, og begynne med jakttreningen. Er helt blank på den jaktdelen, men skal på treningssamling no i mai, så håper det er håp for oss

Man mister litt av inspirasjonen når man leser at 90% ikke klarer å holde vekten nede over lengre perioder og at 83% legger på seg flere kilo enn de opprinnelig hadde Jeg er vel egentlig ferdig med slankingen (selv om jeg virkelig skulle ønske jeg hadde flat mage ) men jeg klarer ikke å slutte å ligge i kaloriunderskudd, etter påsken har det vært veldig lavt, og jeg sliter vel egentlig med å få i meg nok. Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg spiser for mye, så det sitter oppi hodet på meg. Kroppen er sliten og den har vel mer eller mindre gått i sparebluss, så jeg må skjerpe meg!

Latmannsoppdatering! I helgen som var gikk Lykke og kullsøsken MH i Arvika, har skrevet litt i bloggen for de som vil lese. Spindel her Om 2 uker reiser vi østover for å delta på spesialen, gleder meg til å treffe masse flotte kelpiefolk igjen! Den hunden som ikke skal stilles har selvfølgelig best pels...

Så ubehagelig.. God bedring til Yang!

Dustete veterinærer. Som menneske kommer det ikke en lege inn med et skummelt redskap som bråker noe sinnsykt, og uten å presentere seg græbber tak i armen din og begynner å barbere armhulen din, samtidig med at mor/far sitter i et hjørne, ser vettskremte ut og samtidig hvisker tvilende "det går så bra så!"

Det så virkelig ikke noe godt ut. God bedring til Yang!

Det er bare en liten periode. Har det helt likt her. Du kommer fort inn i gode vaner når oppgaven er levert

At de bare er ute mellom 2-4 gjennomsnittlig hver dag. Ikke velge maten sin selv, ikke har noe valg om hvem den skal være sammen med, gjerne leve overvektig uten å ha noe valg. Som jeg kommer på nå ;P Pros med å være menneske: selv velge hvem du vil omgås med, leve et langt liv, reise, oppleve, møte nye folk hver dag, være voksen, bestemme hva du ønsker å gjøre, spise hva du vil, legge deg når du vil (innimellom hvertfall), dra hvor du vil.

Men så er det vel bare å la vær å slippe den med andre bikkjer. Enkelt og greit...

Det var veterinæren sin det ?

Jeg håper virkelig dere finner ut av det. Jeg kjenner meg så igjen i dere som eiere, selv om jeg ikke har opplevd å ha alvorlig syk hund (bank i bordet) så vet jeg at jeg også hadde gjort ALT i denne verden for å finne ut av hva som var galt, jeg hadde ikke klart å gi opp hvis det fantes noe som helst håp... Jeg vet hvordan det er å elske hunden sin av hele sitt hjerte og å føle at denne hunden, hun er verdt ALT!! Krysser alt for dere!

Jeg skjønner deg så godt altså! Ekke lett når man er soft som smør Jeg har jo selv av og til tenkt hvor mye bedre søvn jeg hadde fått uten lille frimerket. Hun rører jo ikke bare litt på seg liksom. Tydeligvis løfter jeg dyna i søvne da, så hun kommer seg under. Godt oppdratt, selv i søvnen

Er akkurat det vi vil ha - en tvers gjennom ålreit hund, uten ekstreme trekk av noe slag. Rett og slett en god gammeldags familiehund som er med på alt, og bare tar alt på strak arm uten noe om og men, og uten noe ekstreme trekk, enten det er jakt, redsler, pels eller eksteriør. Rett og slett en golden eller labrador. Men jeg siden jeg liker goldens best, så holder vi en knapp på den. (Bonden er helt enig, og dette er en hypotetisk hund om en 5-6 år - når gjengen her er blitt gamle og grå alle tre.)

Strider har litt gjeting i seg. Stortsett forsøker jeg å holde det unna, men jeg lar han få lov som belønning. Er så kult når han driver med "gjeterlusking" så idag forsøkte vi å få tatt bilde av det (gubben som fotograf). Nedenfor er innledingen til at han gjeter sin yndlingsleke (en, nå temmelig lurvete, leke fra Hundegodt), fikk tatt noen bilder - men så stjal Shy leken der den lå lengre bort og gjetingen ble omgjort til "nå slår jeg deg ihjel bare jeg får tak i deg din lille tølper".. I alle fall 2 bilder fra innledningssekvens til full snikemodus. Og gubben har klart å få med hele bikkja, fra siden, inkludert både føtter og ører!

Jeg er visst ikke noe flink til å oppdatere denne tråden... Siden november i 2012 har det skjedd en del, kan man si Killi sin epilepsi har vi hatt god kontroll på siden starten på 2013. Hun har gått på en forholdsvis høy dose Fenemal, men fra i fjor høst en gang startet vi å trappe ned. 1. mai i år fikk hun sin (forhåpentligvis) siste tablett og vi krysser alt for at hun har vokst fra seg monsteret som forårsaket så mye dritt i oppveksten hennes Ellers har Killi vokst seg til å bli en staselig, livlig, oppmerksom og flott hund! Hun og broren, Karras, er nå 2 år og 7 måneder. Begge konkurrerer i agility og gjør det ganske OK der Jeg og Killi har rukket å få noen pallplasseringer i hopp, men ingen napp grunnet dumme førerfeil Vi har uansett ikke hastverk med å krype oppover i klassene. Det er mye som fortsatt må jobbes med, som fart, slalom og den fæle vippen. Jeg og Killi har også gjennomført og bestått Canis sitt KlikkerTRENERkurs som gikk over fire helger i 2013, med avsluttende eksamen i oktober. Jeg har også tatt NKK sitt instruktørkurs, trinn 1, så nå gjenstår praktiske krav før jeg blir autorisert. Utenom det har jeg og Killi gått noen agilitykurs, vi trener en del konkurranserettet lydighet, men spor har det dessverre ikke blitt så mye mer av. Nå ser vi frem til 10 dagers road trip i slutten av mai, der vi skal kjøre opp til Salangen i Troms for konfirmasjon, deretter inn i Sverige og hele veien ned til Ivö-sjøen i sør (spesialutstilling for belgisk fårehund ) for deretter å kjøre til Drammen der NKK står for tur Google estimerer 64 timer i bil totalt. Det er leeeenge på en uke! Men det blir mye stopp underveis - vi har goood tid! Kanskje blir det fjelltur på hundene oppe i nord. Jeg er så spent på naturen der oppe! Karras gjør det for øvrig rimelig greit i utstillingsringen og er nå både norsk og dansk champion Sånn, nok skryt. Dere vil kanskje ha litt bilder også?

Bilde av alle de tre jeg har her hjemme akkurat nå, tatt for noen dager siden. Fra venstre, Ida 4 år, Aron 1 år og Flis 1 år. Aron sin tråd er slått sammen med denne, takk moderator! Og la til noen flere bilder fra Flis sin oppvekst i hennes post, på forrige side.