Leaderboard

Hæhhh? På Instagram faktisk *ler*. Og ja, det gikk veldig bra for Siri og stor, svart hund . Næææææ, det hadde vært kult å se . Ja, jeg må vel bare si at det var verdt både å legge om til vinterdekk, kjøre langt og være megadårlig natt til søndag (det kom begge veier, for å si det sånn), for Willersen dro til med CACIB, BIR og 1. BIG, han . Jeg fryktet jo at den berømte/beryktede dommer Soile Bister fra Finland skulle gi oss ei blåsløyfe - eller kanskje gul til og med - for hun var rause med blå- og gulsløyfene i alle rasene som var inne før oss i ringen - også til champions (og det visste jeg jo forøvrig - hun er som sagt "berømt"). Jeg var temmelig lettet da ringsekretæren dro fram rød, rosa og hvit sløyfe til oss . Som prikken over i'en gjentok Willy bragden fra i fjor - og plasserte seg som nr 1 i gruppe 1 . Kule guttungen .

Beklager sen oppdatering - måtte bare spise og ordne litt ting og tang før jeg var hjemme ved pc'n og kunne legge ved bilde. Jordmora gikk grundig gjennom alt fra tær til hjerne, og alt stod bra til og var innenfor normalen Vi fikk også vite at vi venter ei lita jente Fikk et ganske fint bilde av ansiktet i profil hvor vi så både munn og nese og hake godt, men da jordmora skulle skrive ut bilder ville lille damen helst ligge i fosterstilling og gjemme seg - så UL-bildene ble ikke noe særlig bra. Men uansett, herlig å vite at alt stod bra til og en ekstra bonus at det skulle vise seg å være jente Ny termin er satt til 10.10.2014, og da er jeg 17 uker og 5 dager på vei idag.

Sitter på Ullevål og venter på å komme inn til ultralyd nå. SPENT!

Altså, hva kan jeg si. Arthur nærmer seg 10 mnd, og vi har vel egentlig den verste perioden igjen. Frem til nå har han ødelagt en uendelig liste av ting. Han kan rett og slett ikke være alene. Overmadrassen min er avgått med døden, en hundeseng og et uendelig antall klær. Akkurat nå fikk jeg snap av @Emilie, som viste at jævelen hadde tatt livet av BH'en hennes ila de FEM minuttene hun var på badet.... Den verste gangen var vel en dag jeg kom hjem fra jobb. Han hadde tisset og bæsjet utover hele stuen og dratt ned ca 30 plagg fra en knaggrekke på veggen. ALLE disse klærene var selvfølgelig ødelagt, hvorav fire av mine yndlingskjoler og 2 av mine yndlingscardingans. Knaggreken var også ødelagt. Litt forbanna ja Sånn ellers så er han DØV, akk så døv. Han bulldozer seg også frem uten et snev av hensyn til andre mennesker eller andre hindringer. Men sånn utenom destroyer- og bulldozertendenser så er han faktisk ganske grei

Minuet flytta til en sonis, og der tror jeg hun har det veldig, veldig godt. Hun er også røntget og øyenlyst. Dessverre fant veterinær en bitteliten påleiring i ryggen, men håper for Minuet, nå kalt Tesla, og Christine sin del at med forebygging etc så forblir det sånn så lenge som mulig. Ellers var det prikkfritt, A på hofter, A på albuer og øyenlyst uten anmerkninger. Mine to skal røntges neste uke, så håper vi resten følger på. I USA får de ikke offisielt resultat før fylte 2 år, så Cantata må vi nok vente med. Hadde tenkt å ta MH i mai, men den ble avlyst, så det må bli til høsten i stedet. 4 av valpene er påmeldt da, så det blir kjekt. 2 igjen i Norge som ikke er meldt på enda, får håpe vi får dratt de med og. Så har første "valp" vært på banen, ingen overraskelse kanskje at det var Kirma (Sonata) som ble først ut. Hun har i dag debutert i lydighet klasse 1, med 194,5 poeng (av maks 200). Valpekjøper skryter masse av Kirma, så det er veldig kjekt å høre. Å guri så stolt man føler seg når man har laget en valp som er akkurat slik valpekjøper ønsket seg og håpte at den skulle være, og at de fungerer så flott sammen og allerede har et så godt resultat. Så snakker vi ikke om at jeg nå føler meg lysår bak med mine egne.

Let the waiting game begin Klikk på bildet nedenfor for å se videoen

Mayah ødela og tygde på alt hun fant frem til hun var ca. 2 år. Har to historier som peker seg mest ut på henne: - Da hun var ca 1 år (kanskje litt mer), skulle hun være alene inne. Hun hadde til da ødelagt alt hun fikk tak i av løse gjenstander på rommet mitt (bodde i kollektiv), så jeg bestemte meg for å ha henne i yttergangen. Der var det ingenting løst å tygge på. Hun fikk endel leker og et tyggebein å kose seg med. Da jeg kom hjem igjen kom jeg til en lykkelig malamute som hadde prøvd å gnage seg igjennom veggen.. Vinduskarmene i gangen var gnagd på, det samme var skohylla (skoene var fjernet). Huseier syns ikke det var kult, og det ble litt ekstra utgifter for meg.. - Etter katastrofen i gangen fikk Mayah ligge på rommet mitt igjen. Hun var en raser på å klatre å finne ting jeg hadde satt bort. En dag jeg kom hjem fra forelesning hadde bikkja klarta opp hyllene på veggen (en ikea-hylle), og kommet seg opp til øverste hylle der hun hadde fått tak i en tube med trelim. Denne hadde hun såklart dratt med seg opp i senga og leika seg med. Hele hunden + min andre hund på daværende tidspukt var fulle av trelim da jeg kom hjem (kan jo nevne at det var TO dager til Mayah skulle på utstilling og). Men ikke nok med det. Dyna, puta og lakenet var limt fast i madrassen! Jeg måtte ødelegge dynetrekket for å få det av. Om overmadrassen måtte kastes. Takk Mayah... Unghund er gøy! Har en unghund nå og. Hun er tre hakk for voldsom og rimelig mye. Har ingen konkrete historier, da jeg lærte etter Mayah. Malamutene er nå ute i hundegård når jeg ikke er hjemme Det går kun utover hundehusene, og det er greit.

Jeg valgte å stille Nora i dag selv om hun er fullstendig ute av pels. Hun er såpass kraftig og velbygget at hun ser bra ut til tross for at man nesten kan se rett inn på huden oppe på ryggen hennes Hun ble nummer 2 av 5 i juniorklassen og fikk CK og en veldig fin kritikk, så det er jeg fornøyd med Særlig siden jeg har meldt på for samme dommer på en liten utstilling om 3 uker! Jeg er derimot IKKE fornøyd med at Fredrik bare ble nummer 4 i championklassen uten ck... Nora sin kritikk: "Excellent type. Beautifull head, feminin expression. Excellent neck, topline and angulation. Excellent front angulation. Correct shoulder. Moves free with excellent correct long steps. Nice temperament. Very well presented" Verdens fineste snupp

Vårens temakurs er nå satt opp: På temakursene går vi i dybden på ett og ett tema. Variasjon blandt deltakerne på nivå og typer vil gi en rekke innfallsvinkler på ett og samme tema. Det er plass til 5 deltakere per kurs. Kurset varer fra kl 17.00-21.00. Kursene er ganske billige og veldig bra! Bli med da vel og bli klar før konkurransesessongen slår inn for fullt! Sted: Ås, Akershus 19. mai - Konkurranselydighet (fritt tema - du bestemmer selv hva du ønsker å få hjelp til)20. mai - Fri ved fot21. mai - Kjedetrening22. mai - Passeringstrening ("hverdagslydighet"/problematferd) Påmelding: Send en email til marenteien@gmail.com for å melde på og få tilsendt og betalingsinformasjon. http://teiens.com/kurs/temakurs/

Takk, fine deg Har helt glemt bort denne tråden jeg, så bra @ oppdaterer Hun har nå vært på sitt andre valpeshow, hvor hun ble BIR og BIG2 (?) Fineste valpen som snart ikke er valp lengre. Hun er fortsatt perfekt for oss. Takler alt fint, selv om det blir litt bjeffing til tider Ingenting er noe problem for henne, hun kan til og med være med på praksisen (psykiatri) uten problemer. Barn er det beste i hele verden, og på andreplass kommer mat. Hun kan være løs over alt uten problemer, er med på rideturer og er rett og slett ganske så perfekt Under kommer det noen bilder av Stella. De ble litt store, men jeg klarer ikke å få de mindre Her er verdens beste bestevenner:

Vi bøyer oss i hatten for fantastiske elleWilly Glemte forresten at jeg stilte en bernervalp som ble bir og big3, og at jeg har en veldig flink oppdretter som besto den teoretiske og praktiske eksamen med glans og nå kan titulere seg som dommerelev

Hvis 56,6 prosent av alle spanielhaler får skader bare fordi de eksisterer så virker det på meg som skikkelig brannslukking å bare skjære de av. Man fikser jo ingen verdens ting, bare kamuflerer det som må være noen skikkelig defekte haler siden de ikke tåler å løpe rundt i skogen etter dyr. Dette må da være et avlsproblem og ikke et problem med lovverket?

Den følelsen når du kommer hjem og ser at makuleringsmaskina har starta på sofaen O.o

Det er bare hyggelig Lola P Jeg er veldig fornøyd med hvordan Dani har utviklet seg. Han er et veldig fint eksemplar av rasen, og han kommer nok til å føre oppdrettet mitt opp og fremover slik jeg hadde håpet da han ble nordlending. Det beste er dog innsiden, han er en veldig behagelig kar å leve med, alt for lett å bli glad i For å legge med min lille drøm fortjener Multi Ch Int Ch Azarin Buttermilk Muffin en plass i tråden her, for han er absolutt en kar etter min smak. Feilfri er de aldri, men noen er rimelig nær.

Unghundperiodene jeg har vært igjennom her har ikke vært så ille. Men de var ikke fullstendig smertefrie heller. Venus var en halvhysterisk valp, maltrakterte en madrass, sagde i stykker stolbein, håndbrekk og kommodeknotter og ble sent stuerein. Cujo var ganske grei han, han har hatt en fiks idé i det siste om at utagering i bånd er tingen. Jeg har nå fortalt ham at det ikke er tilfellet. Også har han putefetisj. Og det har han fortsatt, men han er nå enda unghund

Oliver 3bhk res cert, Arya bir cert og cacib, Stella bir&big2:)

Nico er en Ungarsk Puli fra Kennel Häxeboet

Nå har @ noen skumle planer for meg, og det innebærer at jeg må lære meg å stille hund. Noen som vil være med å trene? Evt noen som vil lære meg dette, som bor i Osloområdet?

Davs sonen Dette er da min lille nye aktive solstråle! Jeg må innrømme at hun er søtest når hun sover, for hun er på på på når hun er våken og jeg innrømmer glatt at det er uvant. Hun kom husren fra oppdretter, dvs at hun gikk rett til døra når hun måtte tisse/bæsje, og kom med et lite bjeff om jeg ikke var kjapp nok. De få uhell vi har hatt inne har vært 100% min feil fordi jeg ikke har vært rask nok med å få oss ut. Hun skal helst være oppå meg, og misliker sterkt at jeg går på do, men hun vil ikke være med inn på badet. Om jeg slår på dusjen er hun helt stille, og ligger i gangen og venter på at jeg skal bli ferdig. Rara... Planen var at hun skulle være med meg på jobb noen uker, men iom at jeg jobber med mat må hun bo i garderoben, og DET kommer ikke denne jenta til å godta uten høylydte protester, nei! Så da har hun blitt tilvendt hundegård den siste uka, slik at hun kan lære å være alene hjemme sammen med tante Naomi først, og så lære å være alene hjemme uten støtte senere. Ekko var den første hunden hun hadde på besøk, han var litt stor og skummel et lite minutt, men så var han inne i varmen. Det er typisk henne, ting er litt skummelt først, men når hun bare får litt tid på seg er alt fryd og gammen.

Han var så vakker denne, at jeg bare måtte lage en egen, liten bildetråd: Flere bilder her

Om det er noen trøndersoniser som skal salgshoppe på Pickles, si gjerne i fra. Jeg trenger ét nøste og det er irri å betale full porto... Ellers ender jeg opp med å bestille sweater lot Tweedy bare for å rettferdiggjøre portoen og det er bare for god butikk for Pickles.

Jeg har jaktspringer da. Men jeg kan fortelle om hvor fantastisk hun er Tror ikke det er så veldig stor forskjell på jaktcocker og jaktspringer igrunn. Hun har vært en krevende unghund, men nå begynner det å gå seg litt til. Hun er snart femten måneder. Hun har hatt lett for å kjede seg og om det ikke har skjedd noe spesielt så finner hun lett på ting selv. Som å klatre opp i bokhyller for å hente ned ting. Eller makulere bøker og dopapir og sånne ting når man er alene hjemme, eller bare i et annet rom egentlig. Det er vel egentlig ikke noe som er spesielt for rasen, men kanskje for alle aktive raser generelt at de kan være litt krevende i oppveksten... Treningsmessig syns jeg hun er helt perfekt. Men det er jeg den eneste i verden som syns, treningskompisene mine som har schäfer, bc eller noe annet i gruppe en skjønner ikke at jeg gidder. De syns det er mye vimsing og stress. Jeg syns ikke det er noe vimsing eller stress. Det kommer nok an på hva du forventer. Hun er jo en fuglehund, så hun har et annerledes tankesett enn en gjeterhund, hun har ikke så lett for å ville ha øyekontakt feks, og hun er veldig var og myk på alt av mine bevegelser, og liker å ha kontroll på omgivelsene. Jeg syns ikke det er noe problem, for jeg vet at hun aldri ville ha stukket av, men jeg ser jo at de som er mer vant med andre raser syns det blir litt mye Hun er alltid klar for å trene, hun elsker det og hun kan gjøre det helt til hun stuper og enda litt lengre. Hun er kjempemorsom å trene lydighet med og tar ting kjempekjapt. Hun er lett og belønne, jobber fint for mat og lek. Hun syns ball er morsommere enn kamplek som hun måtte lære å like. Hun kan også jobbe ganske fint og lenge hvis jeg smiler og ser glad ut. Jeg tror hun hadde elsket agility, synd for henne at jeg ikke liker det. Hun liker feltsøk og spor, jeg håpte hun skulle like rundering -det er ikke såå stas. Hun løper seg fort litt høy og glemmer hva vi driver med da. Jeg har tro på at det kan løsne litt når hun bare er enda litt eldre, jeg ser hun har blitt mye mer stabil sånn generelt de siste månedene. På tur når hun er løs så er hun VELDIG aktiv og jakter hele tiden. Det fine er at hun er en spaniel som i utgangspunktet skal jakte nær fører, så hun går aldri langt vekk men halen går som en propell og hun er veldig opptatt med den jaktingen. Hun er ikke så veldig sosial. Hun finner seg i håndtering og kan godt krype opp i fanget til folk for kos og sånn, men når hun er ute på tur så løper hun aldri bort til folk eller hunder, hun er for opptatt med å jakte. Hun er veldig førermyk, det er typisk for rasen. Hun er opptatt av meg hele tiden, og følger naturlig fint etter i skog og mark. I treningssammenheng har det bydd på to utfordringer -som begge er løst nå, men jeg var litt bekymra en stund :-p For det første var det vanskelig å lære henne target, rute, gå rundt, egentlig alt som innebærer gjenstander. Hun var så opptatt av å se på meg hele tiden når hun skjønte at vi trente at hun ikke oppdaget "ting". For det andre så var hun til å begynne med litt usikker i forhold til pirking, feks når jeg jobbet med avstanden og ville ha helt rolige og gjennomtenkte bevegelser, så ble hun litt trykket. Jeg tror hun følte at jeg feilte henne, det virket sånn. Hun har kommet seg veldig i forhold til det med pirke-trening, nå går det nesten alltid fint. Noen ganger ser jeg at hun trenger å få løst seg ut litt, men når hun har fått gått en runde er det greit igjen. Det med at fysiske gjenstander kunne være noe å bry seg med i treningssammenheng går og fint nå, jeg brukte en gigasvær seng som hun bare måtte snuble oppi, og belønte det. Så skjønte hun fort tegninga. Jeg tror hun hadde vært helt fornøyd med å være aktiv familiehund egentlig. Jeg føler ikke hun har så mye behov for aktivisering og mental trening så lenge hun får brukt seg fysisk. Hun har kapasitet til det, men jeg vet ikke om hun hadde savnet det om jeg plutselig sluttet å trene, om du skjønner? Men hun har et veldig behov for å få brukt seg fysisk. Jeg pleier gå halvannen time tur der hun springer løs hele tiden, i tillegg til et par kortere turer på rundt en halvtime om dagen. Hver dag. Hvis det går flere dager der hun ikke får vært aktiv nok så blir hun rastløs og masete inne. Nå har det vært noen uker der jeg ikke har fått gått tur, for jeg har skade foten, da har hun svømt masse og trent ekstra mye lydighet. Det holder på et vis, men jeg kjenner at det skal bli godt når hun får løpt ordentlig fra seg igjen. Når det gjelder rokokkobena, så var det noe jeg var bekymret for før jeg fikk henne. Jeg tror dog at det ikke er så stort problem på norske/nordiske hunder. De fleste jeg har sett bilder av på nettet som har hatt sånne ben er britiske. Det er uansett noe du ser når de er valper, så det er lett å unngå. Tenker jeg.

Tusen takk for alle historier! Har hatt høytlesning her nå og ting blir veldig morsomt når det er andre som opplever det, selv om jeg vet det er forferdelig slitsomt. Men det er godt man ikke er alene om sånne perioder Mamma skjønner iallefall nå at det ikke bare er Mocca som er en pøbel. Frøken Flat har funnet ut at det er gøy å henge i bukseben over gulvet igjen f.eks, i tillegg til at hun til tider er helt døv. Har hatt store problemer med at hun kom seg ut av alle seler og løp rundt og rundt akkurat sånn at man ikke fikk tak i henne. Nå har vi brukt webmaster selen i en god stund, og den kommer man seg ikke ut av. Heldigvis Hadde hun hatt fri tilgang på huset når hun er alene, er jeg ganske sikker på hvordan vegger, møbler osv. hadde sett ut da. Så det trenger vi ikke prøve

Menn har større muskelmasse i bryst/skulder/armer enn damer. Hvis du f.eks sammenligner gutter og jenter som kommer i puberteten legger guttene tidlig på seg mer muskelmasse/økt muskeltverrsnitt i disse områdene enn jenter (vi får økt fettlagring, pupper og annet stas istedet ). Betyr selvfølgelig ikke at jenter ikke kan bli sterke, men en mann vil ha (som regel!) et bedre utgangspunkt for å trene benkpress. Sammenligner du beinstyrken så er det hvertfall bittelitt jevnere selv om mannfolkene også ligger foran her.

Vårsalg: http://shop.pickles.no/no/produkter/varsalg/ http://www.garnstudio.com/findasale.php?cid=1&id=22

Jeg har problemer med å selge valp til personer under 18, sånn er det bare. Da tenker jeg på barn, familie, potensielle kjærester, økonomi, studier, ja, dere skjønner. For meg blir det som å selge en valp til noe som er usikkert, men som i teorien virker veldig planlagt og veloverveid. Har hatt interesse på valp fra ungjenter på 16-17, men nå var det ikke alderen som gjorde at jeg ikke solgte til dem heller. Det ble bare ingen klaff, følte jeg. Ingen klaff kan jeg føle med godt voksne folk i 50 åra også. Jeg hadde nok vært enda mer skeptisk om jeg holdt på med en annen rase (Chihuahua, Pomeranian osv osv) ift hva man tiltrekker seg. Whippeten blir litt for "spesielt interesserte" igjen, og er langt fra noe du kan stappe i veska. Men fortsatt er det mye pussig som tar kontakt Ellers har det yngste paret vært 19, og han noe eldre. De sa det jeg ville høre, de kunne gi valpen det livet jeg ønsket henne og virket som veldig oppegående, modne folk som hadde tenkt godt gjennom det å ha hund. Har også solgt valp til et ektepar i 60 og 70 årene. Full klaff ble det, flotte folk. Fortsetter nok slik som dette, for jeg er veldig, veldig fornøyd med valpekjøperne mine Skriver under på det SandyEyeCandy skriver. Om du ikke er interessert, råder jeg deg til å si det med en gang. I hvertfall i Whippetmiljøet er vi mange som er rimelig sammensveiset, dvs at om en person reserverer en valp der, og en der uten å fortelle om dette til oppdretterne snakker vi ofte såpass mye sammen at vi får greie på det uansett. Det er forsåvidt litt irriterende å bruke mye tid på å svare på spørsmål folk kommer med, for at det så skal bli dønn stille i andre enden. Du skjønner. RED: Oh, og ja, personlig setter jeg veldig stor pris på de som ringer! Viktige/avgjørende spm for meg tar jeg aldri over tastaturet.

Husk å svare på henvendelsene du får tilbake, også der du finner ut at du ikke lenger er interessert.

Tykkemaven

Skulle bur løst noe særlig for meg, måtte han vært i bur så snart jeg ikke hadde direkte øyekontakt med ham

Begge mine har vært engler ( mer eller mindre) hele tiden bortsett fra litt døvhet hos den store og MYE gneldring på den lille har de aldri vært spesielt vanskelige eller dustete. Chess spiste noen truser som liten (kan ikke komme på mer, det er lenge siden), Mini har knerta et par doruller og en PC-lader. Chess var i bur til hun ble ett år, aldri siden. Mini har aldri vært i bur. Føler meg heldig når jeg leser her! Haha. Gammal kjerring-nykker er det dog mer av. Hormonella-portisen her hater andre tisper (noen, ikke alle) nå som hun venter løpetid, som forøvrig er forbanna slitsomt det og.

Jeg har ikke så mange følgere. Hvis noen har lyst å følge meg så heter jeg Elisaasp.

Rita-Linn?

Tok nye rekorder i benk og knebøy for et par uker siden, 75kg i knebøy og 47,5 i benk! Veldig fornøyd med det siden det var random testing pga. skolen og etter ca ingen trening på veldig lenge .

Mine bryr seg så og si aldri om småhunder som er tøffe i trynet, de skjønner at det ikke er en reel trussel (Tuva har sagt ifra en gang til en Chi, men thats it og den var plagsom så jeg skjønner henne. Og det var bare en gi **** a lyd) Jeg tipper det kommer til å gå helt fint, siden damen er litt oppi årene så er hun sikkert ikke super voldsom i leken(noe som yngre Staffer gjerne er) Så jeg hadde ikke bekymret meg, men skilt dem når de er aleine, for det er en str forskjell og det kan skje uhell.

Ein langbeint variant

Hormonpøbelen min har lært at det er gøy å slåss. Bare med de som faktisk bøller litt tilbake, da, og jeg har bare én gang sett ham opptre aggressivt mot en hund som ikke umiddelbart svarte, så det tyder jo på at han ikke BARE går på fordi han får det for seg, men at det er noen signaler den andre hunden sender ut. But still. Ukult. I unghundperioden har han vært litt opp og ned. Jeg husker spesielt godt en dag jeg kom hjem og han hadde fått tak i en hel, full dorull som han hadde dandert jevnt utover hele stuegulvet. Etter det var han kontinuerlig på jakt etter noe å makulere. Alt av papp eller papir skulle DØ, men kulest av absolutt alt var doruller. Frem til da hadde posen med dopapir stått på gulvet, men nå flyttet jeg den opp sånn at han ikke skulle få tak i den. Overraskelsen var derfor stor da jeg dagen etter kom hjem til bildet over. Jeg tenkte at noen andre i kollektivet sikkert hadde satt en rull innenfor rekkevide. Senere samme dag kom han igjen inn i stua med en dorull i munnen. Jeg var kjempeforvirret, tok den fra ham og gikk inn på badet med den igjen. Dorullholderen var tom. Hm. Pussig, tenkte jeg, men kom frem til at den sikkert var tom og så hadde noen satt rullen på vasken eller noe slikt. Så jeg satte rullen på holderen og gikk ut. Et kvarter senere kom han IGJEN ut med samme dorull. Heldigvis var dorullholderen festet med sugekopper, så jeg løsnet den og satte den fast en halvmeter høyere opp på veggen. Ti minutter senere hører jeg klynking på badet. Da står drittbikkja med forlabbene oppå doen og stirrer opp mot dorullholderen som han ikke lenger når opp til. Når jeg kommer inn, ser han på meg, setter seg pent og stirrer på meg med et forventningsfullt blikk. "Nå sitter jeg pent! Nå tar du den vel ned til meg?" Godt han er søt. Ellers har han ødelagt to hundesenger FULLSTENDIG (a la samme makulering som av doruller), klippet ledningen til tre dyre headset, og en mobillader. Han har også gnagd på en vegg og lagd hull (på EN FLAT VEGG, what the actual ****) og nylig lært seg å åpne dører og hoppe over rekkverket på verandaen. Det kommer dårlig overens med en familie som er dårlig på å huske å låse dører. Vi har akkurat hatt en periode der det har vært løpetid, og han var så ille at jeg har fått ham kjemisk kastrert. Da blir det verre før det blir bedre, så i tre-fire uker har jeg hatt en hund som bokstavelig talt ikke har holdt kjeft. Han pep og klynket og tasset og maste og maste og stresset og maste og åpnet dører og stakk av og ... Drittbikkje! Jeg kjente ham ikke igjen i det HELE tatt, selv ute på tur var han bare opptatt av tisseflekker, null interesse i meg, mat, godbiter, lek eller noenting. Det var egentlig skikkelig trist. Nå er han tilbake til sitt normale selv, kastreringen har ikke påvirket noe annet enn at han har litt mindre baller rent fysisk, og lekelysten er tilbake. Gudskjelov. Selv det gikk over. Puh. Det er leeeenge til jeg skal ha valp.

Skal hente finsk lapphund i juni :-D gleder meg som en unge :-D Lyst til å prøve meg på agility og utstilling ?

Krystallfiolett er veldig effektivt på eksemhud og mot sopp. Kan hende det funker i dette tilfellet også, men det farger veeeldig, så da får du lilla hund

Uff, synes du skal skjære av han de der dumme ballene - ser ut å være kilde til mye smerte og ubehag de der!

Frost hadde bare en interesse som unghund, det var å maltraktere meg og min tynnere halvdel på tur; vi gikk tur, med hund hengende fast i enten armen eller beinet. Det var det eneste som var gøy som valp og...

Pære er en stor hit. Den er såpass myk at hun får spist endel uten tenner, og smaker veeeldig godt.

Du kan ihvertfall anmelde fyren for trusler.

Lupin var artig, han henta ned tallerker og kopper og sånt fra bord og benker, og slapp dem i gulvet til de knuste, sånn at han kunne gnage på de rue kantene på porselenet. Den ene hunden knuste mer det første året av sitt liv, enn mine andre 7 hunder har gjort til sammen. Og han var ørlite granne kreativ, glemmer ikke da han åpnet en skuff, fant posen med en uåpnet boks med fiskemat, åpnet den og spiste innholder. Han ble ikke dårlig i magen engang... Men ganske dyr bikkjemat. Han åpnet skuffer og plukket ut alt han fant når han kjedet seg Da han ble året så begynte han å klippe ledninger. Heldigvis kun ledninger som ikke var plugget i noen plass. Kasko var i grunnen veldig grei, gnag på noen dørkarmer (det har han forsåvidt gjort i voksen alder også). Og han og lupin gikk sammen om å drepe mp3spillern min. Kahlo... Hvor skal jeg begynne... Hun hadde mye vondt, og skulle holdes i ro i perioder pga halthet. Hun fant da ut at hun kunne gå opp i senga mi og ta løpefart og kaste seg så langt utover gulvet som hun bare kom! Dritartig! Da var hun 4 mnd. Omtrent samme alder så løp hun rett opp en rett fjellvegg så langt opp hun kom og kastet seg baklengs utover... Hun hadde en forkjærlighet for bruskbokser og ølbokser og sånt da hun var rundt året, og en gang jeg hadde vært i sverige hadde jeg en eske med colabokser stående under skrivebordet. Kahlo stjal en boks, jeg tok den og satte meg til igjen, så gikk jeg en tur på do og kom tilbake og tenkte ikke noe mer over det, boksen stod på bordet den. Plutselig hører jeg psjt! fra senga og da står colaspruten i taket. Hadde henta ny boks hun. Hun hadde en greie med å løpe og hoppe når hun passerte meg og nappe meg i skuldra. Eller enda mer behagelig, ta løpefart og virkelig stemple meg i låret - gjerne den lomma jeg hadde nøklene i. Eller hoppe opp bak ryggen min og bite i hestehalen... Hun hadde en periode der hun hata alle i røde klær - og november/desember/januar i oslo så er det mye røde vinterjakker ute å går. Dritfestlig. Morosmt å se tilbake på endel av disse tinga, men glad det er over.

Casper ble ikke husren før han var nærmere 7 mnd og marinerte hele leiligheten i piss. Også var han en mester i å gnage i stykker ting...og gjerne dyre, viktige ting. Han spiste passet til samboer kcelden før han skulle på jobbreise. Han gnagde også over ledningen til et par hodetlf til 4000 kr, støvsugeren og div annet. Jeg regnet ut at han klarte å ødelegge for sikkert 20 000 kr minst! Ellers var han på ingen måte kosete eller interessert i å noe særlig å gjøre med oss eierne..han var fryktelig selvstendig. Jfg opplevde han som personlighets"løs". Jeg ble også helt svett av han som begynte å hyle kl 04 hver morgen. Det gikk over Han sluttet å gnage, sluttet å tisse inne, ble roligere, ble kosete og er nå mammas store gullgutt ♡

Jeg har'n, jeg har'n Jeg har'n ikke mer, jeg har'n ikke mer Det er litt slitsomt å springe i lyngen når man er så liten, så da skjer gjerne dette: Så da tar vi og titter litt på ting istedet

Hun hadde vært her en knapp uke når vi fikk et ganske stort snefall på natta, her er hennes første møte med snø: Når hun bare skjønte at det gikk fint å tisse i dette kalde hvite, ble ting mindre skummelt. Og når sola dukka opp ut på formiddagen, se da var det jo rett og slett morsomt!

Jeg stilte Pyreneern Scott til NUCH idag:) han ble 2 beste hanne med reserve cacib:)

Jeg har tenkt litt, og sånn helt personlig: For meg er den største forskjellen selve tankeoppsettet / måten å tenke på. Jeg har ikke lært å trene hund, jeg har gjort det siden jeg kunne gå. Jeg fått masse kunnskap på kurs, men måten å forstå hund på, forstå hva jeg må justere, hvordan jeg må belønne osv er noe som bare er der. Jeg trenger veldig sjeldent å vurdere om jeg skal benytte den, eller den metoden - jeg bare trener hund. Ord, uttykk og forklaringer kommer ofte i andre rekke og mest fordi jeg holder såpass mye kurs. Tankemåten min når jeg trener er litt anerledes enn en del andre, uten at den tekniske utførelsen er så ulik andres. Det er nok en viktig grunn til at jeg synes "rene" metoder er helt forkastelig om det brukes som leveregel (og dermed begrensning).

For ordens skyld, Nico er tispe Halvveis oppkalt etter en kjent kvinnelig artist ( Veltet Underground ) , men mest fordi vi synes det er søtt. Jeg har tidligere forbannet meg på at jeg aldri mer skal ha sort hund, etter å ha sett igjennom bildene husker jeg hvorfor. Vel , her er noen hvor man ser det er en hund... Mammaen