Leaderboard

Hvorfor diskutere dette nå når hun sikkert har nok med å tenke på fødsel? Er ikke noe poeng i å ta opp alt hun bør være redd for nå når hun er midt oppi det hele. Til Ts: Masse lykke til med fødsel! Dette går nok veldig bra!

Jeg har allerede spurt Dyrlege og oppdretter om de er bekymret for størrelsen. De sa at whippeter har relativt store valper og at på bildene som ble tatt sist fredag så d ikke ut til å være så store. vannet gikk 16:50. nå venter vi spente på om de kommer. skal ringe dyrlege om d tar mere enn to timer etter vannet har gått.

Her er litt bilder fra dagens tur med @Tøfflus, Laffen og Mocca Vi startet fra Sandemose stasjon og kom ned igjen samme veien og var ute i to timer. Hundene var veldig fornøyd med turen. Mocca og Laffen ædda bædda LAFFEN erterisene Linesnurr linesnurr spenstig sti

Det er vel veldig individuelt, men du merker det på de. Hjemme fra super påskeferie! H har kost seg enesløst med kule onkler, flotte besteforeldre, nydelig vær og fine lille Twix. Høydaren er vel onkels nye hobby, motocross og da han fikk være med pappen sin ut på tur på jordet. Så dro vi til banen og han fikk sitte litt på en sånn mini motocross. Spiren er sådd! (Og sorry dobbelt opp for dere som har meg på face) Tommel opp! Hissig liten f, den der lille saken også. Twix og H er gode venner som alltid. @

Åh jeg synes dette er en meeeeget interessant diskusjon. Jeg husker GODT den gangen jeg nevnte at jeg en gang i fremtiden muligens hadde lyst på malle. Og jeg fikk HELE sonen på nakken med kjenneprekener og alltingen. Marthe skrev til og med et blogginnlegg (bare for å ta det eksempelet, ikke at det innlegget var rettet mot meg personelig, og ikke at jeg hadde noe imot det) om mallen, og at folk kanskje tror det er greit med en malle. Ganske morsomt egentlig at folk dømmer andre personer så lett over nett, uten å vite noe som helst. Nå skal ikke jeg skryte på meg allverden, men jeg har vært hundeinteressert siden jeg var 3, har vært bort i allverdens av bikkjer og lest meg opp på alt mulig. Da jeg var 8-9 gikk jeg tur med en gedigen samojed, som 12 åring lufta jeg og trente tervueren, som 14 åring gikk jeg tur med en gedigen schæfer. Og innimellom der hadde jeg alt mulig av raser mellom hendene. Men da jeg fikk min første hund valgte jeg husky fordi jeg likte typen, personligheten og lynnet til den "rasen". Generelt sett så mener jeg at mange godt kan ha en spesiell rase som førstegangshund. Det kommer HELT an på personen. Jeg mener ikke at man MÅ ha praktisk erfaring med en rase før man skaffer seg en, men at man gjør GOD research på forhånd. Slik at man VET hva man går til, og hvilke utfall man kan få ut av hundeholdet, for deretter og prøve og lykkes eller og eventuelt feile. Det er ikke nødvendigvis relevant å ha hatt mellompuddel i 10 år, før man så skaffer seg mutte. Jeg vet jo at mange bruker den "Jeg har hatt hund i 20 år, jeg vet best" - men nei, det er ikke alltid sånn. Folk har forskjellige måter og både oppfatte, tolke og trene hund på. Og jeg mener DET er relevant. Nå sier jeg ikke at en malle egner seg for hvem som helst, men at det hele beror på personen. Det er kanskje en FORDEL å ha hatt andre raser med høyt aktivitetsbehov, eller nogenlunde samme sammensetning - men uansett så vil man alltid lære noe nytt ved et nytt hundehold, og jeg mener det er viktig da og finne løsninger underveis, enn å belage seg på at man "sikkert" får noe av det samme i en hy hund, en ny rase. Så nei, jeg mener ikke at noen aldri kan ha en spesiell ("vanskelig?") rase som førstegnagshund.

Det er faktisk forsket på hos hest, at størrelsen på fosteret tilpasser seg mors størrelse, så på hest er det hvertfall ingen myte. Størrelsesforskjellen på en whippet og en aussie hadde jeg virkelig ikke bekymret meg over.

Først: Helt enig, jeg tror dette handler mest om forventninger fra menneskene til hunden, mer enn hunden i seg selv. Samtidig, det med at faren din syns shiba er spesiell fordi han er vant til å være lederen, tror jeg viser til noe ved shibaen, og andre såkalte urhunder/primitive raser, som forteller noe om disse hundene som skiller de fra "vanlige" hunder. Det at du ikke kan være leder ovenfor en shiba på samme måte som du kan det ovenfor en schäfer, er noe som stikker dypt i shibaen, i dens natur. Det kan kvalifisere til at shiba er for "spesielt interessert", men, det betyr ikke at shiba ikke kan være en god førstegangshund, da hundehold handler om forventninger og hva man ønsker seg i hunden, ikke hva som er "normal" og "ikke-normal" hund. Jeg ser forsåvidt argumentene på det jeg oppfatter som i hvert fall to, kanskje flere, sider i denne tråden. På et vis er hund hund. If it looks like a duck, swims like a duck, and quacks like a duck, osv. Kanskje er det hundefolket som problematiserer hundeholdet mer enn nødvendig i svært mange tilfeller. Jeg ser den. Samtidig syns jeg det blir for enkelt. Det er forskjell på hunder. Det er forskjell på en azawakh, som ikke vil la fremmede ta på den, som fint vil flekke tenner og knurre hvis en person den ikke kjenner kommer mot den og vil klappe den (jeg har sett med egne øyne hvor fort dette kan skje), og en labrador, som ønsker tyven velkommen inn og gjerne lar han klappe den litt også (det er sikkert mest en myte, men dere ser poenget). Jeg vil også si at de svært sterke instinktene i azawakhen som gjør at den har en slik atferd, gjør at rasen er for spesielt interesserte (ikke nødvendigvis mer krevende, for det tror jeg ikke, det handler mer om forventninger og hva man gjør ut av hundeholdet, enn at man må jobbe så enormt mye med det; men, en azawakh som skal leve som byhund vil nok kreve mer miljøtrening og sosialisering med mennesker i tidlig alder, enn en staffe eller mops, så litt mer arbeid kan det også innebære). Men jeg tror ikke vi kan etablere klare kriterier for hva som er en hund for spesielt interesserte og hva som er en krevende hund, nettopp fordi hunderaser er så forskjellige, og det finnes noen grunner til at en rase er krevende og kanskje helt andre grunner til at en annen rase er krevende.

Å ta noe fra en hund er sjeldent en god idé - da skal de i såfall ha vært trent på at det er OK og at det ikke er farlig. Når man tar noe fra en hund, er sjansen nokså stor for at den etterhvert tenker; aha - dette skal jeg beskytte bedre neste gang. Jeg vil tro det er sjeldent at hunder går så raskt til å bite - så det kan hende hun har blitt terget tidligere, og derfor har lavere terskel for denne typen lek. Jeg ville ikke vært redd for et nytt bitt - men du må være klar på at alle som leker med henne må drive med byttelek! byttelek: ha to like leker - last den end leken, og med det samme hun plukker opp og er på vei tilbake - kast den andre leken. Etterhvert skal hun komme inn til deg og vente på at den andre leken blir kastet. For å avslutte leken kan du vise henne godbiter og idet hun slipper leken kaster du gobitene over gulvet så du får pakket bort lekene. Du kan også drive byttelek ved å bytte objekter med godbiter å ha tau på leker og lære inn passivitet er også lurt. Når du slutter å leke og forholder deg passiv, venter du til hun slipper, og gir henne en godbit. Etterhvert kan du legge på en slippkommando, og så er problemet ute av verden (i mine øyne i alle fall) Bytting gjør at vi ved krisetilfeller kan ta farlige objekter ut av munnen til hunden, uten at det vil trigge noe som helst, fordi den vet at det kommer noe godt etterpå! Man deler likt på ressursene - om man kan si det sånn

Men er "folk flest" - altså de som bare skal ha familiehund så nøye på ting da? Vokste opp med å ture alle hundene i nabolaget, flere av dem hadde greier med at de ikke gikk sammen med alt av andre hunder, trakk i bånd, måtte gå i bånd osv. Men det var liksom ikke noe problem. Ser det på min bror også. At hunden ikke kan gå pent i bånd (joda, det kan han, bare send han på 3 ukers ferie hos tante grusom), ikke har inkalling, at den tar av når det kommer folk, at den ikke går sammen med alt av andre hunder osv. er liksom ikke så farlig. Ofte får jeg intrykk av at vi "hundefolk" stiller høyere krav til hundene våre enn det "hvermansen" gjør, på godt og vondt, og derfor kanskje ser større utfordringer med endel raser enn det andre gjør.

Sånn for å sammenligne bittelitt: Barbert aussie. Barbert aussie, men mer utvokst pels... Det er liksom ikke såååååååå stor forskjell i bunn og grunn. Såklart, den ene er mynde og den andre ikke; men ja.

Hvert år tilbringer vi påsken hos morfar, og hvert år pleier de som har mulighet til å samles til en påsketur/pilketur (litt vanskelig med pilking i år da ) Tantes vakre Pirat Fetteren min tok den største "fisken" Pirat og Shero

Jeg og gamlefar Amigo. Bildet tatt nå i påsken. Storm er litt verre å få på film når man er alene og skal fikse foto med selvutløser

Det er nok ingen myte at fostrene tilpasser seg mors størrelse. På den andre siden har små hunder langt høyere fødselsvekt i forhold til egen størrelse enn store hunder. Tok i mot et dobermannkull for en del år siden. De hadde nøyaktig samme størrelse som nyfødte dachsvalper. Bare litt lengre bein Så tipper det ikke er stor forskjell på en nyfødt aussie og whippet?

Ble inspirert av bildet til Kiyomi

Flat'en på bildet er svigers sin, men resten av gjengen er min Nora og meg på utstilling i Letohallen i i 2013 (foto @SiriEveline ) : På fjelltur med Luna og Taxi sommeren 2011:

Da er det offisielt, etter flere perfekte parringer: svarte småsnusere in the making. Mor, N Uch Skruff's Black In The USSR-Isis, aka Smula, er kjent for de fleste her på hundesonen. Hun er en robust tispe, hele 34 cm i mankehøyde, og en kraftig muskuløs kropp som gir henne fantastiske bevegelser. Sammen med en spesielt god pels, vakkert hode og mange andre fysiske fortrinn løp hun seg greit inn til norsk utstillingschampionat 2 år gammel. Hun har også gjennomført MH med 2 på skuddet. Far er N S Uch NV-09 Tjurrupynten's Reload to Rio. Han er snart 7 år gammel, lite brukt - har bare et kull fra tidligere hvor 3 av 4 avkom er stilt ut og alle champions i forskjellige varianter. Dette er en hund jeg kjenner og liker godt. En DS av edel type, kort og kompakt, og også han er 34 cm i mankehøyde. Mentalt en veldig stødig hund med godt lynne. Vi skal prøve en parring til i morra, og termin blir da i begynnelsen av juni

Legg ut bilde av deg i shorts, så skal vi vurdere det!

Jeg driver trening på høyt nivå for å lære meg å legge spor uten gps, men tenkte at hvis det fantes en app jeg kunne bruke så hadde jeg en backup i tilfelle ekvipasjen får lov av dommeren å dra et stykke utenfor sporet og jeg "mister" hukommelsesmerkene mine. Men ja, jeg begynner å bli god på å huske trær som har falt overende, store steiner osv

I dag har jeg spankulert i shorts og spist is i hagen med utsyn rett ut over havet. God nok grunn?

Tøfflus har ikke kamera og skjønner heller ikke hvordan man slenger inn bilder her. Godt man har venner som kan Og Laffen ER kjempesøt, ikke var, han er bare ca 5 timer eldre enn på bildene *fnis* Lani er til å spise opp; søt, snill, lydig når hun skjønner hva tanten sier og mener og i det hele tatt, bare rett og slett Finfin tur og ekstra hyggelig når man har hunder som såååååå liker hverandre Takk for flotte bilder A

Et veldig dårlig bilde De er firkantet, men er "på langs" i forhold til andre fortønner De små oppå må du bare se bort i fra

Jeg vet det ikke var ment til meg, men: hvis man er vant med bc og har begrenset erfaring med typer som shiba, så ja, jeg er enig med Tabris, der kan man gå på en smell. Men så kommer det også veldig an på personens preferanser. Jeg kjenner en dame som først og fremst har eid labbiser og schæfere, men som nå har "konvertert" til shiba. Det ble mindre mas med en slik hund. Hun ville ha en hund som var mer "selvopptatt". Det er nemlig ikke slik at en shiba er så utrolig krevende vil jeg påstå, den er bare veldig annerledes enn f eks bc og schæfer. Angående saarloos er jeg enig med deg. Jeg har aldri opplevd rasen som ekstremt krevende og slett ikke hard. Når det gjelder KO er vel kanskje det den minst egnede av de nevnte, som førstegangshund. Den KAN ha mye skarphet og tyngde i meningene sine, også er den gjerne reservert. I tillegg kommer den enorme størrelsen. Her handler det jo både om mentalitet og fysikk. Når det er sagt anbefaler jeg veldig sjelden noen gigantrase som førstegangshund.

Dette var overhode ikke lett... men han ser ca sånn ut! Idag er han 8 uker

Bilder sier jo ikke en dritt. Den aussien kan være av berner størrelse, og den whippeten kan være som en italiensk mynde liksom. Det er ikke bare hodestørrelsen iallfall, men minst like mye med bekkenet som 2ne sier. Amerikansk bulldog har gigantiske hodet, men tas sjelden med keisersnitt. Lykke til med fødsel! Håper hun er godt igang nå.

Ugh, gammelt bilde men det er det jeg har Burde tatt et nytt et snart! Dette er fra to år siden

Jeg tar min utdannelse på NMBU (tidligere UMB) i Ås. Har en bachelor i biologi herfra med mye etologi, og nå tar jeg en master i husdyretologi der fokuset ligger på hund EDIT: @Ingvild : Jeg får inn antrozoologikurset "Dyreassisterte intervensjoner hund" i min mastergrad. Det koster penger, men studenter ved NMBU får 50% om kurset ikke fylles opp. Jeg samarbeider også med AZS i forbindelse med min masteroppgave

Tror dette er litt det samme som hos mennesker. Vi har også flokk-mentalitet, og kan gjøre ting i flokk vi aldri ville gjort alene. (Et godt eksempel er jo riots med vinduknusing og aggresjon som mange av de som deltar aldri ville gjort alene). Tror det er noe som er felles for sosiale flokkdyr, nesten uavhengig av rase. Da jeg var på tur med en flokk, dvs vi var fem tobeinte og syv firbeinte som gikk sammen, så traff vi en løs irsk setter. Jeg hadde hjertet i halsen for jeg så for meg (dramatisk som jeg er) at vår gjeng - som nå hadde blitt en flokk på turen - kunne finne på og kaste seg over setteren hvis han viste antydning til anspenthet eller aggresjon. Nå gikk det helt greit, men jeg tviler ikke et øyeblikk på at om den møtende hunden hadde vist aggresjon, så kunne utfallet blitt noe ganske annet. Dette er en av grunnene til at jeg er skeptisk til å slippe Ozu løs med masse fremmede hunder i typisk hundeparker og slikt. Flokkmentalitet, bølling og mobbing blir noe helt annet når man har løsslipp på den måten. Har også hørt historier fra da min mor var liten - hun vokste opp på gård og der var det viden kjent at hunder som kom seg løs og løp sammen oppførte seg helt annerledes en den snille familehunden gjorde når den var alene med familien. Da kunne de jage og drepe sau på en måte de aldri ville gjort alene.

Haha ja hun er kjapp sånn! Ikke sant! Vært på en tur idag! Hatt besøk av Tine og mamma Tiikani. Alltid like stas. De har et spesielt forhold, Mana og Tiikani! Mana bare "ÅÅåååh shit jeg blir blaut!!" Ja det er båndtvang men de fikk løpe litt på en liten flekk vi var på.. HERLIG! Pena mi Ser ikke akkurat ut som mor og datter

Barn på besøk. Og riktig håndtering av kaniner står på timeplanen, noe de tok med glans..

Ser den. Ei venninne av meg skaffet seg en husky. De hadde også katter, og hadde aldri hatt problemer med de andre hundene de hadde hatt om å lære dem å ikke spise fra skålene med kattematen. De forsøkte "Nei" og å ta i hunden så mye de turde uten at de følte at de gikk over streken (dette var i Nordenstam-tiden) - ingen effekt. De forsøkte å legge sitron, løk, pepper og annet med sterke krydder og smak i maten - ingen effekt. Skåla ble tømt likevel. Som et siste skritt (ikke akkurat etisk riktig), så la de en musefelle i kattematen. Huskyen gikk inn på kjøkkenet, de hørte et *smekk* og hunden kom ut igjen med fella hengene i leppa. Ikke en lyd fra hunden. De fjernet musefella, og det første hunden gjorde var å snu og gå tilbake til kjøkkenet for å tømme kattematen. Da ga de opp.

Søkte på 2 jobber, fikk avslag på ene - men ikke hørt noe fra den i Gjøvik enda Kjenner jeg har roet litt ned, har fremdeles lyst til å flytte, men stresser ikke Kan omså bli til neste år

Har oppdatert bloggen med hjemmelagde hoppehinder for agilitytrening http://carinajosefine.com/2014/04/20/hjemmelagde-hoppehinder/

You win!

Lillingen, eventuelt monsteret, vokser seg til og har tidenes kulemage Han er som valper flest og henger aller helst i buksebein og knurrer det han kan. Vi har hatt to flotte dager ute sammen med "svigerfamilien". Han er stort sett sovet, men våker skikkelig til live når vi kommer hjem. Inatt har han tisset en stor flekk i senga Leker med 9 år gamle Rago Fjeset er "ryddet" og han ble riktig så søt <3

Jeg kjøpte en annerledes rase første gang og treffer nå om dagen svært mange mennesker som er spesielt interesserte og som kommer til meg for å snakke om og ta på disse mytesvangre shibaene. Så joda, potensielle førstegangseiere villige til å gjøre research og ta det gode med det dårlige finnes. Jeg veit ikke om noe annet enn hvordan shiba oppfører seg, og ville ikke hatt noe annet heller. Det andre, mer erfarne hundefolk kanskje hadde blitt helt gale av frustrasjon over, er for meg malen. Vi er veldig mange førstegangsshibaeiere som elsker hundene våre herfra til evigheten, er superfornøyde med dem og kan med en god blanding av forundring og stolthet slå fast at det gikk helt utmerket.

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "skal være". Går man fra en BC til en shiba eller saarlos, så kan man gå på en hundekulturell smell selv om man vet på papiret at det er snakk om en helt annen type. Har man lite erfaring med hund fra før, så kan man kanskje lettere akseptere hvordan den hunden man får seg, er. Det gjelder selvsagt ikke alltid, men jeg tror at hvis men er interessert nok, har lest seg opp masse og har et godt nettverk rundt, så kan spesielle raser absolutt være for en førstegangseier. Men det gjelder da ikke for type familier som bare ønsker en turkamerat på hytta og lekebamse til barna.

Tidenes pulesveis!

En urhund som gjennom flere tiår avles som en hvilken som helst rasehund, vil miste sitt preg av å være urhund, vil jeg mene. Et greit eksempel er saluki. Joda, det er kanskje preg av at dette opprinnelig var en mer primitive hunderase, og DNA-studier vise at de er mer beslektet med ulv en andre, moderne raser. Men jeg vil mene det i realiteten er det ikke mye igjen av dette i vestlige show-avlede salukier. Jeg tror ikke vi har en klar definisjon på hva urhund er for noe. Noen vil kalle de "primitive" hunder, og de er gjerne, biologisk og evolusjonært, nærmere ulven enn moderne hunderaser. De vil gjerne ha visse likheter i fenotype, for eksempel er det likheter mellom basenji og shiba, selv om den ene er fra Afrika og den andre fra Japan. De fleste primitive hunderaser er opprinnelig jakthunder. Avl var ikke kontrollert, som i moderne tid. De var landraser, ikke pedigree-hunder (men i dag er de blitt det, i hvert fall rasene som er godkjent i kennelklubbene). I tusenvis av år var disse hundene de eneste tilgjengelig for mennesker. Virkelige urhunder, eller primitive raser, vil jeg mene skal kunne overleve i naturen, i det geografiske området hvor de er utviklet, om de blir forlatt av sine eiere. Et mindretall av moderne raser ville klart dette.

Håper han anmelder hundeeieren, virker som det trengs en oppvekker..

For et mareritt! Håper det går bra med hund og eier, og at dette får konsekvenser for rottiseieren.

Tror jeg også hun mente. Før paring er jo meningsløst Hvis man er ute etter å vite antall valper, altså. Jeg gjetter på 5 flotte friskuser i dette kullet. 3 hanner og 2 bedårende tisper som blir verdensmestere!

Jeg tipper 4 To av hver Sent from my iPhone using Tapatalk

3 hanner eller tre tisper! Evt tre hanner og en tipse Sent from my iPhone using Tapatalk

De fleste tar vel røntgen ca. en uke før forventet paring? Har aldri tatt hverken UL eller røntgen av tispene mine, så jeg vet ikke helt sikkert. Sjekk ut tråden om UL/røntgen. Lykke til med valpene.

Jeg har aldri hatt problemer med å ha Hermes løs på tur, men jeg må alltid ta ekstra forholdsregler i forhold til jaktinstinktet. Han holder seg nært meg, alltid, så hvis jeg lager litt lyd og ikke lusker rundt, er det liten sjanse for at vi møter på dyr på tur. Vi har fortsatt til gode å møte på dyr, og det går en del i skogene her. (EDIT: Hermes søker ikke opp dyr, selv om han bruker nesen sin, så det skal være svært ferske spor for at han blir interessert i dyr som har gått i området—jeg kan kanskje telle en eller to ganger hvor jeg har koblet han fordi jeg har merket at han har merket at det er dyr i området, og å stoppe sporing har aldri vært et probem.) Innkalling ellers er rimelig ok, men jeg skal innrømme det ikke er noe jeg har øvd mye på, så den kunne sikkert vært bedre. Jeg har en "stå/stopp"-kommando som fungerer noe bedre enn innkalling, som jeg gjerne bruker i stedet hvis jeg ser det kommer møtende personer/hunder. Da står han til jeg kan koble han. Svært sjelden han ikke lytter. Det samme gjelder forøvrig salukien. Det er kun når de løper og morer seg at de kan "glemme seg" litt, ellers holder de seg innenfor rimelig radius på tur. Men jeg holder og respekterer båndtvang, for jeg vet Hermes ikke hadde tenkt seg om et sekund før han hadde knertet et fuglereir eller jagd avgårde et rådyr. Jeg har misset én gang, midt i Bergen sentrum, hvor Hermes nesten tok rotta på en noe forfjamset kråke. Han har også drept en rotte som plutselig dukket opp da vi stod ved et busstopp og ventet. Så han har instinktet, både til å jage og til å drepe, og det skal respekteres når man har en slik hund. Jeg vil ikke anbefale whippet til alle, jeg syns det er en tendens til å anbefale denne rasen til alle og enhver nå, og populariteten er enorm. Jeg tror det har negative sider også. Men det er en kjempeflott hund, rimelig enkel og ukomplisert, men man skal kjenne hunden og vite om instinktene som bor i den.

Ja, det er de jeg tenker på De er til min mor da, som nekter å gå tur med noe andre type bånd Og hun har så små bikkjer at det blir for kraftig med de fra nettdyret. Må helst finne de som er 6 mm brede.

Hehe joda men ingen av foreldrene jager rev og flere som får de av det så lov å håpe?

Mange har nok sett hvor pjusket kaninpelsen blir etter en treningsøkt, men så enkelt får man den fin igjen: La leken tørke langsomt (skinnet kan sprekke dersom man bråtørker den i et veldig varmt rom) Når leken er tørr er det bare å finne frem hundekarden og børst litt. Vips, så er den like fin og klar til dyst (dere skulle sett hvor lekker den var før den tørket, høljeregn og en tur eller fem i vanndammer og lignende gjorde at den så mer ut som en druknet rotte enn en fluffy kaninleke )

Hvorfor sier par at "vi er gravide"? Det er jo bare kvinnen som er gravid, ikke mannen? "Vi venter barn" høres mer logisk ut i mitt hode.

Vært på tur med søster og hennes flat-valp i dag: