Leaderboard

Jeg har veldig respekt for kravene du har til egen rase, og det er ingen tvil om at rasen trenger deg for at avlsarbeidet, og rasen, skal utvikle seg i en sunnere retning. Men inntil du står der som oppdretter og tiltrekker deg alle de beste valpekjøperne fordi du har testa avlshundene i huet og rævva, og kan vise til resultater på hvor sunne og gode hunder du bruker i oppdrettet ditt (og dermed utkonkurrerer andre oppdrettere som driter i testing ), så har du dessverre liten innflytelse på avl og helsekrav på GD. Før du er klar for å fire på noen av kravene dine, vil du kanskje aldri bli noe annet enn "den særingen som alltid takker nei", samma hvor god valpekjøper du anses som. Er dette en av de bedre og tryggere anledningene for å fire på et av kravene dine? Det høres ut sånn for meg, utifra dine beskrivelser av linjer, kombinasjon og status for rasen. Så jeg syns altså ikke at du har for høye krav, men utifra hva du (og andre som kjenner rasen) sier, tror jeg likevel du må fire på kravene for å komme i førersetet og selv sette standarden! Og det håper jeg du gjør snart, både for din egen del og for rasens del.

Jeg tenkte også å foreslå at @Krutsi og mannen tar med babyen. Vi hadde med E i bursdagsselskap da hun var ca halvannen uke. Likevel så synes jeg det er en uting å fortelle andre hva de skal gjøre. Greit nok å si at man ikke hadde latt en 14 dager gammel baby ha barnevakt, men å si at "man drar ikke fra sin to uker gamle baby" føler jeg at blir veldig feil. Man har forskjellige behov, så selv om E har hatt lite barnevakt siden hun ble født, så betyr ikke det at alle skal gjøre det på samme måte. E hadde barnevakt et par timer da hun var ca 1 mnd også hun, og det har hun taklet fint... Virker som om hun har taklet det helt fint at hun måtte ligge i en kuvøse uten nærkontakt de første 4 døgnene av sitt liv også.

Skal ikke kimse av Sigma.

Her er bilder av våre stoltheter, Leo og Sara.

Skal bare komme med en eneste liten kommentar: Baby har det best når mor (og far) har det bra. Så at baby blir satt bort noen timer for at mor og far skal få sove og hente seg inn igjen, det er faktisk til barnets beste. Trenger mor og/eller far et avbrekk og syns å dra på middagsselskap kan gi det avbrekket, for at de skal få hente seg inn, så er det til barnets beste. Alle med kollikkbarn får gjentatte beskjeder om at "blir det for mye, gå vekk - selv om barnet skriker" fordi man kan bli rett ut gal. Barnet har det ikke bra når mor/far bikker grensa til galskap. Dere trenger ikke sitere meg, jeg vil ikke diskutere. Bare ha frem det eneste poenget.

Dere er bra søte folkens Men jeg personlig har ikke tatt noen av svarene ille opp jeg.. Har full forståelse for at det vil være begge meninger og alle babyer er forskjellige.. Jeg ønsket jo en litt debatt rundt det for å kunne finne et fornuftig svar selv, men dere trenger ikke å bli uvenner da Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er spent på hvor mye skade jeg har påført barna mine. Det vil vel tiden vise. To babyer med kolikk, ingen søvn på verken mor eller far. Vi sendte dem bort på overnatting vi... Nå har det seg sånn at vi ringte både helsestasjon og barselavdeling. Min mor snakket med en barnelege på jobben sin. Alle sa at det viktigste var at jeg og far kom oss litt ovenpå igjen, enn at vi skulle nekte å ta imot hjelp. Så lenge babyene får dekket sine behov hos omsorgsfulle mennesker, var det det riktige å gjøre... Edit: @Aya det du skriver i editen din er presis det vi gikk beskjed om av helsestasjon, barselavdeling og barnelege. Edit2: De presiserte forresten at én overnatting en gang i mellom var greit (og nødvendig i vårt tilfelle), ikke flere netter på rad!

Kjære dere flotte, engasjerte mødre som alle sammen gjør så godt de kan for å være så gode mødre som mulig. For det første - det er ikke EN måte å gjøre det på. Det er like riktig å føle at man må være sammen med barnet sitt hele tiden, som å føle at man trenger litt luft og alenetid. For det andre. Kjernefamilien er en ganske ny institusjon, faktisk. Det er ganske moderne dette at barna for det aller meste forholder seg kun til to voksenpersoner frem til bhg. alder. Tidligere, og det er ikke så mange år siden, levde man sammen i større familiegrupperinger, og det var veldig vanlig at barna ble "sendt" fra fang til fang. Det var like ofte en bestemor som hadde barnet mens far var ute og jobbet og mor var ute og melket, som at mor hadde barnet med seg hele tiden. Det gikk fint det også. Det viktigste for barn er tross alt at de er hos trygge, omsorgsfulle voksne som møter deres behov. Og jeg må si at sett utenifra, så reagerte jeg også på uttalelser som "nei, man drar ikke fra barnet sitt på to uker", fordi det virker ganske belærende. Som om dere sitter på fasiten. Og da blir det feil å være støtt senere fordi noen protesterer på akkurat slike uttalelser, gjør det ikke? Jeg tror ingen her mener at man er hysterisk dersom man ønsker å være nær barnet sitt den første tiden, akkurat som ingen her mener du er en dårlig mor om du ikke føler så sterkt på det behovet.

Jupp, jeg prøvde meg på noen nipple-pics, men Foenix var så nysgjerrig på hva jeg skulle at hun bare stakk nesa borti mobilen og åma rundt i sofaen. Den jenta må lære seg å posere på rygg... Jeg ser flere tegn som kan tolkes i positiv retning, men som også kan rasjonaliseres som innbilt drektighet, ønsketenkning og tilfeldigheter. Hun kastet opp en kveld i forrige uke (hun har ikke hørt om morning sickness...), men hun har også før kunnet kaste opp gul galle om det går for lang tid mellom frokost og kvelds. Jeg synes hun er mer kosete og klengete, men hun har alltid vært intens i kosingen sin, så det er vanskelig å si om jeg bare projiserer. Hun har alltid vært veldig på meg og glad i kos og nærkontakt - men nå kan hun for eksempel sette seg inntil meg så tett at hun egentlig lander på låret mitt og bare sklir ned på sofaen tett-tett inntil meg, også lener hun hele kroppen på skuldra og siden min. Eller så setter hun seg med ryggen til meg, får veltet seg bakover og skal ligge i armkroken min mens jeg pjusker på magen hennes. Men nå nekter jeg jo henne sånn cirka ingenting for tiden, så det er jo mulig hun bare utnytter meg... Jeg synes hun virker mer manisk på maten, men igjen, hun er en ekte Latruda som inhalerer alt av mat, så det er vanskelig å skille mellom sulten som en ulv og sulten som en varg. Hun har gått ut en centimeter siden parring, og det er mer tilfeldig enn noe annet, siden den centimeteren kom en uke etter parring, og etter det har hun vært på samme tall (jeg har ikke tilleggsfôret henne). Jeg synes hun virket mer hoven bak etter parring, som er et tegn, men samtidig er hun så hårete der bak at jeg har aldri sett hennes intimsfære uten å virkelig grave pelsen til side for å studere, så jeg synes jeg har dårlig sammenligningsgrunnlag. Jeg har ikke sett noe til den beryktede majonesen, men jeg innbiller meg at hun har vært mer renslig og hatt mer understellsvasking enn før. Men det kan jo ha vært rester av løpetid, og igjen - jeg har i grunnen aldri ført statistikk over hvor ofte hun vasker seg bak, så det kan være at jeg bare legger merke til alt nå fordi jeg leter etter tegn. X'en har virket mye mer interessert i henne bak enn før, og en uke eller to etter parring kunne hun skikkelig klapre i tenna etter å ha sjekket sin datter bak. Men det kan jo være generell løpetidsfascinasjon, selv om det sies at andre hunder blir mer interessert om de er drektige. Dette er bare Foenix' andre løpetid, så jeg har ikke så mye å sammenligne med på X'ens oppførsel fra tidligere. Jeg SYNES hun har fått mer rosa og forstørret nipples, og at de har blitt mer hårløse rundt. Men igjen, jeg har ikke akkurat målt med linjal, og jeg blir så usikker på om jeg husker riktig for hvordan de så ut før parring... Jeg synes også det er noe udefinert og uforklarlig over henne, en eller annen endring - nesten som om hun har fått et mer modent blikk eller en eldre utstråling. Det er umulig å forklare, det bare er noe ved henne. Det kan jo hende det er innbilt. Eller at hun fremdeles nynner tilfreds og fornøyd etter parringene, for det var noe hun syntes var stor moro... Det er ultralyd til uka, så slipper jeg mer gjettelek etter det. Jeg prøver å tie ihjel magefølelsen for ikke å legge til rette for skuffelse, for det har jeg hatt så mange ganger med X'en.

Den som gir seg er en dritt - er det ikke det man sier? Og håpet lever ennå!

Jeg har ikke bittelitt dårlig samvittighet for at jeg har dratt på hundetrening, utstilling, handleturer, kaffebesøk, hente bikkje og det ene eller det andre selv om ungen min var under 2 mnd gammel. Jeg følte et behov for det og følte aldri det var uansvarlig å forlate de som hadde bebien min, de oppfylte alle behovene til ungen og tydligvis så har magefølelsen min vært rett.. For jeg har alltid fått tilbake en veldig tilfreds baby som var glad for å se mammaen sin igjen, og jeg følte jeg hadde ny ehm psykisk energi ( ) Det er veldig mange veier til rom, så selv om man har fått en baby og mener det er en og enerådig vei mot det må man prøve å utvide horisenten sin og se at det er ufattelig mange måter å både ha babyer på og oppdra ungene på. Man må gjøre som man SELV føler for uten å dømme hva andre ønsker å gjøre. Jeg VET ungene mine har et flott liv, jeg føler måten jeg gjør ting på og har gjort på til nå har vært rett for dem For meg så har dette mammagreiene vært et av de enkleste omstillingene i mitt liv, selvsagt er det vanskelige stunder- Men selve mammarollen føler jeg meg så trygg på og jeg har skjønt det er mange måter å gjøre ting på. Ingen babyer er like dere, selv ikke når de er nyfødte

Jeg er også enig med @raksha. Og dessuten tror jeg mor og fars magiske innvirkning på babyen blir en smule overdrevet her. I andre kulturer er man flinkere til å passe hverandres babyer og se på barn som et kollektivt ansvar. Slik var det vel tidligere i Norge også. Den bittelille kjernefamilien er en nymotens konstruksjon.

Bare sånn for å snakke om noe annet her igjen: den beste følelsen i verden er når ungen din kommer bort, slenger armene sine rundt halsen din og susser og koser om hverandre (min mening altså )

Hm. Ja, det var det da. Jeg har pleid å kjøpe sånne poser med brødblanding etter ønske. Velg den du liker best. Noen liker fint andre grovt. Lag deigen etter henvisning på pakken og kjevle den i flate sirkler, som en pizza. Skjær ut trekanter ved å dele deigen i ca 6 med et pizzahjul. Legg på ønsket fyll, jeg bruker strimlet kokt skinke eller pepperoni og revet ost samt krydder jeg liker. Mais og løk kan man ha i om man liker. Eller paprika. Fyllet skal ligge i en haug i den tykkeste delen av trekanten. Så ruller du trekanten mot den smale spissen mens du klemmer så fyllet holder seg inne i mellom deigen. Pensle tuppen på trekanten med egg (på innsiden) og klem til så den fester seg. Så former du "pølsa" du nå har i en halvmåne. Klem litt på begge endene av pølsa så fyllet ikke renner ut. Stek som rundstykker. Voila! Bruker du lys deig er det sinnsykt godt å pensle hornene med melk og strø på valmuefrø <3 mmmmm. Man kan også pensle innsiden av hornene med margarin for en litt saltere smak og litt mer heftig god deig. Her er en oppskrift fra matprat: http://m.matprat.no/oppskrifter/kos/ost-og-skinkehorn

Verdens vakreste, fineste, kuleste og beste. Herregud,jeg er så glad i den bikkja at jeg nesten dør på meg 12 1/2 år har han rukket og bli, vi håper vi får noen år til! Fineste Stina <3 Er bare snill og god, men med mange rare meninger Selvsagt den fineste zoien i verden (og antageligvis den eneste som lider av snødepresjon), 9 år ung Lille Ditatrollet! Nyeste tilskuddet i familien. Blir nok boende hos søster og meg permanent, selv om hun eeeegentlig er mamma sin (det var Stina også ). Livet er herlig og alt er magisk. Snø er mest magisk av alt, tett etterfulgt av kleshengere i tre. Dita har blitt 9 måneder alt (herregud som tida flyr!).

Hei! Er en stund siden eg var her inne, så kanskje eg skal presentere meg igjen :-) Mitt navn er Sølvi, og vi driver oppdrett av leonberger. Vi har 4 stykker pr i dag, to hanner og to tisper. Tidligere hadde vi schaferhund, kanskj noen av brukerene her inne husker det?

Og her er våre to valper, Corona og Frodo.

I morgen treffer jeg min lille håpefulle for første gang . Sitter nå, eller ligger forsåvidt, på hotellet i Praha og skal ta tog til Ostrava i morgen for henting. Dumt at noe av stasjet jeg hadde med forsvant med bagasjen i Frankfurt, men det viktigste har jeg heldigvis

Det sies at det er gjeterhund i zoi..

Laget stor batch nå i kveld, laget såpass mye at det ble nok til middag til oss begge i kveld, samboer kan ta med på jobb i natt - OG jeg har nok til hele helga. Ble skikkelig godt, da!

Oh, fikk endelig vite oversikten over praksis - og jeg er så sykt heldig. Fått ALLE ønskene mine, og enda litt til! Tror det neste halvannet året blir veldig, veldig bra

Jeg fikk 5.mars også! Lever på kredittkort og det svir godt altså... DET HAR JO VÆRT JUL og der forsvant resten av sparepengene. Er snart 3 uker siden jeg søkte.... Heldigvis jobbet jeg litt i jula og har to helger i januar og, så det kommer ihvertfall inn cash til å dekke utgiftene, men noe luksus kan jeg ikke unna meg. -- Jeg har virkelig klart å holde meg til nyttårsforsettet mitt om å være ajour i alle fag til en hver tid. Vi har allerede hatt 3 kapitler i fysikk og jeg er 100% med, vi har også hatt ett stort kapittel i matte og i går fullførte jeg siste oppgava der og. Har også vært på alle forelesninger OG jeg unna meg en tur på byn i går kveld (med vin fra jula, så kosta ingenting). Dette semesteret blir gull, jeg har det på følelsen

Etter å ha lest enkelte deler i denne tråden skulle man nesten tro at babyhjernen ikke tåler noe negativt før man blir traumatisert for resten av livet. Babyer og barn er jo laget for å tåle å vokse opp, slå seg litt og allikevel overleve. Gjelder ikke noe av det samme mentalt? Er det kun skjelettet som tåler å få seg en liten dult? Hvor går grensa mellom fornuft og hysteri? Det er jo nesten like interessant som grensa mellom fornuft og for mye "ja ja, det går vel fint", hehe..

Hjelp! Man traumatiserer vel ikke en baby fordi andre får passe på den noen timer den første mnd?? Hvorfor er det så svarthvitt, skal man enten ducktape baby til ryggen og aldri la andre enn pappa holde den, eller bare gi den bort til andre uten å bry seg? . Edit: Blir man omgjort til en ren tjenestestasjon for baby når man har fått den? Syns det som soelvd og Lill skriver om noen timer for seg selv (uten baby) høres godt ut jeg, da.. være noe annet enn kun mamma (være bare seg selv og ikke ta hensyn en time eller to). Vet at det ikke var det som var i eksempelet med middag, men likevel.

jeg veide meg.. ikke det at vekt er hoved målet, men morro likevel. Har gått ned 5 kg på 3 uker, med normal mat og kun turer. Veldig fornøyd med det. Og det beste av alt! jeg har ikke spist godis på 3 uker! og det er ny rekord! jeg pleide å spise massssse

På tide å oppdatere litt her kanksje De beste minnene er den du deler med andre, evt pinner ikke helt friske disse dyra Best buddies! …eller kanksje ikke xD

Denne uka har det blitt mest turer. Ei økt med styrketrening mandagen også planlegger jeg ei i morgen. Er så flott ute nå, så vil helst ut på tur

Når det skjæres agurk, skal hundene ha hver sin skive. Det er yummi. Det samme med ost. Skal noen ha gulost her i huset, skal hundene ha hver sin skive. Og de skal slikke de lokkene på rømmebeger o.l. som taes av. Nå skal ikke Noomi ha melkeprodukter, og i stede for å nekte de å få slike ting sånn at de blir lei seg, så er det ikke lov å spise slikt her i huset.

Man drar ikke fra en så liten baby, ikke en gang for to uker? Tja.. Vi ville aldri reist fra Tuva begge to, men jeg hadde veldig få problemer med å reise på hundetrening, butikken, o.l. mens pappaen var hjemme med henne. Hvorfor skulle jeg ikke det? Jeg hadde kort vei hjem da, så om det var noe reiste jeg hjem. Men pappaen hadde henne jo ofte i to timer i strekk mens jeg var hjemme. Men mulig dere som ikke synes noe om det snakker om at begge reiser fra?

NorgesGruppen har nå bekreftet at de ikke kommer til å ta inn foie gras i noen av deres kjeder nå. Det var en deilig følelse å kunne opplyse Menys egne ansatte idag om at nei, de kom ikke til å få tilbake foie gras i hyllene. Var en person som etterlyste det i dag, og de var usikre på om det kom tilbake eller ikke.

Har vært her inne nå, til og fra, i noen år og nå var det veldig på tide og presentere seg. Linn heter jeg og er nærmere 40 enn 30 år Er fullstendig solgt til rasen am.bull og bor fortiden inni skogen med ambull nr.2 og 3 også kjent som CottonCandyBulls Panda aka Dings 3,5 år og Bingen Bulldogs Sunbeam aka App ca 7 mnd. I fjor sommer måtte jeg avlive min aller beste venn og første am.bull Redneck Norways Einherjer aka Bo. Vennen min, du er savnet

Noen gjør det, og det går fint med de babyene også.

Jeg har ihvertfall hørt at utfall og hip-thrust er bra for hoftene Gratulerer! Hva er en benkskjorte egentlig? Jeg har nettopp perset med 40kg i benk, det var morro (pingle ja, men er stolt selvom jeg )

Fordi de som sier det er greit å ha barnevakt når babyen er 2 uker indirekte blir kalt uansvarlige, hensynsløse og egoistiske.

Jeg tenker at foreldrene kjenner barnet sitt best, selvom det bare er to uker, og at man sikkert i forkant klarer å gjøre seg opp en mening om ungen ser ut til å kunne slappe av selvom mamma og pappa er utenfor rommet. Er det en superneedy baby som trenger å ligge klistret inntil mamman sin for å ikke få panikk, så regner jeg ikke med Krutsi kommer til å ville reise vekk. Men dersom ungen ser ut til å kunne sove fint, slappe av, spise maten sin fra flasken osv, så vil et par-tre timer uten mamma og pappa mest sannsynlig gå helt strålende. Ungen vil jo være i trygge hender hos noen andre som kan si ifra dersom ting skulle skjære seg.

Herlighet nå er folk på begge sider nærtagende altså. Kanskje utrykte seg litt feil, det skjer. Men om man vet det man gjør er det som fungerer for seg og sitt så er det jo ingen ting å ta sånn på vegne og ta det så personlig. Her er det jo reoresentert flere sider av saken og å skrive at man aldri drar fra en unge så og så gammel blir feil å si. ( med forbehold om feil hva folk nøyaktig har sagt, er på tlf) Hormoner ass

Sigma 70-200mm er FANTASTISK!

jeg passer alltid på å ploge ned (eller bremse ned med sleden) såpass mye i nedoverbakke at hundene løper foran meg, i trav eller "sakte gallopp", med god støtte i selen (altså at de "ligger" i selen, og trekker). "rase nedover i full-gallopp" er ikke så heldig for skuldre eller håndledd. for hunder som ikke trekker ville jeg også sørget for at de ikke må løpe alt de har i nedoverbakke. 9 mnd gamle hunder er jo ikke fult utvokst, og om de trekker, skal de ikke gå for ofte eller for langt. 5-10 km et par -tre ganger i uka? maks? Går hunden løs, eller ikke trekker, kan man sikkert gå litt lenger.

Uten at jeg har noe kunnskap, men jeg tenker litt som deg, at det er viktig at pappaen får ta en del han også. Mest for at han og babyen skal bli godt kjent og inkludert. At det ikke bare er mamma og babyen hele tiden. Leser andre steder at vi jenter ofte er dårlig på å la mannen slippe til. De klarer ting de også, problemet er vel ofte at de slipper til. Ikke rettet mot noen her altså, bare sånn generelt. Jeg synes også det er tidlig at begge reiser fra babyen etter 14 dager.

Men hvorfor er farge så viktig? Hvis du kan få oppfylt krav til helsetest og mentalitet med en annen farge?

Ja, det er grusomt i lengden! Helsesøster sa at bare vi får nattavvent dem nå, og begynt å gi dem frokost, lunsj, middag og kvelds der alle måltidene inneholder noe ANNET enn bare melk, så kommer de nok til å sove 10-12 timer i strekk Og hvis det hun sier viser seg å ikke stemme nå, så får hun en hundebæsj sendt til kontoret sitt. (Neida).

7 fantastiske km i dag med jentene. I mørket med bare en hodelykt. Å gå på ski i mørket er virkelig undervurdert! Noomi starter å bli en bra trekkhund. Jobber jamnt og fint i lina og ikke brenner ut all energien for tidlig. Litt mer gåing på meg da, men det er jo bare bra, så får jeg også mer morsjon enn å bare holde balansen. Skal ha en skitur til i morgen, og så skal vi gå på beina i helga. Da skal vel alle folka ut og gå på familietur, og da kan det være greit å holde Noomi ute av løypene når vi ikke har en eneste nødvendig kommando innlært enda. Vida hater meg enda. Rart hvordan under en time i jamnt trav er drepen, mens å løpe som en gal i 3 timer har man kondis til!

Ja, det er artig å leke seg med litt lengre lukkertider for å få den fartsfølelsen. Det som er vanskelig med hunder er jo at de har pels som også beveger seg og som da gjør hunden uskarp i kantene (om man ikke har korthåra hunder, da). Da er det lettere å få det til med biler som har mer definerte kanter . Men det er dritkult å se "farten" i slike bilder. Det går oftest veldig bra når det er godt lys som på dette bildet... not so gooood når lyset er crap og fotografen ikke har brukt hodet

Jeg tror ikke han er så nøye på hvem altså, han vil bare ha barn! Og han skal ha MANGE barn så alle får en storebror. Han er litt usikker på hva de skal hete, men en skal hete Stereo, resten får mammaen bestemme

Nix, depositum skal ikke brukes slik som eieren skisserer her. Beløpet skal settes inn på konto og der skal de stå. Link til DnB vedr depositumskonto. Eller google. https://www.dnb.no/privat/nettbank-mobil-og-kort/depositumskonto.html

Ja altså, jeg føler jeg deler veldig mye her. Jeg har et sjeldent navn som er lett å spore tilbake til meg. Derfor byttet jeg. Oppklipte rester av tøy som blir vevd sammen til et teppe, jeg føler meg som slitte rester som har fått nytt liv. Neida..

Jeg synes det er en merkelig "trend" som dukker opp på nettet nå, det her med å "forberede" seg på eller planlegge å skade en eventuell agressiv hund.

Det blir Kua og Ymse! Etter mye fram og tilbake og en som nekter å kalle han Mø * se stygt på * blir det Ymse Han skal jo brukes til ymse greier. Ymse generelt er et kult navn og jeg har @Snusmumrikk sin "tilatelse" Henter han på Lørdag og vi reiser fra Bardufoss på mandag

Kennel Emprezy, hvor vi fikk våre 2 første eksemplarer av rasen har lånt vår vakre Courtborne Scorpio "Dani", til vakre Cookie født hos Kennel Azarin i Polen. Vi krysser fingre for småtasser 21. Mars Fiktiv stamtavle: http://thewhippetarchives.net/testmating.php?dam=76516&sire=185654&gens=5

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss: Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne vi ikke si de ordene uten å ta konsekvensen av det, så da byttet vi til "t" og "m", men det tok ikke lange tida før han fant ut hva dette var også. Og når han fikk ferten på at det var enten mat eller tur å få, så var det bare en måte å få han rolig igjen; gi han mat eller tur. Etterhvert som han ble eldre lærte han å lese meg noe helt sinnsykt bra. Jeg kunne sitte HELT stille i sofaen og se på TV, og så plutselig kunne Boris begynne og stresse rundt. Da hadde jeg gjort den store synden i å tenke på om man kanskje skal gå en tur etterhvert. "Tenkte du på tur nå?" var standardspørsmålet fra samboer da dette skjedde. Og det var bare meg han klarte å lese på akkurat denne måten.