Leaderboard

Tusen takk. Det gikk veldig bra, hyggelig jordmor, alt lå på normalen og hjerteslag hørte vi til og med Herlig

Så kan jeg med glede presentere denne lille fyren som kommer til oss i februar. Han skal til oss på foravtale via Kennel Mei Alucinor (Justisia) og hennes oppdrett. Vi gleeeder oss! Han skal bli kosestund, maskot og blir nok brukt aktivt i både agility og lydighet I tillegg må jeg jammen lære meg å stille ut hund

Kan jeg bare nevne at forskriften åpner for at hunder som mistenkes for å være av forbudt rase KAN avlives, ikke SKAL avlives? Selv om politiet har myndighet, så trenger de ikke bruke den. Dere som forsvarer en slik håndheving av loven som i denne saken, er det et slikt hundesyn dere ønsker at politiet skal ha? Tenk gjennom implikasjonene. Vær så snill, gjør det.

Jeg syns faktisk det er utrolig så lett man blir rådet til å omplassere ved "manglende kjemi" eller en personlighet som ikke helt tilsvarer standarden/forhåpningene man hadde før man kjøpte hund. Her diskuterer vi stadig det store antall omplasseringshunder på Finn, det negative i det og konsekvensene. Og så skal man omplassere om man har en helt normal hund som kanskje bare er litt mer krevende enn man trodde. Og nå snakker jeg generelt og ikke spes til TS siden dette stadig dukker opp. Skal det være så enkelt? Jeg syns det minner om en manglende respekt for dyr.

Første time hos jordmor i dag, er litt spent

Snerk!

En fin måte å illustrere et poeng. Ta livet av et dyr. Som spør du meg, utvilsomt ser ut som en amerikansk bulldog, eventuelt en annen bulldogtype. Den ligner ikke en ulovlig rase en gang. Dette er det totale etiske lavmål; drepe dyr og sparke dem som allerede ligger nede. Min forståelse eksisterer i alle fall ikke.

Men om dere er i skogen, så plukker dere opp bæsjen og kaster den lengre inn i skogen, INNI posen?!? Does not compute. Hvorfor ikke bare kaste møkka lengre inn vekk fra stien og ta med posen tilbake til ei søplebøtte, om dere ikke bare sparker møkka vekk eller spretter den unna med en kvist?

Takk Hun er så god. Går ikke an å bli gretten når hun forlanger å få drive på sånn istede for å sove. Heldigvis blir hun sliten av det, så blir lei etterhvert og sovner.

Men om Mynte er matvrak, så er det jo bare å fôre henne fra hånda så ofte du kan, nettopp for å bygge opp en forventning av noe godt hos deg? Gi henne noe godt helt uten grunn, når hun minst forventer det osv. Du kan lage "kjøttpudding" av voh slik at den er mindre klissete å ha i lomma: La vomma tine og renne godt av seg (Ikea bla har bokser med avtagbar rist i bunnen) i to-tre dager i kjøleskap. Fyll så en stekepose med vom til den passer i en brødform el og stek i vannbad. 180 grader i en time, er du opptatt at den skal være "råest" mulig steker du den på 100 grader i ca 2 1/2 time. Jeg blir ikke kalt godbittante uten grunn, alle hunder som har gått tur med meg to-tre ganger vet at venstre lomme er rene skattkammeret, og det skal ingenting til for å få Ergo er det oftere at jeg må husje vekk hunder fra beina mine enn at jeg må rope de til meg

Eller du kan få låne campingvogna mi

@Nymeria da var det vel ikke noen vei utenom, jeg tror du trenger en Arya valp

Flott, da vet du hva du har å forholde deg til! Trening, trening og en god porsjon tålmodighet. :-) Håper du finner noen flinke mennesker du kan støtte deg på mtp metoder. Det har du forstått selv også, tror jeg, at feil håndtering av den hunden kan gjøre ting mye verre enn de trenger å være. Ang. hårreisende forslag om omplassering: når jeg spør folk til råds i spørsmål hvor jeg ikke klarer å vite helt hva jeg mener, så hjelper det å få "feil" svar: da vet jeg plutselig hva som er rett! Jeg tenkte kanskje det kunne funke sånn på deg også :-) (Edit: og med rett svar mener jeg ikke at det rette svaret er at du på død og liv må beholde hunden, men "rett svar for deg!". Dette er 100% ditt valg og andre bør ikke dømme deg enten du velger det ene eller det andre!)

Jeg har to forslag som er ment mer eller mindre alvorlig: 1) Du kan låne Aiko et par ukers tid. Etter det vil Ozu føles som en drøm hva gjelder oppmerksomhet og tilgjengelighet. Hun vokter og varsler ikke, og ville aldri finne på å knurre til noen, men hun lever tidvis helt i sin egen verden og trenger overhodet ikke førerstøtte. I tillegg vil du kanskje sette litt større pris på det eiendommelige ved spisshunder, for hun er virkelig en helt utrolig hund. 2) Kjøp deg en annen hund så Ozu kan svime rundt som han vil og være med som selskap. Det er ikke så trangt hjemme hos dere, vel? Og jeg trur nok at han befinner seg på et "gøyalt" sted i livet akkurat nå, tenåring og litt atal som han er.

Jeg blir helt dårlig jeg. Både av saken, loven, og ikke minst holdningen til enkelte her...

Tenk å ha en joggebukse i bæsjepose-materiale! <3 Jeg bruker vanlige poser, men nå har jeg dem jo bare for show, så folk tror jeg er ansvarlig hundeeier. Har dem gjerne synlig, festet på båndet. Så mistenker ingen meg. "Kriseposen" kaller jeg den, må kun knytes opp i nødstilfeller.

En spisshund er jo overhodet ingen schæfer, som du allerede vet. Hvis du i utgangspunktet har fått smaken på førbarheten som man finner hos de fleste gruppe 1 - hundene, så forstår jeg godt at japaneren ikke innfrir. Hva du skal gjøre kan jeg ikke svare deg på, men hundehold skal være kjekt, spør du meg, og kjekt blir det jo neppe om man ikke får det man hadde forventet i det hele tatt. Jeg er glad i sofaen jeg også, men det har ikke hindret meg fra å ha schæfer. Jeg vil ikke si at en schæfer er mer aktiv enn en del spisshunder heller. Når man legger igjen så mye av seg selv i hundeholdet som jeg har inntrykk av at du gjør, så synes jeg også at man skal tøre å unne seg den hunden man virkelig ønsker seg. Det virker som du har brukt hodet da du skaffet deg Ozu, men har du husket å bruke hjertet?

Denne og tilsvarende saker er en direkte skamplett i vårt samfunn. Jeg skjemmes og gremmes. Det er fantastisk hvordan man bruker ressurser på å få avlivet uskyldige, rettsløse hunder og terrorisere hundeeiere, mens dyrevelferd blir så nedprioritert at vi nesten kan sammenlignes med et u-land. Politiet gidder ikke å lete etter kattemordere/-torturister, disse får gjøre akkurat som de vil. Men å hente inn hunder, holde dem på kennel, sette i gang et helsikes papirarbeid osv, DET er fullstendig legitimt, på tross av fryktelig trang økonomi (skal vi tro det vi høre på politikerne og politiet selv). Denne problemstillingen har ingen ting i et moderne samfunn å gjøre. Har sendt mail til justisministeren i dag.

Klumpen min kom på torsdag

Jamen fint! Da er det bestemt Nymeria - vi gleder oss til DangerMouse får selskap av DangerRat! edit: trykkleif

Ok, én dille per hund og det må være tydelig allerede på valpestadiet hvilken hund som får hvilken dille.

Tisser såpevann og bæsjer såpebobler, så har man det aldri så rent som når man har valp i hus

Herregud, dere har så fine katter Ønsker meg katt, men der setter gubben ned foten Så da må jeg nøye meg med å kosemose pusene som kommer innom jobb, og kosemose Frits når jeg er hjemme hos mamma og pappa Frits er en ca 5,5 år gammel huskatt som ble dumpet i skogen etter fellesferien og kom inn på klinikken hvor jeg jobber for å bli avlivet. Han var så herlig tillitsfull, og så bitteliten (ca 8 uker, antar vi) og ingen av oss greide å avlive lille nurket. Long story short, plutselig hadde mamma og pappa katt igjen Samme dag som han kom hjem til oss, sliten liten pus. Ca tre-fire mnd gammel Frits og Tara var hjertevenner. De sov alltid sammen, spiste sammen, og lekte sammen. Da Tara døde tok det lang, lang tid før han sluttet å lete og rope etter henne Han er "litt" bortskjemt" og har dressert husets medlemmer til å la han drikke fra vasken Han er en stor katt, 8.8 kg ved siste veiing. Litt overvektig, burde nok heller veid 7.5 kg. Så jeg gav han en labyrintskål i fjor. Han hater meg Frits og Inya. En bedagelig kar Passer på at ikke Ganzie får mer ostepop en han. Det er nemlig det beste i hele verden, han hører forskjell på en pose potetgull som åpnes og en pose ostepop. Sistnevnte kan han nok høre på fem mils avstand

Jeg foreslår Lumsk Fjasenstøver som navnet til sonenrasen.

Hmmm... Vanskelig for meg å svare på iom at det eneste av "mat" jeg syns lukter vondt er nyåpna kyllingkjøttdeig Men ja, det lukter noe mindre med stekepose, og bruk kjøkkenvifta for å ta resten. Ikke bare ute, bruk det inne, samt gi hennes vanlige mat fra hånda så ofte du kan. Du skal knytte matbånd med henne, iom at du føler dere ikke har et annet bånd.

Nå har jeg skummet gjennom tråden, men jeg synes det er rart ingen nevner matbutikkene mer. Disse og produsentene vil jeg tro er de som står for en god del av kastingen. Jeg jobber på en matbutikk og bananer f.eks. har vært veldig dårlige den siste tiden. Vi kan ikke selge bananer som har flekker, disse vil "ingen" ha og ser bananene dårlige ut, ser hele fruktavdelingen dårlig ut i kundens øyne. Frukt kommer hver dag og bare forrige uke måtte vi sende tilbake åtte kasser som hadde brune prikker da de kom til oss. Rett i søpla. Jeg tørr ikke tenke på hvor mye som går i svinn hos f.eks Bama. Fordi vi som kunde krever et godt utvalg frukt og grønt som ikke går tomt for noe må det kastes mye hver dag. Det samme med kjøtt og meieriprodukter som går ut på dato pga feilbestillinger og dårlig beregning. Butikkene får også fri retur på brød i perioder, altså at de får igjen penger for de brødene som ikke blir solgt. Jeg jobber i en mellomstor butikk og vi kaster rundt 15-25 brød hver dag, sikkert det dobbelte når det er fri retur. Datovarer etc. har vi ikke lov til å selge og blir kastet (eller gitt bort til Blåkors). Det er ofte flaut hvor mye varer som går ut, spesielt etter høytider og ferier. Sånt er ikke alltid like lett å beregne, selv om butikkene gjør sitt beste. Nå før jul hadde Gilde problemer med emallasjen på pinnekjøttet sitt og vi måtte sende det tilbake til destruksjon fordi det kunne være mugg på det. Bare i vår butikk sendte vi tilbake 16 bakker (Gilde-kasser) med kjøtt. Husker jeg rett var det 100 tonn kjøtt totalt som ble kalt inn. Dette er jo helt tragisk. Vi som kunde krever at butikkene aldri er tom for noe og at de har de varene vi er vant med. Uavhengig av sesong og hvor i verden det kommer fra. Sånt har sin pris og er man opptatt av miljø og bærekraft ville jeg ha prioritert kortreist mat og dyrket/produsert en del enkle ting selv. Bare tenk på all søppelet som kommer av emballasjen og plast alt pakkes inn i (trenger man virkelig vakuumpakket paprika?) og transport over halve kloden.

Jeg simpelthen elsker slike løsningsorienterte venner altså . Det hadde vært aldeles supert om lille blomst fikk tilbringe dagen sammen med Jäger'n, tror jeg - og jammen hadde du sett - gruppe 1 går på lørdag og gruppe 2 på søndag!!!!

Så lenge man er kreativ og kan tilby en polarhund variert fysisk aktivitet flere dager i uka tror jeg det skal gå fint. Selv har jeg to aktive malamuter som krever mye. Rasen valgte jeg fordi jeg selv er en aktiv person som vil ha hunder som kan være med på varierte friluftsaktiviteter. Personlig syns jeg man skal kjøpe hund etter det aktivitetsnivået man har. Jeg hadde aldri anbefalt en malamute til noen som selv ikke er aktive eller har store ønsker om å bli det. Det er hunder som etter min mening fortjener og skal ha mye aktivitet, ikke bare gå etter et minimum av hva de trenger. Det er utrolig mange som kommer bort til meg og ønsker seg en ulveliknende hund, og spør om hvordan mine er. Da sier jeg det som det er at jeg har to som blir utrolig kreative og destruktive i hundegården etter 1 rolig dag. Jeg har en som gnager i stykker husene om hun kjeder seg, begge graver og begge uler og skriker. Er de inne har de ikke ro i ræva om de ikke har fått aktivitet den dagen. Mine er fremdeles unge (en på 10 mnd og en på 2,5 år), men det viser ihvertfall at de om ikke annet er aktive unghunder. Regner med de roer seg med alderen begge to. Aktiviteten mine får i løpet av en vanlig uke er ca sånn: 3 dager med sykkeltrening i raskt trav og galopp (ca. 10 -15 km mens mini enda er såpass ung), 2-3 dager med lengre tur på beina (2-3 timer) der hun eldste ofte går med kløv. VI har gjerne en dag i uka der det ikke skjer så mye, 1 time i bånd i skogen kanskje eller løping på jordene. I ferier er vi gjerne på ekstra lange turer over flere dager/uker. Har jeg dårlig tid en dag kan jeg fint slite ut eldsteman med å hive på en tung kjetting og trene korte styrke økter, eller ta en lengre tur på 2-4 km med en lettere kjetting (ca. 7 kg). Yngste er for ung til å trenes sånn, så hun blir bare med og får gjerne springe litt løs. Jeg kan også trene lydighetsøvelser med de, men de er ikke slitne før de går lei. Spor og matsøk gjør dem mer slitne, men de blir gjerne rastløse etter en stund. Har de fått aktivitet er de verdens herligst og roligste kosebjørner! Nå veit jeg at dette varierer veldig på linjer og hva de er vandt med. Mine er vandt med mye aktivitet og få rolige dager i strekk, så de blir urolige om de ikke får sitt. De er også begge fra aktive linjer som brukes mye. Nå fikk du ihvertfall et lite innblikk i hvordan hverdagen til mine malamuter er. Og jeg kan legge til at mine driter i hvordan min form er.. Så det er ikke så morsomt å være syk, eller ende opp med forstuet ankel som jeg gjorde tidligere i høst. Da er det fint med gode venner som gjerne tar de med på tur. Uansett, lykke til med valget! Du har valgt deg ut en spennede, aktiv og vakker hundetype! Legget til et bilde av den av mine som veldig mange tror er en ulveblanding:

Jeg skal til Bø og fikk i går bekrefta at jeg kan ta med begge sirkusjentene, noe som er fint iogm at jeg satser på at Willy, hunden til min eminente sjåfør, blir BIR, og da er det litt lenge å vente hjemme for trollbolla. Imouto er i sinnssykt god form (som vanlig) og i full pels (heller uvanlig ift timing på NKK-utstillinger), så vi prøver oss på storcert igjen med friskt mot. Som vanlig (trur jeg skriver dette hver gang, men det bidrar kanskje til manifestasjonen?) står hun for championat i både Sverige og Norge. I tillegg skal jeg stille faren til Imoutos framtidige barn, som er både dansk, svensk, portugisisk og japansk champion, så det hadde jo vært stas om de begge tok certet denne dagen!

Ikke rart denne ungen ikke sover, sånt har man ikke tid til. Det nyeste kule er å stå på oss, knekke i knea, ned, og så sparke fra det hun klarer og opp igjen. Vi bare støtter og hjelper litt opp vi, ellers fikser hun alt selv. Må prøve å få filma det der. Hun kooooooooooooser seg! Ler, smiler og prater som en foss.

Jeg er enig med stefar . Vi er jo litt over middels hysterisk på alt her til lands . Jeg bruker å tenke som så at så lenge man ikke blir syk av det, eller det smaker vondt - så er det greit. Jeg kjenner ikke engang forskjell på om kjøttet jeg får er ferskt eller har vært frosset .... .

Fått klarsvar fra hannhundeier, så ser det ut til at det blir 2014 kortiser også, mot slutten av året så blir nok kanskje 2015? Spørs på hvordan hun får løpetid og sånt Jeg er litt treg, så Arya skal røntges til uken, men ser ut til at det blir dette om alt ser bra ut X

Jeg føler det er en kombinasjon. Jeg har da oppdratt hunder før, og møtte ikke så mye motstand da. Jeg fortsetter med å være konsekvent og tålmodig (selv når jeg må telle til hundre) og håper noe faller mer på plass når han er ordentlig voksen. Det jeg føler når jeg leser innlegg om omplassering er at det knytter seg i magen. Bare tanken på å overlate ham til andre gjør at jeg får lyst til å gråte og jeg får vondt i magen. På tross av alt det negative i denne tråden, så er jeg utrolig glad i ham - han er min herlige gutt! Så per nå er det ingen reell løsning. Skulle jeg omplassert ham så ville jeg for det første uansett ventet til han var skikkelig voksen for å se hva som er fluer i hodet og hva som er noe annet. I tillegg ville jeg kun omplassert ham til folk jeg kjenner og stoler 110% på - å legge ham ut på Finn.no og krysse fingrene for at de som overtar ham er gode er fullstendig uaktuelt.

Jeg har forøvrig gitt zoolac som hadde gått ut på dato også jeg - best før og sånn. Funket glimrende det, så bare kjør på

Signeres. Tabris: jeg kan som sagt ikke garantere noe for dere, men Thorvald har nå som han har blitt voksen blitt betraktelig mer interessert i meg og hva jeg vil enn han var når han var på Ozus alder. Kan fint ligge og stirre på meg på LP-trening og vente på en eller annen kommando, selv om det er løse hunder rundt som han nok egentlig heller ville lekt med. Så ha håp

Jeg har til gode å se hvit zoolac - den er beige, litt fettete og myk med små "sandkorn" i.

Den er ikke helt hvit, snarere beige.

Absolutt, trening kan gjøre underverker og det samme kan bortfall av fluer i hodet gjøre, det var egentlig ikke det jeg tenkte på. Jeg regner med at det kanskje svartmales litt ekstra her, ettersom man kanskje er litt skuffet og lei, jeg klarte bare ikke og la vær og kommentere, fordi når folk tar på seg skylda og føler de har "dummet seg ut" og "valgt feil rase" evt vært "heldig" med forrige hund som ikke bjeffet på alle, knurrer når man ber den gå ned fra sofaen, spiser mat fra bordet med en gang man snur ryggen til og alt er en maktkamp, så føler jeg at jeg må si at det er faktisk lov og både ønske og forvente en mentalt frisk hund, uansett rase

Friiiiiida....

Det er jo like festlig hvis man leser svarene for det virker jo ikke som det finnes en eneste rase som er ganske grei. Alle krever at de aktiveres store deler av døgnet hver dag, både mentalt og fysisk. Helst skal man vel ikke jobbe. Alle raser har masse issues og krever årevis med erfaring. Egentlig er det vel ingen av oss som er kvalifisert til å ha hund annet enn fra IKEA

Det er helt sant, Arkan, fortiden blir som regel alltid sett på gjennom litt rosa briller. F.eks så kunne Vinnie gjerne finne på å stikke av og vi fant henne igjen flere kilometer borte, vandrende for seg selv. Ozu har aldri gjort det. Ikke en gang løse katter og rådyr får ham til å løpe fra meg mer enn noen meter før han kommer tilbake av seg selv. Som selskapshund med lite jaktinstinkt så har jeg en stor fordel der. Må også oppdatere med og si at det nok også stemmer at det blir for lett å kjøre seg fast i et negativt mønster. Jeg har nok hengt meg opp i de negative sidene hans (som så absolutt er der), og ikke sett alt han faktisk har lært. Var ute på kveldsturen nå, og i stedet for å irritere meg over alle "feil" han gjør, så la jeg merke til alt riktig han gjorde og hvor mye han faktisk har lært seg av våre rutiner - og det var en del! Jeg ser dem bare ikke, jeg ser bare det som irriterer. Takk for gode svar i tråden, bare det å skrive den og lese deres tilbakemeldinger har hjulpet en god del.

Jeg tror man får litt selektiv hukommelse når det gjelder tidligere hunder. Jo lenger en hund har vært død jo bedre blir den. Ta skikkelig tak i det som plager deg med adferden hans. Jeg har jo selv to litt ytterpunkter og tror noe av det viktigste er å se de for den typen de er på godt og vondt begge to. De har begge sider jeg liker og sider jeg setter mindre pris på. Så får du begynne sjekke ut rundt en hund nr. 2 som kan ha en annen funksjon så den dagen dere flytter eller du kjenner at du ikke vil vente lenger vet du hva du vil ha. Så kan de fylle hver sin funksjon som de passer til.

Jeg bruker de nedbrytbare .....fordi de er så deilige å ta på

Ville gitt han et års tid til om det er oppførselen som er "feilen". For han er bare halvannet, det er myyye som skal ramle på plass i hodet hans enda. Kan ikke huske de japanerene jeg har vært borti har vært sånn du beskriver han (det er riktignok noen år siden, men jeg var borti endel forskjellige individer i forskjellige aldre), men jeg syns jo han høres ut som en tenåring i slyngelperioden. Nå banner jeg sikkert i kirka her, men er det noe mulighet å få seg en til hund etterhvert? Og la Ozu være maskot? Når han har landet litt mer.

Det hadde da vitterlig min papillon kunnet gjøre også.. Det må jo finnes bedre årsaker enn som så? Hvis ikke var det jammen meg et tynt grunnlag å ta med seg bikkja på. Det må jeg si.

Det jeg reagerer på er at politiet velger å hanke inn bikkja. Selv om de kanskje har RETT til å gjøre. For de har jo faktisk et valg?

Mannen har ikke gjort noe ulovlig. Han har ikke havnet mer på skråplanet, tvert imot har han blitt bedre. Dette er bare fluff. Det er skrot. Det tar vekk fokuset på det som er viktig. Hunden hans er ikke ulovlig. Og om han nå var det, så har han fortsatt ikke gjort noe galt og han bør derfor ikke avlives når han lever et fint liv sammen med mennesker som er glad i ham og gir ham det han trenger. Det er definisjonen på meningsgløst. Det er å ta livet av en hund bare fordi man kan ta livet av den. Det er ikke det samfunnet jeg ønsker å leve i, og det er ikke det Norge jeg føler at jeg kjenner. Det er ikke noe jeg aksepterer uansett hvor mye skyld eller ikke skyld eieren kan ha, burde ha eller har. I don't give a fricketyfrick. Det er så utrolig snålt for meg at dette skjer hver eneste gang dette problemet dukker opp og vi ser ofrene til denne loven. At hundeelskerene, vi som tross alt er hundens eneste forsvarer, ikke setter fokus på hva som virkelig er problemet her - en ufornuftig lov med store konsekvenser og ingen gevinst - men heller er opptatt av å legge skyld og ansvar. "Hundeeieren kan for det selv", "De burde visst bedre", "Det gjør ikke vondt å være død". Det er samma smørja hver eneste gang, og jeg kan pokker ikke se hva som er relevant med det engang. Hva så om folk burde visst bedre, de gjør åpenbart ikke det, så hvorfor legge så mye fokus på det? Og hvem er det som betaler prisen? Det er hundene. De som vi liksom skal bry oss mest om. Men de overser vi. At Fido er samme skapning, med samme livet, erfaringene, gledene og sorgene som hunden som ligger ved siden av deg i sofaen, det glemmer vi, fordi det er lettere å heve seg over og legge skyld. Han går de samme turene, han spiser den samme maten, han røyter, driter, får kos, bjeffer kanskje litt innimellom. Han er elsket og han er et familiemedlem i en familie ikke så ufattelig ulik din egen. Fido har en egenverdi. Fido er VIKTIG. Han er like forbanna viktig som Putle. Som Nora. Som Odin. Som Luna. Som hvilken som helst av hundene på dette forumet som vi er så glade i og ville strukket oss så langt for. Hans verdi er akkurat like stor. Og når vi fokuserer på rusmisbruker, "uteliggerhund", NAV og woulda-shoulda-coulda, så reduserer vi verdien til Fido, og vi reduserer verdien av hunden generelt som en forlengelse. Det er både ufortjent og skadelig. Vi mister totalt fokus på hva som er viktig. Hundene. Og loven. Det er det sentrale. Hvem det er som bryter og hvorfor den er ikke så forbanna viktig, fordi det forandrer ingenting. Faktum er at vi har en lov som dreper uskyldige uten å beskytte en dritt, det er det vi burde snakke om i diskusjoner som dette. For hver hund som må bøte med livet bør vi ta den runden. Vi burde rope og skrike om det faktisk. Hver gang. For gjør vi ikke det, så har de mistet livet for ingen grunn i det hele tatt. Og dét er bare enda tristere og mer hjerteskjærende, at de blir glemt, skøvet bort og redusert. Denne loven er en forbanna tragedie fra ende til annen, det er helt hårreisende at den i det hele tatt trådde i kraft, omstendighetene rundt det er nok til å miste troen på vårt politiske system, og det er enda mer frustrerende at vi fortsatt ser uskyldige hunder dø under den, selv ti år etter. Om ikke vi som hundeeiere fokuserer på nettopp hundene, hvem f skal gjøre det da? All yous general.

Veldig skal - skal ikke, jeg. Kanskje skal jeg ha et aussiekull, men det er så innmari mange andre som også skal, så jeg vet ikke. Jeg har også fått tilbud om en fantastisk tispevalp, men jeg kan ikke ha den selv, så da må jeg finne deleier, og det fort. Også har jeg fått tilbud om en halv valp et annet sted (som skal lages til våren/sommeren), og den skal jeg nok takke ja til, siden jeg ikke trenger å ha den hjemme. Alt for mange ting som skal stemme, altså. Og så skal Avalon ha et kull etter seg (de blir sannsynligvis laget i dag). Dette blir ikke lett! Valpesjuk deluxe, ihvertfall!

Her er vårt nye familiemedlem som hentes på lørdag! Alaskan Malamute!