Leaderboard

Eller lære hunden å oppføre seg så den slipper å sitte i bur.

Klarte ikke å holde meg, så jeg starter på en historie som jeg håper blir lang. Kaster ballen videre til..., hm, @SFX! Nettene var lange, men kulda satte slett ikke inn. I mørket og regnet en dag like før jul, kom Siri på at det var lenge siden hun hadde hatt noen sonensammenkomst på Godset og dermed inviterte hun like gjerne hele kostebinderiet på romjulsball Dermed måtte musefeller tømmes, gulver vaskes, senger telles og hun fikk tankene bort fra manglende skiføre og svært trått sparkføre for en stakket stund. Sonisene jublet, brygget øl, telte flasker i barskapet og gledet seg til boblebad, krumkaker og skravling. Utstillerne sjekket kalenderen og de langveisfarende pustet lettet ut over at overnatting i forbindelse med Leto var i boks. Kangerlussuaq begynte i all hemmelighet å undersøke landingsmulighetene for det avlagte Widerøeflyet hun hadde tenkt å komme sørover med og Nirm og Yodel sørget for at Siri hadde full innbox stadig vekk, da de hadde sterke meninger om menyen. Rawfood, kortreist, økologisk, bønnespirer og nøttesteik var begreper som satte Siri på en ukeslang kyllingvingediett, for å få litt balanse i kostholdet.

Disiplin disiplin disiplin Favorittutstyr: pisk

I dag var vi på årest første pulktur! Her er noen bilder:

Herregud, jeg spammer denne tråden jeg xD MEN!! Jeg har vunnet for første gang!! :Grin: Mini cruise til danmark! xD

Jeg har ikke så masse tid nå. Men @Marie Tuva er kliss lik. Ignorering funker ikke, det blir bare grining. Det er sykt sykt vanskelig med en unge som bare ikke vil sove, hun er så trøtt at hun ser dobbelt, men ikke søren om man skal lukke øynene å slappe av. @Kangerlussuaq du har rett, beklager, men du begir deg ut på noe du ikke vet noe om. Det er helt hjerteskjærende forferdelig å være så desperat at man har lyst til å hive ungen sin ut vinduet. Man har lyst til å skrike ut "Lukk øya for ****". Man har lyst til å stappe ungen nederst ned i skittentøyskurven og hive alle klærne oppå, storme ut av badet og lukke dør og ytterdør. Beklager sterke bilder, men det er så desperat man blir etter 10 måneder med et barn som ikke vil sove. Når man vet man innerst inne er så glad i det barnet at man kunne gjort alt for det, og så blir man så sint bare fordi stakkaren ikke kan sove. Det er grusomt. Og 1500 er en dråpe i havet i så måte. 1500 er et par store mathandlinger. Det er ingenting. Jeg skjønner deg så utrolig godt Marie. Jeg tror jeg bare hadde stått opp med henne jeg, gitt henne en neve puffet ris ved spisebordet, ligget på gulvet og fått ut litt energi til hun blir trøtt igjen for så forsøke sove igjen. Det har jeg gjort her, men nå har vi døgnrytme som har gått rett vest og Tuva er våken enda, så vi er kanskje ikke noe modelleksempel. Jeg tror som Raksha at det er litt gammel vane vond og vende for dere, det tok gode to måneder før vi merket bedring på leggefronten etter tette tårekanaler. Og hvor kompetent helsestasjonene er… Ikke la meg begynne. Det er svært begrenset hva de kan i mange tilfeller. Og hun har jo allerede fått god hjelp, som Marie sier, Johanne er jo ikke syk, refluxen er under kontroll.

Jeg fikk SGT-pakke fra Madam Mim! Også har jeg vært på posten og hentet pakke fra Kaja, eller Hemmelig Venn. Stakkars, ingen kommer til å gjette på at Kaja er hemmelig venn, nettopp fordi hun står som avsender

Det er vel ikke romstørrelsen eller tilgang/ikke tilgang til vann/leker/godis som er problemet her, men at hunden er stengt vekk fra sine mennesker i svært mange timer av døgnet (om det er 14 eller 17 timer er vel et fett - det er alt for mange timer alenetid for en hund). Om hunden er allergisk mot midd, så får de som har henne kanskje heller forsøke å holde soverommet reint, bruk middlaken etc (Nirm her inne har jo allergihund som likevel ligger i senga fordi han har gjort en del tiltak for at det skal fungere - hør med ham). Jeg ville hatt utrolig svart samvittighet om bikkja skulle være alene både på dagtid når man må på jobb, men OGSÅ være utestengt om natta (og kanskje når de skal gjøre andre ting på kvelden også). Det blir fort veldig mange alenetimer. Når hunden heller ikke får særlig aktivisering, så gjør det selvsagt situasjonen enda dårligere.

Om den lærer å ligge i ro på plassen sin, vil dette lett overføres til de gangene den MÅ ligge i bur.

Jeg vet godt jeg er rar,men jeg har aldri møtt et dyr jeg ikke har likt jeg! I hvertfall ikke en hund ,uansett hvor "drittbikkjer" de er så finner jeg noe å falle for . Av de som har bodd her kort eller lenge så har kjemien vært forskjellig ja,men alle har jeg vært glad i .Passehunder så vel som mer bofaste,hvis noen av dem skulle blitt omplassert så hadde alle som en vært velkommen hit. Skikkelig dårlig kjemi har jeg sluppet å oppleve enn så lenge,glad er jeg for det. Enkelte har skilt seg ut her også,som mer MINE enn andre,den følelsen er herlig!

har bare de tre K Kjærlig, konsekvent og kos.

Gratulerer til strålende resultat! Vi er fornøyd med at hannhunden vi skal bruke neste gang ble andre beste hannhund med cert og finsk championat på fredagen. Siden vinneren allerede er internasjonal champion, blir det vel CACIB etter hvert også, og et steg nærmere hvit sopp-tittel.

Takk! Endte opp med å kjøpe det intous brettet jeg linket til. Så langt kjempe fornøyd. Det er riktignok kjempe vanskelig. Jeg syns det er vanskelig nok å tegne streker på papir, og på tegnebrett er det enda vanskeligere. Men får trene litt hver dag. Tegnet min første tegning med tegnebrett og PS, ble ganske fornøyd egentlig. Strekene er skikkelig stygge da, og og vet at det ikke akkurat er supert resten heller, men er en start i alle fall

Siden ikke alle soniser har lappen, eller visste veien til gokket innenfor Løten, var det en kompleks kabal å få til fellestransport. Mange rause soniser tilbød å ta med seg haikere, men som kjent har de fleste aktive hundeeiere tosetere, hvor det meste av bagasjerommet er satt av til hundebur for at hundene skal ligge komfortabelt, så det var slettes ikke lett å få plass til verken haiker, haikerens hund(er) og haikerens guide til godset. Det ble derfor bestemt at en skulle booke en vogn fra NSB for felles avreise fra henholdsvis Oslo S og Trondheim, avhengig av hva som var nærmeste togstasjon. De som bodde mellom start og mål, kløv selvfølgelig ombord underveis. Siri lovte at Willy ville stå klar på perrongen med saccovogna, for å frakte hver enkelt til gards med stil, og høyst sannsynlig villmannskjøring. Jeanette hadde derimot ikke ro i rumpa til å sitte så lenge på toget, så hun kjøpte seg et par rulleski for å snørekjøre på de bare veiene opp til Siri, og for å slite ut kelpiene tilstrekkelig før en oversosial helg. Alle sukket og ojet seg over dette, da de hadde gledet se til å se Noldusblikket til Talli når hun vilvilvil trene og bevege seg. Arkan gledet seg stort til festen, for Arya var høyløpsk og måtte ha mann NÅ, siden Ebba ikke fikk lov. Jeanette var i utgangspunktet skeptisk, men med tanke på all den positive oppmerksomheten hun fikk for de rikhårede valpene i forrige kull, så hun fram til å se hva kombinasjonen Arya og Willy kunne gi. Sonisene var så vant til at hun bytter hannhund og har planer for minst halve alfabetet, så ingen blunket over at den planlagte nederlenderen ble vraket på det viset. For de mange oppdretterspirene og ellers kunnskapstørste sonisene, så de fram til å se en parring in real life, hvor de forhåpentligvis kunne lære alt om oppdrett fra parring til fødsel. Underforstått skulle Jeanette ha fest hos seg åtte-ni uker senere. *** @raksha

Men atte, eller så ville jo Kaja visst hvem som er hennes hemmelige venn, så det er jo egentlig bare logisk

Åh, men det var jo logisk *facepalm* Kan jeg skylde på at rødfargen i håret er bleknet og må etterfylles?

Kanskje du kan kjøpe en grime til henne, også går du tur med henne i kort kort bånd - HVER gang. Ikke noe løpe løs, ikke snusing, ikke noe sjanse til å engang forsøke å snuse seg bort til en bæsj? Kanskje sammen med Clomicalm-behandling? Det er bare et skudd i blinde, men... Jeg synes også dette høres helt manisk og overhodet ikke normalt ut. Jeg har aldri hatt hunder som har vært så maniske på dette. Joda, et par av dem har gumlet i seg menneskebæsj () om de har kommet over det, men de har liksom aldri vært på jakt etter bæsj å spise.

Dette ble skrevet som kommentar på en av papillongruppene: "Han ble akutt syk og måtte få bort noen hunder. han har sikkert gitt den bort til det han trodde var et trygt og varig hjem." "Han" er forrige eier. Og nå skal Denny tilbake til han ser det ut til.

Da er begge kursene fulle Hurra! Disse kursene gleder jeg meg til! Noen soniser er med og

Bella lager en salgs knurre/ule lyd når jeg kommer hjem, når vi skal gå tur, når hun skal få mat og ellers når hun blir veldig glad. Det får meg til å bli veldig glad selv

Storpuddelen min gjør alltid sånn: ..Når man inviterer til knusekosing

Ozu har meg rundt lillefingeren når det gjelder å være i senga. Han får bare lov når jeg roper ham opp og må gå ned når jeg ber ham om det - sånn i teorien. Men det er ett område jeg ikke klarer å være streng - for han gjør ALT for å få lov å bli lenger i senga, og har funnet ut hva som får meg til å smelte. Vi kan f.eks kose litt, også sier jeg "Gå ned!". Da lener han seg mot meg, smiler spisshundsmilet sitt, slikker meg litt på armen og dytter hele seg inn mot kroppen min. Jeg smelter og koser litt til. Så forsøker jeg å ta på meg "Nok-tull-nå-mener-jeg-det"-stemmen min. "Gå ned!" Da stiller han seg på to, hopper på meg med fremlabbene oppå skuldrene mine og er så revesøt at jeg smelter - igjen. Og slik går nu kveldan... Jeg vet jeg bare lager ris til egen bak, men han er så søt...!

Hvis hunden skulle pensjoneres så setter de den bort til noen de kjenner og stoler på - da selger man ikke en intakt champion til noen man ikke kjenner..

Takk :Grin: Jeg synes hun er nydelig. I dag fyller hun fire måneder, hvor har tid blitt av? Jeg storkoser meg med denne gullklumpen, og synes det er utrolig deilig at ho fins i livet mitt. Litt bilder. 10 uker ved Høvringen bildet tatt av Marit Tveit samme sted, samme alder, samme fotograf Prima 4 mnd Prima 4 mnd, lang og hengslete men verdens herligste

Den hunden jeg har best kjemi med av alle er Nitro. Han er bare helt perfekt for meg. Vi matcher så bra og har en Connection som er utrolig. Han leser meg så bra, vet når han skal holde avstand, når jeg trenger kos, Han er bare MED meg. Det er vanskelig å beskrive er slik god følelse, men man føler den. Hunden passer bra med personlighet og hva jeg liker i en hund. Jeg kjenner det ikke med Mynte enda, men hun er valp og jeg er fortsatt i bli-kjent fasen. Jeg håper jeg får et slikt forhold med henne også. Jeg tror kjemi kan komme med tiden, det trenger ikke å måtte være der fra starten. Det er slik jeg har opplevd det ihvertfall. Min første hund, Hera, en hund jeg var utrolig glad i, men egentlig passet vi ikke så godt sammen. Hadde ikke samme kjemien som jeg har med Nitro. Men glad i henne, ja veldig.

Jeg skjønner veldig godt greia! Mine tre siste hunder - Knott, Pea og Zima har jeg hatt varierende grader av kjemi med. Knott og Pea er hunder som kommer under huden på meg, som er mye mer enn "bare en hund", som jeg føler jeg er på bølgelengde med. Det er ikke alt de gjør/gjorde jeg liker, det er ikke det at de har vært så mye mer veloppdragne eller lettvinte, det er bare en ... æsj, hvordan skal jeg forklare det? En felles plattform? En felles forståelse? Bølgelengde funker best tror jeg. Med både Pea og Knott har jeg følt at vi i en treningssammenheng har vokst sammen til å være mer to deler av ett vesen på en måte, som når du rir en hest og alt fungerer bra. Zima? Not so much. Jeg er fryktelig glad i henne, synes hun er verdens mest sjarmerende lille vesen og fungerer bra sammen med henne - men hun er "bare en hund" allikevel. Det er ikke dårlig nok kjemi til at jeg ikke vil beholde henne eller noe sånt, men vi er liksom ikke helt på bølgelengde vi to. Var i alle fall ikke det, jeg synes det blir bedre med årene - men det er klart - etter syv år ville jeg vel følt at jeg hadde kjemi med potteplanten min også Jeg har forøvrig opplevd å ha skikkelig dårlig kjemi med en hest, og det var helt uholdbart - hesten kunne ikke bli hos meg. Det tror jeg er en veldig akseptert greie i ridehestmiljøet ... Så hvorfor ikke i hundemiljøet?

Hva med han tolken fra Mandelaseremonien? Han kan sikkert finsk også . ...bittelitt OT, men klarte ikke å dy meg!

Nå blir det bildedryss altså Her er de 4 - 4,5 uker gammel. Det var i perioden hvor oppdretter var på ferie, så da passet jeg de små en ukes tid. Det er ikke noe som å sitte time etter time i lekegrinda med småtasser. Masse kos og lek. Siden stamnavnet er Tigersmilet måtte de jo leve opp til stamnavnet sitt med en fotoshoot i en tigerhatt Du er heller ikke den eneste som falt for Gilbert for å si det sånn, hehe. Når han var på vet.kontoret for vaksine og chip tror jeg alle assistentene falt pladask. Det var ham alle ville holde på Gyda: Gilbert: Også blir man veeldig sliten og trøtt... Giulia: Gabriella: Selfie Glenda:

Jeg syntes ikke det er rettferdig ovenfor hunden at den skal leve i et hjem med en eier som ikke har kjemi med den, da fortjener den å komme til et annet hjem hvor det kanskje er bedre kjemi. Men bytter man mange hunder på liten tid pga "kjemi", da syntes jeg kanskje man skal sette seg ned og vurdere hva man bommer på når man skaffer seg ny hund, burde være enda mer selektiv på hvilken hund man velger

Det er jo grader av kjemi også da... Jeg tenkte ikke over dette med kjemi mellom hund og eier før jeg hadde min 3. briard, tror jeg - men der merket jeg at jo - vi hadde god kjemi . Da jeg beholdt datteren hennes, kjente jeg også at nei, her var det merkelig nok ikke fullt så god kjemi. Vi forstod ikke hverandre så godt, vi to, selv om vi levde et liv i fred og harmoni liksom *ler*. Hun var jo en enkel og snill hund, inderlig og god, men hun rørte liksom ikke ved de aller innerste hjerterøttene mine. DET gjør derimot guttungen i huset. Han har virkelig satt i gang følelser jeg ikke trodde jeg kunne ha overfor et dyr, og selv om HAN ikke nødvendigvis forguder meg, så er han for meg tvers gjennom sjarmerende (litt sånn drittsekken som får alle damene... ).

Jeg konkluderer med at jeg enten ikke har kjemi med noen av hundene jeg har eller har hatt, eller at jeg har hatt god kjemi med alle. For jeg forstår faktisk ikke hva dere prater om?? Er jeg helt alene om det? Altså, jeg forstår at man kan bli ekstra glad i noen hunder. Mynden min har krøpet helt inn i hjerterota mi. Det samme med ei av de tidligere boxertispene mine. Men det betyr ikke at jeg ikke har hatt kjemi med de andre? Jeg har vært glad i de alle sammen. Jeg kan en viss grad forstå manglende kjemi med andres hunder. Det er sjelden jeg føler noe spesielt for andres hunder. De kan enten være pene, stygge osv. Men ike ofte at jeg har en connection med de. Men de er jo ikke mine. Hadde jeg overtatt en av mine venners hunder er jeg ganske sikker på at følelsene overfor det dyret ville kommet etterhvert.

Takktakk, @janson var så supersnill å hjelpe meg

Det står ingen avsender, så jeg tenkte HV hadde glemt det

Om jeg verken får pakke fra min hemmelige venn, eller fra Ebay i morgen går jeg å legger meg igjen! Vil ha paaakke :-P

Jeg skal parre en tispe om tre dager, så da låser jeg opp en hannhund. Ikke sikker på hvem enda, men blir nok en av de over level 55 siden hun er 57 pdd. Hun er 97 dager gammel.

Hihi! Ja, jeg fjernet det nemlig Tror ikke det sååå farlig da. Folk tar vel pakka ut av konvolutten og glemmer det før julaften uansett.

Ferdig her og!!!!! Fyttigrisen så deilig.

Har ikke noe super kjemi med noen av de jeg har nå - altså - vi er relativt på nett og jeg trives med dem, savner han som er på ferie og kjenner at det er her han hører til. Men vi er ikke "der" - hatt to hunder som jeg var "der" med - Rikke og Kahlo. Håper jeg får flere slike hunder. Så er definitivt grader i kjemi også her i huset. De kan irritere meg noe avsindig, men det går fort over og jeg "bærer ikke nag" eller er spesielt langsint.

Jeg var bekymret da jeg fikk Frisbee. Da han var valp, var han lat, uintressert og uinteressant. Han gjorde ikke rampestreker. Han var så rolig og snill at jeg ble helt fortvilet. Det tiltalte meg ikke i det hele tatt. Månedene gikk. Da han var 6,5 mndr hadde han endelig blitt stor nok til å operere navlebrokket sitt. Det navlebrokket dyrlegen sa ikke plaget han, som det ikke var noe hast med. Så snart han våknet av narkosen spratt han i været, øynene lyste og rampestrekene startet. Han gnagde over ledninger, hang i gardinene og hadde glemt både "sitt" og "dekk". "YES!", tenkte jeg. "Så var han der inne hele tiden". Han fikk en helt annen "spirit", og kjemien satt som et skudd.

Ferdig ferdig ferdig!!!!

Utbedring av hundeloven og dyrevelferdsloven, slik at hundeloven beskytter hunden fra mennesket, og ikke omvendt og dyrevelferdsloven i langt større grad sikrer dyr de rettighetene de bør ha.

Har bare hannhunder, og kommer nok til å fortsette med det. Litt fordi jeg har flere hunder så er det greit å ikke blande inn en tispe i flokken, men også fordi jeg tror de er mer reale å jobbe med. Merker aldri at tisper har løpetid, hverken på trening eller de som bor rundt her, og det er heller aldri noe bråk dem i mellom. Synes de er mer stabile treningsmessig enn det tisper er, og slipper forandring i psyken pga løpetid eller innbilt svangreskap. En grunn til at jeg burde vurdert tispe, er størrelsen, for noen ganger ønsker jeg meg en hund som ikke var fullt så stor. Mye hund å holde kontroll på i trening når vi stiller i ca samme vektklasse!

Jeg traff en "haug" av sånne en periode (utenom båndtvangstiden). Det endte med at jeg tok med meg en kopi av lovverket i lommen og klistret opp i tryne på de som var ufine. Da ble det raskt stille....

Hvorvidt det er lovlig det enkelte kommuner driver med, som helårs båndtvang og restriksjoner på antall hunder i en husholdning.

Tispe for meg. Ingen markering på seg selv og omgivelsene, ingen røde raketter som photobomber, men aller viktigst, mer mage å klø på

Tror den fort oppfattes som vimsete dersom man bare ser dem på søndagstur eller tissetur. Jeg forstår hva folk mener, men jeg vet også at feks Iver hadde en mål og mening med å gå på kryss og tvers (han jaktet jo så langt han kom i båndet). Altså det at de kan være litt inne i sin egen jaktboble kan oppfattes som noe vimsete. Min erfaring med å gå fra fuglehund til kortis er ihvertfall et helt annet fokus på fører. Fuglisser jobber veldig selvstendig i henhold til fører, imens den lille erfaringen med kortis tilsier at han jobber litt mer avhengig av meg. Typisk eksempel var tur med Chico og Tetris, sistnevnte løp rundt meg (ca 10-20m radius) og stadig helt innom. Chico var mer der ute på 100-200m ++ og hadde ikke behov for å komme innom så ofte (han vet jo nøyaktig hvor jeg er til enhver tid og justerer retning etter meg).

Det må vel være tidenes mest raseblinde kommentar :lol:

Næhhhhh... du skal ha setter, du... . Irsk....

Jeg tenkte egentlig Schäfer, men det går vel ut på helsebiten. Ellers er det jo virkelig en potet. Hovawart er jo også en fantastisk flott rase som vel egentlig fyller alle dine kriterier? Flatcoat, hvis du liker det litt vimsete og energiske ved en setter så er jo faktisk flat'en omtrent en setter i retrieverkropp

I dag kom @GunhildM på besøk med Sookie Sookie og Tidi er kjempe gode venner, da er litt samme sorten. De burnet rundt nede på stranden her i lag, og her er litt bilder fra festligheten (noen av bildene er tatt av Gunhild ) Tidi har smakt på noe rart Fin solnedgang Sookie rister seg Sookie dykker Jeg prøver å vise Tidi at vannet ikke er farlig Hun tror ikke helt på meg (kanskje hun lærte noe sist likevel? Sookie kommer til unnsetning! Klart vann ikke er farlig Tidi graver sand på Blondie som passerer så staselig og fredelig forbi bak henne :lol: Det går hardt for seg i leken i blant Søt sandmus Og tilslutt, et litt penere oppstillingsbilde enn det forrige. Tidi 4,5 måned. 8,9 kg og 41 cm høy.