Leaderboard

Dette er en kjempemorsom sport som ikke er uvanlig blandt annet i Østerrike. Og jeg har faktisk en Proplan Dog diving champion her hjemme. På ene utstillinga vi var på i sommer, i Oberwart, Østerrike, deltok Hampus i Proplan dogdiving. Og han elsket det! De fikk først 3 hopp og det lengste telte. Hampus elsker jo å hoppe, og han kvalifiserte seg til finalen i str liten med 3 nye hopp. Som han da vant. Hampoos from Norwegen... Lengste hoppet hans var i underkant av 4 meter. Dessverre er jo dette en sport der man må være 2, så vi fikk ingen bilder. Men han fikk da en fin medalje og vant en hel del for og reklamestæsj. Dette er absolutt en hundesport som Hampus hadde ville stortrivdes med. Og forhåpentligvis dukker Proplan opp på en annen utstilling vi er på i det store utland, så han får stupe mere... Hampus med medaljen sin på fotosession i huset "vårt" i Kroatia.

Noen har sett for mye på bikkjene når de drikker vann

Er det normalt å gå bort å kosemose og hilse på bikkjer som er bundet utenfor butikker? Jeg hadde aldri funnet på å gå bort, og reagerer på at det kanskje er mer vanlig enn jeg trodde? Trodde det var helt fyfy jeg. Nå har ikke jeg "binde utenfor butikken-hund", men om jeg hadde det, så hadde jeg forventa at den fikk stå der i fred, og at folk ikke gikk bort for å hilse! Og forøvrig ser jeg ofte "drittbikkjer" bundet utenfor butikker. De som lett hadde tatt et jafs om jeg fikk bort til dem, men så dum er jeg jo ikke. Og det hadde ikke falt meg inn å gå bort om den "ropte" i glede etter meg heller. Annen manns eiendom. Sent from my iPhone using Tapatalk

Herregud for en vittig alder dette er. Sophia underholder oss og seg selv på bilturer med hvordan vi må kjøre fort så ikke trollet kommer og tar oss, om hvilken fjell hun ser fra veien trollet bor i, om hvordan nissen måtte oppdra trollet til å være snill og hvordan mamma ikke må kræsje bilen Vi har fått oss høner og kaniner. Hun er utrolig stolt av det første egget vi fikk her hjemme Hun begynner å klare å høre etter og har konsentrasjon lenger enn nesetippen sin også. Deilig Hun har også bestemt at hun må få seg skjørt, så hun også kan stille ut sammen med mamma <3 og er ivrig på å trene! (Sheltie neste år ) Kanskje hun skal få gå barn og hund i romjulen

1 gi mer av deg selv. Lek, ros og vær engasjert og med, da blir nok han mer med også. 2 (litt avhengig av hva du trener) så er et par minutter lenge. Ta heller flere små økter med 100% jobbing også pause i mellom enn 1-2 lange. 3 ikke tren for lenge/mye på en ting. Gjør han riktig så finn på noe annet 4 få ting per økt, det gjør det lettere og sortere, spesielt om det er nyinnlæring. Og gjør det enklere og holde fokus hele tiden. Trener mest korte økter med voksenhunden også jeg, noen lange må vi jo ha for og jobbe utholdenhet også, men stort sett så er det korte økter.

Erru gal. GD i byen er SLITSOMT, alle skal jo bort for å klappe, spørre om det er Scoobey Doo, om den bruker sal, om det er en ku og om hvor mye den spiser..

Jeg forstår jeg er veldig heldig på den måten. Lars er pappa absolutt hele tiden, fra det sekundet Sophia var født. Før han fikk jobb som gjorde at han var mye borte om gangen så er jeg sikkert på at han har stått opp flere morgener med barna og skiftet fleier bleier enn meg. Men han forventer til gjengjeld også å bli inkludert i alt som har med ungene å gjøre. Han forventer at hver eneste avgjørelse jeg tar om ungene, små eller store så er han ikludert. (tuller ikke. Kjøpte strømpebukser og måtte ringe han for å finne ut hvilken jeg skulle kjøpe.) Han har alltid tatt det som en selvfølge at jeg skal kunne fortsette meg utstillinger, hundetrening, hunder, møter av diverse slag, ut med veninne eller whatever, så lenge han ikke har jobb så er ikke det noe jeg må spørre om. Vi samkjører bare så vi ikke finner på ting likt bare Han er naturligvis mye borte nå pga av jobben, men tar det igjen når han først er hjemme. Han sover aldri lange morgener, fordi han vil være der klar når ungene står opp. S går sikkert bare 40% i barnehagen når han er hjemme fordi han tar masse fridager med henne, leverer sent og henter tidlig for å finne på ting. Legger opp helgene etter hva hun vil synes er morsomt, og tar henne med om det er en fotballkamp han vil se et se og inkluderer henne i sin fritid. Jeg har aldri møtte spørre om han kan stå opp med en av ungene, og jeg har aldri møtte spørre om han kan skifte på en av dem osv.

Min onkel hadde dårlig råd et år og ga en billig hammer, eske med spiker og noen plankebiter til hele hurven. Gutter som jenter. Beste julegaven evver og alle i familien snakker om det enda Ingen av oss ungene brydde oss om noen andre gaver.

At jordlova ikke ble vedtatt før i 1995 viser vel at man ikke alltid har vært like bevisst på hvor viktig jordvern er. Det ser man jo bare på utbyggingsmåten etter andre verdenskrig, hvor det i jordbruksområder i og omkring byene ble bygget drabantbyer og plasskrevende næring. De siste årene har det derimot vært en stor bevisstgjøring på jordvernets rolle. Bærekraftighet er et av de aller, aller viktigste prinsippene i norsk planlegging i dag (se f.eks. PBL §1-1 første ledd), og det innebærer mange elementer - men også at man bevarer matjorda i stedet for å bygge den ned (Jordlova av 1995, PBL §3-1 bokstav b, samt bestemmelser til hensynssoner og LNFR-områder i kommuneplan og reguleringsplan). Så - ja, det har blitt bygget ned mye matjord i løpet av de siste tjue år (og også tidligere). Det er på tide å snu denne utviklingen, og det har vist seg i planleggingen de siste årene. Det har ikke noe å gjøre med "hate on FrP" eller at man ikke kan se på historikken, men at man må løfte blikket og se framover så man ikke ødelegger for seg selv og kommende generasjoner. For meg er det skremmende at det er landbruks- og matministeren som går ut og sier ja til nedbygging av matjorda. Jeg syns forøvrig det er interessant at regjeringen har gått inn for å "Arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn." - Er dette forenlig med å åpne for ytterligere nedbygging av matjord? Man kan si mye rart om å studere by- og regionplanlegging ute på et jorde (slik jeg gjør), men vi lærer i det minste verdien av å ta vare på de dyrkbare områdene rundt oss. Det kan virke som om det er lurt at fagfolk har det prinsippet i ryggmargen i årene framover. Delijordet brukes til kornproduksjon som blir til mat. For å gi et lite innblikk i hva slags områder det er snakk om - gå inn på http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp og søk etter Deli (Vestby). Skru av og på de ulike kartlagene for f.eks. bonitet, jordsmonn, jordkvalitet også videre, så ser du hvor gode forutsetninger dette området har for matproduksjon sammenlignet med veldig mange andre områder. http://www.vestbyavis.no/nyheter/article7004050.ece "– Delijordet er derved 78 prosent mer effektivt enn landsgjennomsnittet, og er mer enn god matjord. Delijordet representerer selve indrefileten i norsk kornproduksjon." En god kommentar: "Bruk Delijordet i Vestby til matproduksjon" av (tidligere) statssekretær Erlend Grimstad. http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/lmd/taler-og-artikler/2013/bruk-delijordet-i-vestby-til-matproduksj.html?id=733567# "Et jorde som er av landets ypperste matjord. Et jorde som årvisst gir gode avlinger av matkorn. Et jorde som gir korn nok til å forsyne en fjerdedel av Vestbys befolkning med det daglige brød." "Hele ideen om jordflytting vitner om manglende forståelse for sammenhenger og prosesser i naturen. Matjord er ikke noe dødt materiale som kan flyttes rundt som stein eller betong etter forgodtbefinnende. Den gode matjorda er dannet gjennom århundrelange prosesser, - nettopp på de stedene/arealene der forholdene gir muligheter for det. Det er et finstemt samspill mellom mange faktorer; berggrunn, jordsmonn, lokalklima, dyreliv, mikro-organismer, temperatur, nedbør. En god kornåker er et lite, levende økosystem i seg selv. Det er ikke noe du bare endevender, lesser opp på en trailer og kjører over til nabobygda." "Nei, vi har ikke det. Norge har lite matjord i forhold til andre land. Vi har 2,2 mål pr innbygger mot 2,7 pr verdensborger. Kun tre prosent av Norges areal er dyrket. Kun én prosent egner seg for å dyrke matkorn. Delijordet er av det beste av denne lille én- prosenten." Arealet som evt vil bli brukt til IKEA er på 70 dekar (redusert fra 135 daa). Selvfølgelig er det ikke de 70 dekarene som er avhengig for hele Norges matproduksjon, men signaleffekten har desto mer å si. For ikke å snakke om de 1000 dekarene Listhaug mener det er greit å bygge ned i Trondheim. Rent økonomisk sett er det mer lønnsomt (dog for hvem?) med et IKEA-varehus enn et jorde. Men selv i samfunnsøkonomien tar man høyde for mindre lønnsomme investeringer som like fullt kommer samfunnet til gode. I et samfunn nytter det ikke å tenke kun økonomi dersom man skal ivareta fellesgoder. Det er mange prinsipper som er viktige i norsk planlegging og forvaltning som ikke ville blitt fulgt dersom man kun skulle sett på tallene. Like fullt står de sterkt og blir fulgt nettopp fordi de tilfører samfunnet andre goder som gjør det til et bedre sted å leve for både oss og framtidige generasjoner. Vern av natur- og kulturlandskap er et av disse prinsippene, og dette vernet båndlegger en del av Norges areal - men slettes ikke alt. Slik vil det heller aldri bli. Arealbrukskonflikter er det mange av i Norge, men ser man litt større på det innser man at vi har nok av areal til å ivareta de fleste prinsippene vi ønsker å ivareta, samtidig som vi sikrer økonomisk vekst og de behovene vi trenger.

God bedring til lille gutten, 5 timer på operasjonsbordet tilsier mer enn et klor i mine øyne. Men tapper liten gutt, sympatiske foreldre, og ikke minst, en hundeeier som tar ansvar og avliver hunden. Godt å lese at han slipper uten varige mén.

Bikkja mi er ikke skjør og gal. Hadde hun vært det hadde jeg aldri satt hun utenfor. For å gjenta meg selv : jeg binder ikke bikkja klin opptil inngangen på butikken. Jeg har faste butikker med skjermet plass å binde bikkja mi. Og ja, jeg forventer faktisk at hun kan få være der i fred de få minuttene jeg er inne!

Mulig jeg får halve sonen etter meg nå, men jeg synes også det å ha hund begynner å bli litt hysterisk. Man skal klippe klør, pusse tenner, rense ører, gre og bade, helst ha kunnskap på nivå med mastergrad i hundens ernæring, kun gi ernæringsgodkjente godbiter (Dentastix er fy-fy) osv. Klippe, børste, stelle, pusse - det virker som om hunden tåler mindre enn en pyntegjenstand. Ikke misforstå, selvsagt skal man gi hunden godt stell. Og jeg er førstemann på barrikadene for å få mer kunnskap om hund og hundehold - men da med fokus på hunders atferd og kroppspråk. Det er hva jeg anser som viktigst. Om hunden da ikke får pusset tennene hver fredag, så anser jeg ikke det som det viktigste.

Mamma og pappa: I tillegg får mamma kakepynt/strøssel og pappa en kniv. Nieser: Hver sine hekla pennal og luer. Søster: Hjemmelagde smykker/armbånd og hjemmelagd bodyscrub. Bror: Aner ikke, men han ønsker seg ullundertøy, så blir sikkert det Svoger: Har planer om å lage en nøkkelring av noe slag, men usikker på hvordan det skal bli. Mulig jeg hekler en lue i stedet, evt lage en slik: Tante: Boka "Kunsten å huske" + hjemmelagd bokmerke (jeg skal lage av brun filt og turkis tråd): Mormor og morfar: Hjemmebakte havreflarn, det får de hvert år Venninner: Hun ene får en oppmuntringskalender jeg har sydd selv med små oppmuntrende lapper i hver "luke" Ellers blir det hjemmelagde smykker/armbånd, hjemmelagd bodyscrub/lipscrub.

Ah, barn og hund-diskusjoner er så underholdende. Ingen er enige og man diskuterer i det uendelige. Min mening da, er som følger.. JEG trodde noe av det første man lærte som liten var at man IKKE skal gå bort til fremmede hunder (genrelt, siden barnet visstnok gikk forbi bikkja i akkurat dette tilfellet). Lærer ikke barn sånt lengre? Ikke at 3-åringern nødvendigvis forstår seg på sånne ting såklart, men da må man sørge for at ungen ikke kommer i slike situasjoner. Hundeeiere bør ha kontroll på bikkja si, og foreldre bør ha kontroll på ungene sine i den grad det går. For foreldre bør jo dette handle om å holde et øye til ungen, samt å kanskje være nærme nok til å reagere hvis ungen skulle finne på å gjøre no som ikke er fullt så bra. Det være seg å gå uti veien, eller løpe bort til bikkjer. Jeg møter begge deler på tur. Du har de foreldrene som forteller ungen hvordan man skal være rundt hunder, samt at man må spørre om lov før man får klappe. Disse er jo praktekesempler på oppegående foreldre. Så har du de foreldrene som triller på barnevogna, med ungen 7 meter foran seg. Ungen løper nærmere og nærmere meg og Mana, mens foreldrene går baki der og LER... De synes jo dette er veldig morro.. HVIS ungen da hadde tatt tak i Mana bakfra, og så blitt angrepet av Mana så er det INGEN tvil i om hvem som hadde fått skylda for DET. Mana er sånn at hvis noen barn kommer løpende ved siden av oss så vil hun LEKE.. Og ja, en litt vilter husky som slår med labber kan RASKT oppfattes som aggressiv av folk som ikke har peiling på hund. Og noe sånt vil ikke jeg ha på min kappe. Derfor er jeg ALLTID obs på hvor barn er i forhold til Mana. Men da må foreldre gjøre det samme. Hun har fra hun var liten ikke likt barn, og syntes de var skumle. Etter å ha jobbet med dette så har hun blitt helt fin i forhold til det, selv om jeg har hatt mine ekle opplevelser, hvor en flokker med barnehagebarn har kommet løpende og omringet oss. Det har heldigvis gått bra, men i slike situasjoner hjelper det ikke bestandig å fortelle barn hva de skal og ikke skal gjøre. Da var det hender overalt. Sånn ellers så er det litt synd at man ikke kan binde en hund utenfor butikken uten at den kan få stå ifred. Jeg gjør det med Mana innimellom, men på tider hvor det er lite folk ute. Likevel så løper jeg nesten gjennom butikken med hjertet i halsen, fordi jeg VET at folk kan finne på å gå bort til henne. Jeg synes dette var en ansvarlig avgjørelse av hundeeieren. Da han er familiefar og har barn selv, så skjønner jeg godt at han ikke vil ta den risikoen i sitt eget hjem.

Nå om dagen passer jeg Joya for mamma og pappa. Siden søndag har jeg lagt inne og vært syk, så hundene har kun blitt luftet så vidt utenfor huset. De har vært veldig snille og rolige til tross for det. I dag stappet jeg hunder i bilen og kjørte ned til den nærmeste stranden og lot de løpe rundt der Litt høy haleføring på frøkna Jeg tror det er noen som ikke helt vet hva de driver på med "Hva er alt dette våte?"

Holdte på å si at folket måtte finne seg en granskog med lite snø, men blir kanskje litt vanskelig for troms og finnmarkinger, vet bare hvor lite sånn skog vi har i Nordland

Jeg skjønte hva du mente, men husk at dette er debattkjelleren folk tar ting du skriver ordrett. Det hadde vært bedre om du brukte unødvendig stell og dill som eksempler slik som bære hunden i veske, regndekken fordi det er yr i lufta osv., kjempedyre økologiske godbiter.

Trur poenget ditt forsvinner litt når mesteparten av det du nevner er nødvendig stell av en hund...

Tusen takk for så mange gode forslag, nå gleder jeg meg!! Bilder skal tas!!!

Oh come the føkk on! Tuller du med dette? Denne tråden har blitt en farse. Denne triste saken har fått best mulig utfall. Foreldre, hundeier og helsevesenet gjør de de optimalt kan under shitty omstendigheter. Alikevel, terp, terp, terp. Skyld, skyld, skyld. Det er ikke alltid det er hensiktsmessig å fordele skyld. Det som er hensiktsmessig er å se på historien rundt hundebittet. Hvem er hunden, hva er hundens historie? Hvem er hundeier, hvilken behandling har hunden fått? Hvem er barnet, hva gjorde barnet før bittet skjedde? Det er mange spørsmål som fortjener et svar. Ingen av disse faktorene vet vi. Å spørre seg disse spørsmålene er ikke for å fordele skyld, motivasjonen er ikke å finne skyld. Det er for å identifisere hva som faktisk skjedde. For det er helt irrelevant om det er hunden som var skjør eller om det var ungen som var snørrete, for enkelttillfellet er ikke det vi kan lære mest om. Men om vi spør oss disse spørsmålene mange nok ganger i tilfeller som dette, så kanskje - om vi er heldige - kasnkje klarer vi å se fellestrekk. Og om vi ser fellestrekk, så kan det være vi kan lære oss metoder for å unngå at det skjer igjen. Om det i det hele tatt er mulig i det norske samfunn. Det er ikke sikkert. Elers synes jeg @ s betraktninger rundt hundeloven, hundesyn og samfunnet er dritviktige. Det er en veldig viktig, interessant og konstruktiv debatt å ta.

Det blir 9 (dag 23), 10 eller 11. desember da tenker jeg. Etter planen den 11., men det spørs om jeg klarer å holde meg så lenge

Leste vi samme innlegg? Hun sier jo ikke at det instruktørens ansvar, men at hun setter pris på at det ble tilrettelagt. Og hvorfor ikke tilrettelegge litt? Å være hundeinstruktør er jo på en måte ett serviceyrke, og ved god service så kommer jo kundene gjerne tilbake igjen eller anbefaler andre å velge nettopp det kurset.

Jeg og familien har nå vår første valp (hadde voksen omplassering Japaner før), og vi valgte denne gangen Sheltie. Skulle egentlig ikke ha valp før etter en Paris tur, men falt pladask for ham, og da jeg kjente til både oppdretteren og linjene fra før var ikke valget vanskelig. Han er født 28.7.13 og er dermed snart 4 mnd gammel. Vi hentet ham da han var 9 uker, og det er utrolig hvor fort de vokser. Han er Bi-Blue. Planen er å drive med agility etter hvert. Har ikke så mange bilder på denne pc'n så flere kommer senere

De9ro er en Lancashire Heeler gutt som ble født 9.10.13 Han er en happy gutt, som elsker kos og lek, nysgjerrig på det meste og i grunnen bare helt herlig Lancashire Heeler en hund tilhørende gjeterhundgruppen. Den har en hendig størrelse, og den passer like godt i byen som på landet. Rasens allsidighet har gjort den meget populær som selskapshund, og den passer til de fleste hundesporter da den er meget lettlært og liker å jobbe, men kanskje ikke den rasen som egner seg mest som IPO og vekterhund Vi har raserepresentanter innen lydighet, spor, agility (10 plass i NM), en trenes frem som narkohund, samt at vi har en haug (world wide) som fungerer som varmeputer. Det kan være mulighet for deleie/forvert, for den/de rette. Send PM om interessert i å vite mer om De9ro, foreldrene og rasen.

Vet om en her som hadde likt det. http://www.hunden.dk/Hunde-nyheder/SeNyhed/?ID=1674#.UpSppZJweCY.facebook

Det har virkelig alt å si at du gjør deg spennende tror jeg Jeg har en hund som er litt vanskelig å motivere (polar spisshund...), og jeg må virkelig gi 110% av meg selv hvis jeg skal ha ham med meg over tid. Min er en hund som liker å jobbe, men veldig på egne premisser, han er en selvstendig sjel, slik rasen skal være. Så kast all selvhøytidelighet, og bruk seg og hver aktiv i belønningene Når vi leker lar jeg ham jakte, vi løper om kapp, jeg jager ham, vi har brytekamp etc etc, godbiter kastes, eller jeg lar ham gnage de ut av hendene mine, han får et godbitregn etc og mye verbalt ros og fysisk klapp og dunk (sjekk ut om bikkja liker det) når det passer seg Treninga blir artig og slitsom, hehe. Jeg blir lett passiv selv, og jo mer passiv jeg er, jo mer passiv og uinteressert blir bikkja. Så, gjør deg selv artig og spennende å samarbeide med, er mitt råd Og husk at han er ung, noen blir seint modne og klarer ikke lenge av gangen Jeg pleier titt og ofte å dekke ned min og få ham til å ta et pust i bakken midt i en artig økt, for at han skal beholde intensiteten

Noen ganger skulle jeg ønske at visse personer ikke kunne lese her inne så man fikk luftet seg skikkelig @soelvd Vi har ikke babysvømming her, men det er eget oppvarmet barnebasseng i svømmehallen. Hvordan går man frem med å tilvenne små barn i vann på egenhånd? Gå etter intuisjonen bare? Man skal vel ikke dukke under første gangen? *clueless*

Ikke dumt! Da gikk julegaveshoppingen i boks i år også (Y)

"Gavekort" på dildoparty? f.eks http://www.lyst-lek.no/ arrangerer slikt

Da ville jeg utviklet leken hans mer slik at det blir mer variasjon og aktivitet i treningen

Det kan også være at han synes du er litt kjedelig (huff, det hørtes slemt ut – skal forklare). Altså om du bare klikker, gir godbiten, klør litt på'n og sier "ja du e så flenk". Så blir han kanskje litt sånn "ok, jeg får snacks og en klapp, men se HER borte dette beveger seg jo eller er noe jeg ikke har sett før drit i mor". Jeg har hele tiden vært fokusert på at jeg skal være det mest spennende i valpis sitt liv. Det er vanskeligere jo eldre han blir, men jeg er ikke redd for å bli "teit" når vi trener om du skjønner. Ved innkalling f.eks. så roper jeg "jaaaa ååååååå fliiiiink" når han er på tur bort mot meg, han får godbit og "jaaaa, dyktiiiiiig" når han er ved meg, så klapper jeg i henda og hoier og heier og løper litt bakover og bikkja følger med og er bare "OH YES MAMA". Kanskje har jeg en pinne eller leke som han får også, eller vi har litt dralek. På slutten her har vi en innkalling hvor jeg lager litt fest når han kommer til meg

Får ikke til å multiquote på mobilen, men takk for svar! Jeg lider av "gjøre mye ut av ting"-syndromet på enkelte ting og jeg har jo skjønt ar jeg da bare ender opp med å klusse det til. Når sambo går med hunden stopper han når han drar og går når båndet er slakt. Ser ikke særlig på hunden, snakker som vanlig med meg etc. Og hunden drar definitivt mer med meg enn med han. Næ, gjøre ting enkelt, og fylle på tålmodighetskvota mi. Så årner det sæ' nok Ingvild, via Tapatalk for iPhone

Men der er jo så logisk! Om han slår får han ALLTID respons, om han bare er snill så er det ikke sikkert du legger merke til det alle gangene i en travel hverdag. Han er bare smart han din.

Jeg tror ikke hovedproblemet med at politiet har trøbbel med å skaffe gode nok hunder ligger på drifter. Mitt inntrykk er at det ligger på miljø (høyder/underlag), mot, avreaksjoner, hardhet og kamplyst (som for så vidt er drifter). Jakt - lekelyst har de fleste som kommer seg til test. De med for lite drifter er ofte selektert ut før test, det er andre ting det skorter på. Hunder som skrur seg for fort opp (stress) har ofte en ubalanse i nervekonstitusjonen, det kan ligge på for høyt temperament, for dårlige avreaksjoner eller for høye drifter i forhold til hva nervekonstitusjonen håndterer. Men en tjenestehund bør ikke ha for gode nerver heller, da kan grensen med å trussel vurdere bli for høy og den blir en fare for seg selv.

Det er godt å se at noen har det "verre" enn meg... Igjen masse lykke til.

da må jeg si jeg er veldig nysgjerrig på hvordan man sier at den skal drite i noe den ikke har lært litt en gang? En gang. Forøvrig om man er konsekvent og starter med valp så er det hverken vannskelig eller veldig tidkrevende, stort sett.

Jeg liker godt rødbeter og sylteagurker i skiver til julemat, da har du litt til garnityr, eller du legger de i egen skål Du kan også kjøpe edamerost og dele den opp i små biter, ost er alltid godt. Var på juletapas ifjor og der hadde verten kuttet opp appelsiner, og lagt det på et fat ved siden av og det var skikkelig godt og friskt. ...nå fikk jeg lyst på jule tapas, bra vi er på vei inn i jula. Lykke til med festen, ta bilder av bordet??? Jeg syntes alltid det er så koselig og se bilder av pyntede bord med god mat (kanskje jeg er litt rar??? )

Eeeendelig ferdig! Dere husker flodhesten jeg laget? Nå har flodhesten fått seg en venn: Okei, jeg innrømmer det: jeg er ikke helt ferdig. Ørene er festet med nåler, så jeg må sy dem fast. Ellers så er jeg lei av dette mønsteret, så nå er det lenge til jeg skal lage neste kosedyr, hehe. Elefanten skal forøvrig gis som secret santa-gave til en venninne, så jeg håper at hun blir glad.

Dere som kan strikke selbuvotter, hvordan plukker dere opp til tommel? Jeg pleier vanligvis å ta en ny tråd og hekle de opp, men har bare gjort dette når jeg har strikket ensfarget. For øvrig ferdig med "flip-top" vottene som hører til lua. Var litt vrient, men ble fornøyd til slutt sorry for dårlige bilder

@LinL Jeg har hatt mine Koss PortaPro i sånn tre år tror jeg, og ønsket meg like til bursdagen min nå i år . De gamle er fulle av svette og kabelen begynner å bli litt skranten . Syns de sitter godt når jeg jogger, og så får du inn litt lyd fra omverdenen også, noe jeg syns er ok mtp. sikkerhet og inntrykk utenfra. Fås fra sånn rett over 200,- og oppover, syns lyden er helt kurant til den prisen .

Det er jo en mellomting mellom å gi beng og være hysterisk. Og alt var ikke bedre under krigen tross alt som Ole Paus liker å framstille det som. Nødvendig stell er for meg nettopp nødvendig. Og vil aldri bli hysteri. Hva den krever kommer jo an på rase og individ. Å ikke gi en hund nødvendig stell går jo mer retning vanskjøtsel... Ellers er jeg for at hunder skal kunne utfolde seg og lære å bruke seg fysisk. Men likevel gidder jeg ikke å utsette hundene mine for unødvendige risikoer skademessig sett som man lett klarer å unngå. Skader er dyrt, og er de alvorlige nok, så er en hel sesong over ganske tidlig.

Jeg er veldig enig i innlegget ditt ellers, uten om akkurat det jeg siterte. For jeg tror ikke nødvendigvis at alt var fryd og gammen og de ble gamle og holdt seg friskere før, det stemmer nok for endel, men jeg tror at man la ikke så godt merke til det, hund var hund og om bikkja hadde dårlig pels eller hadde diare titt og ofte var det kanskje ikke så ille, og blei de for dårlige var nok veien kortere til å la de slippe enn det er for endel i dag. Når blandingshunden vi hadde i familien når jeg var ung klikket og beit broren min stygt i hånda min var det ikke noen tanker om hva årsaken var eller om vi trengte hjelp fra hundetrenere, det ble dyrlegen så fort som mulig. Samme har mamma fortalt om hundene de hadde på gården når hun vokste opp, var det noe rart med hunden og den fortsatt fungerte så var det greit det, da var den bare rar liksom.

Betaker 51.25 kr for 5 kg pølser direkte fra v&h inkl frakt.

Men det er nok sånn småen skal stilles opp på show, selv om jeg kan få fram mer hellende rygglinje på henne.

Niesene mine er skikkelig fine slik De er kjempeflinke til å gi komplimenter og jeg har bare lyst til å kosemose dem hver gang. I sted kom P bort til meg og sa "Tante, jeg er glad i deg!", ga meg en klem og gikk for å se mer barneTV Hver gang jeg har pyntet meg litt eller noe forteller de meg sporentreks at jeg er fin. Fiine jentene! Og P er så ivrig på å se på meg når jeg sminker meg (tror det er fordi hun vet at innimellom så får hun bli sminket av meg )

Null niks problemer det. Har dekken som går langt ned bak (myndedekken), og teite krøllhalen til bruningen løftar heile dekkenet opp bak så det ligger vrengt bak på stumpen. Så det skal nok litt til for og øydelegge fasongen på halen

For en stund siden traff vi på en liten cavalier med eier, en eldre mann. Hunden min kan utagere, men dagsformen hans var bra, vi var på en åpen plass og små hunder btåker han sjeldent på lengre. Jeg sto og plukket bæsj da de kom forbi. Hunden min sto bare å logra. Litt forsiktig spurte mannen om hundene kanskje ikke behøvde å hilse, i og med at det var litt størrelsesforskjell (ca 30 kg belger). Han ble tydelig letta da jeg sa at min hund bråker litt og at vi derfor ikke hilser i bånd. Jeg tror hvermansen opplever den hilseplikten som ganske ubehagelig til tider.

Jeg gjør også mye av det dere skriver om innkalling. Roper når jeg ser det er stor sjanse for at han vil komme, belønner når han kommer og belønner ham også når han kommer av seg selv. Jeg har i månedsvis nærmest hjernevasket ham med godbiter når han er løs. Dette, sammen med at han er en selskapshund med kort radius, har gjort at han holder seg forholdsvis nær meg og vil ofte komme innom og "sjekke ståa" når han er løs. Her om dagen skalket plutselig alle luker seg. Vet ikke om en løpsk tispe hadde gått på stien før oss eller hva det var, men plutselig var jeg overhodet ikke interessant. Ikke kom han innom og ikke hørte han når jeg ropte. Jeg eksisterte rett og slett ikke for ham. Da tok jeg ham på ordet og gjemte meg. Gikk ikke mange minuttene før han kom settende etter (og utrolig hvor "dumme" hundene blir når jeg gjør dette - har gjort dette med begge mine og ingen av dem har brukt nesa for å lete meg opp, da hadde de jo funnet meg umiddelbart). Etter to runder med å gjemme seg, så var han mye mer fokusert på meg og tilbake til slik han pleier - og da var jeg selvsagt spandabel med godbitene igjen.