Leaderboard

Jeg har en katt som står oppstilt slik, kan den få være med? Skal teste med hundene senere

Vil også delta.

Har ikke stativ eller noen som kan hjelpe meg med å ta bilder her og nå, så inntil videre får dere nøye dere med film. Geo syns dette var litt unødvendig tror jeg.

Når vi nå snakker om barnesanger, så må jeg fortelle om den onde Fedarin! Sønnen min var livredd (skrekkblandet fryd) den onde Fedarin, og jeg lurte veldig på hvor han hadde denne skumle figuren fra. Det viste seg at det var jeg som sang om den onde Fedarin, hver kveld! På kveldssangrepertoiret var nemlig sangen om Tornerose som sov i hundre år. Ett av versene har en linje som er sånn: Da kom den onde fe der inn, fe der inn, fe der inn. Sånn kan man skremme barna sine uten å vite det!

Okej, dere ba om det. Her får dere morsking-Aiko som prøver å stramme opp lille lykkeboll (fordi hun har løpetid), OG en sirkusdirektør fullstendig uten kontroll:

Hodeløs eier

En nasjons storhet og dens moralske framskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr. Mahatma Gandhi

Lita jente full av energi er kommet. Black/tan

Pi tar en Casper!

Røntgen viser jo bare tre :-) Nå er nr to kommet. En liten gutt. Black tan han og.

Dobbel poster jeg. Vill og gal som jeg er. Svigermor kom inn og jeg sa, før hun rakk å sette seg ',at jeg er på vei til å legge meg med ida nå, så passer ikke så godt nå." Snille ungen som har vært blid og fornøyd i hele dag ble akutt utrøstelig samtidig nei, jeg kløp henne ikke! Svigermor sa "jeg går igjen jeg. Ikke noe problem" eller no sånt og gikk, så sur ut, en det kan hun gjøre uten at hun er det. Så sagaen forysetter!

Men jeg vil også leke!!!

Hvis du gir henne ei hel geit, så KREVER vi bilde av bikkja med byttet sitt på gårdsplassen!

Ahmagaaawd, folkens! I dag har jeg fått besøk og serr ass, de er awesome! Jeg tenkte det var bestemuttern som kom hjem jeg, men det steg tre (3!) nye mennesker ut av bilen, og en av dem er mini. Jeg holdt på å DAUE! Serr ass. Livet er så sjuukt kult når det kommer folk som vil prate. Han minien er jo helt gærn, jeg spant rundt og han lo og lo, minner litt om meg han der. Han husket i huska og jeg løp fram og tilbake og da lo vi begge to. Vilt! Inne er han minst like kul, for han fant en hel koffert med baller som han bare pælmer rundt HELT på måfå, det er helt syyyykt ass. Jeg plukker de opp jeg, og det er visst morsomt det, iallfall for minien, men de større er ganske teite på det. Whatevs. Damedyret er ganske kul hun og, hun tok meg med ut på tur! Jeg viser meg fra min beste side, det er tross alt min eneste side. Kommer når hun vil, tusler rundt når hun vil og er aldri langt unna. Flere ganger fikk jeg den der raketten i rompa, den som gjør at jeg må løpe og leke og sette inn det ekstra søthetsgiret. Serr, folkens, det funker SÅ bra! Damedyret løper med romperakett hun og da nemlig, for en gjøk. Kult å ha makt, ass. Nå er vi inne igjen og jeg tenkte jeg skulle sove. Hørte nettopp Damedyret banne inni munnen sin, noe om at det blir tidenes antiklimaks å komme hjem til Putle igjen. Sånne store sier mye snålt. Jeg skjønner ofte ikke en dritt jeg, men så lenge hun fortsatt får rakett i rompa sammen med meg og gir meg så mye kos som hun gjør så må hun gjerne bare flytte inn for min del. Oppdateringer kommer med bedre kamera etterhvert sies det. Må bare pakkes ut først. Toodles! Twix Jo! Vet dere hva? Jeg klarte pokker meg å snike i meg en gedigen skål med kattemat! De følger for søttan ikke med vøtt, og det der kattekreket har jo heller ikke vett på en flekk. De er SÅ idioter ass. Score!

Kjedelige onsdagskvelder kan man finne god underholdning på FINN... Flere som har hørt at rasene "american bulldog og eng,staff-terrier blandinger" er underveis til å bli godkjent av NKK som Norsk Bull Terrier? "For de som er interessert den rasen,så er de underveis til å bli registrert i nkk som Norsk bull-terrier.. Far er american bulldog ,Mor eng,staff-terrier" "selges til første seriøse som tar kontakt.." Løøøøp å kjøp folkens, dette må jo bare være bra

Okey da,jeg trekker det tilbake,jeg bare tulla,ville bare ikke at noen skulle vite hvor fantastiske vi er! Zara er så genial,at jeg bare trengte å si "Schæfer" så stillte hun seg fint opp sånn!

Kjempeinnsats, Nirn! (Huff, for en stygg smiley...!) NÅ er jeg stolt av meg selv! Jeg har aldri vært fysisk aktiv, hovedsaklig fordi jeg har en medfødt hjertefeil som gjør at min kondis er - for å si det pent - elendig. Selv i mine tenåringsår hvor jeg veide mye mindre og var ute og gikk tur med nabohunder 1,5-2 timer nesten hver dag, så jogget klassevenniner som røyket forbi meg. Det har alltid vært svært demotiverende. Det hjelper ikke på at jeg er veldig lav og kortbent, samt at jeg de siste ti-femten årene har lagt på meg jevnt og trutt hele tiden. Så jeg har på en måte hatt alt mot meg når det kommer til å forbedre kondisjonen og gå ned i vekt. (Nå høres jeg veldig sutrete og martyraktig ut, men forsøker bare å gi litt bakgrunnsinfo for å forstå seieren min i dag). Jogging har alltid, og er fortsatt, totalt utelukket. Hvis jeg presser meg så klarer jeg å jogge et par hundre meter. Maks. Uansett om jeg kan gå i et par timer i strekk så kan jeg ikke jogge. Har aldri kunnet det. Og uansett hvor aktiv jeg har vært i perioder, så holder hjertefeilen meg igjen slik at fremdriften er svært treg, nesten umerkelig. Men i dag merket jeg noe. Dvs, jeg har merket det de siste ukene. Etter et par måneder med timevis gange i ulendt terreng, opp bakker og på små toppturer, så har jeg endelig merket fremskritt! Bakkene er ikke så tunge lenger, å gå en time er absolutt ingenting - og i dag satt jeg ny rekord! Pga alle disse faktorene så har min gjennomsnittsfart på en km vært 15 minutter. Det har den vært så lenge jeg kan huske - selv da jeg var yngre, slankere og i ok form. Men i dag gikk jeg seks km på 1 t og 18 min. Dvs en gjennomsnittshastighet på 13 minutter per km - som jeg holdt i 6 km! Jeg til og med jogget opp to bakker! For meg å jogge opp en bakke er noe som tilhører en helt annen verden, det har aldri i mitt liv forekommet. Og i dag ikke bare jogget jeg noe, men opp to bakker! For meg med en slik bakgrunn er dette helt enestående - endelig begynner det faktisk å skje noe med min form også!

Oi,ble litt tull her. Er på mobilen. Får ikke snudd bildet her:unsure: Bilde: Sent from my GT-I9300 using Tapatalk now Free

Vil bare oppdatere med en liten historie jeg opplevde på tur i går. Jeg gikk bortover veien med Ozu og så der fremme en gutt med en berner sennen. Vanskelig å si alderen på gutten, men kanskje rundt en 12-13 år. (Verken et lite barn eller en fully-fledged tenåring). Med en gang han så meg så stilte han seg bredbent over berneren, og jeg fikk bange anelser. Hvordan i alle dager skulle denne guttungen klare - både fysisk og mentalt - å ha kontroll over en svær berner hvis den slo seg vrang? Jeg så for meg Ozu bli spist av den svære bamsen og vurderte nesten å snu, men svelget katastrofetankene og gikk videre. Da jeg nærmet meg, kikket gutten opp på meg, smilte og sa "Fin hund du har!" Jeg ble ganske overrasket da jeg trodde han ville ha mer enn nok med hunden og ikke ha overskudd til å si noe sånt. Litt forfjamset svarte jeg "Takk, det samme!" "Du ser...", fortsetter gutten, like vennlig i stemmen. "Han vil bare leke, men han er for voldsom." "Åja", svarer jeg. "Ja, min har passeringsproblermer med andre hunder." Men jeg så at Ozu - av en eller annen grunn - faktisk oppførte seg når vi passerte. Berneren sto også bare og så på og var rolig. Så vi gikk videre. Og jeg var mektig imponert over hvor høflig, vennlig og moden den guttungen var. Nå skal det sies at det kom en voksen dame med en annen hund noen meter bak, og de to pratet med hverandre. Hvorvidt det var tilfeldig eller om det var moren hans som også var med på tur, aner jeg ikke. Dog, selv om denne gutten imponerte meg, så unner jeg ham ikke å møte på en idiothund med en idioteier og havne i en vanskelig situasjon.

Nå er Keiron hjemme her, endelig! Og jeg er kjempeforelska i gutten Er helt surrete både jeg og han. Men han er trygg og god, glad som ei lerke og koser seg, på tross av at han har fått seg en klabb av Mikkel som er lite imponert. Det går seg vel til med han. Han er interesert i alle fall Her er Keiron min: Eneste brukbare bildet i dag

Jatzy, do the German Shepherd dog shake! (Bildet er gammelt, tror hun var litt over året her)

Kutt ut diettforet og gi vanlig mat, for og bygge fine muskler må de ha fornuftige kalorier og byggeklosser, ikke bare "vomfyll" av ymse kvalitet som det er i slankeforene. Gi et godt for og gi heller litt mindre mengde. Fortsett gjerne og sykle, men ikke hver dag Noen dager med fart langs sykkelen eller med ballkasting andre dager gåing/løping i skogen, kanskje med kløv(om hun er gammel nok) og kanskje litt trekk. Husk også og ha noen rolige dager innimellom så kroppen får hentet seg inn litt. Jeg kjører gjerne 2 dager jobbing og en dag fri, 2 dager jobbing 1 dag fri osv. Fri betyr da altså ikke helt fri, men en dag uten belastning iform av løpe ved sykkel, bære kløv eller trekke. På fridagene går vi vanlig tur, men det kan variere fra båndtur til løpe løs i skogen i et par timer. Edit: En vurdering du må ta er jo om hun kan ha sykdommer som gjør at hun ikke går ned i vekt, misstenker du det så er en tur til dyrlegen på sin plass og få sjekket bla stoffskiftet.

Virkelig? Javel

Jeg foreslår at du filmer seansen

Hoho, ser for meg sjølutløser, klønete handler som ikke engang pleier å ta på hunden i utstillingsringen OG Sirkus Samurai i hagen etterpå!

Syntes det er bra de sender slikt, så noen folk kanskje åpner opp øya litt. Ble helt satt ut av denne politimannen egentlig.

I går ble jeg møtt av to hunder i døren når jeg kom hjem. Hun hadde klart å presse seg igjennom barnegrinden ved trappen og kommet seg ned i stuen til Nitro. Jeg gikk nervøst inn i stuen, men heldigvis var det bare et ark som var tygget på. Og en liten tissedam i trappen, PUH! Vi måtte tenke på nytt og fant ut at i dag skal hun få være løs i stuen sammen med Nitro! Vi ryddet godt og satt litt blokkeringer her og der. Er egentlig litt mer nervøs i dag for å se hva jeg kommer hjem til. Siden alle tingene mine er eksponert Håper det går bra. Fikk tatt nye bilder av henne i går. Se her i bloggen: http://everden.blogspot.no/ Man ser hvor mye hun har vokst. Ser nesten litt voksen ut. Veldig fin er hun da

Deler FB-statusen min med dere etter å ha sett programmet: Hvis noen synes jeg har i overkant mye å meddele om hundene mine, deres fortreffelighet og hvor høyt jeg elsker dem, så kan dere se på Brennpunkt på NRK nett-TV. Da blir det ganske klart at de av oss som evner å føle kjærlighet og empati overfor både de dyrene vi har skaffa oss sjøl og alle dem vi møter på vår vei, SKYLDER å overøse dem med all den kjærlighet vi kan oppdemme, i et forsøk på å utligne noe av den iboende jævelskapen mennesker utsetter dyr for over hele verden. Fy ****. Edit: Dette fortsetter å engasjere, og mange sier de ikke klarer å se programmet. Jeg har nesten ikke sovet i natt fordi jeg ser for meg den stakkars katten som kjemper for livet i badekaret og det uhyggelige synet av *****-16-åringen som holder den opp etterpå, men tenker også dette: Jeg trur ikke det viktigste med sånne programmer er å utstå det jævlige, men å trene opp engasjementet sitt og en kritisk sans overfor hvordan vi som samfunn håndterer situasjoner som bare ikke er riktig, uansett hva det dreier seg om. At politiledelsen her glatt ignorerer (den beviselige) koblinga mellom dyremishandling og en karriere innen vold og drap på mennesker seinere er en ting. At de med vilje unnlater å følge opp saker som helt åpenbart er gjort med forsett for å volde mest mulig skade og smerte på dyra involvert, "fordi det ikke foreligger noen anmeldelse", er bare ikke greit. Ikke overraskende mener jeg at vold mot dyr bør behandles likestilt og med like stor juridisk juridisk som annen vold mot uskyldige ute av stand til å forsvare seg sjøl, for dette er i seg sjøl så nedrig. Men om det som må til for at dyredrap og -mishandling skal tas på alvor og settes på den psykiatriske og kriminologiske dagsordenen, er fokus på det dystre framtidsbildet av hva disse gærningene kan komme til å gjøre mot mennesker seinere, så er jeg helt med på det.

En liten historie om sang: Min bror, som er fire år eldre enn meg, har alltid vært en omsorgsfull og empatisk person overfor personer som står han nær - selv som liten gutt. Så etter å ha måttet høre på min tonedøve mor synge kveld etter kveld, så han henne dypt og alvorlig inn i øynene en kveld og spurte forsiktig: Kan du ikke tegne litt istedenfor, mamma? :lol: Jeg kan vel legge til at jeg aldri ble sunget for

14 dager siden første parring, og Jippi ER definitivt litt rundere i magen. Om det skyldes innbilt /mye mat (hun har større apetitt) eller noen voksende spirer er tough to tell. Er nok litt tidlig å se noe til spirer enda, så skyldes nok større apetitt, men hva skyldes den store apetitten tro??? Tispa vi beholder fra dette kullet (om det kommer noen) skal hete Kingwanas Lovebug (uansett om det er denne som blir boende hos oss eller deleie) Er det denne som blir boende skal vi kalle henne (mest sannsynlig) Lykke. Eventuelt Hurrah. Om ikke det kommer opp noe vi liker enda bedre innen da. Just love it! ÅÅÅÅÅ, som jeg håper det kryr av små bebisser inni der. Vi har mange på venteliste som håper med oss! Vi har hatt flere potensielle valpekjøpere på besøk, og ikke EN av de har klart å unngå å bli sjarmert i senk av Jippi (impossible not to!). Hun hopper opp på fang, sitter som klistret til de, gir de innimellom et nuss, og ymter forsiktig frempå at hun e veldig glad i å bli klødd i nakken, før hun sovner på fanget deres.. Hun demonstrerer også kjeks-stjeling og bord-vandring, men merkelig nok blir de fleste sjarmert også av dette Hun er bare FOR herlig den jenta. Har jeg nevnt at jeg elsker henne? Samtlige har nok hatt mest lyst til å snike henne innunder jakka og gå Men hun er vååår! Håper dog å få noen Jippi-kopier (iblandet litt Kamar er pokker ikke så ille det heller ) Verden hadde virkelig ikke hatt vondt av det!

Tanken med tråden er også litt det å reflektere over ens eget aktivitetsnivå med hunden i forhold til det som "forventes" når man har en viss rase. Ofte i rasevalgtråder og liknende kommer jo antall turer og lengde på disse samt snakk rundt aktivisering i form av hundesporter. Ofte ser man jo i rasevalgtråder; kan tilby hunden en time tur hver dag. Også blir det diskutert hvorvidt det er nok for den rasen eller ei. Jeg synes selv jeg et aktiv nok til å ha de to rasene jeg har i den alderen de er nå. Men jeg tror jeg må bruke mer tid på en ung portis enn jeg gjør på Chess nå, og ville anbefalt en som lurte på noe om rasen å trene den mentalt. Selv om jeg gjør minimalt med det med min egen om dagen. Rart, egentlig

Nå aner jeg ikke hva den gjennomsnittlige bruksschäfer får, og jeg har aldri tenkt over det. Ikke måler jeg hundeholdet mitt i minutter og kilometer heller. Noen bruksschäfere får garantert mer enn mine, og noen får garantert mindre. Men jeg liker å tro at jeg gir de et liv de er fornøyd med, og det virker slik. Vi har dager vi går mange timer med tur, og dager de bare leker i hagen.

Her er noen bilder som jeg tok av denne uka da jeg, samboer og jentene var i Hemsedal noen dager. Høstfargene er kommet for fult og gradestokken kryper under nullpunktet om natta. Deilig! Flere bilder i bloggen om noen er interessert

Jeg fant igjen dette bildet av @Bøllefrøken sin hund.

Det er min hund ja Går vel greit det, han ER jo schæferoppstilt på det bildet.

Huff måtte smile litt av de bildene Margrethe la ut. Det er noe med det der, å ha en helt tullete hund man kan bli helt svett av, og folk bare står å ser på deg slik: når man kommer gående, og alikevel holder man ut og knytter seg til og blir glade i disse tullballene sine. De øyeblikkene alt går bra, hunden er bare skjønn og viser stor kjærlighet til deg, da svekkes de hatske tankene litt. Noen ganger har man godt av en utfordring. Ikke alt kan gå på skinner bestandig. Det er slikt man lærer av.

Det verste, å se og vite hva som skjer inni hunden min når han stivner og står og logrer mot en løs hund som "bare er snill, bare vil hilse, og bare løper unna om min blir sint"... Det har vært verdt det, alt strevet, all jobbingen, alle tårene, fordi han har blitt ganske bra og vært fungerende med de fleste hunder de siste par årene. Men det vet man jo aldri, og jeg tror aldri jeg vil jobbe så hardt igjen.

Flere timer i bur har hun da aldri sagt. Bare mens hun rir, som er bare en liten del av det timene i stallen går til... Om hestene har bokser kan jo hunden ligge der mens hun rir, og eventuelt være med noen andre mens (det er jo som regel alltid folk i stallen, kanskje noen vil holde den med selskap om de ikke rir selv når hun rir). Da jeg drev med hest var jeg 3-4 timer i stallen, red sikkert bare en time. Resten av arbeidet er jo ting hunden kan være med på. Og en hund har da ikke noe imot tur i stallen. Nå husker jeg ikke hvor mange dager i uken det var, men hvis det ikke er hver eneste dag ser jeg ikke problemet. Det blir jo en form for aktivisering å få være med i stallen, snuse på ting som har skjedd der siden sist osv. Og når det gjelder å ha hund løs i stallen er det uproblematisk så lenge man følger med på hunden og eventuelt binder den når man ikke kan. Det er ikke snakk om å la den tusle rundt helt totalt på egenhånd og gå mellom bena på hesten! Jeg hadde min hund med i stallen iblant, og hun var løs, men jeg fulgte med og hun fikk ikke gå rundt bena på hesten eller under den, det fulgte jeg med på. og den var heller ikke løs inni boksen, samme hvor snill hesten var. Det syns jeg egentlig er en selvfølge. Å ha hunden løs i stallen er ikke ensbetydende med å la den vimse rundt for seg selv uten å følge med what so ever. Og jeg synes og dette virker veldig gjennomtenkt, det vil ikke bli kun hennes ansvar, hun er jo klar på at foreldrene og skal ta seg av hunden. Det blir som da jeg fikk hund. Jeg og søsteren min fikk hund da jeg var 13 og hun 11. Vi gikk de fleste turene, men pappa har også gått mye med henne. Interessen for hund dabbet litt av da jeg begynte på videregående, men det var ikke fordi jeg var lei av hund, det motivasjonen for aktiv trening (lydighet og agility) som forsvant siden jeg ikke fikk til noe med henne (vanskelig omplasseringshund). Det var altså ikke fordi jeg gikk inn i ungdomstida at det ble mindre hund, men treningsinteressen. Men jeg var alltid like glad i henne og hun fikk sine daglige turer. Jeg regner med foreldrene til TS vet at når studietida kommer er det ikke sikkert hunden kan bli med i første omgang. Men det kan gå, om man vil så får man det til. Det er mange som driver med hest OG hund, og de fleste klarer det ganske godt uten at hunden lider.

Flisespikkeri! Neida, sorry, jeg leste visst ikke så veldig nøye. Uansett så gjelder fremdeles resten av svaret mitt, heldigvis - det er fremdeles ikke snakk om å fôre hundene på ren vom.

Godt forslag, men muligens litt vanskelig iogm at de bor på Canariøyene.

Afghanere som ser ut som... ehm... mynder... når de løper. Og ikke flygende pelsdotter De som har oppdrettet, Synergon Afghans, har også noen veldig flotte borzoi. Ernest Abresch på Facebook, sjekk bilder der

Jeg synger en japansk sang til T hver kveld, mest fordi den bare er søt, og ikke får meg til å grine Oversatt går den omtrent sånn: "jeg er en bjørn, en bjørn, en bjørn, jeg er ikke en bil, bjørn bjørn, bjørn. Jeg kan ikke gå men jeg kan danse, jeg kan ikke snakke, men jeg kan synge, jeg er en bjørn, en bjørn, en bjørn. jeg er en bjørn, en bjørn, en bjørn, jeg liker ikke å krangle/slåss, bjørn, bjørn, bjørn. Rivalen min er friterte reker, i mitt forrige liv var jeg sikkert en sjokolade, jeg er en bjørn, en bjørn, en bjørn. jeg er en bjørn, en bjørn, en bjørn, om vinteren blir jeg søvnig, bjørn, bjørn, bjørn. om morgenen sier jeg "god morgen, pute (san)" om kvelden sier jeg "god natt, pute (san)", jeg er en bjørn, en bjørn, en bjørn." kawaii, ne?

Tinkie ville helst ta med seg en hjem!

Ja eier sto 5-10 meter unna. Jeg sa bare jeg syntes hunden burde være i bånd hvis den skulle oppføre seg slik. Er ganske konfliktsky, så fikk ikke sagt så mye annet. Skal ut å gå tur med en venninne som har en veldig snill rottweiler, så håper jeg at det går bra! Jeg skal prøve å ikke la meg heller bli påvirket, er ikke redd hunder, men syntes det var skikkelig ekkelt/skummelt når bikkja satte i gang.

Kravet om egenkapital er viktig. Gjeld er et stort problem i vårt samfunn. Vi må finne andre måter å sikre folk et eget hjem enn å låne ut mer penger.

Jeg har også et annet forhold til ordet selvopptatt. At det er mennesker som setter seg selv foran andre uansett bekostning, som har liten interesse for andre mennesker og jeg putter også inn folk under den kategorien som får et hver tema til å omhandle seg selv, ikke evner til å lytte til andre og har null interesse for andre mennesker overhode. Egoisme trur jeg de fleste av oss har i større eller mindre grad. Egoisme har vel også blitt definert litt forskjellig i filosfien, om jeg ikke husker helt feil også. Men å sette seg og sine interesser først, er vel noe de aller fleste av oss gjør. Og mange hevder også at det ikke finnes fullstendige altruistiske handlinger. Å være utseendefiksert er ikke nødvendigvis å være selvopptatt for min del. Det er et stykke mellom å ville sminke seg for å gå til postkassa, til å la det gå utover andre. Om det gjør at barna dine ikke får frokost før de skal på skole eller i barnehage, fordi du er så opptatt av utseende at du bruker hele morgenen på det, så ja, da vil jeg si at vedkommende er selvopptatt. Nå bruker jeg jo av naturlige årsaker lite sminke da, selv om det er fler og fler menn som bruker sminke i disse dager. Men jeg liker nå å både se pen og ren ut i klærne, ha klær som sitter bra på meg, la det lille håret jeg har igjen se bra ut (dvs at det ligger sånn fra 2mm - 10 mm). Akkurat nå har jeg ikke klær som sitter bra på meg, men det er noe jeg får leve med en stund framover. Og jeg gleder meg skikkelig til å kunne få et større utvalg i klær etter hvert nå, og kunne se rett og slett bedre ut klesveien. Ikke minst SE bedre ut, med tanke på å ikke være overvektig noe mer etter hvert.

Jeg tenker heller ikke på sjølopptatthet som det samme som det å være jålete eller forfengelig. Jeg er overhodet ikke forfengelig, noe som kanskje virker paradoksalt all den tid jeg farger håret hver måned og stort sett har på mascara, men jeg vil nok hevde at jeg er veldig ujålete og uhøytidelig sammenligna med svært mange andre jenter. Jeg vil derimot i aller høyeste grad påstå at jeg er sjølopptatt. Men for meg, i mitt liv, så er ikke det negativt konnotert (sjøl om jeg selvsagt er kjent med den gjengse oppfattelsen av ordet), men det er en nødvendighet i den prosessen jeg har vært inne i de siste årene. Jeg er sjølopptatt i den forstand at jeg bruker mye tid på "indre arbeid" for å bli mer til stede for andre, være tryggere på hvem jeg og hvem jeg vil være for menneskene jeg omgås både privat og profesjonelt. Det betyr at jeg tenker en hel del på meg og mitt, og er lite opptatt av hva andre måtte mene om mine veivalg eller holdninger til ting. Men jeg trur ikke det er så farlig sånn i det store og det hele, for jeg er ganske altruistisk av natur.

17 dager gammel.Nå har han begynt og stabbe litt avgårde også..Ikke så lenge før vi kan gå over på fast føde nå..