Leaderboard

Kontrakt er underskrevet og hesten er parkert i nye stallen. Kjøpesum ble kr 0,- Ble en lykklig slutt på denne visa her

Grattis med dagen til Heljar! Den lille store gutten min som elsker neglelakk og "stoooore bila som kjøre oppover!". Tiden går så fort, nå må den snart stoppe.

Jeg var først i køen og Ia har alt laget til meg Litt uferdig, og skal lage bakgrunnen til mer difus, men er her foreløpig resultat.

Ikke sant. Vi kan jo bare gi et måltid med erstattning, men så lenge jeg vil amme og kan, så vil jeg heller gi morsmelk på flaske. Huff så kjipt å måtte kaste, ja. Men du fikk opp produksjonen greit? Slemming! Ikke sant - ting er dyyrt. Men soelvd er reddende engel Ååh det hadde vært supert. Betaler selvsagt frakt. Og huff, jeg aner ikke hva jeg hadde gjort jeg. Eller - jeg hadde sagt nei om det var meg nå. Men tuva er mye eldre enn Ida og ja... Vanskelig. Burde tusle i dusjen, burde putte baby hos svigerfar og gå en tur rundt fjøset. Yep. Tror jeg starter med dusj. Da burde hun sovne ordentlig. Lyden av rennende vann er helt fantastisk, hilsen Ida. Her er lille gul(l)ungen min (hun har nyfødtgulsot, men heldigvis godt under verdiene som trenger behandling) klar til hjemreise. Bare bittelitt store klær.

Du har ikke mulighet til å skrive ut en diagnose på psykopati? Det hadde vært kjempegenialt. Da kunne jeg hengt opp det arket på døra mi, så hadde jeg sluppet besøk av all slags uttyske. Ikke så mye barn som ringer på døra mi, men mye annet rart. Som Jehovas vitner og Viasat - selgere. Men syns det er rart om den diagnosen kommer på bakgrunn av å ikke like barn, når jeg tross alt har levd et liv i lett eufori over å se ting brenne uten å ha fått noen varseltrekant hengende rundt halsen. Nå har ikke jeg så mye problemer med barn hvis barnet er ordentlig. Med ordentlig mener jeg barn som ikke er frekke eller skal ta på ting. Frekkhet fordi jeg ser for meg problemet andre småbarn får med vedkommende. Tapåhet(?) fordi jeg har gitarer til en verdi av statsbudsjettet i Papua-Ny-Guinea. Problemet mitt er med småbarnsmødre som på en veldig snedig måte skal dra inn barnet sitt i ethvert samtaleemne. Litt sånn: "Jada, det er jo forferdelig at hviterussland er det siste tyranniet i Europa. Men lille nurket mitt er en ren tyrann han også om melka hans er litt for kald" eller "Ja, jeg leste også at det finnes en resistent form for klamydia i Vennesla. Skal passe på at nurket ikke begynner å dra ut der når han blir eldre" eller "Sparket du i bordkanten? Pingle, du skal prøve fødsel du". Osvosvosv. Er det for mye å be om at folk gir beskjed hva de har med og ikke? Jeg syns ikke noe om at folk har med seg en sixpack uten å si ifra. Jeg syns ikke noe om at enkelte tar med seg kompisen/venninna si uten å spørre først. Jeg syns heller ikke noe om at folk tar med seg Kyani eller andre produkter som involverer mine penger i deres lomme. Hadde de bare spurt først hadde det meste gått greit for min del, for det er respektfullt. Å dra med seg halve tangerudbakken uten å gi en lyd vitner ikke om særlig respekt. Laaaaaangt off-topic brått, men sånn er det innimellom.

Princess Consuela Bananahammock!

Medeela og avent er bra? Tror jeg skal se hva jeg får tak i av dem, de er jo kjente merker. Takk! Burde vel holde med håndpumpe i starten her tror jeg. Gratulerer så mye med dagen til Heljar! Margrete: Kasko sa: "MIN BABY!" Og løper til og skal fikse hver gang hun knirker, og ville veldig gjerne vaske ekkel sykehuslukt av både meg og henne. Hottie sa "eehm - den lager lyd?" Men fant etterhvert ut at hun kunne ligge i sofaen vedsiden av meg selv om det kom lyd og har snust og sniffet iherdig. Lupin kjører ignorering. "Baby? Hvilken Baby? " Har såvidt snust på henne. Går bra - hun spiser greit, selv om vi brukte to timer bare på amming i stad Begge var så trøtte at vi stadig sovna, men nå har hun fått litt tillegg og driver å sovner i bagen. Skal ha i meg frokost og stelle meg litt så skal svigerfar sitte barnevakt mens jeg går en runde rundt fjøset med hundene. Bonden tisset dem da han dro på jobb, så er heldigvis ingen akutte behov. Marie: Jeg glemte å svare på hvor lang hun var - hun ble målt til 49cm

Jeg har raser som primært avles for show (og godt selskap), men vil si mye av det samme, mange av de opprinnelige egenskapene er der fortsatt, og showavlede whippeter og salukier gjør det godt i andre grener enn 45 sekunder med trav og venstresvinger i en liten ring. Det er derimot ikke gitt at det forblir slik, men det er en annen diskusjon enn hva som spørres om i denne tråden, tror jeg. Det går vel mer på det evinnelige spørsmålet om utstilling som avlsverktøy. Jeg er ny i myndeverdenen. Jeg er relativt ung, og de fleste andre jeg kjenner med mynder er unge og nye med rasene. Jeg vet ikke hvordan det har vært før, men jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelser av hundene våre, at de "vil leve et liv med flere begrensninger". Mine hunder har løpt løs i skog og mark siden jeg fikk de. Vi overholder båndtvangen (som alle hundeeiere skal)... vel, i 9 av 10 tilfeller, i hvert fall. Men resten av året får mine hunder løpe mye løs, og har ingen begrensninger slik sett. Jeg er svært opptatt av at hundene mine skal være i god kondisjon. Begge hundene mine har sterke jaktinstinkter på objekter i bevegelse, enten det er en plastfille eller en spurv, men ingen av de jakter, altså sporer opp dyr i vesentlig grad (salukien kan gjøre det hvis han kjeder seg, men hvis han kjeder seg har han jo ikke noen grunn til å være løs – jeg gir han ikke anledning til å kjede seg). Det er mulig eldre generasjoner som har hatt mynder har stuet de bort i sofaen, primært som pynteobjekter, men de fleste myndeeiere jeg kjenner, mellom 20 og 40 år, lever aktive liv med myndene sine, og lar myndene sine være aktive i skog og mark. Vi kan bli flinkere her i landet til å bruke myndene våre i andre hundesporter enn lure coursing, men det tror jeg også vil komme. I Sverige er salukier og andre mynder ofte aktive med viltspor og annen bruks. Dette er ikke noe svar på det opprinnelige spørsmålet, om vi bør etterstrebe å beholde rasenes egenskaper. Mitt svar er klart: Ja, vi bør bevare rasenes egenskaper. Enten bør vi bevare en rases egenskaper, eller bør vi slutte å avle på rasen. Så enkelt er det.

Vi har vært og tatt ultralyd i dag. Det ER valper inni der! Herregud!!

Kan noen for guds skyld stoppe tiden litt??? Den søte lille "aussiedoodlen" min holder på å bli både krevende og ekstremt lang- all over the place Ikke mye doodle igjen nå, kun en racer av en Aussie slamp som jeg bare digger noe helt utrolig

Da tar du kontakt med fagforeningen sentralt. De må da få vite at den lokale foreningen ikke fungerer.

Jeg tar aldri med meg min(e) hund(er) inn til folk om jeg blir invitert bort - selv ikke om de jeg besøker synes det er greit. JEG gidder liksom bare ikke å skulle passe på hundene samtidig som jeg skal kose med med prat og kaffe/middag etc. Som regel blir bikkja liggende i bilen, mens jeg er på "slabberas" . Dersom det er overnattingstur blir det selvsagt noe annet, og om hunden ikke er velkommen INN om natta, da drar jeg heller ikke på besøk dit . Jeg synes også som de andre her at det er en selvfølge at man spør om det er ok å ta med seg hunden på besøk til andre. Hos meg der jeg bor nå, er alle hunde velkomne inn om de går sammen med min(e) egne hund(er), og om det er hunder som ikke går så godt sammen, så deler vi bare av huset. Det går som regel fint. Der jeg bodde før var det litt mer problematisk og mindre, og da var jeg ikke like glad for å få andre hunder på besøk, men det ordnet seg jo alltid på en eller annen måte . Besøkshunder har jo en selvsagt plass i sofaen når de kommer inn, evt andre steder de har lyst til å være (ja, ikke på bordet og sånt, da *ler*), men jeg forutsetter selvsagt at eier har kontroll og at hundene ikke pisser og driter inne liksom. DET er ikke like velkomment, selvsagt (om det ikke er små valper selvsagt). Og ang barn... Folk må gjerne ta med sine barn på besøk, men jeg har liksom ingenting som kan være morsomt for barn å holde på med eller leke med hos meg, og jeg har ingen leketing ute heller - men de må gjerne løpt og springe og henge i gardinene om de nå synes det er morsomt. MEN - det som ER litt slitsomt, er unger som maser og gnåler og skal ha oppmerksomheten HELE tida. Det er jeg ikke så himla begeistret for, må jeg innrømme. Når man ikke får fred til å snakke sammen fordi ungen skal ha all oppmerksomhet - ja da kan man kanskje la ungen være hjemme eller la være å komme på besøk.

Det er synd vi ikke hadde det, Yodel. Fin tråd. Som minner meg på, kanskje vi burde starte en 2.0? Denne begynner å bli veldig lang nå. Sånn ser man for øvrig ut når man får det man ikke visste at man ønsket seg.

Min vakre Nila

Liker at hunden til Lill er i dårlig form! (Stakkar lille da, men dere skjønner hva jeg mener).

Jasper, en irsk border collie (vet ikke helt hva det vil si). Han er fra en bok jeg har snakket om tidligere - Et år i hundens liv - og er noe av det vakreste jeg har sett!

Er ikke det litt respektløst? Jeg skjønner at det er vanskelig, men etter en overgangsperiode vil det vel gå seg til om man er bevisst på å bruke det nye navnet?

Ikke direkte fitness-relatert, men likevel litt. Siden det henger veldig sammen med aktivitetsnivå... Jeg sliter med en del matallergier, i tillegg til at jeg veier for mye. Jeg er mye dårlig pga mat, og spiser jeg feil så blir jeg i de verste tilfellene både sengeliggende og sykemelding fra jobb. Jeg ser det er stor sammenheng mellom gode periode og vektnedgang, og dårlig perioder og vektøkning. Selv om jeg ligger på samme kaloriinntak og samme aktivitestnivå. En periode da jeg var yngre ble jeg mistenkt for bulimi fordi jeg kastet opp så mye etter måltider (noe jeg ikke har, jeg får bare maten i retur... ). Spise 4-6 måltider om dagen har vært umulig for meg, fordi magen har gått i opprør av å få mat så ofte. Jeg sover ofte dårlig pga smerter, og er da mye energiløs og trøtt. Jeg har forsøkt å få hjelp av en ernæringsfysiolog, men fikk beskjed om at jeg ikke var tykk nok. De tok bare folk med en MYE høyere BMI enn meg, og siden jeg ikke har planer om å legge på meg en hel masse for å få hjelp, så tok jeg kontakt med fastlege. Etter en time hos henne, så satt jeg igjen med inntrykket at leger kan nada om ernæring, og at jeg hadde mer kunnskaper om det. Ergo, man må klare seg selv. Legen kom med forslag om en haug med merkelige dietter hun sikkert har lest i ukeblader, og veldig lite "matnyttig" forslag annet enn å føre matdagbok. Etter at forrige jobbuka mi rett og slett var et rent ******* med smerter, mat i retur og problemer, så fant jeg ut at nå må jeg ta et tak. Og som kjent så finner man mye på nettet. Så jeg har lest, sett på YouTubevideoer og lest enda mer. Og endret mye. Jeg har kuttet ut alt av sukker bl.a., redusert mengden melkeprodukter drastisk (egg spiser jeg fint lite av, siden jeg ikke liker eggesmak), økt mengen med mat som ikke er varmebehandlet og klart å øke antall måltider uten at magen har gått i krangel. Jeg har klart å øke mengden frukt nå også, uten å bli dårlig. Som kjent spiser jeg hverken kjøtt eller sjømat, også fordi jeg får reaksjoner på det (de to gangene jeg har spist enten kjøtt eller sjømat etter jeg ble veggis, har jeg blitt veldlig dårlig fort). Etter en uke så er følgende skjedd: - gått ned 2.5 kg (sikkert mye vann, men ned er ned) - hatt en stabil mage i nesten en hel uke - mye mindre smerter og betennelser i kroppen, særlig ledd - mer energi - sover bedre (natt til i går sov jeg 13 timer!) For de fleste høres det sikkert veldig simpelt og greit ut, men for meg er dette egentlig underverker. Bare det å klare å få i seg flere måltider per dag enn 2 er stor forbedring. Uten at jeg enten får kraftige magesmerter, får det i retur eller andre ting. Planene videre er nå å ligge på minst 50% raw food, og spise kun ett varmebehandlet måltid per dag. Jeg reagerer mer på behandlet mat, enn ubehandlet mat tydeligvis. Hva jeg reagerer på og hvorfor aner jeg ikke, jeg bare gjør det. Men jeg tenker at egentlig kan det være det samme, bare jeg finner et kosthold som fungerer. Forhåpentligvis får jeg nok overskudd og blir smertefri at jeg kan starte å trene igjen skikkelig. Nå er det jobb + hunder som er mer enn nok for det meste (nå er jo jobben min å gå nesten 2 mil per natt, så jeg sitter jo ikke akkurat stille). Planene er å starte å løfte vekter, selv om jeg synes det er kjedelig. Jeg får ta med meg lydbok, så går det sikkert bra. Men. En liten rant/skryteinnlegg bare!

Klemmer masse på Wed Har en tvilling-mamma på jobb, barna hennes er voksne, men hun fortalte meg hun bare måtte lære seg å ta en ting av gangen når hun var småbarnsmor. Jeg kunne ikke fatte hvordan man taklet 2 stk som trengte deg NÅ, jeg hadde mer enn nok med en liksom. Men hun sa man ble god på stresshåndtering etterhvert. Skulle også ønske jeg kunne hjelpe Hentet en helt annen gutt i dag, blid og fornøyd! Gøy i barnehagen faktisk! Han hadde nemlig tøyset under bordet med Vincent og vært rampete. Mammaen ble så glad at nå blir det pannekake-fest! Ungen aner ikke hva pannekaker er fant jeg ut.

Geo var vant til turer fra før jeg hentet ham, så det fortsatte jeg bare med med en gang. Den første måneden jeg hadde ham hadde jeg ham med mye rundt på besøk hos venner og til valpepassere, og da var det 1,5-3 km å gå hver vei. Jeg bar ham litt, men han gikk også mye av strekningen selv. Skogsturer ble det også en del av, og da kunne vi fint være ute i 1-2 timer uten at vi nødvendigvis gikk så veldig langt. Videoen under er fra dagen etter jeg hentet ham. Da var han åtte uker gammel og vi var ute i ca. halvannen time. Men du ser jo hvilket tempo det går i. Å gå tur med små valper handler ikke om å gå tur og røre på seg sånn sett, men om å utforske verden og finne ut hvordan man oppfører seg i den.

Jeg synes det er kjempekoselig med mennesker som har kallenavn, og føler meg på en måte nærmere det mennesket da, som om vi har et eget forhold som bare er vårt, fordi jeg er inviet i kallenavnet. Jeg har deg lagra med kallenavn på mobilen min og snakker aldri om deg som noen annen enn "kallenavn", så når det er snakk om deg i shibamiljøet feks, så må jeg alltid tenke meg om litt, fordi de bruker hele navnet. Mamma har også kallenavn som de i familien bruker, og det synes jeg er så hyggelig. Jeg skulle ønske jeg hadde et kallenavn som hadde fulgt meg, sånn at jeg hadde noen i nær krets som kunne kalle meg det, hehe. Jeg liker også annerledes navn, og er så heldig at jeg var 16 år før jeg hørte et annet norsk menneske ha samme fornavn, og var 23 da jeg blei kjent med den første. Nå heter jo "alle" småjenter Sandra, og det skjønner jeg jo godt, så fint som det er. Men jeg har et etternavn som er et mareritt, fordi det inneholder sånne skremmende ting som bokstaven Z og ikke minst en o med en ´ over. Og tru meg, velg noe som sies ganske likt sånn det staves, og som ikke staves så mystisk.

Hurra for heljar! Stor gutt! Håper det går bedre med barnehagen til Ask! Jeg hadde reagert på om noen sa noe sånt til mitt barn. Jeg har nylig hatt en samtale med mitt tantebarn på 6 år. Hennes foreldre har skilt lag og har fått seg nye kjærester på hver sin kant og hun må begynne på skoele et annet sted enn alle vennene sine. Hun sa at hun var flink for hun gråt ikke selv om hun var veldig lei seg pga alt dette! Dette er nok en holdning hos foreldrene hennes om at man ikke skal gråte. Jeg hadde en lang kose og pratestund om at det selvfølgelig var greit å gråte og at voksne også gråter. Det ble hun overrasket over og det var vondt for meg å se. Hun er et innesluttet og stille og "enkelt" barn, men med mange tanker og blir nok ikke sett godt nok av de andre voksne rundt henne. Rak! Gå for elektrisk pumpe! Jeg har og jeg synes det er moro å pumpe Særlig når det spruter ut med harde stråler som på ei ku! (jeg har ikke pumpet så mye, så det lille jeg pumpet var fascinerende å se på)

Takk og lov at du ikke slo sammen navna slik som meg, det hadde blitt forvirrende Prøv å hete Alice med c... Da blir plutselig alle veldig internasjonale (selv om det skal uttales Alise), og det høres veldig teit ut med det første navnet mitt som er veldig norsk (jeg har to navn, Alice er det andre) Mitt er også utrolig kronglete, og jeg endte opp med å lage meg et kallenavn på barneskolen. Det bruker jeg fortsatt, når jeg hilser på fremmede presenterer jeg meg også med kallenavnet mitt Men kunne ikke tenkt meg å bytte navn, da jeg er oppkalt etter noen ganske fantastiske mennesker Ikke så veldig nyttig innspill herifra egentlig , og heller ingen forslag, bare litt erfaring med vanskelige navn

Det er nok helt riktig at hunder med bra jaktinstinkt er bedre "løpere" enn den jevne selskapshund. De vil FRAM. Ikke nødvendigvis for å jakte, men fordi de har mye motor og framdrift. Man finner vel knapt en jakthund som er lat på tur. De løper til de stuper, bokstavlig talt.

Med fare for å være sånn kjedelig voksen, så synes jeg du skal styre unna navn som får deg til å høres ut som avkommet etter to rockestjerner som tilfeldigvis møttes på en sofa i LSD-rus. At du vil bytte navn er jo helt og holdent ditt valg, men dersom du har hata navnet ditt i så mange år, har det aldri vært noen andre navn du har ønska at venner skal kalle deg som har utmerka seg? Jeg synes det virker litt happy-go-lucky og ugjennomtenkt å spørre etter navnealternativer på et (hunde)forum, for dersom jeg skulle bytta navn, så ville jeg jo visst det, kjent hvilket navn det var meninga at jeg skulle hete, og hadde også høyst sannsynlig insistert på å bli kalt det av venner og familie i lang tid før jeg hadde kunnet bytte sjøl. Om målsetninga er å finne noe ingen andre har og som kan fungere både internasjonalt og hjemme, så hadde jeg rett og slett satt meg en ettermiddag med navnegeneratorer og sortert. Plutselig dukker opp et navn som resonnerer med deg, som du kan fortelle foreldrene dine om, og som ikke gjør at nye bekjente fniser beskjemma.

Dra på fest, soelvd. Benytt deg av at du har enkel baby og villige barnevakter. Barn har veldig godt av å mestre verden uten foreldrene sine, sammen med andre tilknytningspersoner de er trygge på, og jeg synes 6-7-8 måneder er en fin alder å starte på. Babyer er "enkle", de trenger å bli møtt på behovene de har, og det er heldigvis ikke bare foreldrene som klarer å møte de. Helt oppriktig, jeg tror små barn har godt av det, å oppleve at de er trygge også hos andre. Og så er det litt godt som forelder å savne dem litt og oppdage dem på nytt når man kommer hjem. Svulmende hjerte altså!

Takk Må innrømme at det er utrolig mye mer gøy å vinne når det er 7-8 i klassa, enn når man stiller shiba og det ikke er like mange + at det var jo rasedommer som dømte (som det alltid er på elghundutstillingene). Løsti er ei jente med løst (lyst) i, ikke noe vanskeligere enn det + at det er et gammelt norsk hundenavn

10 dager til UL

Tusen takk Litt valpelubben er hun da , men det vokser hun nok av seg, hun er jo bare liten ennå (snart 5 mnd) Kritikken til Løsti fra i går forresten : 4,5 mnd særdeles lovende. Rasetypisk hode. Velplasserte ører. Harmonisk kropp og benstamme. Korrekt hale. Meget bra kryss. Beveger seg med godt driv. Utmerket pels, farge og gemytt.

Hunden som er den verste i omgangs kretsen min er "medisin" for min venninne. Den betyr alt for henne. Men blir nok å kalle spade for spade når det gjelder hjemmet mitt. Om hun ikke klarer roe den så går vi heller tur som noen anbefalte her inne

Hvorfor skal man gi et sånt land millioner/milliarder i ekstrainnekt mtp overnatting/bespisning/drivstoffkjløp når de har så dårlig lovgivning ovenfor sine medmennesker? Nei pokker heller - enten må FCI ta et reelt standpunkt, eller så må vi fra "fornuftige" land gjøre det. Ergo - full boikott av å reise til slike land som ikke engang behander menneskene sine likeverdig! Å ha slike diskriminerede lover og strafferammer som "de der" har føles liksom ikke så ille når det "bare" går ut over homofile - men klagesangen fra det øvrige internasjonale miljøet hadde nok hatt en helt annen klang hvis det gjalt hudfarge eller kjønn.. Hadde vi godtatt at kvinnelige handlere måtte dekke skuldre, ben og helst hele ansiktet i offentligheten, liksom?? At de nå (før OL) kjører et "spill for galleriet" og lover at ingen utenlanske besøkende skal kunne straffes for de diskriminerende lovene gjør jo faktisk ikke saken noe bedre, synes jeg... Det viser jo bare at de VET at det er helt dustete sånn utad segg, men synes i bunn og grunn det er greit.. Og i ærlighetens navn - hundeverden er ganske godt representert mtp homofile utøvere, eiere/oppdrettere. Er det "greit" at disse risikerer å bli straffet for sin legning - hvis de stiller ut der? Susanne

En liten oppfordring - kan vi holde det til et eller to bilder pr innlegg? Om mange poster 4-5-6 bilder i hvert innlegg så tar det så mye lengre tid å åpne den.

Mine foreldre har en campingvogn stående fast på en campingplass på østlandet. Her er det mange som har hund, og som da selvsagt har hunden med på ferie. Når de da går på tur med hundene, er det mange som faktisk lar dem markere opp etter både hjørnet og hjulene på vognen... Det lukter ikke akkurat roser når solen varmer opp og vinden driver det rett inn det åpne vinduet, for å si det mildt. Når man har vært vekke fra vognen noen dager, må man så godt som uten unntak plukke opp hundedritt fra den lille grønne flekken de har mellom vognene... Fryktelig leit å måtte starte ferien sin slik hver gang man drar en helgetur for å senke skuldrene og slappe av litt. Min mor har anlagt et pent lite blomsterbed langsmed siden av vognen, mot veien. Det gjorde også naboen... men hun måtte fjerne hele bedet, siden blomstene der døde av alt hundepisset. Min mor er like spent og håpefull hver gang hun drar dit, hun har lagt ned mye arbeid i det lille bedet, til glede for forbipasserende og naboer. Nei, slikt er direkte griseri og mangel på folkeskikk, syns jeg. Respekt for at andre ikke ønsker sine eiendeler dynket i piss er da det minste en kan forlange... og det likegyldig om disse eiendelene står utenfor eller innenfor en gitt grense.

Hvis den var til meg, så tenker vi nok på litt forskjellige "prater". Den praten jeg snakket om her, var veldig passe i en alder der guttene begynner å ville klå, spytt utveksles og reguleringer henger seg fast i hverandre (neida, det skjedde ikke). Der hvor du snakker om at ingen skal gjøre noe de ikke er komfortable med og at samleie er noe vakkert mellom to som er glade i hverandre og har vært det en stund. Den praten tar du med barnet når det er en gjensidig forståelse av at dette kan være aktuelt om ikke så altfor lenge. Det angår dem selv, deres kropp og respekten for kjærligheten, ikke hvordan de ble til. Jeg har jo jenter, så hvordan guttepraten(e) forgår, vet jeg ikke. Mora til en venn av Ia sa til sin sønn: "Er du så heldig å få napp, så bruk nå for all del kondom."

Om man liker noen barn, men ikke alle, har man da halveis psykopatologi? Er greit å vite hva man feiler liksom, siden jeg ikke liker alle barn. Hva er man forresten når man ikke liker alle hunder heller da? Og hva er de som ikke ønsker seg barn? Synes det er en helt fair sak jeg, at noen sier de ikke ønsker ha barn i huset. Deres hus, deres valg. Jeg (men hvem er jeg til å uttale meg siden jeg har halveis psykopatologi) synes det er helt greit at folk ikke liker barn, hunder, katter, fugler osv. Jeg anser det ikke som at det feiler dem noe alvorlig av den grunn. For, de fleste (de jeg vet om da i allefall) er ikke slemme mot noen av delene. Verre er det med de som ikke liker sjokolade

Louie var på sitt første valpeshow idag . Han var så flink Ble BIR og BIG 2 med denne kritikken : Hannhund av meget god type. Herlig hode. God hals. Kraftig benstamme. Gode poter, god over og underlinje. Godt kryss. Bra pels.Gode farger. Bra bevegelser.Herlig temperament. Er kjempestolt av lillemann

Yes da... fortsatt like flink til å oppdatere denne tråden Det fine er jo at man får tatt med litt når man først skriver Livet her i hurven går opp og ned. I februar ble Birk svært syk, og vi fryktet at han snart ville gå bort. Dyrlegene kunne ikke si eksakt hva som var galt uten å åpne han opp, men de fryktet kreft, og de så tydelig at organer inne i kroppen hans var syke (nyre (den ene så frisk ut), lever, galleblære). Han raste nedover i vekt, og eide ikke energi i det hele tatt. Plutselig snudde alt, matlyst kom tilbake og han var etterhvert tilbake til slik han var - hyper sprettball Men det er noe som er feil inne der, og det er dager som jeg merker han er plaget, men han er foreløpig sprek. Holder nøye øye med han, og er "klar" (det går det jo umulig ann å bli, men..) til å gi slipp den dagen han dabber av igjen. Etter å ha sett ann hoftene til Arja en stund innser vi at vi trenger en NEG til som kan ta hennes plass etterhvert som hun ikke orker mer. Til daglig fungerer det helt bra, men etter dager med litt for ensformig trening ser vi at hun sliter litt, og vi er usikre hvor lenge dette vil gå (hjertebarnet mitt ). Så vi begynte å snuse litt rundt, og oppdaget et veldig spennende kull. Gubben ringte, men ble fortalt at valpene egentlig allerede var lovet bort. Gubben må ha gjort et godt inntrykk, for vi fikk etterhvert tilbud om valp alikevel Og da kom Løsti løpende inn i livene våre. En svært aktiv frøken med bein i nesa, kløende tenner og en skrekkelig dårlig av-knapp. Som dere skjønner: helt perfekt her i gjengen Lexi fikk jobbe med blodspor i vår, og gikk sin første prøve i juni. Det gikk ikke bra, men vi skal prøve igjen før sesongen er omme. Har bare hatt litt mye på tapetet i sommer Pippi måtte amputere ei tå, og vi måtte derfor utsette hennes sportrening, men håper kanskje at hun også skal rekke å få gått før sesongen er slutt. På Lexi sin første utstilling etter fylte 2 år (NKK Drammen) ble hun beste tispe, storcertet var plutselig i boks, og hun ble N UCH Løsti var i dag på sitt første valpeshow og ble beste tispevalp (BIM). Veldig stolt av debuten hennes Som dere skjønner er det ikke bare en dans på røde roser her, men vi har det ganske så bra alikevel

når det gjelder husky og jaktinstinkt vs trekk- det er vel ikke helt klart akkurat HVA som driver trekkviljen. Men det er nok mye sosial facilitering med i bildet, i hvertfall for hundespann. Å løpe og trekke er en sosial greie. Det er en av hovedteoriene bak "hvorfor trekker trekkhunder". Den andre er pga jaktinstinkt. At "lete/søkefasen" har blitt avlet til å bli "løpe løpe løpe"-fase

Hun storkoser seg ihvertfall oppi tissebrettet. Skulle spraya senga isteden!

Fikk feriegave i dag Mamma som har fått med seg alt snakket mitt om mynder, whippet, saluki, LC og slik i det siste kanskje?

2ne; siden jeg nå begynner å bli trett og derav en smule fandenivolsk, det var ikke jeg som diagnoserte personer på grunnlag av en enkelt uttalelse.. Gode venner har da selvfølgelig ikke 'halvdeler' som er ufordragelige! Litt kritisk må man da være i valg av omgangskrets!

Hvorfor er det uforskammet å ha andre preferanser på hva man ønsker på besøk hjemme hos seg selv? Nå er det svært få av mine venner som har barn. Hun ene er såpass hysterisk ang hund og barn, at hun får anfall om en hund snuser på en ting til barnet. De barna er ikke velkomne hos meg. Jeg orker ikke besøk som får anfall fordi at hundene mine puster omtrent ved ungen...

[quote name="Amenity" post="1537596" timestamp="1376252143" Vedr barn, syns jeg det er direkte uforskammet å ikke ønske barn velkommen hjem til seg. Hos meg er både hunder og barn velkommen. Om noen mot formodning ikke opppfører seg akseptabelt, tar jeg det opp der og da. Men jeg har høy toleranse vedr barn.

Tusen takk, så trivelig å få kommentarer Vi fortsetter å gjøre tråden farlig....

Jeg skjønner ikke maset om dyrepoliti, jeg. De må forholde seg til samme lovverk og mest sannsynligvis like lite penger som MT, så at dyrepoliti vil gjøre noen forskjell har jeg ingen tro på.

Marco kan tisse i do alt. Fra stellebordet... Og på veggen. Og dodøra