Leaderboard

Marco kan tisse i do alt. Fra stellebordet... Og på veggen. Og dodøra

Bilder av vakre lille Ida

Det gjør jeg også, og da blir impulskontroll enkelt. Selvsagt har det lite for seg, men uten kan man ikke ta bilder som dette:

Jeg så dette bildet med følgende tekst: My dog used to follow me around wherever I went...... until now. Jeg ble veldig rørt.

Forslag: legg til side alle bøker du ikke har gitt bort, Tøfflus tøffler utover en dag vi finner ut av passer og tar med alt hjem, så kan gi-bort-bøker fortsette herfra. Siden jeg bor rett ved Bjerke og sikkert mange skal dit, kan kom-og-få-bok og utstilling kombineres iaf på lørdag, søndag skal jeg på saluki-spesialen. Ingen bøker i søpla og mange fornøyde soniser

Sønnen min tissa rett i lomma på faren sin da han var helt nyfødt!

Jeg er fersk hundeeier med liten erfaring, men dette er hva jeg har lært så langt: Jeg har latt mine hunder hilse på de andre hundene som bor i vår gate ca. 40 % av gangene de møtes. Helt fremmede hunder har de bare fått hilse på av og til. Jeg spør alltid den andre eieren om hva de ønsker før de får hilse, inkludert de i gaten vår. Men jeg har tydeligvis latt mine få hilse på andre hunder på tur altfor mange ganger da de er veldig ivrige på å skulle hilse på alt "med puls" uansett hvor vi er, både folk og hunder og hester og kuer og sommerfugler Dette er faktisk ganske slitsomt og vi jobber med å bli kvitt forventningene hundene har fått, noe som viser seg å være tidkrevende. Jeg tenkte akkurat som deg; at det var viktig at valpen får hilse på flere ulike snille hunder mens den vokser opp så den lærer seg å bli trygg på andre hunder og utvikler et godt og tydelig hundespråk. Jeg tenkte at det var spesielt viktig at de ble gode venner med hundene i gata så man kanskje unngår fremtidige konflikter osv. Dette angrer jeg veldig på nå i ettertid. Så jeg vil kanskje anbefale deg å ikke la din valp få hilse på andre hunder på tur i noen særlig grad i det hele tatt. Jeg ville heller anbefale deg å spørre en eller flere på valpekurset om dere kan avtale litt leketid/sosialiseringstid dere imellom, kanskje en fast liten gjeng som kan møtes en gang i uken eller så? Slik kvalitetstid tror jeg er kjempeviktig, mine hunder elsker i hvert fall å få lov til å henge sammen med sin faste, lille leke - og turgjeng. Ønsker deg uansett masse lykke til med herlig valp og håper du finner deg en slik liten gjeng der du bor!

Takk hun er det vakreste rare lille knøttet i verden. Hun er vår rett og slett helt perfekt. Lagt på seg bra siden i går, så tillegg hjelper. Negynner å komme melk nå, ikke noe mengder å skryte av men det kommer.

Hvorfor må tittelen være verdt noe annet enn de som blir champion på tre utstillinger? Det kan være mange grunner til at hunden måtte i ringen så mange ganger. Det er fint mulig å stille hunden 40-50 ganger før den i det hele tatt har fylt to år og har lov til å bli champion. Noen hunder utvikler seg sent, og er derfor ikke bra nok for championatet før de er godt voksne, men blir likevel stilt fordi eier synes det er moro. Noen raser - som berner sennenhund, flat coated retriever, staffordshire bull terrier og chihuahua - har så høye påmeldingstall på de største utstillingene at det kan være 40-50 tisper som vil ha storcertet. En hund er ikke dårlig om den da står som nummer tre, den var bare ikke best. På noen raser er konkurransen så stor at hunder av CK-kvalitet ikke nødvendigvis blir champions, fordi det er så mange gode hunder, og det handler derfor litt om flaks og å være på rett utstilling til rett tid for rett dommer med rett hund, og alle andre vilkårlige faktorer, i tillegg til at hunden skal være pen nok. Jeg ser alltid på bredden av en hunds resultat. Om den ble champion 2 år og 1 dag gammel, men deretter så å si aldri fikk CK i championklassen, så er ikke det en god hund, den levde ikke opp til sitt unge potensiale. Om en hund på seks år stort sett får CK, men ikke har noen cert, så er dette en god hund. Championatet betyr at tre dommere har ment at din hund var av championatkvalitet, og på disse utstillingene var det ingen andre hunder som ikke allerede var champion som slo hunden, altså fikk den cert. Men på noen raser kommer championatene lettere, fordi påmeldingstallene er lavere og/eller kvaliteten på rasen er lavere. Jeg har en rase med høye påmeldingstall OG høy kvalitet, hvor det ofte er litt hipp som happ hvem som får tispecertet, for det er så mange bra tisper å velge mellom.

Det er ikke sosialisering å hurtig-hilse på vilkårlige bikkjer på gata, det er "in-your-face"-tilnærming og ikke noe de fleste hunder får så mye ut av. I verste fall kan du risikere å treffe på bikkjer som ikke liker valper, og som gir din lille ivrige en skikkelig smekk. Det er sosialisering å bare se på andre hunder også, og i stedet ville jeg trent passering og fokus på DEG, for du vil jo egentlig ikke ha en hund som går bananas av glede og forventning hver gang den ser en annen på gata? Jeg er sikker på at valpekurset blir kjempebra, og at dere får fine valper å leke med der under ordna forhold. Lykke til!

Du bør nok presentere deg mye mer om noen skulle fatte interesse for dine tjenester. Hvem er du, hvilken erfaring har du, hvor gammel er du - har du lang erfaring med hunder, hvilke typer hunder?

Nei, korthåret afghaner er ikke godkjent. Men, om jeg ikke husker helt feil, var det en korthårsafghaner fra Finland som vant et cert en gang. Eieren stilte den bare ut for å vise at den finnes, men dommeren valgte å se pelstypen som en feil som alle andre, og belønnet hunden for dens øvrige kvaliteter. Tøft gjort av dommeren!

Vakre småtroll som har fått opp øya Tre uker gamle på søndag. Må vel begynne å klekke ut stamtavlenavna

Det er faktisk et velkjent fenomen når man står ovenfor autoriteter. Milgram's Experiment er et kjent og svært interessant eksempel på dette. (Hvis man synes en slik reaksjon er uforståelig, så kan det jo være interessant å høre innlegg og forskning som kan forklare og gjøre det mer forståelig ).

Jeg pleier å si at shibaen er den ultimate turkompis, seriøst. Jeg klatrer med mine (og de ryker rett opp glatte fjellvegger, tilogmed hun med skjelettdefekt) og de finner lure steder og ta tak med de små potene sine. Jeg rappelerer også den eldste ned veldig bratte partier, mens den yngste hopper som ei fjellgeit. Meget god kvalitet på poter, og løper oppå skare. Uansett hvor langt du går, vil de alltid være med. Kan fint gå løse der det er oversiktlig om du har lært dem det, men må holdes i bånd der det finnes dyr. Ved tilvenning fra valpestadiet vil de ikke gå bananas ved synet av sau, men de fleste HAR sterke drifter og masse jaktinstinkt. Kan være ganske territoriale og ha en del meninger om andre hunder, men dersom en er obs på dette og forteller hunden hvordan den bør oppføre seg, er dette helt håndterbart. De aller fleste jeg kjenner har minst to shibaer. Rasen er avla fram for å jobbe selvstendig i krevende fjellterreng i Japan, og har en fremragende fysikk, i tillegg til et sett med instinkter som ofte gir turene en ekstra dimensjon. Å være i skogen med mine hunder er som å være med på en livesending på National Geographic Channel, hvor jeg gjennom deres øyne ser, hører og tar inn skogen på en helt ny måte. De får med seg ALT. Pelsen kladder aldri og holder dem varme. De tåler en hel del vær, disse bikkjene. Noen shibaer prater ganske mye, noen varsler, og noen er veldig, veldig tyste. Mine lager ikke en lyd annet noen gøyale grynt når de leker, og entusiastiske bjeff fra den eldste for å invitere til lek. Den yngste kan kjefte gjennom gjerdet. Dette er derimot svært kontrollerbart om en fra starten av ikke ønsker lyd. De bør også vendes til mye håndtering, da rasen har stor integritet og kan ha en del egne meninger om hvordan de skal leve med sine mennesker. Tispene veier mellom 7-11 kg og er ca 38 cm høye, og hannhundene noe større. Jeg pleier normalt aldri å anbefale rasen, men en som liker å tutle litt med triks og litt hobbylydighet, liker personlighet og egenart og som konkret ønsker seg en fantastisk turhund burde sjekke ut shiba. Ja, dette kalles shiba-spam.

Åh, lille bittelille <3 så nydelig! Her har det vært veldig lite skriving fortsatt, men nå er jeg kommet hjem til pc, så kan det komme en oppdatering Når det gjelder sparing, så har vi bestemt oss for at vi setter opp en egen konto til T, som blir til kjøp av bolig/lappen, men også til ting som sykkel osv. Vi setter av 1000 i måneden, og så kan familie og venner sette inn der til bursdag og jul og sånt om de vil. Litt av grunnen til at vi diskuterte det var at vi kjente litt på en skepsis i forhold til å det å servere en 18-åring en veldig stor slump med penger "uten å ha gjort noe for det", og om det ville være riktig å sette retningslinjer på hva "hans" penger skal brukes til. Nå har vi vel kommet fram til at ja, vi vil sette retningslinjer (muaha), og at sparing generelt er lurt, og spesielt med tanke på bolig og førerkort. Ellers har vi kost oss så masse på hytta. Svigers har det veldig trivelig med å få se barnebarnet mye, og barnebarnet er veldig fornøyd med å få masse oppmerksomhet Vi har også begynt med mat, og foreløpig er avokado, søtpotet det beste, skjønt den kyllinggryta man kan kjøpe på glass er i ferd med å bli en stor favoritt. Grøt er litt blæh, men det går til nød an av og til Nå for tida har vi hatt en tilbakesteg på sovinga, uvisst av hvilken grunn. Han våkner oftere, og hver natt har han minst en eller to våkne perioder midt på natta, hvor han bare ligger og spreller, babler og sutrer. Kan vare helt opp til to timer faktisk *sukk*. Vi prøver å få ham til å sove litt lengre på dagtid siden "søvn avler søvn", og siden han stort sett bare sover ti og en halv time i døgnet, noe som visstnok er lite. Driver og fører logg over soving og spising for tida, og tar oss vel en tur til helsesøster om det ikke blir bedre av seg selv om natten. Ellers lurer jeg på noe igjen, etter at jeg og mannen har sittet og diskutert hva vi skal servere i navnefesten til T. Det blir rundt 25 gjester, og vi skal være på hytta og det hele blir en uformell affære. Mannen har lyst på vanlig koldtbord, mens jeg har lyst å servere noe sånt som dette http://thepioneerwoman.com/cooking/2012/05/tortilla-rollups/ Blir da å lage forskjellig fyll.. Noen med røkelaks, noen med ost og skinke, noen med noe marinert kjøtt eller kylling osv. Men mannen dette er for sært? Selv mener jeg at det kan være kult med noe som er litt spennende, og fordelen er at de kan lages dagen i forveien. Hva tror dere? Og så glemte jeg nesten, må jo slenge med et par bilder

Her er vi ferdige med tilvenningsuka i barnehagen, og det går over all forventning. Første "normale", men relativt korte, dagen idag. Snuppa knirka litt idet pappaen forlot, men innen han kom seg gjennom garderoben og sneik i vinduet på henne, var hun ferdig med å være trist og i full gang med barnehage-dagen Hun savner oss litt innimellom da, og liker ikke når hennes primærkontakter forlater barnehagen. Men Tigergutt er med hver dag og passer på, og det går visst helt fint. For min del er jeg litt overraska over hvor brautete og voldsom hun er i forhold til de andre ungene. Hittil har jeg oppfattet henne som en ganske blyg og stille jente blant fremmede, men ellers normal. Det kan virke som hun er litt.. ehm, bøllete av seg Hihi. Hun er selvfølgelig ikke det, men hun er nok litt lenger fremme i utviklingen på det sosiale enn de andre ungene i gruppa. Hun utforsker og presser på grensene i forhold til deres samspill, mens de andre er mer fornøyde med å leke ved siden av hverandre på gulvet. Det skaper bittelitt tilløp til konflikt innimellom. Men i neste øyeblikk deler hun ut suss og klem, så det jevner seg forhåpentligvis ut Det mest negative er at hun er helt, totalt utslitt på ettermiddagen. Ikveld var hun så trøtt at jeg fikk ikke synge ferdig nattasangen, hun skulle oppi senga til Tigergutt. At mamsen gjerne ville ha en liten kosestund før leggetid var visst ikke så nøye

OBS! Jaja Hva er nytt siden sist?? Verdens beste Nico kan nå kalles N uch På NKK Trondheim ble han beste åpenklasse hannhund og ble 2BHK med storcert i boks. "BH Nuch Lovinda's Johnny Cash" Sommer og apportering i vann Vegas har blitt 6 mnd nå Og er gulle god! Vi trener lydighet og ting begynner å falle på plass der også men vi har god tid og prøver å gjøre ting skikkelig. Han er meldt på valpeshow siste helgen i august, og blir sikkert eneste kelpie der. Men er god miljøtrening Så noen bilder fra tidligere i sommer (facebookkvalitet blandet med mobilbilder! Noen av bildene er fra min venninnes blogg): På fjelltoppen Tusten Kjent stil etter fjelltur! I sommer har vi hatt besøk av familiens rottweiler Han har vært hos meg i litt over 4 uker og drar hjem nå i helgen. RadarTrioen! Vegas Og hans andre side... Gremlings!! Så turbilder av noen hundeturer vi har hatt med 6 og 7 hunder på en gang. Litt om og men, men så ble det gruppebilde! Søteste og snåleste paret

Puh... Vært på sykehuset og veid tvillingene. Var veldig bekymra for den ene, for vi greide ikke få i han nok mat og han ble veldig slapp i forhold til broren, som har begynt å bli mer våken allerede. Heldigvis hadde han lagt på seg godt, og vi ser bedring.

Nei og nei og nei. Ta en hyggelig prat med pedagogisk leder, da vel. Det er hun som skal ta det videre med sine ansatte og da på en måte som ikke gjør samarbeidet mellom dere vanskelig. Lykke til. Modige er gutter som tør å gråte!

Mitt hjerte gråter. Jeg bor for langt borte til at det er aktuelt, og jeg som elsker bøker over alt på jord. Eller nest etter barna mine og hundene mine. Og kanskje søsknene mine.

Ett år i dag

Kanskje det er en hundeklubb i nærheten som har en fb side der du kan spørre om noen vil treffes?

NIRM! Det er ikke lov å bytte avatar! Jeg ble dritforvirra i en annen tråd nå! FY! Nick-bytte burde i hvert fall vært strengt forbudt! *lage tråd hos moderatorene med masse sinte ord* Vet rak at dere har lurt på dotten hennes over 4 sider mon tro? *ler*

Det er så artig å se utviklingen, hvordan de som nyfødte bare lignet på hund, mens nå begynner de å se ut som whippeter.

Seriøst, Drage Sigurddreper er det beste jeg har hørt på lenge! Du MÅ jo bruke det

Egenltig er det også litt forvirrende når du møter personen bak nicket og avataren på ekte... For de ligner svært sjelden på avataren sin, og ikke heter de det samme heller... Å særlig når de ikke har hunden på bildet med seg engang når du møter dem...

Blodfitte

Jeg syns faktisk ikke det er så veldig rart at jenta ikke grep inn. Det skal for det første mye guts til å klare det, og sånn er det bare, ikke alle klarer det, uten at de er dårlige personer for det. For det andre, folk vet ikke så mye om hund, hundehold og avl, det vet vi vel by now? Hund er hund, for veldig mange. Den gjengse hundeeier er ikke hundenerd som sitter halve dagen på hundeforum og bruker 15 år på å forberede seg på sitt første valpekull. Sånn er det bare ikke. For mange er hund business, og for tiden særlig miniatyrhundavl. Desperate håpefulle valpekjøpere kan fort gjøre dumme ting for å få seg sin drømmeminihund, enten det er å kjøpe smuglervalp fra valpefabrikk i østblokkland eller å inngå i hinsides urettferdige forvertavtaler. Akkurat hva som er greia her står jo ikke klart og tydelig i artikkelen, så det blir vanskelig å spekulere i. Men for alt vi vet er jenta forvert, aldri vært borti kull eller valper før, og trodde oppriktig på oppdretter. Hvor lett er det å gripe inn da, særlig når du er ung og står ovenfor en som tilsynelatende bedre? Det er lett å sitte her og være tøff i pysjamas og sagt at jenta skulle gjort det og det og det, men å være i situasjonen er nå helt annet. Med tanke på at helt normale oppegående mennesker i eksperimenter har blitt pushet til å ta livet av mennesker (trodde de, ref Milgrams eksperimenter), så er jeg ikke overrasket over at ei tenåringsjente ikke klarer å stå imot en autoritet på ting hun da tilsynelatende ikke kan noe om. JEG ville aldri parret hunden min uten å ha satt meg godt inn i avl og oppdrett, det er nok status for de fleste aktive her på hundesonen, men jeg er på ingen måte overraska over at det finnes de som ikke gjør det, selv om de har kull. Det må vi hundenerder bare godta, egentlig.

Jeg døde litt nå

Da har alle fått sine venner utdelt, så snart ramler det pakker ned i postkassene til 32 soniser Og her legger dere ut bilde av pakkens innhold, samt hva hintet er og gjetter på hvem den er fra. Husk å bare skriv en sonis du tror pakken er fra om gangen, vent til det er bekreftet eller avkreftet før du evt. gjetter på en ny slik at det ikke blir noen misforståelser

Ja, og begge våre er jo eksempler på at to champion-foreldre på INGEN måte avler championer! Din uten korrekte tegninger (helt uproblematisk) og tidenes overbitt, min altfor stor (ubetydelig) og med skjelettdefekt. Men trivelige foreldre, da!

Min papillon har ikke underull, men hun har heller ikke den utprega, megalange utstillingspelsen som mange andre, så jeg har knapt nok plukket noe som helst fra pelsen hennes (ikke en gang flått siden vi ikke har det her så høyt oppe ), hverken snø eller kvist og kvast. Om vinteren bruker vi selevest som holder henne varm nok på turer med høy aktivitet, men hun har også et par gensere og en vinterdress siden tempen kan krype under -30. Bruker som regel ikke genser på henne hvis det bare er rundt -10. Har dog alltid med genser sånn i tilfelle, som jeg putter på henne når vi pauser eller ikke holder høy intensitet. Men har omtrent alltid potesokker på henne om vinteren, for der fryser hun lett uansett. Tidligere hadde hun regn-nekt, da skulle hun bare fort ut og tisse og rett inn, men denne sommeren har hun ikke brydd seg nevneverdig. Hun blir litt fort kald når det regner, da. Papillon er en kjempefin turkamerat som kan være med på det meste. Har aldri måttet putte henne i sekken på lange turer. Lekne, morsomme, førerorienterte og lærevillige. Min jobber for det meste, både leker og godis, til tider bare godord også De tåler ganske mye, min er f.eks. en del med de av huskyene våre som ikke vil drepe henne, og med sine raske vendinger klarer hun å utklasse de fleste huskyene i jaging. Hun har blitt kasta i lufta av overivrige huskyvalper som kom i hundreogsnørrogførti km/t, og herja skikkelig. Det er som regel alltid hun som egler opp til herjinga. Det er en del lyd. Du kan komme borti gneldrebikkjer, lydløse eller midt i mellom. Er det mye lyd i de andre hundene i kennelen til oppdretter kan det smitte fort over på valpen som enda ikke er gammel nok til å hentes. Jeg syns min er midt i mellom, hun bjeffer ganske lenge når det kommer folk inn døra, slutter som regel sporenstreks når hun ser hvem det er, og bjeffer på lyder som kan minne om folk som kommer. Ellers er det nesten ikke lyd i henne, bare i lek og når jeg fikser mat til henne, men det er ikke nevneverdig mye og høyt. Det er ganske lite pelsstell, mye mindre enn jeg hadde forespeilet meg når jeg fikk meg en. Min trenger en børsting eller to i uka, max, der jeg er litt ekstra nøye med ører og bukser. Ellers er det bare trimming av hår under labbene, evt litt stuss/gjevning her og der før utstilling og kloklipp. Ang. helse så er det PL og PRA som sjekkes, og de ansees som en ganske frisk rase med langt livsløp, det kan du lese mer om på www.nppk.no Min oppfatning er at de fleste papilloner er lette og finner seg i det meste, så lenge du har preget dem godt fra starten av, og skapt et tillitsforhold. Jeg er sikker på at jeg kunne holdt min oppned uten at hun hadde protestert. I tillegg passer de til mange sporter som f.eks. lydighet, agility, spor, rallylydighet, freestyle og som en veldig god turkamerat som elsker å være i nærheten av deg. Jeg skal i alle fall ha fler, det er helt sikkert

Jeg pleier heller normalt sett ikke å la hundene mine hilse på alle og enhver. Det kommer helt an på situasjonen; treffer vi noen tilfeldig forbipasserende så hilser vi ikke. Blir vi derimot stående for å prate (naboene) så er det naturlig at hundene kan få hilse - men med forbehold om hvordan de oppfører seg. Jeg har en unghund på 11 måneder nå og vi har opplevd litt kjipe hilsesituasjoner for hans del - jeg har spurt om det går bra å hilse og den andre har sagt at det går så fint atte. Og så har bikkja flydd rett i trynet på min og eieren er sååååå overrasket. Så heretter blir det overhodet ingen hilsing; jeg vil ikke at min unge hann skal få flere negative opplevelser.

Herregud SÅ SMÅ BABYER ER

Jeg må bare få takke igjen for tipsene. Fra og ikke skjønne noe som helst sitter hun fint når jeg sier bli, og jeg kan gå ca 1 meter unna henne i 5-10 sekunder. Har til og med et par vellykkede "på plass" når jeg står unna henne, så dette er gøy!

I går var vi en tur på Tusenfryd, veldig gøy Helt genialt å dra når det var litt regn i lufta, for vi sto ikke i noe kø! Jeg fikk med meg sønn i loopen, veldig gøy Han var litt gira etterpå!

Nomesele er vell ikke det beste med tanke på hvor bratt vinkel det blir på linen mellom hundene og deg når de er så små. Og det nest beste da blir vell en halvnome av god kvalitet, men litt usikker på hvordan trekkpunktet blir der også.

Papillon kan nok passe, men de kan ha lyd. Jeg har hatt tre stk, de har vært stille alle sammen. Har hørt at noen kan være vanskelige å få med seg i regnvær, han jeg har nå har ingen problemer med det. Ellers er det som SandyEyeCandy sier; de kladder i pelsen. Snø og kvist og kvast. Pluss at pelsen faktisk ikke holder de varme alltid, så du må regne med å kle på de hvis det blir kaldt. Min har mye underull så han fryser aldri, men de skal jo etter rasestandaren ikke ha det, så vil tro de uten må ha dekken på på vinteren? Ellers er det en veldig utholdene rase, min er veldig flink til å ta seg fram i terrenget, og kommer seg fram stort sett overalt. Har aldri sett han sliten, selv ikke etter 4 dagers overnattingstur i sirdal, og da gikk vi rundt 2 mil om dagen. Ang sau så reagerer min veldig, og har kjempelyst å jage de, mens de to forrige jeg hadde ikke kunne brydd seg mindre, så det kommer nok litt an på individet.

Jeg lo også godt/oppgitt av at dette brått har blitt et konsept med eget, fancy navn, men det er da slett ikke en kritikk av deg, Tabris! Flott at du har funnet en måte å trene selvkontroll på om du føler han trenger det, og du vil finne mange flere eksempler om du googler begreper som "doggie zen", "omvendt lokking" og "shaping". Jeg har jo ganske avbalanserte/vanskelig motiverte hunder, og har ikke noe ønske om å lære dem passivitet rundt belønning, da blir det skrekkelig trått på banen. Likevel har jeg selvsagt trent de klassiske kontaktøvelsene TS nevner ved at de må se på meg før de får godiset i hånda mi/mellom leppene mine/liggende på poten deres eller gå ut døra.

Takk Han "forsyner" seg først av maten de får servert.

Tok nye bilder av Nitro i dag Fine gutten min

På godt norsk, omvendt lokking. Har brukt det endel selv, Astrid fra Kennel Vindfinn bruker faktisk dette på fuglehunder for å få dem til å bli sittende med flyvende fugl. Her demonstrert med Yaris:

Jeg får meg ikke til å bytte avtar. For jeg har hatt samme i sikkert åtte år her inne IKKE bytt, folkens! Jeg blir så forvirra! Altså, Hermes. Hva skjer a??

Her er mine hjertebarn

Merkelig å ikke bryte inn, selv om kenneleieren sa det var normal prosedyre... man skal vel ikke finne seg i at hunden sin blir mishandlet. (Men er ikke så lett når man er 19 år og er i en slik situasjon da, skjønner litt det og...) Håper den ekle oppdretteren blir hengt ut med navn og bilde snart.

Kaptein Sabeltann.

Hvorfor gir du kokt kjøtt ? Gi det rått isteden Her pleier ting å stå fremme i ca 10 sekunder. Er det ikke spist har noen andre spist det.

Wow så vakker han er! De andre St Bernhardshundene jeg har sett har liksom vært så massive og tunge i kroppen men denne karen var jo bare så fin? Veltrent og slank og atletisk, deilig å se