Leaderboard

24. Desember Sonisene stormet ned huset til kattefolka, med stor iver. Våpenene sonisene hadde tatt med seg, var høyt hevet, og sonisene brølte seg hese. Kattefolka var overraskende enkle å overrumple, og mens den ene kastet seg på kne og begynte å hyle, så la den andre seg i fosterstilling og gråt. Den siste brølte «NEEEEEEEI!» med armene og hodet hevet mot himmelen. IreneN og Ozzy var litt skuffet over at det ikke ble en skikkelig krig, og Bustebarten poket den ene kattepersonen med en diger strikkenål, bare for å ha gjort det. «Nissen!» ropte Snøfrost, som hele tiden hadde unngått kattefolka. Hun og Marie løsnet Nissen fra fangenskapet, og Nissen pustet lettet ut, og gråt en gledeståre. «Her er dere jo, venner!» gråt han. «Hvilken dato er det i dag?» Sonisene så fortvilte ut. «Julenissen,» sa lucy. «Det er julaften!» Et snev av panikk var å lese på ansiktet til Nissen. «Åh, men dette skal vi klare!» smilte han. «For dere hjelper meg, dere?» spurte han, med glitrende øyne. «Åh, JA, det gjør vi nok,» mumlet 2ne. De andre sonisene var selvsagt enige. «Nissen, du har gått igjennom så mye! Vi hjelper deg med GLEDE!» sa Marie, og stirret i 2nes retning da hun la trykket på «glede». Sonisene fikk med seg Nissen tilbake til sonenhuset. Kattefolka var så ynkelige der de lå, desperate, at de ikke gadd å gjøre noe mer med de. Bare IW og Bustebarten samarbeidet om å henge dem opp på knagger, så kunne de henge der til de ble funnet, eller kom seg løs selv. De fniste henrykt, og lukket døren godt bak dem. Tilbake i sonenhuset, hadde Nissen fått i seg litt grøt og småkjeks, som Lill hadde laget. Hun laget kjeksen, men ikke grøten; grøten laget LinL. Alle sonisene hadde vært opptatt av å stå å se på Nissen som spise på kjøkkenet, at de hadde glemt Alexander Skarsgård, som var fanget i stua. Det vil si, helt til HHC poengterte at hun gjerne skulle fått en bit av den rumpa, hun også. Da de kom inn i stua, så fant de Alexander, virkelig begravet, i hunder. De lå og stod og hoppa på han, og logret nesten halene av seg. Han prøvde å vi seg unna, men han var jo gaffateipet til stolen, og sonisene kunne se at han holdt på å dø. Av latter! Synnøve og HHC kuttet han løs, han var harmløs nå som Nissen var reddet. Han koste og koste på hundene. «Vad gulliga!» lo han. Sonisene var i sjokk. Hadde kattemannen tatt en helomvending, og blitt en hundemann? Han lå nå og rullet på gulvet mens han lo, og koste med hundene, og hadde drakamp med armene og beina på klærne sine. «Soniser!» utbrøt Nissen. «Vi har dårlig tid!» Sonisene snappet ut av «Aaaw»-ingen, og ble med Nissen ut. «Jeg trenger sleden min, og sekken med gavene! For ikke å snakke om listen over snille og slemme! Jeg vet allerede hvilke kattefolk som ikke får julegave,» sa han. «Jeg har sendt bud på Rudolf, og de bør være her med sleden min hvert øyeblikk!» sa Nissen. Ordene var såvidt forlatt munnen hans, da sleden landet foran dem med et «BRAK!» og snøen fløy i alle retninger. «Rudolf!» ropte Nissen, og løp til reinsdyret, som nå lå i en snøfonn. «Det ser ut som om det går bra, han fikk seg en smell!» sa Nissen. «Det gjorde sleden også!» sa ceccy, sørgelig. Sleden lå på skakke foran dem, og røyken seg sakte oppover. Den lagde en sukkelyd, som bekreftet mistankene om at noe var gått galt. «Det går bra!» strålte Martine. «Nissen er her, det er julaften, vi skal klare dette!» Gråtass var enig: «Det er ikke så ille at ikke gaffa kan fikse dette!» Nissen smilte, men bare i et øyeblikk. «Sekken min!» utbrøt han. «Den er.. tom!» «Ja, men Nissen, du har jo vært kidnappet!» sa Jankaa. «Det er klart den er tom, da!» Nissen ristet på hodet. «Dere forstår ikke! Det er en magisk sekk! Den burde vært fylt med gaver nok til alle i hele verden!» Sonisene gispet. «Ikke mist motet!» tordnet Marie. «Håndarbeidsoniser, dere finner frem heklesakene! Bakesoniser, bak godiser! Fotosoniser og tegnesoniser, produser vakre bilder! Finn frem leker, doner noe klær. Vi får til dette!» En gnist gikk i alle sonisene. Martine og Gråtass gikk løs på sleden, med hjelp av Cattn. Nissen pleiet Rudolf. De andre sonisene laget gaver, og pakket inn gaver, for harde livet. Etter en stund møttes de ute igjen, Alexander var også med og hjalp til å bære gaver. Sleden så bra ut, og Rudolf var seg selv igjen. Nissen åpnet sekken sin, og sonisene kastet nedi gavene. «Ååh!» utbrøt AnnChristin da hun slapp nedi gavene sine. «Det er jo tusenvis av gaver her allerede!» Nissen stupte omtrent ned i sekken sin. «Den fungerer! Deres godhjertethet og glede har fått julemagien til å virke! Nå har vi gaver til alle i verden!» Nissen gråt av glede igjen. «Dere er best, soniser! Det har jeg alltid visst!» Til og med Monica123 og 2ne hadde julestemning nå. Julenissen satte seg opp i sleden sin, og ønsket alle sonisene en fortreffelig jul, og blunket ekstra til Siri, og sa han håpet de kom til å treffes igjen snart. Rudolf satte avgårde, og vips, så var de vekk. De kunne høre et ekko av «HO, HO, HO!» i det fjerne. Sonisene pustet lettet ut. Det var enda tidlig ettermiddag, så de satset på at Nissen rakk alt han skulle, og at det ble jul i år også. De ruslet inn for å ta en siste kopp med kakao, te eller gløgg, før det var på tide å dra hjem og feire resten av julen med familiene sine. Da de kom inn, ble de møtt av et fantastisk syn. Det største juletreet de noen sinne hadde sett, glitret midt i rommet. Under det var det stappfullt med gaver til sonisene. De følte seg som småbarn igjen. Alle fikk en gave, som passet dem perfekt! Da alle hadde åpnet gavene sine, var det på tide å reise hjem til familie og/eller venner, til jul. De dro hjem med gode minner og alle var gode venner. Bare JeanetteH, Synnøve, Loke, HHC småkranglet, med litt innblanding og noen sure kommentarer fra TonjeM og Siri, om hvem som skulle få ta med seg Alexander hjem til jul. *mokken* tok styringen, og bestemte at Alexander skulle få bli igjen hos Siri og Willy. «Hun har tross alt åpnet huset og sinnet for alle oss, så lenge! Hun fortjener en virkelig stor klapp på skuldra, og en diger belønning, og jeg kommer ikke på noe større!» De andre surmulet litt, men godtok det. Sonisene klemte hverandre lenge, og drøyde farvel-ene sine. En etter en dro de, og til slutt var alle på vei hjem til ribbe, pinnekjøtt, lutefisk, grandiosa, og hva de enn hadde planer om å kose seg med, julaften. De hadde hatt en fantastisk desembermåned, med hunde- og menneskeaktiviteter. De hadde klart å kose seg, selv om Nissen var kidnappet, men de kjente at de skulle klare å sove EKSTRA godt i sine egne senger, natten som kom. De var fylte av julestemning og glede, og selv om de tok farvel for denne gang, visste de at de kom til å snakkes igjen veldig snart, de aller fleste allerede på nyttårsaften, i chatten på Hundesonen.

Takk selv, dere! Og god jul! Jeg håper ikke noen føler seg utelatt, jeg har prøvd å få med "alle", i det minste en liten rolle! Jeg har virkelig trålet forumet, kommentartråden, alle likes'a som jeg har fått, for å få med alle som er mer eller mindre aktive. Takk til alle som har bidratt, moddiser og IW, spesielt! IW har laget de fleste oppgavene til dere! Takk til dere i chatten, som har hørt på syting, og kommet med bidrag til episodene. Takk til dere som har googlet bilder for meg! Takk til mamma og pappa, som en dag, for mange år siden.. Neida, jeg tuller. For ikke å glemme, takk til våre fantastiske sponsorer! I løpet av romjula, så skal jeg sette meg ned med IW (så vet du det, IW), for hun har vel mest erfaring når det kommer til dette, så skal vi samme alle loddene fra folk som har sendt inn svar, også skal vi trekke vinnere. De vil bli annonsert i løpet av romjula. Jeg har skrevet alt i Word, og det ble til slutt en liten bok på 34 sider, og 18 787 ord! Det har vært litt av et slit, men det var helt klart verdt det! Dere får ikke lov til å spørre om noe mer krim før jeg har fortrengt dette.

HO, HO, HO! Gooood juuuuul! :santa:

God jul til alle på sonen!

OMG! Hvilken natt! Barnerov kan anbefaler på det varmeste, altså *hohoho* For en hjerne du har, Soppen, du er bare genial, også håper jeg du har glemt all jobben når påsken nærmer seg . Jeg skjønner ikke at du greier å få med deg alle detaljene...

23. Desember Sonisene stod fortsatt målløse, og stirret på kroppen nederst i trappen. Sjokket var ikke gått over enda. 2ne hadde ikke stoppet å glise. Bananen var den som først snappet ut av transen, og løp ned trappa, til personen der nede. «Kattemennesker er mennesker de også!» påstod hun. Personen livnet litt til, og stønnet, da Bananen satte seg ned på huk. «Vær forsiktig!» sa Martine. Personen nede i trappa, som de nå kunne se var et hankjønn, snudde seg rundt. Et gisp kom fra Bananen, og hun falt bakover, med hånden til munnen. Sonisene kunne nå se kattemennesket som lå der nede, og kikket forvirret rundt seg. «Alexander Skarsgård! Eh.. Det er Eric fra True Blood!» skrek Synnøve. Noen soniser gjenkjente han umiddelbart, mens andre først forstod hvem det var da de hørte «True Blood». Noen få ante fortsatt ikke hvem det var snakk om. Bananen fikk hjelp av IW og Synnøve, og Synnøve benyttet seg av anledningen til å kjenne om rumpa til Alexander var like stram som hun trodde, og det var den. Etter litt om og men og rumpeklemming, var de omsider oppe i fellesarealet. De dumpet den svimle Alexander ned i en stol, og selv om det kom et par protester, så ble han gaffateipet til stolen, av tulip. Da Alexander var kommet nok til seg selv igjen til at han klarte å prate mer eller mindre sammenhengende, ble han bombadert av spørsmål. «Hvor er Nissen?» «Hvorfor gjorde dere dette?» «Hva har dere imot oss?» og «Kan du sove i senga mi i natt?» var noen av spørsmålene som ble kastet på ham. Han nektet å svare på noe som helst, til å begynne med. Sonisene har tidvis veldig gode overtalelsesevner, og etter en liten stund, så hadde de fått ham på gli. Han innrømmet at han, og fire andre (norske) kattefolk hadde stjålet Julenissen. Han sa de gjorde det fordi de hadde lest bloggen til Ganzie, funnet Hundesonen, brukt flere dager på å studere oppførselen til sonisene og til å søke i arkivet for å finne ut hvordan de kunne pine sonisene mest, og mange uker på å planlegge det hele. De hadde fulgt med på hver minste lille detalj, og funnet det perfekte tidspunkt for å kidnappe Nissen, nemlig på det store julesonentreffet. Han forklarte også hvor populær han var blitt siden True Blood, og hvordan kjendisstatus han hadde. De eneste detaljene han nektet å dele, var hvem andre han samarbeidet med, og hvor de kunne finne Nissen. Sonisene måtte gå hardere til verks. De gikk på kjøkkenet for å diskutere hvordan de kunne knekke ham. «Jeg kan smiske og flørte med han helt til han knekker!» foreslo Synnøve. Hun ble raskt nedstemt. «Vi sender bikkjene på han!» sa Djervekvinnen. Det forslaget utgikk også. «Jeg vet...» mumlet Mari, tok en kniv, og forsvant. «Ikke drep ham!» skrek Synnøve. Sonisene samlet seg rundt Mari, som nå hadde byttet ut kniven med et sukkersøtt smil, og Alexander, som tittet forvirret opp fra stolen sin. «Jeg vil gjerne vite hvem som har Nissen, og hvor vi kan finne ham!» sa Mari, smørblidt. Alexander fnøs, og ristet på hodet. «Ikke?» smilte hun. Det tok bare et sekund før Mari var bak Alexander, og lente seg over ham, med hodet sitt ved siden av hans. Kniven hvilte nå på kinnet hans. «Vad gör du?» spurte han. «Jeg overtaler deg til å fortelle oss hvor Nissen er. Hvis ikke du gjør det, så vil det pene TV-ansiktet ditt bli veldig arrete, veldig fort.» Mari smilte fortsatt, og stakk knivspissen akkurat langt nok inn i huden til at den gav etter, men ikke langt nok inn til at det gikk hull. «Nej! Nej! Inte mitt ansikte! Jag ska berätta allt, bara inte mitt ansikte,» ba han, og Mari hånflirte. Alexander gav etter som et tørt løv i høstvinden. Han fortalte alt, hvem de andre var, hva deres styrker og svakheter var, og best av alt, hvor de var. De hadde flyttet seg til et hus like i nærheten av Siri, for de siste dagene før jul. Der skulle de bli for å overvåke sonisene sin desperasjon ENDA nærmere. Han ga en veldig nøyaktige veibeskrivelse, og sonisene var kampklare nok en gang. Denne gangen skulle de ta dem. Våpen og krigsmaling var gjort på en-to-tre, og sonisene satte avgårde mot huset til kattefolkene. De lot hundene være igjen for å passe på Alexander, de ville at de skulle være involvert i noe de forventet skulle bli en heftig krig. De klarte ikke engang å bry seg med å være stille, nå stormet de mot huset, og Julenissen. De sparket inn døra, og med våpnene hevet og halsene fulle av brøl, stormet de borgen. Denne gangen tok de kattefolkene på senga, og sjokket lyste i fjesene deres. «DERE KØDDER IKKE MED HUNDESONEN!» skrek Loke.

Den aller beste kino-opplevelsen får jeg på Gimle kino på Frogner. Ikke fordi lyd og bilde nødvendigvis er det beste der, men hele opplevelsen er så fin der. Litt som å gå på kino i Italia. Det er obligatorisk å kjøpe rødvin i baren, og det er best å sitte på bakerste rad.

"Lille, store gutten som stoppet opp fødselen til å begynne med. Navnet hans blir Absolute No Hurry :-)"

Jeg har ved!

en Riktig God Jul til alle på sonen, og en stor takk for en utrolig underholdende julekrim til Soppen veldig bra å lese at nissen ble reddet til slutt kattefolka var sikkert noen av de sure gamle kattetatnene jeg kjenner til...

Mtp at jeg er hos Lill er jeg nok med jeg og

22. Desember Sonisene var rasende for at de ikke hadde fått fakket skurkene, og reddet Nissen. All planleggingen var bortkastet. «Vi fikk i det minste trimmet litt, da?» prøvde Marie seg på. De andre sonisene bare brummet. De pakket inn gaver for harde livet, bare for å få ut litt steam. Det var ikke alle pakkene som ble like fint pakket inn, og det ga noen gode lattere. Gavepapiret fløy i alle retninger, og til slutt klarte ikke sonisene å se annet enn gavepapir. «Nei, dere, skål!» skrålte Pia. Hun hadde funnet frem en Tequilaflaske fra Sverigeturen, og satte seg nå ned med den, salt, sitron, og et stort brett med shotteglass. «Ja, hva venter dere på? Vi finner jo ikke Nissen, noe må vi jo ha å gjøre.» Hun fylte glassene til randen. «Sistemann er en dritt!» lo Synnøve, og ble med på leken. Snart satt alle sonisene, litt rødere i kinna og blankere i øynene, med glass og flasker foran seg. Bare AnetteH mumlet for seg selv om å drikke så tidlig på dagen, men det tok ikke lang tid før hun skålte og skrålte med de andre sonisene. Da de hadde skravlet en stund, og de begynte å gå tom for ting å prate om, og skåle om, foreslo Line at de skulle ha «Nødt eller Sannhet». «Da starter jeg, og velger en annen sonis, som må velge Nødt eller Sannhet. Dersom personen velger nødt, så er de nødt til å utføre det jeg ber dem om, innenfor rimelighetens grenser, selvsagt. Sier de sannhet, må de svare ærlig på ett spørsmål. Den jeg spør, spør så nestemann.» Sonisene nikket seg enige. «Margrete!» utbrøt Line, og Margrete hoppet litt i stolen sin. «Nødt eller sannhet?» Margrete tenkte seg om i noen sekunder, og fikk noen hjelpende nudge i siden, før hun svarte: «Nødt!» Line lo, og gned seg i hendene, og Margrete angret med en gang. «Du er nødt til å være våken med oss lenger enn til klokka ti-elleve i dag!» lo Line. Margrete lo oppgitt, men sa seg enig i at hun kunne være lenge oppe èn dag da, «så lenge ikke det ødelegger helt for rutinen.» Sonisene gikk på rundgang, og tvang hverandre til å gjøre ting, eller til å fortelle ting om seg selv. SandyEyeCandy fikk i oppgave å virkelig utbrodere og forklare forholdet til seg og han hun hadde snakket om en stund nå, og sonisene ga seg ikke før hun innrømmet, meget motvillig, og med mange utbroderte forklaringer og omveier, at de var kjærester. Sonisene fniste henrykt. Nirm måtte prøve å spise en spiseskje med kanel, noe som var mindre vellykket. Gidske ble tvunget til å fortelle om sine artige «tvangshandlinger». De fikk vite at Siri Eveline var den som bestandig snudde dorullen på badet, sånn at den var «riktig vei», og Evelzz måtte, med stor protest, spise en liten tallerken med vanlig menneskemat. IW spurte Line om hun noen gang hadde vurdert å avle frem et blandingskull, hvorpå Line ble helt stum. «HardusagtAmådusiB!» utbrøt Lola Pagola. Line måtte innrømme at hun hadde vurdert et schnoodlekull, men at det aldri ble noe av, fordi Smula ikke var villig til å parre seg. Hun poengterte at hun var glad det aldri ble noe av. Belgerpia var nødt til å tømme analkjertlene til hunden til Castella, også med en del protest, men mest «Uff, Æsj, Æææh og Hjelp!» Krilo måtte ut og plukke hundebæsj, og madam mim ble tvunget til å studere JeanetteHs samling av underlivsbildene til Talli. Utpå kvelden var sonisene litt mer enn brisne, og det var da IW bestemte seg for å gi dem litt hodebry, i form av oppgaver: Hvilken trønderbruker eier hunden som fikk i følge en intelligenstest en sjarmerende score på 12 poeng? 2. Hvem ønsker seg valp etter disse foreldrene til våren? 3.Mana og Mayah fikk herje sammen på tur. Ca hvor mange timer var de ute? 4. Hvilken tråd i Debattkjelleren har flest svar? Dette er et emne som aldri slutter å skape debatt. Jeg er ute etter navnet på tråden! 5. Hvem har strikket ballevarmer/ballebukse til den ene hunden sin? Sonisene var i full gang med å gruble på svarene til oppgavene, da de ble avbrutt av et rabalder fra kjelleren. De savnet ingen, trodde de, så de kunne ikke forstå hva det var. De gikk samlet for å undersøke. I kjellerdøren så de 2ne, hun stod og kikket ned trappa. «2ne?» spurte borderen. «Jeg tok henne!» sa 2ne, og snudde seg, med et glis klistret over fjeset. Sonisene syns dette var litt skummel oppførsel fra 2ne, hun tok noen, og hun gliste med hele seg? «Hvem er det du tok, 2ne?» spurte Pippin&Symra veldig pedagogisk. «Kattedama! Hun var her, hun snek seg inn!» lo 2ne. «Men nå er hun der!» sa hun, og pekte ned trappa. De andre sonisene så en livløs skikkelse nederst i trappa, på det kalde, harde betonggulvet i kjelleren.

Vårt julekort i år. Beklager bildekvaliteten, Facebook tok knekken på det...

Mange koslige julebilder her altså Årets julekortbilde fra oss

Hallo Bergens-soniser! MegaMarie og jeg har akkurat konkludert med at vi ikke kan la disse østlendingene vinne på treffsiden, og at vi burde få til en romjulstur her mellom de syv fjell også! Vi er altså klare vi to, og vil gjerne ha med både bergensere og besøks-bergensere - med eller uten voffser Hvor og når og sånt får vi bli enige om hvis noen henger seg på! Come on folks!

Istedenfor egen BC-klasse ( som er helt urealistisk), hadde det vært bedre om LP-championatet gikk tilbake til klasse 3. Og så kunne NKK satt opp et eget Elitechampionat. Da tror jeg at mange flere med "odde" raser hadde sett lyset i tunnelen og deltatt i LP. Hadde vi i tillegg fått innført LP-titler i hver klasse, som i Sverige, hadde det også helt sikkert oppmuntret flere til å delta.

Kommer an på når Julenissen har kommet ajour med papirarbeidet etter han ble kidnappet .

Takk for at du har lagt ned alt arbeidet med å lage en flott julekrim til oss. En riktig god jul til deg og alle andre fantastiske soniser!

Tusen takk for strålende julekrim Soppen. Stor juleklem til deg!

Nå har de skrevet "gruppe 10, selskapshunder" da, så det skulle vel ikke så mye til for å regne ut at de bare hadde skrevet feil tall? Pinlig, men ikke uløselig.

Aaaaaaaaw, dere, da! Jeg blir helt rørt!

Haha, liker at det navnet kom med!

Trur ikke det finnes en bc som kan gå slalom slik altså

Jeg har hatt Samsung Galaxy S3 siden den kom. For en som setter seg mye inn i mobiler etc tror jeg nok det må være den beste for tiden, bortsett fra at Nexus 4 kommer nå da (LG denne gangen). Nå har jeg lest at den er litt ustabil foreløpig (se mobilsiden.dk), og det kan jo være irriterende, men det er det nyeste nye. Personlig har jeg hatt litt problem med min SGS3, ofte at jeg må stenge alle programmene for å få internett til å virke, og noen ganger har det vært veldig tregt, og andre ganger kjappere enn lynet, og det irriterte meg, for jeg kjøpte den for at den var top of the range og at skejrmen var såpass stor at man kan nesten bruke den som et nettbrett på farten. Men, pga av størrelsen og at baksiden av talefonen var så glatt synes jeg størrelsen irriterte meg, den gled litt i hånden etc, derfor valgte jeg for et par dager siden å selge den og kjøpe meg den nye Sony Xperia V. Den har 4G og er vanntett uten at man kan se det på den. Har jo ikke blitt så kjent med den ennå, men må si den er litt mindre avansert på godt og vondt. Den er ikke mye mindre, men mye mer håndterelig for meg, og, jeg kan surfe i badekaret;-) Dessuten liker jeg personlig utseende mer, ikke spennende, men elegant. Tips, du kan lese litt om mobiler på amobil.no og mobilsiden.dk, vil påstå at den danske er mer kritisk enn den norske. LG 4x eller Nexus 4 virker fristende også i mine øyne, men har ikke prøvd de. Edit: jeg glemte å si at viss jeg skal oppsummere SGS3 og Sony Xperia V vil jeg si at Samsung har lagt mer jobb i utviklingsarbeide med funskjoner og muligheter for den som liker å sette seg inn i det mens Sony virker som et produkt som har høyere materialkvalitet. Sonyen har også en mye bedre lydopplevelse viss en hører på musikk med de medfølgende høretelefonene og har også et "Walkman" programm med equalizer etc. Viss navigasjon er viktig for deg er SGS3 og Xperia V utsyrt med dobbel navigasjon, opp mot både de russiske og ameriakanske satelittene og de er mye mer nøyaktig og lettere å finne posisjon enn min gamle SGS2 som kun hadde mot det amerikanske systemet. Viss du bruker det i bil eller til trening med f.eks. Endomondo e.l. er det stor forskjell på akkurat det, vet ikke om flere andre av de helt nyeste har dette, men mener at SGS3 var den første på markedet med dette (den kom i mai i år).

Jeg er i Bergen til 1 januar og vil gjerne være med. Hvis jeg får lov å henge meg på da....

Colosseum, sal 1.

Colosseum sal 1. Evt Ringen kino, alle salene der er nye og oppgraderte.

Bildet i bildet i større format:

Jeg leeeeer!! LETT om jeg hadde tafset rumpe før jeg sjekker puls... han er jo hått!

En rasestandard kan alltid tolkes all den tid den ikke er nøyaktig beskrevet. På DS står det f eks at den skal være tilnærmet kvadratisk - det en person synes er korrekt i hht til dette er ikke det samme som en annen legger i det. Rasestandardene er fulle av lignende beskrivelser, og dermed vil det alltid være rom for personlige tolkninger. Og det blir helt feil å si at alle hunder kan bli champions, for sånn er det heldigvis ikke Utstilling som avlsverktøy går kun på avkomstgransking. Når en hund har fått sin kvalitetsbedømming er dette ferdig, og man har fått en uttalelse om akkurat den kombinasjonen. Deretter kommer konkurransedelen, men den forringer på ingen måte kvalitetsbedømmingen. Jeg vet om flere champions som aldri har blitt brukt i avl og heller ikke kommer til å bli det. Det er ingen automatikk i akkurat det heldigvis, det er ene og alene opp til oppdretter å avgjøre. Jeg vet også om flere hunder som gjentatte ganger får blått, gult og verre som har blitt og kommer til å bli brukt i avl. Er det også utstillingenes feil? Noen oppdrettere ser det de vil se, noen hører blindt på hva andre sier, andre igjen er flinke og ansvarlige - men dette er ikke utstillingene sitt ansvar. At det finnes raser som har sine utfordringer er ikke til å legge skjul på, men det er ansvarsfraskrivelse så det holder å legge skylden for dette på utstillinger alene. Her ligger mye av ansvaret på raseklubbene i forhold til å utdanne dommerne - hva er rasens utfordringer? Hva skal foretrekkes? Hva skal slås ned på? Noen oppdrettere ser seg blinde på hva som premieres på utstilling, det er sant - men det er til syvende og sist oppdretters ansvar å gjøre kombinasjoner som har som mål å gi sunne, friske og rasetypiske avkom.

Men det er det at hun trekker ikke noe tyngde og det er for en kort periode. Vi trener ikke hver dag, 2-3 ganger i uka. Max 1 time med flere pauser. Så tror ikke hun får noe slitasje skader på ett par uker :-) Trekkhunder trekker en del mer enn hun gjør også da. Jeg går og venter på en WP sele, den er under produksjon. Den blir sydd etter mål av henne.

Nesten litt bullterrier foreløbig Nye bilder fra Ceccy! For en størrelsesforskjell! Her bilde av Fate og den største av tispevalpene (Ceccy kalte henne så fint Tjukkebolla) :angel: Mamma Era har tid til å forlate valpene et lite sekund eller to. "Denne lille tispen ble også tatt med keisersnitt. Hun var 30 gram mer enn Fate og vokser jevnt og trutt. :-) Hun vil få navnet Absolute Kick :-)" (min kommentar! Se så søøøt daaa... å den søte lille prikken under poten *dåne*) Og en av valpene er sååå trøtt at den rett og slett trenger en hvil...

Jeg bestilte en nisselue på ebay...så ikke så nøye på størelsen gitt... Du, mutter'n, den var vel kanskje litt liten eller??

Utrolig mange fine bilder!! Her er vårt julekort i år

Jeg er også glad i limegrønt og mintgrønt

Ikke så morsomt, men håper tannlegen har en sånn en etterpå

Tegn bikkja da! Pippin: elsker de blekk-tegningene. Mere, sier jeg! Fritida mi forsvant i ett bunnløst hull (også kjent som "jobb"), så det blir lite tegning om dagen. Lekte meg litt med values her om dagen, da, som var rimelig morro. Det skjedde litt tilfeldig mens jeg planla selve fargedelen av ett bilde: Neste steg blir å faktisk fikse skissa litt så jeg ikke dør inni meg av anatomiske feil. Jeg er ikke suuupernøye på det på dette stadiet, akkurat nå tester jeg mest om ting funker, sånn, komposisjonsmessig osv. (Og ja, jeg "glemte" gunnern hennes. Stakkars Caitlyn. )

Kliner til med en pomme jeg også Julebildefail: Untitled by klinkekula, on Flickr Resultatet: Untitled by klinkekula, on Flickr

Tror de alle fleste helt fint vil ha økonomi til å ha hund. Jeg kjenner et flust av studenter med hund, så det er som regel ingen problem å kombinere. Syns det er litt vel mye svartmaling her. TS har mor "med på laget", så jeg tror det kommer til å få helt fint. Sheltie og DSG er gode forslag, det er robuste, men små hunder. Dvergpinscher er også et forslag. Ellers har du puddel som kanskje vil kunne passe, f.eks dverg eller mellom. Om du liker hunder med pels kan du jo også kikke på japansk spisshund. Du gjør det også lettere for deg selv om du finner litt mer ut hva du ønsker i en hund, det gjør rasevalget enklere. Viktig at du leser masse om hver aktuelle rase, snakker med folk, ikke velg "første og beste" oppdretter. Reis gjerne som tilskuer på en utstilling eller annet arrangement og få møtt individer fra rasene du tenker på. Lykke til

Jeg tror veldig mange hunder kunne trivdes med det livet du beskriver - men jeg vil anbeale deg å unngå de rasene som trenger aller mest hjernetrim, siden du nevner at du ikke er interessert i noen typer hundesport. Selv om det stort sett er store variasjoner innen diverse raser, er det noen raser hvor du må regne med et stort behov or mental aktivitet. Border Collie og Toller er to av mine eksempler. Kanskje du også burde unngå de aller minste rasene, pga hesteholdet? Og også de aller største, fordi fremtiden sånn boligmessig faktisk er litt usikker når man er så ung? Og bare en liten sidenote - jeg fikk også min første hund da jeg var 16. Det har gått strålende

Årets julekort!

Har man? Ta agility feks.... har en person med en engelsk setter og en person med border collie like stor sannsynlighet for å komme til toppen bare man trener nok?

Selvom det er mange BC på topp, betyr ikke det at alle BC kommer til topps. Når de andre rasene først har karret seg opp til topps så er konkurransen jevn syns jeg. Det tar kanskje bare litt lenger tid...

Vi kan i romjula, men om noen har lyst før det har vi lyst til det også

Er det bare meg som hater den

Men har du tenkt over hvorfor vi ser så lite til disse sykdommene? Det er jo nettopp fordi hundepopulasjonen generelt er godt vaksinerte. Problemene starter jo når "alle" tenker som deg og fler og fler lar være... Dersom du pr idag lar være å vaksinere, så lever du og hunden din godt på at alle andre gjør det pr i dag. Èn uvaksinert hund blant mange vaksinerte lever godt av den almenne beskyttelsen. Noen tenker på hunden, sier de, når de lar være å vaksinere. De vil ikke "overvaksinere". Mens andre hiver seg på bølgen for de ser sitt snitt til å spare noen kroner på veterinærutgifter. Uansett grunn, så tror jeg det er en farlig "trend". For hvis den holdningen at "det trengs ikke å vaksinere hvert år" sprer seg, så er jeg overbevist om at vi vil snart se at disse sykdommene plutselig begynner å spre seg i hunde-Norge igjen og vi vil få stadige epidemier og utbrudd.