Leaderboard

20. Desember Sonisene hadde sovet godt, etter at de fikk roet ned nervene, etter den store oppdagelsen i går. Dagen skulle gå til planlegging og forbereding, nå skulle Nissen finnes! Sonisene tok seg sammen, og fant frem de beste sporhundene. De visste jo hvor sporene til kattefolka var, nå måtte de bare følge dem. Hundene måtte hjelpe til for å finne de riktige, hele veien. Sporsonisene satte avgårde, sporlinene stramme fra første sekund. De var enige om at de først skulle finne ut hvor de oppholdt seg, så skulle de legge en plan for å redde ut Nissen når de hadde fått oversikt over stedet. De andre sonisene ble igjen i huset, for de visste ikke hvor lang tid det ville ta å spore opp kattefolkene. De fikk i oppgave å holde peisene varme, og ha mat og drikke klart. Dratini, Lill og Synnøve satte i gang å bake i tillegg, sånn at sporsonisene skulle få noe ekstra godt når de kom tilbake. Hundene sporet som noen guder, med konsentrasjonen og nesa som limt på sporene. De møtte noen vanskelige steder med flere spor i alle retninger, men etter litt snusing, var alle hundene enige om hva som var riktig retning. Sonisene var anpustne, men de sa ikke noe, de var også giret av å være så nære sannheten. Sporet gikk langt, og da de kom til en stor, åpen slette, gikk det rett over, og inn i skogen på andre siden. Det tok lang tid, og sonisene var virkelig utslitte, men omsider kunne de skimte en hytte ute i skogen. De la hundene ned i dekk, og hundene var glade for litt pause. Sonisene gikk i sporene til kattefolkene, så de ikke skulle merke at noen hadde vært der, så snek de seg opp til hytta. De tittet inn vinduet, og kunne skimte Nissen, fastbundet på en hard trestol. Inne i hytta så de fire personer, og de klarte ikke engang å telle hvor mange katter. Siri, som var en av sporsonisene, gispet. Alle dukket ned for å ikke bli oppdaget. De snek seg vekk fra vinduet igjen, og langt nok inn i skogen til å ha oversikt, men ikke bli oppdaget. «Det skulle være fem personer,» hvisket JeanetteH. «Den femte må være et eller annet sted, vi bør stikke!» De skvatt av en høy «DUMP»-lyd, og huket seg sammen. «Åh, det var bare snø som falt fra treet der borte,» sa Jaktlykke. Allikevel var de nå redde for å bli oppdaget, så de fant veien tilbake til hundene, og la i vei tilbake til sonenhuset. Da de endelig kom tilbake til huset, ventet de andre sonisene på dem. «DER ER DE!» ropte Siri Eveline. Det var mørkt, og kaldt. Sporsonisene hutret og frøs, og satte pris på varme pledd, og kopper med varm kakao og krem. De fikk servert rykende varm kyllinggryte alà Krutsi, med masse krydder, for å varme opp innvendig. Det tok ikke lang tid før de hadde fått varmen igjen, og de brukte lang tid på å forklare og tegne opp, hvordan terrenget så ut rundt kattehytta. Kvelden gikk til å planlegge neste steg, nemlig å overrumple kattefolka, og stjele med seg nissen. De satte oppe til langt på natt, og Dratini kom plutselig på at de hadde masse hjemmelagede godiser som de kunne kose seg med, som nattmat. Hun gikk inn på kjøkkenet for å hente alle tingene, som var lagt pent ut på brett allerede, men da hun kom inn på kjøkkenet, var det allerede noen der. «IW?» spurte hun. IW snudde seg, med et skremt blikk. Hun hadde munnen stappet full, til randen, av Negerbollene til Dratini. «IW, da!» lo Dratini. «Jeg har laget nok til alle!» Dratini og IW, fortsatt med munnen stappfull av Negerboller, bar ut brettene med godsaker, og sonisene forsynte seg. De ble mer og mer døsige, men planen var lagt. Nå måtte de legge seg til opplading, for de ventet på en stor dag i morgen, og de var avhengig av at de hadde energi nok til å utføre planen sin, og få tilbake Nissen.

Da jeg kjøpte hund for snart 7 år siden var ikke tanken på avel i hodet mitt i det hele tatt. Men etter som tida gikk og jeg så hvilken fin hund Cirka var, ble tanken om valper etter henne fristende, da oppdretteren spurte om å få låne henne til ett kull så var det lett å si ja. Det er nå 3,5 år siden. De har utviklet seg til å være en veldig fin gjeng. Tanken på mitt eget oppdrett har fortsatt å kretse helt siden Denne tiden. Og utallige hunder har vært sett på, vurdert og forkastet, vurdert på nytt og diskutert med oppdretteren til hundene mine. jeg innser jo at 7 år som belger eier ikke betyr at jeg har fullstendig kontroll på alt av linjer som finnes. For omtrent 1,5 år da jeg begynte å vurdere Hux som avelshund kom Ann-Merethe (oppdretter) med flere forslag på hannhunder vi kunne se og vurdere. Så ble gjort. Denne tråden her er først og fremst en trå om å være helt fersk som oppdretter og oppdretter av terv. Mine tisper har løpetid hver 9.mnd. Det er en glede hver eneste dag jeg vurderer trening og konkurranse. Men når det kommer til å planlegge avel så er det litt mer krevende. Jeg ønsker at hundene ikke skal være for unge når de går i avelen. Så jeg bestemte meg at Hux skulle passere 3 år før det ble aktuelt. Nå har Hux passert fire, og har fine hofter, albuer, øyne uten anmerkning, gjennomført MH og bestått FA. I tilegg konkurrerer vi i lydighet og har opprykk til klasse to og har vel startet en gang også. Til tross for min lave interesse for utstilling har Hux blitt stilt ut flere ganger. Hun fikk CK på spesialutstillingen på Tretten, Hun tok NKK certet på Hamar i oktober. Så hun skal iallfall være nogenlunde rasetypisk. Hannhunden jeg landet på er en stødig herremann fra Sverige. Mor til Hux bor sammen med oss og er lydighet champion, utstilling champion og har opprykk til B i spor. Hun har gjennomført MH og gikk FA med fikk ikke bestått da hun hadde for lite mot, Aqua er mor til to kull ink kullet Hux er fra. jeg har god kjennskap til bestemor til Hux og alle avkom etter henne. Eier selv Cirka som sagt. Hannhunden jeg landet på er Kogaråsen's Urax. Han er valgt ut i fra kennelen han mmer fra. De avler hunder som i stor grad brukes både til lydighet, spor og rungering i Sverige. De går MH og MT med alle kullene sine. Urax har gått MH og MT konkurrerer i lydighet kl 3 og spor kl elite. Han er stilt ut og er SUCH. Han er eneste valpen i sitt kull så det var ikke så mye å sjekke ut i forhold til hans søsken. Men Kogaråsen har en godt oppdatert hjemmeside, så både både MHer pg MT er sett på i tilegg til helsestatestikk som jeg har funnet tilgjengelig. Vi reiste til Sverige 17.11.12. Det var dag 12 i løpetiden. Veldig spent selvfølgelig. Urax er en sosial gutt og kom løpende og landet i armene mine da jeg fikk hilse på han. Definitvt alt jeg ønsket og mer til fant jeg ut i løpet av helga. Etter mye flørting og fjolling ble det en vellykket parring midt på dagen på søndag. Reiste hjem igjen selvfølgelig spente på resultatet. I tiden etterpå synes jeg Hux har vært omtrent som hun pleier. Hun har hatt bittelitt kortere lunte i forhold til å bli løpt på og dultet borti. Ønske tenkning har jeg tenkt. Hun er alltid kosete så fikk ingen indikasjon på at noe var endret. Jeg er smådårlig på å se endringer i det daglige, så jeg syntes heller ikke hun hadde alle de andre "sikre" tegnene som i følge boka skulle komme da og da. Først nå på mandag og tirsdag denne uken har jeg fått mer tro på at hun er drektig. Først nå har jeg sett klar utflod/slim fra vulva. Hun har spist omtrent ingenting av foret sitt denne uken.. Bare såvidt. Hun kastet opp en gang for to uker siden (som en vanlig pessiminst tenkte jeg at det nok var tilfeldig). Onsdag var vi hos veterinæren for å sjekke status. Greit å bli ferdig med luringen tenkte jeg. Vetrinæren bekreftet det jeg så vidt hadde begynt å tro. Hun er drektig. Så nåå nåå kan jeg gruglede meg masse til midten av januar. Fikk med resept på ormekur og fikk avklart når hun mente jeg burde ta kontakt og at jeg kan ta kontakt. Konklusjonen min etter fire uker med Hux som drektig er at det er jammen ikke alltid lett å se. Har lest ett valpekull blir til av Susanne L her underveis. Godt å ha andre sine erfaringer å støtte seg til. Fortsettelse følger, erfaringer og oppservasjoner som fersk oppdretter med mitt første kull.

Når en hund endrer personlighet såpass mye, så vil nok jeg anta at det tyder på sykdom. Jeg personlig ville ha dratt til dyrlegen for en skikkelig sjekk..

Skumle skumle julekrim. Katter er bare søte på youtube - synes nå jeg. Jeg er mektig imponert over kreativiteten og skriveferdighetene til Soppen. Ikke skjønner jeg hvordan hun får det til, 24 kapitler i en skikkelig skummel julekrim på toppen av julestell og julestress. Jeg synes virkelig hun fortjener en premie hun også!

Skal ikke si så mye, men jeg kjenner eieren, og forstår godt at det kom som et sjokk, men kan også se at det er litt koselig, da jeg vet de har en matmor som kommer til å gi dem den beste starten på livet, som de overhode kunne fått. Faren er ukjent, men jeg kjenner også valpenes mor, og hun er heldigvis stødig som et fjell, om ikke annet.

Jeg ville dratt i kveld jeg, forhåpentligvis har dere forskring på ham. Hvis han står "rart" og trekker opp buken må han da ha det veldig ukomfortabelt? Og at han hyler eller piper selv uten å bli tatt på eller til og med ved veldig lett berøring?

Det er sjelden jeg leser en så soleklar beskrivelse på en hund som har det vondt. Det eneste han ikke har gjort er å lære seg å prate slik at han kunne ha sagt det rett ut; "jeg har vondt." Helt ærlig, dette er en ganske klassisk smertepåvirket hund, og jeg vil tippe en hund som har ganske store smerter. At han har hylt ved berøring tidligere hadde jeg sett på som han kan ha hatt vondt over lengre tid og at det har vært en plutselig forverring nylig. En veterinær som fraskriver ting med at "det sitter i hodet" uten å gjøre andre undersøkelser enn å klemme og strekke er ikke veterinæren jeg hadde tatt med hunden tilbake til. Om det var Ravn som hadde forårsaket endringen så ville det neppe ha påvirket forholdet Karo har til Spes. Jeg synes absolutt dere bør ta ham tilbake til veterinæren, helst en annen veterinær som ikke allerede har gjort seg opp meninger om hunden. Lykke til, jeg håper dere kommer til bunns i det!

En voksen hund som har vært hos en person i 2 skarve mnd for så å bli sendt bort til enda en ny person, har ikke akkurat et stabilt liv, er min første tanke... Kanskje er han av den litt skjøre typen som trenger tid på å lande, og som trenger litt mer kontakt enn du gir han? 2/3 av døgnet tilbragt i bur er ikke spesielt inspirerende.

Sonen er merkelig til tider. Jeg skjønte også veldig godt hva du mente, og jeg forstår ikke helt hvorfor folk ikke bare svarer på det du faktisk spør om uten å blande seg i alt mulig annet rart. Man spør etter hvor man kan finne en vaniljeis med sjokoladebiter i, men får til svar at man kanskje burde tenke på om det er så sunt å spise. Men likevel elsker jeg sonen Håper du finner hva du leter etter Lykke til! Jeg håper Margrete får gjennomslag for jorde-alt-mulig aktivitetene sine med toget sitt Også syns jeg de schäferne XO visste bilder av var nydelige Videoen fra tyskland var utrolig morsomt, og jeg tenke veldig mye på hvor god kondis handlerne må ha.

Men siden utstillingsschäferen er så utrolig atletisk og fin, ikke måte på hvor utholdene den er og den er sikkert helt super mentalt, bruksmessig etc etc. Hvorfor i all verden har vi bruksschäferen da??? Det ER en grunn til at rasen delte seg vel? Og litt mer enn av vi synes at den har en stiligere farge liksom...

Vi var for øvrig på ultralyd igjen i går, og denne gangen fikk vi både bilder og film. Herre så rørt jeg ble! Det er jo en (nesten) fiks ferdig baby inni der jo! Og han ser ut som en baby også! Og så deilig å få se ham nå som bekkenet har gjort kjempevondt og jeg ikke har fått sove og alt bare har vært stress. Nå ble liksom all den frustrasjonen bare borte, ihvertfall for en stund

Nå har jeg lest gjennom hele tråden din på nytt, bare for å finne ut om jeg hadde spurt etter den fine brune tispa før. Og det hadde jeg, så da var det greit. Og i samme slengen la jeg merke til hvor mye han har utviklet seg siden han var rundt 14 mnd, det var artig å se! Og så fin som han har blitt! Dere må komme dere på utstillinger, for jeg vil se han på ekte. Plis.

Heldigvis litt fornuftige eiere - såpass at de også skjønner verdien av å komme i avisen - skader neppe valpesalget, liksom. Kanskje også heldigvis for mor og valper - personlig hadde jeg nok avlivet de aller fleste av valpene. Må bli veldig tøfft å selge så mange blandinger med ukjent opphav - og ja, jeg hadde garantert vært redd for den dustete hundeloven og fremtiden til disse små. I alle fall bedre med sånne historier enn alle disse om hunder som gnagde på folk som vi hadde litt tidligere i år! Susanne

Fikk AD resultatene idag, ble en A

Ja, egentlig rart hvor tidlig de kan bli ferdig. Men det sier jo også sitt om at termindato ikke er noe "magisk dato" og noen barn er klare før, og noen er klare etter 2 mnd til barnet mitt fyller 2 år! Herlighet så hvor tiden går Vi var i bassenget igjen idag, herregud som hun liker det Fine barnet mitt.

Nye bilder Den stolte mor med valpene sine! To av de søte valpene

Den lovte bildetråden fra dagens tur Stod opp tidlig idag og tok toget inn til Ås. Fint vær, fine jorder og fint turselskap. Kjempekoselig! Hundene fikk herje i ca 3 timer og alt var bare fryd og gammen Bryting - polarhundstyle Sitte pent da GaleMana FineMayah "Hva gjør du da?" Posere mer! Det er nemlig obligatorisk på slike turer Manas blikk "Hah! Jeg tok pinnen din!" Søøøøt Sollys <3 Enda søtere! "Ropte du mammaaaa??!" Hun er blitt SÅ flink på innkalling! :D Say whaaaat!? *dele opp*

Korrekt jeg endte i boblebadet mens de hoppet fra bassengkanten i 30 min til

Gladhistorie!

Herlig! Ble litt våt i øynene nå ja Hunden var ganske avmålt da *flir* sånn i motsetning til Casper som blir fra seg av glede bare jeg har vært og hentet posten liksom

Må nesten få vist frem det nyeste medlemmet i flokken her, nemlig Åyda! Hun er ei Schäfertispe som er født 25.08.2012. For tiden veldig full av liv og rampestreker Her er noen bilder: Her sammen med bestemor Irja, som er født på samme dato som Åyda, men 12 år før!

Tror vel i grunnen at ingen er uenig i akkurat dette, men, slik jeg leser denne historien er det ikke antall valper som er essensen, og tror den hadde kommet like mye på trykk hadde det vært fem valper tispa fikk. Saken her er jo at familien fikk seg én hund, uvitende om at hun faktisk var drektig. Får heller ikke inntrykk av at ungene prøver å "gi vekk" valper til naboer og kjente, men, det er vel ganske naturlig dersom man skulle få valper, at man spør folk man kjenner først om de vil ha valp. Jeg kan fullt ut forstå sure oppgulp, men noen ganger er nyco bedre ...

Er det noen som faktisk har sett disse såkalte trusselmailene til Ganzie? Er dette blogginnlegget muligens bare et skalkeskjul? Kanskje Ganzie er den femte personen og har planlagt dette helt siden i sommer!?

Kattefolk Vi lurer dem ut av hytta med en laserpenn, katter blir jo gærne av sånne laserpenn-prikker

Årets julehilsen fra Grønsvebakken .

Utrolig mange fine bilder!! Her er vårt julekort i år

Bilder fra meg:

Det var såååå fint på jordene når sola gikk ned, og disen svevde over snøen.. Superhunden! Flere bilder på bloggen Turen MÅ gjentas. Det var superkoselig!

Dagens glade! Fate har lagt på seg 12 gram siden i morges!

Kliner til med en pomme jeg også Julebildefail: Untitled by klinkekula, on Flickr Resultatet: Untitled by klinkekula, on Flickr

Årets julekort!

Schæferblandingen vår Janka var valp i sinnet helt til hun sovnet inn ca 11 år gammel. Hun hadde hd med forkalkninger og til slutt gikk hun med en del smerter og vi måtte ta det harde valget. Men bortsett fra litt grå snute så vi aldri tegn på at hun var gammel. Cockeren vår Maggi ble litt surrete i hodet etter fyllte 10 , vanskelig å forklare men litt som en senil gammel dame hehe. Så ble hun mindre aktiv og ville helst bare ligge å slappe av. Hun ble nesten 11 år og avlivt pga nyresvikt. Familiehunden Kati som jeg overtok etter foreldrene mine døde ble nesten 13 år gammel, hun merket vi veldig godt at hun var en gammel dame. Stiv og støl, ville ikke gå noe særlig i trapper osv. Så har vært veldig forskjellig med disse hundene, fra å være valpete livet ut til å virkelig vise at jeg er gammel nå. Så de er nok veldig forskjellige der. Men merka ikke noe før de var over 10 år gamle på alle sammen. Er noe koselig og verdig over gamle hunder, og jeg kommer aldri til å forstå hvordan folk kan legge ut gis bort annonse på finn over sine gamle hunder, som har gitt dem nesten hele livet sitt.

Ble ingen photoshoot med vovver og barn i år. Så lille skrulle-gutt fikk bli motiv til årets julekort...

9 voksne shibaer og 3 shibapopcorn, det er ikke verst, altså! Kiyomi og knertis i åpen, Lady i junior, Lynet i champion og Lilo i veteran (ja, oppdretter har bare Disney-navn på bikkjene sine, sjøl om Lilo riktignok er fra Inus oppdrett). Yari (Kiyomi-datter), Bolt (hannhund fra samme oppdretter som de andre tispene) og en Ølenskjold-valp. Gleder meg til startnr kommer, så vi kan finne ut om det er flere voksne tisper innimellom der. Imouto og jeg skal selvsagt vinne hele driten. (Trur hun har stilt for dommeren 3 ganger før og fått excellent hver gang, og ck bare en. Mao ingen åpenbar cert-kandidat).

Mitt inntrykk av breton som er bla Monica sine og andre jeg har sett i jaktsammenheng. Det er rett og slett en aktiv engelsk setter i mye mindre kilo, sånn rent jaktmessig da. Men jakt kan være kjempegøy! Bare å starte smått med treninger, apport og så er man bitt. Men dette er fremdeles tidkrevende og endel jobb. Har selv valgt vekk jaktrase på grunnlag av dette selvom jeg brenner for gruppe 7 rasene pg deres bruksområde. Poenget mitt er altså å tenke seg nøye om før man skaffer en jakthund Men det er ikke umulig å få til!

Flotte bilder! De så ut til å være i sitt rette element begge to. Og det sollyset... Nydelig!

Jeg vil ikke anbefale Breton om du ikke skal jakte. Den egner seg ikke som bare tur og lydighetshund. Det er en fullblodsjakthund og bør jaktes med. Om du skal ha en hund til tur og litt lydighet er IKKE Breton riktig rase å velge. En Breton skal være en sosial og omgjengelig hund, både mot mennesker og andre hunder. Unntak har man selvsagt alltid. Helsen er bra, lite sykdommer men sliter med HD. Den av fuglehundrasene som har høyest antall hunder med HD. Igjen, om du ikke skal jakte/jakttrene så finn en annen rase. Vi har 3 hunder og et liv uten jakt er de ikke skapt for.

De er å anse som championer om de er påmeldt i championklasse, uavhengig av alder. Altså - det er klassen som avgjør om du kan få CACIB eller ei; ikke alderen. En hund på 15 måneder kan for eksempel stille i unghund en helg og få CACIB, men stille i junior neste helg og dermed ikke få lov til å motta CACIB'et.

Nå er jeg ingen ekspert på seler og belastning, men en sporsele kan da umulig fordele belastningen riktig for hunden når den skal trekke tungt? Dette er en ren brystsele...

Tror det blir Delta. Det skulle egentlig den forrige tispa vår hete, vi skulle egentlig ha en valp fra et kull der mor er tjenestehund i Forsvaret og far er tjenestehund i politiet. Men hun gikk tom og da ble det import fra Tyskland istedet. Så tror jeg velger å kalle hun Delta;) synes det er så fint:)

Hun heter Molars Qadi, ei tispe jeg kjøpte med med tanke på avl men som dessverre strøk på FA. Hun er i dag 11 år, fortsatt frisk og rask. Ei herlig tispe!

Jeg har ikke bilder av udyrene mine sammen. Så de får hver sitt julekort. God jul!! :santa:

Vårt julekort i år. Beklager bildekvaliteten, Facebook tok knekken på det...

Så utrolig mange fine kort Og javisst er enkelte av ansiktsuttrykkene helt fantastiske Her er årets, den nederste halvdelen er veldig mye av den fra i fjor, men.. lat (så syns jeg Luno stjernejeger var litt søt, så da måtte han få gjøre det i år og )

For en natt det har vært! De tre første valpene kom mellom 19.30 og 20. Så var det et opphold til 20.50. Disse valpene kom lekende lett og vi trengte bare sitte og observere. Så gikk det 1 time og 30 min uten noe som skjedde. Vi var ute og jogget litt med henne, men nada! Etter enda 15 min begynte jeg å kjenne på magefølelsen og kontaktet veterinærvakten. Vi hiver oss i bilen med Era og valper og kjører. Valp nr fem satt bom fast! Erasmus fikk riesprøyte og etter 15 min kom valpen og fem min etter det, kom nr seks. Etter 30 min tok vi ul for å sjekke hvordan det gikk med valpen og den hadde det fint. Så skal vet kjenne om hun kjenner valpen i fødselskanalen og i det hun tar på sidene hennes, kjenner hun en på hver side! Vi tok røntgen for å se og der var det tre igjen! Ny ul viser at hjerterytmen på valpene har begynt å svekkes, så da ble det hastekeisersnitt! Vi gnikket valper til den store gullmedaljen og fikk liv i de alle tre! Det viste seg at Era hadde store blødninger i livmoren, så det var ganske kritisk for henne en stund, men heldigvis gikk alt bra! Mor og barn har det bare bra og Era er så flink med valpene sine! Første hun gjorde da hun våknet av narkosen var å vaske på valpene sine! Nå ligger hun i valpekassen og sover med valpene rundt seg! Tenkte å se fargene på de, men det får vente til hun har kommet seg litt mer til hektene. Skal prøve å få tatt litt bilder i løpet av helgen

Og en mest for gøy!

Om man vil unngå all diskusjon rundt noe, så lar man være å nevne slik?