Leaderboard

Etter lang tid, har tiden endelig kommet. Eller snart da. Jeg har ønsket meg en ny greyhound etter at Nitro kom i hus, og vi tenkte på valp da Hera døde. Men så ble det en ny dobermann istedet og nå er det snart 1 år siden hun døde og nå står ny greyhound for tur! Jeg har lurt veldig på hvor jeg skulle få ifra. De florerer jo ikke akkurat av oppdrettere. Jeg har vært i kontakt med 1 annen kennel i utlandet. Jeg fant ut at hvis oppdretteren til Nitro skulle ha kull på moren hans Klara på nytt måtte vi vurdere det. Vi var usikre på om vi skulle finne en match til Nitro (avelsmessig) men det ble for innviklet. En halvsøster var helt kurant. Vi kjenner moren, oppdretter og ikke minst avkom. Superfornøyd med alt og har bare hørt god ord om slekta. Klara er en nydelig tispe. Hennes første kull var da Nitro ble født. Det ble bare 3 valper og ting ble snudd på hodet da det ble så få og vi måtte går fra å ønske tispe, til å få hanne. Vi var de eneste som kjøpte fra det kullet. De to andre valpene ble på deleie. Nå skal da Klara få kull nr 2, og henne siste. (pga alder) Vi var veldig spent på hvilken hanne det skulle bli. Etter langt om lenge falt valget endelig på det jeg håpet på, en nydelig hanne fra Frankrike. Han heter Denetorn. Han har hatt 3 kull før og alle med godt resultat. Han har et veldig godt og sosialt gemytt og en kropp jeg selv liker. Han er ikke veldig stor, og sammen med Klara som regnes som liten i rasen, blir nok valpene i fin størrelse. Spermen er importert nå til Norge og vi venter på at Klara skal få løpetid i løpet av januar. Vi er SÅ spente! Og nervøs. Jeg er redd for at det ikke skal bli valper i det hele tatt, eller at det blir bare hannhunder, eller bare 1 tispe, ja slike tanker. Så det blir en spennende tid fremover. Jeg er også veldig spent på hvilke farger det blir! Det kan bli mange ulike! Det passer oss veldig bra å få valp nå. Nitro har begynt å bli voksen, vi har tid og lyst. Tror selskap for Nitro vil være veldig bra for han. Blir det ikke valper denne gang, bli vi satt helt tilbake til scratch og nårtid man får valp igjen blir veldig usikkert, og det håper jeg at jeg slipper! Her er foreldrene:

7. Desember «Alle sammen! Våkn opp!» ropte AnitaW, som var tidlig oppe. Sonisene kom ned i pysjen, med sovegugg i øynene. «Noen har vært her i natt!» sa hun. Sonisene kikket ut, og alle de fine snølyktene som sonisbarna hadde laget dagen før, var raserte. «Hvem er så frekke?!» utbrøt soelvd. Sonisene tøflet ut i kulda, og konstaterte at det var menneskespor, og ikke dyrespor. «Noen har altså vært her og gjort det med vilje!» sa pippin. «Her er det en lapp!» sa Taz. SandyEyeCandy snappet den til seg, og leste høyt: "GOD JUL!" MOAHAHAHAHAHAHAHA! VI FØLGER MED PÅ DERE DAGLIG! VI SA JO AT VI SKULLE ØDELEGGE JULEN DERES! NISSEN HILSER! DERE KOMMER ALDRI TIL Å FINNE, OG REDDE HAM, TIDSNOK TIL JUL! HA EN FORTREFFELIGFØRJULSTID, DET ER MORSOMT Å SE DERE SÅ DESPERATE! MOAHAHAHAHAHAHHAHA! «For noen reale drittsekker!» skrek *Nina*. De andre sonisene var enige. Nå var det på tide å ta seg til noe. Noe måtte gjøres. Nissen måtte reddes fra disse onde menneskene. AnetteH var rask på avtrykkeren, og satte i gang en telefonkonferanse med alle data-vennene sine. De avtalte å komme med alt mulig fancy overvåkingsutstyr , som de ville montere rundt på gården. Nå skulle lømmelene tas! Tanken var omtrent ikke forlatt hodet til sonisene, da en snøball traff Annegru i bakhodet. Hun snudde seg, og der stod Espen og flirte. «Vi får ikke gjort noe mer enn å vente på overvåkingsutstyr nå uansett,» lo han og fyrte avgårde en snøball til. Denne gangen var det ryggen til Benedicte som var målet. Hun kastet seg ned, lagde en snøball i rekordfart, og bommet akkurat på ansiktet til Espen. Hun holdt på å le seg ihjel! De andre sonisene hev seg med, og i løpet av kort tid var de delt inn i to lag. De jobbet kontinuerlig sammen på lagene, og lagde snøborger samtidig som de kastet snøballer på hverandre. Latteren kunne høres lang vei, og alle sonisene storkoste seg. De holdt på i mange timer, først for moro, men så, uten at noen trengte å ytre et ord, ble det til en avledningsmanøver. De kastet snøballer og ropte og skrålte, mens vennene til AnetteH snek seg rundt og monterte overvåkingsutstyr. Da sonisene avsluttet leken og gikk inn igjen, så var de ferdige, og hadde reist sin vei. De håper at kidnapperene ikke hadde lagt merke til noe. Inne laget de i stand en stor lunsj, og der satt de og spiste mens de funderte over hva de kunne komme til å fange på kameraene. «Kanskje vi fanger husnissene til Siri?» sa AnnikenK, som var nysgjerrig på hvem som hadde laget den lapskausen, i utgangspunktet. «Det er jo tydeligvis noen som kjenner oss, siden de hadde laget et vegetaralternativ?» funderte hun. «Ja, og hva med de pepperkakene vi fikk helt i starten? De med oppskrift og alt?» sa Line. «Noen har stjålet Nissen vår, men det er jaggu noen der ute som er snille mot oss, også! Vi bare vet ikke hvem noen av de er!» sa SoppenCamilla. Resten av kvelden gikk med til å tenke ut konspirasjonsteorier, både mot kidnapperene og mot snillingene, mens de nippet til kakaoen og gløggen sin (og Toril, til kaffen sin). Før de la seg, så samlet alle seg rundt laptopen til AnetteH og forsikret seg om at hele tomten var overvåket, slik at de kunne ta de på kamera. De gikk så og la seg, men sov lett, og drømte om hva de ville se på skjermen til AnetteH dagen etter.

Vi har prøvd å ta noen julebilder i dag, så her kommer det noen bilder fra oss Hvem får(vinner) julestrømpe til jul? Rudolf*kremt*Chilli kan flyyyy (nesten..) MongoChilli Miiin lue Resten av bildene ligger i bloggen!

Tegna Dennisen min, jeg: Dennis drawing! by klinkekula, on Flickr

Første valp født kl 02.35! Rød /hvit hannhund med ganske lite hvitt Venter på nr. 2

Er det bare meg som hater den

Tusen takk! Alt er bare velstand med de to røde tvillingene (i fjor hadde jeg jo sorte tvillinger ) Navn må tenkes på, men nå er det iallefall bestemt hvor guttungen skal havne, og han blir i Norge, og vil (om han utvikles riktig) bli hyppig stillt. Det vil selvsagt jenta også <3 Trist melding levert de jeg ikke hadde noe til denne gangen. Noen tar det tyngre enn andre, hadde veldig vondt av en Navn må jeg spekulere litt mer på. Kallenavn får eierene bestemme selv. Tispa skal kalles Emma, et navn valgt av hennes "lager og mottaker" Lisbeth

Gleder meg til å følge den nye valpen her inne! Ingen sonis med respekt for seg selv har bare èn hund, vet du

I dag har jeg vært på ordinær ultralyd! Der lå det en liten baby som svelget foster vann og tisset. Den gjespet og holdt hendene foran ansiktet sånn av vi kunne telle alle fingrene Alle organer var på plass og målene sto proposjonalt til hverandre. Hurra! Nå ble jeg sikkert tusen kilo lettere!

Det jeg finner fascinerende, er at når folk flest snakker om å være "leder" i forhold til en hund - så er det nærmest opplest og vedtatt at det handler om å utøve fysisk og psykisk vold mot hunden. Mens når det er snakk om å være "leder" i profesjonell forstand, så forventer vi at lederen skal være empatisk, rettferdig, oppfordre til personlig utvikling og sørge for at alle på arbeidsplassen har det bra; og vi vil helst at de skal holde tøylene til bedriften, håndheve retningslinjer og styre oss mot rett mål, samtidig som medarbeidernes innspill til driften blir hørt og tatt hensyn til. Hvorfor kan ikke "leder" bety det samme i forhold til hund som i forhold til arbeidslivet? Hvorfor må "hundeleder" automatisk bety en tyrannisk og oppesen alfa male fra 50-60-tallet?! Hrmfh!

Da var sistemann kommet (antar jeg- Tara virker rolig) ei lita rød/hvit jente! To sterke fine valper. Det tok nesten 2 timer mellom dem, men alt gikk smertefritt. I det hun holdt på å jobbe med å få tispen ut våknet Magnus, så jeg løp ned til Pappan med han. Jeg var borte i kanskje 2 minutter, og i løpet av den tiden kom jenta til verden. Taras deleier og Mamma Lisbeth ble dermed nødt til å være jordmor helt alene! Gikk så fint atte. Nå har jo hun både parret Tara- OG tatt imot denne jenta selv, så dermed må den jo også bo hos henne, sant? Gutten har jeg 3 eiere som veeldig gjerne vil ha, men jeg antar det blir en av de to (begge utstillingsinteresserte. ) i Norge - om tenner ser bra ut og steiner kommer ned og slikt. Når jeg bare fikk to vil jeg helst ha begge i nærheten. Selvom eieren jeg sååå gjerne skulle hatt en valp å tilby hun i utlandet også... Så blir det nok engang mange på venteliste som blir skuffet over ikke å få tispevalp i år heller, men slik er det, og jeg er sjeleglad for at alt gikk smertefritt denne gangen! 2 friske fine valper med god vekt (240 gram på begge).

17.07.2009 - 5.12.2012 Han var en helt spesiell hund, som jeg aldri vi glemme! Han var glad appsolutt hele tiden, og spredde glede med sitt glade oppsyn! Det beste han visste var å løpe og han storkosa seg på agilitybanen! Han redda min hundeinteresse. Han begynte desverre å få litt vondt i frembeinet, så valgte å ta han tidlig, før det ble verre Et av de tyngste valgene jeg har tatt i livet "Goodnight my friend, close your eyes, may your dreams be sweet. listen to the angels song of sleep, soon we'll meet again, but then; I love you my friend!"

Tavi er min kjære lille whippetispe født 20.mai 2012. Hun er registrert med navnet Nothing Else Matters, men det er jo ikke så aktuelt å stille seg på trappa og rope... Tavi og jeg har ikke funnet ut helt hvilken gren som passer for oss, men vi koser oss med masse variert trening. Tavi har en god venninne i min samboers border colie, Troika, på snart 3 år. De er godt over middels underholdende å ta bilder av I starten var Tavi litt skeptisk til Troika som gjerne ville leke MASSE, med TENNER. Tavi ville bare være venn og koooose Men så oppdaget hun at hun hadde fart i stumpen. Og daaa var det jo greit å herje, for da kunne hun jo bare løpe unna om hun ikke ville mer! Og nå er de best friends 4 life... Og bortimot like rare, samtidig. Og et lite knips av Tavi, min faste fotomodell. Og et med Troika, verdens søteste linselus.

Synd at den andre eieren er så langt avgårde - hennes 50 % er dødsrampete og jeg synes hun burde ta litt ansvar! Shy har tatt Striders Biabed, laget masse hull i den, dratt ut masse fyll, slept den bort til vannskålen og på mystisk vis tømt vannskålen (full av frisk vann) oppi biabeden. Siden jeg hadde smurt inn utsatte stder av biabeden med eddik, og siden det er masse hull i den fra Shys lille prosjekt, og siden bidabedder er fyllt med skumgummi - har vi når en surklete, hullete, eddik-stinkende Biabed!

Så gøy, Djervekvinnen! Denne tråden skal jeg følge med på. Av myndene (etter irsk ulvehund) så er det greyhound som står øverst på listen hos meg. Vakre hundene! Jeg synes forresten at greyhounds tar seg bedre ut i par eller en liten flokk. Vet ikke hvorfor, men det ser så fint ut med flere sammen.

Tusen takk Vi har vært på småbruksferie denne uken, så her kommer litt flere bilder av nurket som vokser og vokser: Der fikk vi sol også gitt. Staffe going down. Her har vi sklidd på isen i en liten bekk, og der blir vi sittende en stund. Hvordan smaker en rottis? Også var det matmor som fikk ha det litt morsomt.

Jeg statset på en utdannelse innen genetikk, og min store drøm var faktisk å bli forsker. Jeg hadde vel det meste av livet "staket ut" karrieremessig. Jeg hadde til og med flere "aktører" som ville at jeg skulle skrive hovedoppgave for de, og jeg drømte om å ta doktorgrad. Så ble jeg syk. Jeg måtte slutte på skolen, fordi jeg lå mer hjemme enn var på skolebenken. Jeg kjempet meg tilbake til studiene på yrkesrettet attføring (vet dere hvor vanskelig det er å få godkjent å ta mastergrad på NAVs regning? ). Og jeg klarte å hangle med en liten stund. Så var jeg like dårlig igjen. Konklusjonene til legene var bl.a. at jeg aldri kunne jobbe (i tillegg til de mente jeg antakelig ikke ville oppleve å fylle 30 år. ). De ville sette igang papirarbeidet til uførhet (for andre gang i livet mitt). Men nei. Jeg nektet. NOE måtte det være som jeg også kunne gjøre. Så jeg havnet på vekter. Utrolig nok. Det var kort utdannelse (som var alfa-omega, siden det å sitte på en skolebenk er noe av det hardeste jeg gjør), jeg måtte ha et yrke jeg ikke stod i over lengre tid, og heller ikke satt i over lengre tid. Så, mobilvekter was the answer. Jeg kan gå. Langt, og lenge. Det liker kroppen min, og jeg er avhengig av å bevege meg mye (sånn utenom det normale at vi alle må bevege oss). Har snart jobbet i samme firma i 7 år, og jeg trives veldig godt med yrket mitt. Jeg jobber faktisk, 100% og mer enn det tidvis, jeg har fylt 35 år og har enda ikke planer om å ta kvelden helt enda.

Antagelig fordi de som kommer med slik er i manko på annet å si. Om bikkja mi setter seg i sofaen og viser tenna sine til meg, så vet jeg at jeg har feilet et sted. Jeg tror ikke han har planlagt å overta herredømmet her. Og om guttungen skulle be meg ryke og reise når jeg ber han rydde opp etter seg, tror ikke han heller planlegger å overta styringen her. Men, jeg har gjort noe galt på min vei i oppdragelse, som gjør at de føler for dette "opprøret". Jeg har i mange år jobbet med hunder som anses å være "problemhunder" av ulike slag. Noen har jeg valgt en "dette finner jeg meg ikke i- metode", andre har jeg vært mildere med. Alt etter hvordan hunden er. De er alle individer, de trenger ulike metoder for å skjønne, men felles for dem alle har vært viktigheten av klare grenser og at jeg har opptrådd som en god og klar leder. Vist hva jeg ønsker, "forklart" hva jeg vil mm. Alt uten "alfaruller" osv, og veldig ot så fikk jeg lyst på vårruller nå - jeg mener, tenkte på rulle liksom ... Som en god hundetrener mener jeg at man må se alle sider ved en hund. Man må vurdere og handle ut fra hunden, ikke ut fra metoder som er riktige eller gale, alt etter som hvem man snakker med.

Vi analyserer nok ikke barna, men det er ikke alle som klarer å be barna oppføre seg. Det er mange "drittunger" der ute, skapt av foreldre som enten ikke setter grenser og har klare rutiner og regler, eller av foreldre som er for fri oppdragelse. Det er interessant å se hvor mange som er i mot bruk av ordet leder, og som forbinder dette med noe negativt. Men, jeg som forelder er en leder for mitt barn. Jeg viser det hvordan man skal og bør oppføre seg, jeg viser det grenser, jeg lar det prøve ut en masse, men passer på at det ikke går over styr, jeg får barnet mitt til sengs til vettug tid, fordi jeg er en god forelder og en god leder. Jeg overanalyserer ikke ting barnet mitt gjør. Jeg tror heller ikke han en dag vil ta over herredømme her i heimen, like lite som jeg tror hundene ligger og planlegger å overta herredømme her. Men saken er at det i mange hjem er hunden som styrer. Å, ikke spill høy musikk da, Fido tåler det ikke. Nei, ikke ta med barnet inn, Fido liker ikke barn. Å, hold den hunden på ørten meters avstand, for Fido liker ikke andre hunder. Fido liker ikke at man klapper på han. Fido liker ikke at jeg sitter i sofaen når han ligger der. Fido liker ikke at jeg legger meg i sengen min når han ligger der. Det har ingen ting med at Fido bevisst har planlagt å overta herredømme i heimen, det dreier seg om at Fido sine eiere ikke har satt grenser og gjort Fido trygg på at de faktisk klarer ta vare på han. Tredje rottweilerhannen min var en flott kar som eier og forsvarets hundeskole hadde gitt opp. Førse dagen hjemme hoppet han opp i sofaen og viste frem alle de fine tennene sine til meg. Hadde jeg ringt en viss hundedame som elsker å overanalysere det meste (hun hadde nylig startet praksisen på den tiden) så hadde hun bedt meg gi hunden godbit, dempe osv. Selv valgte jeg å huke tak i bikkja og gi klar beskjed (nei, ikke alfarulle eller slag/spark osv) at jeg ikke godtok at han oppførte seg slik. Han godtok den gitt. Videre var han klar til å kveste alt som gikk på fire ben og så ut som en hund - hannhund eller tispe, spilte ingen rolle. En på den tiden hundetrener skulle hjelpe meg, men, vel, hun gav opp etter et par ganger, for gutten var like tøff han. Jeg startet med klare lederskapsøvelser - disse som "klikkertantene" er så i mot: sitte før spise, sitte før ut og inn av dører, biler ol, ikke gjøre noe før jeg sa det var ok. Resultatet var at etter noe jobbing så var hunden som hundeskolen ikke klarte takle og som ville kverke hver eneste hund, den suverene flokkleder i hundeflokken vår på landet. Klare grenser og en trygg leder gjorde at han ble en godt fungerende hund som i hundegården var sjefen. Den som sørget for ro og orden, alt dette uten å knøvle noen, slik så mange tror at man gjør når man er sjef over bikkja si. Erfaringen med han tok jeg med meg videre, og det er ganske mange hunder som har unngått sprøyta etter å ha blitt lært at de slipper ta ansvar og at noen faktisk ordner opp for dem. Siden du trekker inn barn, hvordanblir det om barn skal ordne opp i alt selv? Jeg mener, Nanny er jo en god indikasjon på dette, dog jeg ikke er for disse timeoutene osv, men jeg vet jo at "klikkertanter" tidvis anbefaler timeouts. Jeg er ellers enig i at innleggsforfatter burde spart seg for å slenge dritt til de som slenger dritt om andre, men, jeg valgte se på hovedpunktene hans, og er så absolutt enig. Og, for meg blir det noe rart, når noen som kaller seg hundetrener og adferdsterapaut fortsatt sliter med egne hunder, som de har hatt i mange mange år. Skulle jeg søkt hjelp til oppdragelse og trening av mine hunder, så hadde jeg valgt noen som hadde hunder som var velfungerende.

Må bare vise dere min første strikkede flotte, mislykkede hundegenser Jeg hadde omtrent bare strikket skjerf og hadde ikke peiling på garnstørrelser, pinnestørrelser, og dems betydning i en oppskrift. At oppskriften hadde fletter var jo ubetydelig, jeg bare droppet de! Sånn ble den: Sukk! Ja, jeg kan jo alltids prøve åkrympe den i vask! Tenkte jeg. Sånn ble det: Da lærte jeg samtidig at hvis man skal tove krymper ting mer i lengderetning enn i bredde! Genseren var så vid for Aïda, og så tjukk og stiv og ekkel... Den ligger ubrukt i en skuff, det finnes ingen hunder som er korte nok i ryggen og tjukk nok til at den genseren vil passe

Hallo, alle sammen! Er ikke superaktiv i forum, men titter innom her. Jeg heter Heidi, og bor på Hadeland. Har en pomme på 3 (snart 4) år, og en Schnauzer (salt/pepper) som også er 3 (snart 4) år Pommen, Dennis, fikk jeg som valp, mens jeg tidligere i år tok til meg Schnauzeren, Kajsa, da hun var tilbake til omplassering. Her er bilder av dyra: Dennis: Birthday boy! Explored by klinkekula, on Flickr Og Kajsa: Catching sunlight by klinkekula, on Flickr

Jeg sier dette nå, fordi jeg skal på julebord, og jeg vet ikke hva jeg er, eller ikke er, i stand til å kommunisere seinere i kveld/natt. 8. Desember blir det oppgave igjen! Husk! Ikke legg ut noen svar her, send til Julenissen sin PM, Rudolf tar seg av svarene denne gangen!

Dere er fortsatt bare teite.

Men Championa var stygt synes jeg... (champignon er mye bedre).

Caminante! "Den som går veien".

Det skal nok gå fint fint, lest litt på nettet og sånt (selvsagt! ) og glad jeg får oppfølgning og slikt Jeg har slitt skikkelig med å finne gutteklær og synes det er gøy å kjøpe... Soph var jo så morsomt å handle til Men, nå kommer det seg og gutten begynner å få litt klær han også

Jeg stemmer for Raptus, så jeg kan jeg og valpen Raptus komme på kurs på Raptus hundeskole

Wacky, Daffy, Dreamy, (raptus/)rapturous og sleng inn ordet "dog" Raptus hundeskole

Familien, bilde tatt av tøfflus:

Hei, dere hyperkreative soniser! Vi er flere på jobben som kjører el-bil og elbilklubben vår må seff få sin egen logo. Og etter at Knut Nærum satte meg på ideen forrige fredag har jeg ikke kunnet gi slipp på den. Jeg MÅ få laget logo til oss. Tanken er å pare sammen denne bilen: (bare strektegningen av bilen på den grønne bunnen, minus også blomstene) og dette slik at det står ELs angels i toppteksten og OUS i bunnteksten. (på hvite bannere og med ca samme fonttype) Noen som kan hjelpe meg å designe? Bildet skal trykkes opp på buttons a la her: http://www.spreadshirt.no/lag-din-egen-t-skjorte-C59/product/5773404/designCategory/600 Hadde vært helt genialt hvis jeg kunne gitt dette i julegave til resten av "klubben"! :santa:

Hihi, den likte jeg faktisk! Kanskje litt vel slapstick, men sammensetningen er litt rar og gøyal, noe som hinter til at dette skal være gøy, at treneren er flink til å se på ting fra en ny synsvinkel, at det er belønningsbasert, og at det handler om å lære - kanskje ikke akkurat triks, men ja. Folk flest syns vel at et stort repertoar med triks er imponerende

Uansett så er det vel greit å være litt kritisk når det er så vanvittig mange som skal prøve å tjene penger på oss som har dyr. Enten de forfekter det ene eller det andre... Jeg personlig får litt vond smak i munnen når jeg hører ordet adferdsekspert etter å ha overtatt hunden til nettopp en sånn.

En hund har du i en 10 - 15 år. Derfor bør du kanskje vente med å skaffe deg en til du kan følge dine egne regler.

Nå skal jeg være litt ærlig med deg. Du er moden for å ta selvstendige valg den dagen din mors synspunkter på valgene du tar, teller like mye som andre du rådfører deg med for å få råd som er til det beste for deg, ikke dem. Så lenge du er avhengig av din mors aksept basert på hennes behov, vil du ikke være sikker på at du velger en rase som er riktig for deg.

Google forslag du får/kommer med selv, så ser du hvor mange treff man får, evt hva som er likt og hva som er opptatt av domener. Da får man et lite pekepinn på hvor enkelt det vil være å finne en. En ting er å la seg inspirere (som Raptus jmf Amokk), men det er stor forskjell på de to, og bruke navn som bare en liten bokstavendring vil gjøre at man havner hos noen andre. En ting at man havner på et helt forskjellig firma (som tilbyr gravemaskiner eller doruller), men ikke som havner i samme bransje. Men det er meg akkruat der. Og som du sikkert har tenkt på, siden du nevner at det skal kunne uttales på engelsk, så styr unna æ, ø og å. Grufulle bokstaver internasjonalt (jeg vil ikke ha hundenavn med de bokstavene i engang. ) Ellers har jeg lite konkrete forslag å komme med. Bare litt tanker rundt navnevalg.

Men må du ikke leie uansett da? Fikk inntrykk at planen var å flytte ut. Koster ikke mer å leie fordi du har stor hund. Og hvis du må flytte hjem igjen for en kortere periode skal du se at moren din sikkert har blitt vant til hunden din uansett størrelse.

Men man skaffer seg ikke hund som man skal tilpasse seg etter, men en hund som er tilpasset dine ønsker og behov. Og derfor syns jeg det er rart at ettersom du ikke kan ha GD nå pga str, så ser du på to heelt andre raser, med helt andre egenskaper og aktivitetsbehov.

Mørk sjel? Jeg? Jeg som er Folkets Lys - Den Eneste Ledestjerne - The One and Only?

Å ha et årsstudium i psykologi er heeelt perfekt dersom du har lyst til å gå ingeniørlinjer som Industriell Design, Entreprenørskolen eller Industriell Økonomi og Teknologiledelse Entreprenørskolen er forresten et tilbud for master som går på gründer- og oppstartskunnskap/ferdigheter når du har tatt de 3 første årene ved en vilkårlig annen ingeniørlinje, ganske artig virker det som! Grunnleggende forståelse for psykologi er et stort fortrinn når man jobber med å i bunn og grunn endre brukervaner. Nå i mitt siste år på design har jeg fordypet meg skikkelig i psykologi, og det er sååå anvendelig, særlig for mitt felt som er interaksjonsdesign!

Finnes svært få bilder av meg uten hest, men får ha ett med og ett av de få uten

Ingen dessverre (utover NKKs standard), kun anbefalinger. Skulle ønske det var fastsatte krav, spesielt kjent status av L2HGA og HC på alle avlsdyr.

Siden han tydligvis mener at det er så viktig å ha noe praktisk å vise til, hva i all verden er det han kan vise til? Feie for egen dør først kanskje... Når det er sagt synes jeg forfatteren påpeker et faktisk problem. Det er bare å levere en en liten bunke papirer, ta noen kurs og betale en god sum penger, så kan man kalle seg selv atferdskonsulent. Jeg kjenner ganske godt til utdanningen og synes det er et snevert syn der det å korrigere noen som helst atferd ikke en gang er et tema. Jeg synes det er synd at et fagfelt blir så prinsipelt. Jeg er i troen på at det aller meste kan og bør løses med belønningsbestert trening, men man må aldri glemme å vurdere hvert enkelt tilfelle.

Du sier du vil ha GD, men pga str ønsker du aussie eller toller. Gd og de to andre rasene er totalt forskjellige raser, så hva får deg til å se på de to rasene da? Aussie og toller er begge aktive raser, og raser med veldig varierende mentalitet - så her må man lete seg frem i en jungel av oppdrettere. Du kan ende opp med stressmonster på begge de rasene, som fort kan bikke over.

Men hvordan kan jeg - selveste MOR THERESA i nesten egen høye person - være så slem at jeg kidnapper nissen? Hva SKAL jeg med en nisse da? Jeg er jo så snill at jeg uansett kommer til å få all verdens gode gaver i fanget...

Min elskede så klart! (han-hvis-navn-skal-være-unevnt)

Og det sier meg ikke så himla mye det som står på hundeskolen hans sine sider heller? Hvilke resultater har han oppnådd, og hvor? Han skriver om kurs han har vært på, og instruktørutdannelse hos Nordenstam... men resultatene ? Hvor er de? SKal man kritisere andre, bør man vel ha sin sti rein, eller?

Nå ble jeg skuffa da jeg oppdaget at elefantfot er en plante.. Jeg så for meg faktisk en elefantfot jeg nå

Først og fremst tenker jeg at det er viktig med en personlig kartlegging av hva du føler du er god på, og hva du får mest motivasjon av. Dernest er det greit å snevre ting inn, for det at du liker å danse er ikke så veldig relevant med mindre du har gjort det siden du var bitteliten og kunne tenke deg å jobbe som pedagog etc, bare sånn som et eksempel. Deretter er det nok greit med en realitetsorientering. At du er opptatt av ting rundt deg sier noe flott om deg som en engasjert person, men det gjør deg ikke nødvendigvis til en god menneskehjelper. Det er nok av folk som begynner på veterinær-, lege- og psykologstudiet fordi de kan, ikke fordi de brenner for det framtidige virket de skal utføre, så med mindre du alltid har vært en person som folk tyr til for råd, støtte og innspill, og som framstår naturlig tillitsvekkende og trygg, så er vel neppe psykologistudiet veien å gå. Det krever nemlig at du faktisk har en grunnleggende nysgjerrighet for å forstå og hjelpe mennesker til å finne veien ut av situasjoner og problemer, og at du er villig til å drive med dette i store trekk resten av ditt yrkesaktive liv. Jeg understreker at jeg her snakker om profesjonsutdanninga. Du er jo aktiv i politikken, har du vurdert å studere noe som kan spisse kompetansen din innen dette feltet, som feks samfunnsgeografi, statsvitenskap og rettssosiologi/kriminologi? Å ta en bachelor på universitetsnivå gir deg utrolig mange muligheter, men er også svært utfordrende mtp at du må selge deg inn til arbeidsgivere som ikke nødvendigvis veit hva kompetansen din består i. Du får et sett generelle egenskaper som kan brukes overalt, og får samtidig, avhengig av slags emnesammensetning du velger, også undervisningskompetanse og fordypningskunnskap innenfor et eller flere fagområder. Det som er vesentlig, er at det jeg snakker om her er teoretiske utdannelser hvor du må være innstilt på å jobbe akademisk med tekster og kildemateriale, hvor egen motivasjon og innsats er avgjørende for både resultat og verdien du sitter igjen med. Det er ingen på "gruppa" som drar deg gjennom eller lærere eller studieveiledere som ringer deg om du begynner å henge etter, for å si det sånn. Hvis jeg ikke hadde vært en standard språk-mennesker-samfunn-person, hadde jeg definitivt tatt en ingeniørutdanning. Det er nok den veien som hadde gitt meg de formelle verktøyene til å jobbe med de tingene jeg mest av alt ønsker, men som jeg i nåværende stilling kun får gjort i liten skala.