Leaderboard

6. Desember Sonisene våknet til en kald og vindfull 6. desember. De bestemte seg raskt for å finne på noe hjemme hos Siri i dag. Det var noe med denne desemberdagen som gjorde sonisene i litt dårligere humør. Kanskje var ikke kaffen sterk nok, eller kanskje begynte de å bli lei av hverandre. Uansett startet dagen med krangling da IW brukte for lang tid på det ene badet, fordi hun måtte tørke seg i rekkefølgen sin, etter at hun hadde dusjet. OlavEmil var den som nå hamret på døra for å få komme inn og dusje. Han var i særdeles dårlig humør i dag, etter å ha drømt om lastebiler og transport hele natta, og nå ville han dusje og vaske det lange håret sitt. Jankaa pilte forbi OlavEmil i bare håndkleet, hun skulle inn på rommet sitt for å kle på seg etter sin dusj, så hun var betraktelig mye raskere enn IW, og slapp unna alle slike konflikter. Michellus ristet bare på hodet av OlavEmil og IW som stod og skrek til hverandre på hver sin side av baderomsdøren; hun var på vei ned trappa for å finne seg frokost, og hun hvisket til seg selv mens hun telte hvor mange trappetrinn det var, som hun gjorde hver eneste gang hun gikk i trappene. Synnøve var også i dårlig humør, der hun satt og sippet til kaffen sin, og så surt bort på Lill, som bakte brød, men som tilsatte ingrediensene i feil rekkefølge, i følge Synnøve. Maria trampet inn i stua, og fant Vims sittende i Maria «sin plass» i sofaen, og Maria fikk et utbrudd ala Sheldon Cooper. Malinck var en av de få som var uvanlig rolig til å være 6. desember i sonishuset. Hun tuslet rundt og vannet planter, og fylte opp i koppene til sonisene, som begynte å våkne mer og sakte men sikkert kom ut av gretten-tåka. Belgerpia kom hastende ned trappa og lurte på om hun var tidsnok, siden hun ikke hadde fått gjort morgenrutinen i sin sedvanlige rekkefølge, så det tok mye lenger tid enn normalt. Hun fikk servert en kaffekopp og satte seg ned med de andre. I et hjørne av stua begynte praten å bli litt mer høylydt enn hva som var vanlig på morgenen hos sonisene. Det var AnetteH, Simira og flere andre soniser som diskuterte Rallylydighet vs LP. Diskusjonen ble høylydt nok til at de ble bedt om å dempe seg et par hakk, av KristinR, som syns stemninga var litt vel sur. På kjøkkenet satt Kangerlussuaq med skjea si begravet i en boks med Tress-is, noe som fikk Charleen til å se rødt, for Kanger hadde spist mer av sjokoladedelen enn noen av de andre delene. Kanger lo og kalte Charleen gal, Charleen trampet ut av kjøkkenet med høylydte gloser strømmende ut av munnen sin. Utpå formiddagen roet tilstandene seg i sonenhuset, og vinden hadde løyet. Noen soniser hadde tatt med seg sonenungene i dekning tidligere på dagen, og de hadde vært ute hele dagen, på tross av vinden. De hadde laget mange flotte snølykter, og nå som mørket var kommet, kunne sonisene se ut på den flotte, opplyste gårdsplassen. Sonisene hadde samlet seg i vinduene, og sukket glad over det vakre landskapet på utsiden. Ungene, og sonisene som var ute, vinket entusiastisk til de på innsiden, og tårene begynte å velle opp i øynene på sonisene som hadde brukt dagen til å krangle. De sonisene med dårligst samvittighet fikk nå fart på stjerten, og satte på kakao til de som hadde vært ute så lenge. Alle samlet seg inne i stua, og drakk kakao og gløgg, bortsett fra Toril, hun drakk kaffe, for hun ble ikke våken av det uansett, sa hun. De varmet seg og ble døsige, noen spilte Yatzy, og roen var endelig over dem alle. «NÅ MÅ DU LÆRE DEG Å TA NED DOLOKKET ETTER DEG, OLAVEMIL!» tordnet plutselig SiriEveline, der hun kom stampende ut av doen. OlavEmil stirret blankt på henne i noen sekunder, så sprutet han ut i latter. De andre sonisene lo også, og SiriEveline måtte gi etter og le, hun også.

Som de fleste andre her inne er jeg og stort sett bak kamera, også hater jeg å bli tatt bilde av så da finnes det ikke så mange av meg. Riktignok et par år gammelt, men jeg ser vel egentlig nøyaktig lik ut... går i den samme anorakken og den samme buksa med hår fra den samme hunden på og. (herregud... dette har jeg aldri gjort før! Lagt ut bilde av meg selv utenom facebook... :S jeg angrer meg nok snart )

Dere... har ikke SandyEyeCandy holdt litt på med en hemmelig mann i det siste? Line også! Kanskje det er samme...trekantdrama med nissen!

Perfekt vær for en langtur idag. Kjempeherlig! Gøy å leke med sollys og snø. Helt alene - nesten. Traff på en koselig, gammel mann med skikkelig norske klær på! Sånn gammel sort/hvit ullgenser med mønster på, og en kjempegammel tursekk på ryggen. Så nesten ut som om han kom fra 80-tallet Og på vei hjem traff vi på en schæfer/huskyblanding. Vi har møtt han før og han er så søt. Blir sååå glad når han treffer Mana. Og så løp de rundt og koset seg. Så ikke eiern noe sted. Så løp de avgårde begge to å ble borte. Plystret på Mana og så kom hun suuusende Fremgang det altså, hun som er så glad i alt av hunder! Her kommer bilderas! Flere bilder på bloggen Snø? Hvor? Eeeh... Vannet er rart mamma.. Skummelt.. Tørr ikke gå lengre enn hit assaaa... Toillhøn! Wannabe ulven.. PINNE! PINNE! "Kommer!" PINNE! En lang en! Dronninga i skogen!

*se for seg Nirm henge rundt baderomsdøra for å sjekke ut om noen av jentene har VS-undertøy*

Jeg synes artikkelen satt fingeren på mye fornuftig. Men så må fyren dra inn dominans, alfaruller, at tispene tar avkommene osv... Jeg lurer på hvorfor man ikke bare kan be bikkja kutte ut når den gjør noe teit, men uten å dra inn alle disse rare lederskapsteoriene. Altså; vi greier å be barna våre oppføre seg, uten at vi må analysere det ned til at de er i ferd med å ta over styringen på hus og heim?

Fantastisk! As usual Men jeg prøver stadig å vende tilbake til plottet. Dette med MAT er jo litt sentralt. Først en nydelig pepperkakeoppskrift, dernest Lapskaus- OG vegetarlapskaus?? HVEM har laget det? HVORFOR gjør de det anonymt? (På sonen vil vel alle framheve sine gode sider også, bilder av bakst postet jo i hytt og pine og får alles munner til å sikle! - ANONYM bakst? Hvilken Sonis gjør det liksom???) HVEM har skjulte kokkekunsttalenter som har holdt de skjult i en årrekke, men i de siste dagene har vist noe av sitt skjulte talent?? Hæ hæ?? Jeg viser til bevis nr. 1, postet av Siri ikke lenge etter at peppekakeoppskriften ble lagt ut: Så må man prøve å finne motiv da? Siri har velvillig invitert alle sonisene til sin bolig, men vi har ikke hørt mye fra henne (eller Soppen...) har vi det da? Hvor er hun liksom? Kanskje hun bare har invitert alle sonisene til sin herskapsbolig fordi hun vil at Julenissen skal vite at alle er hos henne, og bringe alle julegavene til HENNE for så å skjule de for de andre sonisene?? Men så fant julenissen (som jo vet om du er good or bad) ut av planene hennes, og tiltak måtte iverksettes? Kanskje hun til og med rottet seg sammen med Ask? Som klarte å overtale henne om at Julenissen var en farlig mann?? Sindre er forsovet IKKE skyldig. Han gleder seg slik til julaften at han nesten ikke kan stå, for han ønsker seg så inderlig et TAU han, og det er hans høyeste ønske på denne jord. Han lurer på om det kanskje ikke ligger et tau i julekalenderen hans hver eneste dag, og blir like skuffet hver gang det ikke gjør det. Jeg trøster han med at Julesnissen kommer på Julaften, og har ikke hjerte til å fortelle han at Julenissen er kidnappet! Noe må gjøres! Slutt å krangle om filleting som dolokk og finn nissen! Guttungen vil ha tauet sitt!

Altså.. Først av alt.. Sonen Soppen Dernest kan jeg medele at jeg føler at tiden nok er inne for å begynne en aldri så liten avhøringsrunde at Sonisene på Løten.. Jeg mener... Dette er sonen. Dette er stedet hvor du må begrunne hvorfor bikkja di fikk tørrfor i steden for v&h de første to dagene du har hatt den hjemme. Dette er stedet der du ingenting blir glemt, om det er pæreiser, eller en bisetning du nevnte i kursiv for 14 uker siden. Folkens, dette er stedet med godt og væl noen og 60 regler, og da er kun grunnreglementet nedskrevet. Antall normer og særregler er da ikke talt med. Hallo?! VI sitter da vel ikke å surmuler om vi har noe ugjort! (Ok, sonenregel x, med kongen i klubben; Gråtass; "prokastiner alt, alltid!" utgår nå for en kort periode..) Nei, takke meg til.. Spise fremmedlaget mat, på den måten! Har vi blitt helt Canis eller? Bare sitte inne og surmule en hel dag, fordi... Fordi hva egentlig? Hallo! Nå må vi begynne å tenke konsekvenser! Vi er jo i NM i å gå igjennom alle vorst case scenario, hver dag, alltid. Hva har skjedd?! Hva om vi alle hadde strøket med pga rottegift i maten? Og HVOR er nissen?! Sonen, søk! Og som tilleggskommentar, jeg døde av latter av SFX sin BIR kommentar! Men å forklare murermannen hvorfor jeg nesten ikke fikk puste, det var håpløst. Han forstod ikke hva som var så morsomt, og kommenterte at "jaja.. Det er vel bare slik sonen-humor som vi utenforstående ikke forstår, det da.." Ps. Jeg er glad du modererte det såpass så jeg i hvertfall hadde ett håndkle rundt meg der jeg løp rundt kongen av nynorsk, Soppen. Vanligvis går jeg uten

Jeg mener ikke man trenger å ha himla mye resultater å vise til i en diskusjon, men når artikkelforfatteren selv drar inn manglende resultater hos dem han selv kritiserer, så kan det kanskje være greit å ha resultater selv å vise til. Så enkelt, faktisk.

Jeg ser for meg at hvis man treffer en person som virkelig klaffer med hunden, og hvor man føler at her vil hunden få det bra, så kan man redusere eller fjerne prisen hvis det er en person som ikke har råd til å betale det hunden koster.

Jeg synes virkelig det er på tide jeg at noen kommer med slike artikler og gjør folk litt obs på trenden.. Fordi det er en mote at alle behøver en atferdsekspert til hunden sin..

Vi gikk på Hardangervidda i sommer, tenkte det kunne være gøy å få posta noen få bilder. Bedre sent enn aldri.. Er forresten kusina mi som har tatt bildene Det blåste rimelig kraftig første dagen.. Regnet gjorde det også. Og Spès var ikke kjempefornøyd med været .. Men heldigvis lysnet det opp litt etterhvert og humøret ble bedre Der hvor det var lite folk (og sauer) fikk hun gå løs med kløven sin, storfornøyd! Et av disse to bildene har jeg veldig lyst til å få printet ut i stort format og ramme inn på veggen.. Ender kanskje opp med begge to også

Frossensopp! Skal ordne med nytt bilde i mårra, jeg! For jeg har jo kuuuuul sveis.

Lola: du må jo gjøre samme uttrykk som på avartaret! Så blir du kanskje mer lik deg selv!

Enig med Emilie om at alle schäfere er brukshunder. Selv om det kanskje finnes noen dvaske familiehunder av showschäfere, så er det ikke sånn rasen SKAL være. Men er du på utkikk etter en hund du skal bruke aktivt, har ambisjoner med, så går det ann å være litt påpasselig på HVA slags bruksschäfer du kjøper, for det er forskjeller her også nemlig. Jeg har ei venninne som har en schäfer som er like gammel som min, og man skulle ikke tro det var samme rase. Skarp, et veldig temperament, proppfull av vaktinstinkt og lar seg ikke pille på nesen av noen. En heftig hund som skal bli politihund. Mi er litt en golden i forhold. Hun har ikke så veldig mye vakt i seg, selvfølgelig litt, men ikke ille, hun er ekstremt lettlært og KREVER aktivisering, men utover det så er hun lite skarp. Hun hadde nok hengt seg fast i en bitearm om hun hadde fått treningen i det, men hun hadde neppe nådd veldig langt i sånne sporter og hadde nok aldri blitt noe politi eller forsvarshund. I kullet min kom i fra er det ganske stort sprang mellom individene, den ene søstra er veldig heftig, og hadde nok fungert som tjenestehund. Mi var den roligste i kullet, for jeg skal "bare" bruke henne i LP og AG og da trenger jeg verken vakt eller at hun kan nå langt i IPO eller bli tjenestehund. Hun hadde ikke blitt solgt som bare turhund, men i samhandling med oppdretter fant vi ut at denne litt mer rolige frøkena ville nok bli et fint lydighets og agilityemne:) Nesa er det heller ikke noe i veien med.4 Så, det jeg vil ha fram er at det er mange måter å bruke en brukshund på. En border collie ville nok gjort samme nytten hos meg, men jeg liker utseende til schäferen i tillegg til egenskapene, og derfor brukte jeg heller litt tid på å finne en kombo av foreldredyr som kunne gi meg en hund jeg ville ha. Tispa mi er fin i ryggen, så langt jeg har sett bra i hodet og veldig lettlært på godt og vondt(DET er også en ting med schäferen, du må være obs på hva de lærer. De lærer uvaner like fort som ønskede vaner.) og har nok en del underliggende drifter jeg nok kunne hentet fram om jeg hadde hatt brukt for dem, men hun er nok for tam for å bli en skikkelig tjenestehund f.eks. Så igjen, det er alt etter hva du ser etter. Schäferen er en allsidig hund, men det ER like fult en brukshund som krever et aktivt liv.

Jeg er forsåvidt enig i det jeg TROR er budskapet, men det forsvinner jo i en uendelighet av skittkasting mot alle han mener kaster skitt på alle andre... ehhhhh... Det var noe med å kaste stein i glasshus, liksom. Nei, jeg har ikke så mye til overs for alle teoretikere som skal teoretisere hunder ihjel, men jeg kjenner det blir litt patetisk å kritisere over en lav sko så lenge man er så anonym som denne HFG egentlig er? Hva har de å vise til? Hvem ER de? Hva GJØR de? Hvor GÅR de??? Jeg greier liksom ikke helt å ta slike folk seriøst heller, jeg...

Nå lurer jeg litt på hvor uskyldig Sindre er faktisk.... hvorfor vil han ha et tau??? Er de gamle tauene brukt til Nisse-binding i Siri's dype skoger?? Kan uskyldige Sindre med hjelp av Magnus ha klart å svinebinde en voksen nisse? Eller er alle sonens småtasser de som står bak hele kidnappingen? Løslater nissen kun mot mange og harde pakker og et nytt tau :angel:

Au contraire. Beviset svekker aktoratets påstand om at tiltalte pynter til jul hele året, da det åpenbart er tider på året hvor påskepynten inntar heimen i stedet. Påskepynt og julepynt kan ikke stå framme samtidig. En vil jo ikke at huset skal se ut som en ***** BIR-rosett heller.

Vises dette? Tatt seint i høst.

Verdens vakreste flotte Amiga måtte desverre forlate oss august 2012, da var smertene for store igjen Siste bildet vi har av henne 2 uker før vi måtte ta hun

Vakkert!

Sukk <3 På tross av alle dikkediller, så var han helt perfekt. Jeg hadde bedre kontakt med han enn noen av de jeg har nå. Selvom han ikke var den enkleste, for å si det mildt. Men det er ikke lett å være syk her og der å være blid hele tiden Gasellen min

Hvis du er veldig usikker, men likevel har lyst å begynne studiene, ville jeg selv gått for et årsstudium. Psykologi virker som et klokt valg, det er et anvendelig fag du kan få bruke i mange yrker. Du vil også få en bred innføring i kunnskapstradisjonene, både natur- og samfunnsvitenskapelige. Tar du årsstudium i psykologi i Bergen, innebærer dette også exphil og exfac, den litt "kjedelige" biten du uansett må igjennom hvis du skal ta universitetsstudier senere. Hvis du finner ut at psykolgi ikke var noe for deg, så gjør ikke det noe, for stort sett innebærer en bachelorgrad i dag - uansett om det er biologi, geografi, eller historie - et år med "frie emner". Dvs. at du ikke taper noe tid, det året du har brukt på exphil/exfac og innføring i psykologi, kan du ta inn i bachelorgraden din senere, selv om dette skulle være noe helt annet. Velger du i stedet en bachelor på høyskolen eller annet, så tror jeg det er litt annerledes, der er det eget kjør alle tre årene - men psykologi er en fin tilleggskompetanse i forhold til andre utdaninger også, enten det er sykepleier eller økonomi og ledelse.

For en koselig tråd Husker veldig godt flere av hundene som er nevnt her. Mona, Diego, Hera, Rex osv. Også husker jeg selvsagt Maren og Alex fra NKKUs sommerleir! Disse englehundene altså... Flott at vi kan minnes dem på en sånn fin måte som dette

Jeg ser ganske lik ut som sist, altså, men liker disse bildene av meg og hundene veldig godt, så jeg deler de her: Dette er tatt av Irene Nyrud, og viser hvor glad Marvin og jeg blei da han blei BIR og Norsk vinner 2012 på Dogs4 All, hvor jeg var så heldig å få vise han: Samme utstilling, annen dag, egen hund. Bilde tatt av May-Iren Nordnes. Synd den peneste bare viser rompa si.

Haha, takk. Men prøv å si det til Kine.. At jeg kler skjegg altså.

Kanskje det ligger en nisse i klesskapet? Jeg håper ikke nissen ser sånn ut, for da hadde jeg blitt litt skremt! Har en liten fobi mot sånne masker og sånn.

Det allernyeste af mig og Pajko taget på dagens fantastiske skovtur

Takktakk alle! Stemningen var magisk idag og! Jeg elsker skogen min! Og så er det så gøy å eksperimentere med solen.

Det er jo alltid jeg som TAR bilder, så da er det ikke så lett å finne bilder, som er relativt nye, og hvor jeg heller ikke ser ut som et takras - siden jeg nesten ikke har bilder av meg selv. Men jeg tenker dette, fra NKK Rogaland, får duge: Og fra hundetrening, for litt siden:

Sandy, det med shiba på elgjakt hadde vært utrolig morro! Faren min er litt skeptisk da, selv om jeg har veldig lyst.. Tenker hvertfall det nå, at en gang i framtida må jeg få meg en shiba, så får vi se hvordan den går på jakt. Takk for tips ellers

Og det sier meg ikke så himla mye det som står på hundeskolen hans sine sider heller? Hvilke resultater har han oppnådd, og hvor? Han skriver om kurs han har vært på, og instruktørutdannelse hos Nordenstam... men resultatene ? Hvor er de? SKal man kritisere andre, bør man vel ha sin sti rein, eller?

Jeg som sprader rundt i VS-bikini ved boblebadet... *friste*

Her er Topsy. en blandingshund æ fikk da æ va litta. fikk besteme navn sjøl. æ va vel 13 år da hun døde Lille vakkre Diva som bare blei 3 år Så våres sean gutt. det er bare 3 uker siden vi mistet han. savnet er utrolig stort. min førse egene hund. min datters beste venn. han var 5 år da hun blei født. Hun var så sint på oss da han døde, at hun knuste farn sin mobil. I dag sier hun at Sean er reist til lillebror. så når vi er på grava til lille bror, kjøper hun en ekstra blomster til sean. At man kunne savne barte kos så mye

AHA! *peke ned* Jeg vet hvor Nissen er, jeg Det er Snøfrost som tok han. Hun elsker jula, og er gal katteoppdretter Så hun vil sikkert ha Nissen for seg selv, og har dermed kidnappet han og fått hundene til å slepe ham bort. Antar han sitter i et rom sammen med hundrevis av katter og forsøker fortvilet å komme seg ut

Tråden som river og sliter i hjerterota Jeg har 2 gutter som fremdeles kan få frem tårer i øynene... Tar ikke med de gamle familiehundene, ettersom jeg knapt husker dem annet enn bilder jeg har sett og historier jeg har blitt fortalt. Trevi... Min første , han ble 11,5 år og forlot denne verden i oktober 2006... Han var min første egne, hunden med stor H, og den som fikk meg hodestups forelsket i rasen. Jeg gjorde alle feil i boken , men likevel så var han helt fantastisk med det meste. Det beste med han var hans selvsikkerhet med andre hunder, og han var den ubestridte "Kongen i gata". Han lærte meg så ufattelig mye, og jeg er takknemlig over å ha fått ha denne hunden i livet mitt. Bravo, min førstefødte fra mitt første kull... han ble ikke 3 år en gang... 28.februar i år måtte jeg si at nok var nok... Han hadde en nakkeskade som gjorde at han var veldig humørsyk... Enkelte dager var alt tipp topp, og andre dager så var alt bare trist og leit... Det var den tyngste avgjørelsen jeg noen sinne måtte gjøre, å ta farvel med en så ung og herlig kar. Jeg kommer til å merke at han er borte, når jeg skal ha mitt neste kull... For ingen var så god som han med valpene.... De kunne rive og slite i alle ender og bauger, og han var med på leken Såret på sjelen er enda stort, og det er enda vanskelig å snakke om det (gutten har sin egen tråd her på sonen også)... Savner deg lille svartbjørnen min

Problemet løste seg og jeg får gått på kurset selv :-D

13de: var helt sikker på at du var dame, haha!

Et dypt savnet fjollete vesen! Elsket å løpe i den frie natur, elsket å møte andre hunder og leke med dem! Verdensmester i sniffing! Halen var den største trommestikk som gjorde hver dør til en pauke så det ikke var tvil i nabolaget når jeg kom hjem;-) Glemmer deg aldri!

Jeg bare henviser til Sonenregel nr 81: Alt du skriver på Sonen kan - og VIL MED STOR SANNSYNLIGHET - blir brukt mot deg i senere diskusjoner :lol:. *passe på hva man skriver her inne i tida framover ja...*. Mois??? :shocked: Jeg er sikker på at de elsker det - simpelthen elsker det

Er ikke vant til å poste noe bilder, men får ta steget ut i det digitale univers og sette mine første fotspor (har ikke Facebook;-)) Fikk meg til og med Photobucket konto i går, wow, blir jo helt digitalisert her... Bildene er vel ca 2 år gamle, det blir sjelden kameraet blir tatt frem her. Morsomt å se hvordan alle ser ut da, det er ofte man har helt andre bilder i hodet sitt.

Fra sjøprøve i gulehavet i juni. (Jeg er vanligvis ikke skjeggemann).

Det er åpenbart kun et skalkeskjul (og aktoratet er overbevist om at tiltalte godt kunne tenke seg et hus fullt av BIR-rosetter). Det pyntes nok med gult i påsken, men under ligger julepynten...

Samme om hunden skal brukes eller ikke, så er ALLE schäferhunder brukshunder. Man kan stille bruksavlede schäferhunder på lik linje med de rekeavlede hundene og faktisk også nå langt. Det som er den store forskjellen mellom bruks os showschäferne er balansen mellom driftene. Og der er det store kvalitetsforskjeller. Men i all hovedsak er alle schäfere hunder som krever en aktiv og konsekvent eier. Sikter man mot konkurranse innen et visst nivå kjøper man bruksschäfer, dersom man sikter mot konkurranser på et lavt nivå, kjøper man bruksschäfer. Sikter man bare mot kos og utstilling kjøper man ikke schäferhund i det hele tatt. Det er mitt heteste tips!

Jeg synes rally er fint, jeg. Det er en fin form for hundetrening som er gøy for både hund og eier, og kanskje ikke like "skummelt" som andre konkurranser. Jeg har tilgode å bli imponert over det jeg får se, men det betyr ikke at det ikke ligger mye god trening bak. Jeg tror det er mindre krevende å komme til topps i rally ift en del andre større hundesporter fordi detaljer ikke vektlegges i rally i samme grad som f.eks LP (og det er detaljene, (fart, bråstopper, fryse kroppen) som er det vanskeligste å få perfekt i et langt LP-program). Dessuten er t.eks et LP-program mye lengre og inneholder ganske mange krevende momenter som man ikke finner i rally (all apportering, neseprøve) Men det er en del momenter i rally som absolutt krever sitt for å få til og som ikke likner på noe i LP. Jeg synes IKKE det er useriøst eller dumt. Jeg synes det er spesielt fint fordi det er en fin inngangsport til andre hundesporter og et VELDIG nyttig verktøy for god hverdagslydighet. Rally vil helt klart styrke båndet mellom hund og fører.

Geisha, årsaken til at jeg har blitt den jeg har blitt på hundefronten. Vi fikk henne da jeg var 11 år, vi skulle jo ikke ha hund engang.. Men når min farmors nabo tispe hadde vært på vift, og resultatet ble 9 nydelige små, ja da var ikke min far vond å be. Ingen ville ha Geisha, hu var blandings hund, og tispe. Det var nok det som gjorde at pappa tok henne med hjem. Mora hennes var en blandings tispe mellom rottweiler, labrador og flatcoated retriever. Faren var ukjent, men pga utseendet antok vi at det var en schæfer som hadde vært på date. Snillerer og godere hund, ja det kan man lete lenge etter. Tålmodig med barn, ikke minst med andre hunder. Så konfliksky, så var på språk, men samtidig dominant og sjefen i flokken -uten bruk av 'makt' tronet hun over de fleste. En ekte dronning. Jeg husker alle turene vi gikk, og at vi var på hundetrening på Horten Hundeklubb. Kontakt var ikke eksisterende, men pølsa jobba hu jo for. Et matvrak til tusen. Jeg husker hun hadde egen tråd på dyrenett.no sitt gamle forum, og hun har da vært presentert på sonen mang en gang. Noen soniser har jo faktisk møtt henne også. For Geisha var med på de første sonentreffene som var i Tønsberg. Geisha var min læremester, min aller beste og mest trofaste venn. Nå er det 2 mnd siden Geisha fikk slippe. Det gjør enda vondt, men samtidig så godt å vite at hun ikke lenger lider. Gammelt dårlig scannet bilde. Her var Geisha mor ca 3 mnd tenker jeg. Geisha elsket pinner. På dette bildet var hun 11 år. Hun hadde de mykeste og snilleste øynene i verden Misty da, lille skrulla mi. Misty var min første helt egene hund. Hun var en antatt blanding av border collie, siberian husky og golden retiever. Selv antar jeg at det var noe amstaff inne i bildet også. Men det vet ingen med sikker het. Misty hentet vi i Vikersund. Så lenge som jeg hadde mast om å få en egen hund! Rase og slikt var jo ikke viktig, jeg ville ha en hund å trene med. En å ha med på lange turer og treff. Vel, slik ble det ikke. Fra dag en var Misty redd, og hun var redd alt. I begynnelsen var det bare panikkanfall, hun skulle løpe hjem. Hun skulle ikke være med på tur, og ikke skulle hun hilse på noen, fremmende mennesker var skummelt, og fremmende hunder skulle angripes. Og, ja de var skummlere enn skumlest! Jeg lærte ekstremt mye av denne hunden, og jaggu var hun ikke meget intelligent også! Dennne hunden lærte fort. Hvilket triks kunne ikke Misty mestre? Trass i at hun var så redd, så kunne hun gå løs hvor som helst, hun hadde en bombesikker innkalling! Og hun elsket å ligge under dyna, helt inntil kroppen min. Jeg husker den første natten vår sammen, hun lå i senga, under dyna mens hun suttet på fingrene mine hihi.. Misty var en vanvittig vakker hund. Så atletisk og sprek! Hun kunne hoppe to meter rett opp i lufta, og hun løp i fra travhestene på gården jeg jobba på. Hun hadde kondisjon som en hest, stryke som en okse og elegansen til en antilope. En meget velbyget hund, om jeg må si det selv. Pga hennes ekstreme redsel, valgte vi å ha henne slippe et liv i frykt. Hun ble kun 2 år gammel. Og aldri har det vært så vondt å gi slipp på noe. En 100% fysisk frisk unghund, som pga mentaliteten fikk slippe så alt for tidlig - det er grusomt. Jeg savner henne hver eneste dag. Det er takket være henne at jeg fikk sansen for gruppe 1 hunder, deres spenst og intelligens, og krevende være måte. 2 mnd gammel baby Misty Visst var hun lekker! Det siste bildet. Min læremester som lot meg lære mye av det som kan være vanskelig med å ha hund. Uansett så elsket jeg henne høyt, og det gjør jeg enda Begge jentene Oi, ble litt mye dette her..

Et av de nyeste bildene av meg

Fra tur med tøfflus i dag. Ble litt mørke bilder i skogen, er visst på tide å oppgradere fotoutstyret. Calle: Hermes: Mocca: Banden: Indianamor: Hottie: Mocca og Calle: Mocca: