Leaderboard

Altså, har man ikke nok tid til valpen mens den er liten, så lar man være med å skaffe seg valp. Så enkelt er det. Det er ingen menneskerett å ha hund vel? Vi har alltid brukt laaaang tid på alene-trening bare sånn i tilfelle rottefelle. Å få en hund som er redd for å være alene hjemme er så utrolig opprivende og vanskelig, at det tar jeg simpelthen ikke sjansen på. Gubben og jeg har pleid å ta ferie annenhver gang for å strekke ut tiden. Nå har ikke vi hatt noen som eventuelt har kunnet gå inn og passe valpen litt midt på dagen eller kunnet ta den med på jobb, så derfor er det blitt slik. Da vi fikk Strider bodde han hos oppdretter Jeanette og var bare på helgbesøk til han var 4 måneder og vi kunne ta ferie i forhold til jobben. Hadde ikke Jeanette stilt opp, så hadde vi ikke kunnet kjøpe han for vi kunne ikke få ferie der og da. Det er ganske drøyt at en valp på 3 måneder skal måtte være mutters alene 8-10 timer i slengen synes jeg. Og folk kan hyle og skrike om at "da vil ingen normale mennesker kunne ha hund" så mye de vil - det er ikke å komme fra at våre hunder aller aller helst vil være sammen med oss hele tiden. Å si at de trives alene og bare sover allikevel, anser jeg bare som selv-bedrag. Hadde hunden kunnet velge, er jeg 100 % sikker på at den hadde valgt å slippe å være alene. Javisst, de tåler det og det er uunngåelig, men optimalt er det ikke.

Igår klarte Tuva og jeg bronsemerket i agility Det måtte to forsøk til da, siden hun første gangen løp rett forbi siste hinderet og hoppa over det på tilbake veien Jeg er strålende fornøyd, med tanke på at det kun er 2 mnd siden vi prøvde agility for aller første gang

Begge mine siste tisper har hatt tannmangler - gamle Lotta (mamma'n til Babs) manglet en P3, mens Babs manglet 2 P1 - begge to oppnådde vel langt over gjennomsnittlig bra premieringer jevnt over (Lotta var INT N DK UCH NV01 mens Babs jo kan titulere seg INT NORD EST UCH KBHV04 NV07 VWW10 EUVW11 NVV11). Noen få ganger ble de trukket pga tannmangelen, men stort sett valgte dommerne å enten la det gå pga hundenes øvrige gode kvaliteter, eller de kikket ikke etter det engang. Tyske dommere har rykte på seg for å være strenge på tenner, men begge mine gikk gjennom for iallefall en tysker *ler*, og jeg minnes en gang da vi hadde en sveitsisk dommer. Hun spurte rett ut om hunden (gamle Lotta) hadde manglet den tanna hele livet... "ja, dessverre", svarte jeg - og dommeren sa "tusen takk for at du er ærlig" - og hun ble da 2. btk mener jeg å huske . Jeg har forøvrig hatt litt dårlig erfaring med enkelte østeuropeiske dommere mht tenner. De kan nok være vel så strenge som tyskere . Det er nok mange som har ergret seg grønne og blå over at mine hunder har vunnet så mye med de tannmanglene de har, men tannmangel er jo - som andre også sier - en av flere feil en dommer kan trekke for. Er det verre å mangle ei tann enn å ha så dårlig kryss at hunden ikke kan bevege seg f eks? Det er alltid slik at feil må måles opp mot hverandre.

Jeg føler ikke jeg har noen forutsetning for å si om han er syk eller ikke, og om han er utilregnelig eller ikke. Jeg er ikke psykiater, jeg er ikke jurist, jeg har ikke vært til stede under alle rettssakens dager, jeg har ikke observert Breivik, jeg har ikke snakket med ham, jeg har overhodet ikke noe grunnlag for å sitte her på et nettforum og dømme den ene eller andre veien. Jeg blir derfor litt skremt av å se hvor bastante enkelte av innleggene her inne er. Fjerndiagnostisering er en ting - men fjernsynsing blir bare meningsløs vrøvl. Jeg sitter og følger med på aktoratets prosedyre nå, og det jeg kom inn i dette emnet for å skrive er at jeg er imponert over påtalemyndigheten. Det er en særdeles krevende sak, og det er godt gjort å holde seg så redelig, saklig, ydmyk og tydelig på én gang.

Geo Gladgutt har passert seksten uker, og lever for tiden livets glade dager som gårdshund. Vi er i Trøndelag for sommeren, og skal være hos mamma og pappa enda et par måneder. Geo går løs nesten hele tiden og får fine skogsturer og små treningsøkter. Innimellom drar vi til en eller annen sivilisasjon og får litt nye opplevelser også, hehe. Jeg har skrevet et blogginnlegg om hvordan det går for tiden, det kan dere lese her. Jeg høres litt negativ ut i det innlegget, så jeg må bare legge til at Geo alt i alt er en skikkelig godgutt. Selvfølgelig kan han være slitsom, men i det store og hele er han så velfungerende og grei at det er fort gjort å glemme at han ennå ikke er fire måneder gammel. Jeg gleder meg til alle årene vi har foran oss. I dag har vi vært ute og knipset noen bilder. Jeg prøvde å ta noen oppstillingsbilder, men det er bare å gi opp når jeg bare er én person, så jeg får heller få litt hjelp til det ved en senere anledning. Men jeg syns fremdeles han ser veldig lovende ut! Han har strekt seg litt, men vokser jevnt og har foreløpig ikke hatt de helt håpløse proporsjonene andre valper kan ha fra tid til annen. Han er godt balansert, har herlige bevegelser og jeg syns han er kjempepen. Heeelt objektiv selvfølgelig! 14. juli skal vi på vårt første valpeshow, så da får vi høre om dommeren er enig. Han er forresten i ferd med å bli en stor gutt - jeg veide han på badevekten her om dagen (den er vel litt mer unøyaktig enn vekten hos veterinær, men allikevel), og da hadde han tippet ti kilo.

Hehe, jaggu ikke mange i Norge som er skikket til å ha hund - skal man ta denne tråden sånn helt på alvor! Selv hadde jeg to-tre uker ferie sist jeg hadde valp. Ukene etter var den aleine 4-5 timer. Denne hunden er alene en arvbeidsdag uten problemer, og fikk ikke traumer av en sånn "brå" start. Tenker det er noe galt med mentalitet hos hund (eller eier) dersom man må ha mnd uten jobb når man skaffer valp.

Ja, hva som befinner seg bakover i tispas linjer og hvilken hannhund man brukes er jo avgjørende for utfallet etter en eventuell paring. SÅ den vurderingen får man bare ta når det blir aktuelt. Jeg kommer ikke til å skrike ut når jeg ankommer utstillingen at "Hei! Hunden min mangler en tann, den", men jeg vil heller ikke hemmeliggjøre det. Blir det kull noen gang skal det opplyses alle valpekjøpere om de feil og mangler som både tispe og hannhund måtte ha. Noe annet enn et ærlig oppdrett er uaktuelt for meg, uansett hva andre i rasemiljøet måtte si. Da får de heller hate meg

Jeg har fått for vane å se begge etterhverandre på morgenen og sånn treningsmessig så liker jeg metodene til VS best. Men CM har mye bra å SI. Han snakker mye om atferdsanalyse. Jeg liker begge på hver sin måte, men jeg er langt fra enig i alt begge sier

Jeg valgte Staffen fordi jeg ville ha en "liten" hund med mye fart og humor, og som var hakket lettere å trene enn Bulldogen jeg hadde på det tidspunktet Og ikke minst var friskere.

Nå handler jo avl også om å forbedre rasenl da. Den perfekte hund finnes ikke og vil antagelig aldri gjøre det. Ei tann som mangler kan vel ikke sies å skule være nok til å utelukke en hund fra avl. Det er en feil på lik linje med mange andre feil . Og alle har feil. Så får man som oppdretter se på summen av disse og så se om man vil ha muligheter til å forbedre/fjerne noen av disse feilene ved å finne rett avlshann. Det blir for enkelt å skulle utelukke fra avl alle som har feil. Man finner altid unnskyldninger skriver du. Da virker det som om du kategorisk stempler alle som velger å avle på en hund med feil som useriøs. Det fins ikke èn eneste hund uten feil- Man får gradere feilene etter alvorlighetsgrad og gjøre så godt man kan med å fremme rasen i rett retning. Og det gjør man iallefal ikke ved å velge kun de avlsdyrene som ikke har en eneste feil. De fins nemlig ikke.

Det har jeg ikke tatt stilling til ennå, men tanken var at jeg ville bruke henne i avl dersom det skulle vise seg at hun egnet seg til det. Men jeg er nok over gjennomsnittet kritisk til egne hunder, og vil aldri avle på en hund med tannmangel med mindre jeg vet hva som ligger flere ledd bakover og om det ligger i slekta. Hunden må i tillegg til det være en veldig bra raserepresentant, ha helsen på plass og ha bevist seg dugandes til annet enn bare utstilling. Så jeg tror ikke du trenger å bekymre deg for mine intensjoner med å finne ut av dette. Det må vel være lov å ønske å stille ut med åpne kort, se hvordan det går og ta det derfra? Jeg har tross alt betalt mye penger for bikkja, og jammen vil jeg forsøke å stille henne med håp om å gjøre det bra tross den tanna. Jeg ser tannmangel som en fisk i havet blant alle de tingene som er med å avgjøre den helhetlige kvaliteten på en hund. Selv har jeg jo en tispe som er kvalifisert for avl og vel så det, men som jeg ikke satte i avl, da jeg ikke var 100 % fornøyd med henne. Og det samme vil jeg vurdere ut i fra med denne hunden, etter sunn fornuft. Så svaret på det du spør om er - jeg stiller for moro skyld, litt fordi jeg har forhåpninger og litt fordi jeg sitter med en over gjennomsnittet pen representant for rasen på andre eksteriørmessige områder. Og for å ikke å virke kjepphøy, så er det andre enn meg selv som har uttalt et x antall ganger hvor lovende bikkja er. Vinner en hund som er bedre enn min er jo det helt fair. Men om en hund med fullt tannsett vinner selv om den har flat hale, kort hals og høyreist kropp, nei da synes jeg jammen det er urettferdig. That's me.

Tror egentlig de har ganske like saker, bare at CM fremprovoserer adferden hos hundene for å så korrigere det, kaller dem "red-zone dogs" og lager et styr ut av det. Synes JEG.

Så dere mener det mest sannsynlig ikke finnes en slik hund som er frisk? Jeg vil ikke at dere ska missforstå "kanonsøt,liten og fluffy"..helt klart helsen kommer først.jeg vil at hunden min skal ha det bra,og at jeg kan gi den et godt liv fylt med kjærlighet. Men hvis det ikke er mulig å finne en slik hund som er frisk og som ikke kommer fra valpefabrikk,så får jeg se meg rundt igjen da Takker for gode råd

Tror ingen er sure på deg, men heller prøver å få deg til å se helheten i det. Minjatyr-minjatyrer er ikke noe seriøse folk vil drive med fordi det går så på bekostning av helsen. Driver man seriøst, kan man ikke avle slike "raser". Skal du få deg en slik rase, må du trolig gjennom en valpefabrikk. Er du virkelig villig til å ofre følgende: 1) økt risiko for helseproblemer for hunden din. Det innebærer et hav av veterinærutgifter og kortere levetid 2) støtte valpefabrikk-industrien 3) alle ekstra kostnader og papirarbeid med import 4) risikere å bli svindlet for at du skal få en hund som er hakket mindre, hakket mer fluffy og hakket mer søt enn hva du kan få her til langs? Jeg vet med meg selv at DET er det ikke verdt, jeg ville aldri turt det. Hva skal du med en super liten, supersøt og superfluffy hund om den ikke har helse? Det er igrunn det viktigste argumentet slik jeg ser det. Det er en stygg stygg industri. Edit: Legge til: Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med shih tzu oppdrettere i norge, og evt Norsk Shih Tzu Klubb, så kan de hjelpe deg å finne den perfekte lille valpen din. Du kommer til å bli like glad i den som om den var noen kilo lettere. Og da vet du i mye større grad hva du får Masse lykke til!

Min, enn så lenge, lille samojedgutt som enda bor hos oppdretter. Det er enda ikke avgjort hvem som er vår, og det er to kull med 3 dagers mellomrom. Så vi får se. Holder en liten knapp på enten Brun gutt eller Grå gutt fra A-kullet, men vi får se, dette er basert på både utseende, gemytt og stamtavle. Men de er enda unge, og ting kan endres i løpet av de neste uken Har fått tillatelse av oppdretteren til å legge ut bilder, så her kommer et lite drøss av guttene fra de var bittesmå fram til nå, de er nå 5 uker gamle! Pluss litt bilder av foreldrene til de to kullene. Her er de to mødrene, de to på hver sin side. Mor til B-kullet til venste, og mor til A-kullet til høyre. Og her er de to fedrene. Far til B-kullet til venste, og far til A-kullet til høyre. Oooogså valpene da A-kullet B-kullet Så skal jeg prøve å være flink å huske å oppdatere her etterhvert som tiden går Bare litt over tre uker igjen, så er han her!

I frykt for å jinxe dette så tenkte jeg å ikke lage noe kulltråd enda, men.. Skjer det så skjer det uansett om jeg lager tråd her eller ikke Vi planlegger vårt første kull, etter Phrostmade's Victorious Blue, Lyra. Noen er kanskje overasket over at vi har bestemt oss for å prøve et kull etter henne- Men det får så være. Jeg har gått mange ganger frem og tilbake i tenkeboksen, og etter hun var ferdig med kjønnsmodningen så har hun blitt en veldig fin, avbalansert og (til tider!) rolig hund. Hun fungerer som en utmerket familiehund og er nok den av alle våre hunder som jeg aldri ville hatt betenkeligheter å sende avgårde med unger. Jeg og Lyra har ikke noe kjemi, eller en dårlig kjemi kan det vel sies. Treninger mellom oss fungerer overhodet ikke, og det "vi" gjør sammen er å gå blodspor. Hun er Lars, min samboer sin hund. Hun har gått en fin MH, CEA Ua som valp og ved 1 år (skal øyelyses på nytt nå før parring) HD&AD fri. Å finne hannhund har vært en lang lang vei, med mange betenkeligheter og mange spørsmål. Den utkårede er MD MVA Wicani Dark Ambience, som er HD/AD fri, CEA&PRA fri, mdr1 bærer. Han bor i Finland men er importert fra England fra kennel Wicani. Hans far er Canadisk import. Stamtavlen til valpene blir Lyra venter løpetid nå i slutten av juni/begynnelsen av juli. Oliver har begynt å bli interessert i henne og Ivy har nettopp fått løpetid så da blir det nok ikke lenge før vi skal sette kursen mot Finland! Bare det blir nok et kapitel for seg selv, og jeg gruer meg noe veldig. Det tar 15 timer med ferjen Stockholm-Helsinki, og som dere vet så er 15 timer kritisk når man skal parre Så jeg håper vi er her oppe i nord når løpetiden kommer, da er det bare 4 timer med ferjen fra Umåe til Vaasa. Tanken på finland turen gjør meg veldig stresset egentlig, fordi jeg er så redd for at vi timer det feil. Itillegg har jeg tenkt mye på herpesvaksinen. Det er ikke vanlig i min rase å ta den, men jeg har tenkt litt på om det er en billig forsikring? Han har nettopp parret andre tisper, og jeg blir litt betenkelig... Mye å tenke på. Vi har begynt å gjøre klar på valperommet, og bilder av det kommer nok også

hehe til i helgen kommer det en venninne på besøk med sin nye Alaska husky valp på 3 mnd og han skal jeg få være "barnevakt" til i en hel uke mens hun jobber på festival. jeg både gleder meg og gruer meg litt, mest glede da, men tenk om Caro og Rego ikke går overens..tror det aller helst skal gå bra siden Caro vill leke med alt og alle, men tankene surrer allikevel. Vi skal introdusere dem for hverandre på ett stort inngjerda område så de får styre sjøl..går nok så fint så!! :) her er bilder av Rego Heste vandt, her med Prinsen. Litt sånn femi?? såå pen Jeg blir stadig imponert over valpe ører... :)

21.06.12 - Tynning uten vinterpels :

Sa jeg skulle lage en liten dagbok så dere kan se fremgangen med lille kyllingen. Idag har jeg startet å trene med ham. La target sticken oppå buret da jeg fikk ham siden det blir det viktigste verktøyet i treningen, han har vært redd den. Men idag gikk han bort å smakte på den, så da var jeg kjapp å finne frem klikker og nøtter. Hatt flere små økter med ham idag. Hver gang han berører target sticken får han klikk og nøtt. Målet er jo at han etterhvert vil følge target sticken overalt, også over på meg. Men det blir nok en stund frem i tid. Men han er veldig ivrig og syns dette var moro. Han er flink å bare holde rundt kula på arget sticken uten å bite/tygge på den. Så allerede skjønt at uten han tar på den så får han ikke nøtt. Så etter bare få økter i dag så strekker han hals og kommer klatrende på buret når han ser den. Kjempebra

Epilator går nok litt kjappere

Ja, få det ut! Jeg bodde nettopp et halvår utenfor byen, og da hadde vi en sånnen hundenabo i nærheten. Merkelig hvordan de selv holder ut den bjeffinga en hel ettermiddag OG at ikke tanken streifer de at det kan være støy for naboene.

Dersom hundeeier velger å ikke høre, så kontakter man lovens lange arm og håper de faktisk tar seg bryet med å komme og gir dama en bot.

Man går bort, prikker hundeeieren på skulderen, og forteller om båndtvangen og hvorfor vi har den, og ber hundeeier putte hunden i bånd?

Hmmm.. har aldri giddet lufte valp om natten jeg, synes nattesøvn er vel verdt en dam eller to om morgenen. I tillegg har vi alltid hatt valpene i senga den første tiden, og da sover man godt og de behøver ikke tisse før på morgenen.. (men da må det tisses altså!) Tror jeg kommer å fortsette med det opplegget, husrene blir de jo etterhvert uansett, bare man er flink til å lufte på dagtid.

Jeg er kanskje tidevis asosial, og ikke alltid like flink til husarbeid, men jeg fant ikke på at å drepe en hel haug med ungdommer og barn var en kjempegod idè for å "redde landet" liksom... Redde fra hva da forøvrig.. Jeg har fortsatt ikke forstått hva den norske kulturen liksom er. Selv ikke en stamme i jungelen som aldri har møtt folk utenifra har en uforanderlig kultur. Og kystfolk som vi er, har den Norske kulturen særdeles lite opprinnelig Norsk i seg. Bortsett fra ostehøvel og binders kanskje. Jeg kommer ikke på mer egentlig? Jeg sliter fortsatt med å skjønne at noen kan være så historieløse som høyreekstreme er, en ting er å velge å tro på noe, en annen ting er å mene å vite noe som opplagt er ganske på viddene.Det er forskjell på folk som tror på Gud, og folk som mener de er bortført av Ufoer.

Hva gjorde egentlig hundene på golfbanen?

"Å ikke ha arbeid" ble på ingen måte linjet opp som tegn på psykisk sykdom av Husby og Sørheim slik jeg har tolket uttalelsene eller holdningene deres. Derimot påpekte de at det at en godt voksen mann som selv velger seg vekk fra arbeidslivet for å sitte på gutterommet og spille dataspill ikke er normalt. Det må jeg også si meg enig i at det er passe avvikende fra det jeg anser som normalt.

Det er en hunderett i mine øyne at valper og hunder har tilgang til rent vann, så det rådet du beskrev der støtter ikke jeg i hvert fall. Det er også verdt å merke seg at valper utvikler seg bittelitt ulikt, også utviklingen av både viljestyrt og ikke-viljestyrt muskulatur som er svært viktig for blærekontrollen. Dermed også forskjellig hvor lenge de faktisk klarer å holde seg. Det virker som valpen deres har vært flink til å skjønne konseptet med husrenhet allerede, og det er jo kjempebra bare det for en valpis som du har hatt i bare to uker Kos dere med valpetiden

I følge Løberg så takler de aller fleste valper å være alene en arbeidsdag allerede etter tre uker. Nå var jeg der i forbindelse med seperasjonsangst, og jeg antar hun anbefaler lengst mulig tid til alenetrening og sånt, men normale valper takler det, dersom ikke noe skjer som gjør dem redde ol, med en trenignsperiode på tre - fire uker.

Ignorerer... De må ikke ut om natta, ikke særlig lenge i hvertfall. De få dammene som kommer er verdt å slippe å stå opp på natta i lange tider. Tørkepapir og litt edikkvann og alt er borte. De blir ikke noe senere renslige av at de ikke luftes om natta (ikke mine i hvertfall), men de lærer at natta er natta.

Ta tiden til hjelp. Det er ikke uvanlig at valper må ut om natta, så det får man bare tåle tenker jeg. Jeg var ute med Selma en gang om natten i lang tid.

Jeg synes 16 gb virker litt lite jeg da, ville gått for 32+++ hvis jeg først var igang jeg. Hvor stor er prisforskjellen?

Jeg har border collie fordi: - de er allsidige (jeg trenger hund først og fremst for snørekjøring/trekk, konkurransesport og gjeting) - LIKER jobbe lenge med mange repetisjoner - praktisk størrelse - enkel pels - førerorientert men selvstendig - sosial - alltid glad (hvilket gjør meg glad) - miljøsterk og tilpasser seg lett nye situasjoner - ingen gneldring

Labrador retriever Vi ville ha en allsidig familiehund som jeg kunne vokse litt med, men som mamma og pappa kunne tenke seg å ha dersom jeg hadde mistet interessen. En passelig stor hund med ikke for mye pelsstell. Glad, omgjengelig, vennlig, sosial, ukomplisert, robust. Australsk kelpie Jeg ville ha en brukshund - en hund jeg kan konkurrere med innenfor både lydighet og bruks. Jeg liker at de ikke er for store og massive. Det var dessuten viktig for meg at selv om det skulle være en førerorientert hund med mye arbeidskapasitet, ville jeg ha en sosial og grei hund som kan passe inn i studentlivet mitt. Det vil si en hund som tåler å gjøre mye forskjellig og være med overalt, møte mange forskjellige folk og være nokså ukomplisert i nye omgivelser. Det vil si ikke for mye nerver, men en miljøsterk og glad hund. At kelpien er en rase med forholdsvis lite helseproblemer er også et stort pluss. Jeg ville ha en aktiv hund med mye fart og kapasitet, og mye lyster.

Ipad 3! Jeg er storformøyd med min. Og har 116 GB. Trenger strengt talt ikke mer.

Jeg har begge, og det er ingen tvil om at det er stor forskjell på skjermen. Når det er sagt tenkte jeg aldri at skjermen på ipad2 var dårlig før jeg fikk 3 i hus, heller tvert imot, men det ER en helt tydelig forskjell når man sammenligner dem. Batterikapasiteten er også bedre, samtidig bruker den også lenger tid på å lade. Utover det har jeg ikke merket så stor forskjell. Jeg har 16g på begge, og det holder fint til mitt bruk (leser bøker og blader, samt en del PDF i profesjonell sammenheng (notatfunksjonen i feks goodreade er heeelt genial), surfer, ser litt tv og spiller litt sims).

Takk igjen dere for oppløftende svar Jeg må jo innrømme at basillen har bitt meg litt ettersom det viste seg at dyret har fått veldig gode kritikker de gangene hun har vært på valpeshow. Så jeg synes det er moro! Men folk jeg har snakket med er så opptatt at av jeg skal hemmeligholde det. Mht meg selv og oppdretters rennome. Da blir jeg litt satt ut kjenner jeg. Hunder er dyr, ikke porseleen, og som flere sier, alle har feil. Rasemiljøet er nok litt i overkant opptatt av utstilling og å finne feil ved andre, dessverre.

Jeg må bare spørre, da det tydeligvis er mange her inne som synes det absolutt ikke er all right å la en valp være aleine hjemme en arbeidsdag, er dere da imot at alle folk med normale 8-16 jobber skal ha en valp? Noen jobber mer enn 10min unna huset og kan ikke dra hjem i lunsjen, andre har ikke engang ubetalt lunsjpause (= må befinne seg på jobb tilgjengelig for å ta i et tak når som helst). Er det bare deltidsarbeidende (med svært korte arbeidsdager), rike og uføretrygdede som bør få ha en hund fra valp av? Evt par som jobber ulike skift? Jeg skulle GJERNE vært hjemme med mine til de ble 6mnd jeg, men nå finnes det ikke noen betalt "valpeperm", så det er overhodet ingen mulighet for meg eller de aller, aller fleste jeg kjenner. Men samtidig gjør alle jeg kjenner det beste ut av situasjonen. Og det er dette jeg også forventer av valpekjøperne. At de gjør det beste og legger til rette. Selv jobber jeg korte skift, jeg har andre hunder (så valpene er ikke direkte aleine) og jeg drar selvsagt ikke på "ikke hundeting" i fritiden før valpen har blitt stor nok. Hadde jeg ikke hatt andre hunder så hadde valpen blitt med på jobb (i bilen) og så hadde jeg luftet den 2-3 ganger i løpet av arbeidsdagen. For inn på jobb kan jeg ikke ta med noen valp.

Det er et spill hvor det er om å gjøre å finne flest mulig (norske) ord på to minutter. Jeg vet ikke... har iphone selv, så har ikke oversikt over android. Min søster har en eller annen annen smarttelefon og hun fant det, men da måtte hun betale for det. Skal legge dere andre til -og sham og jeg spiller allerede Gøy!

Jeg ville först og fremst ha en förervennlig lett-trent hund som var frisk og hadde en funksjonell kropp Förste tanken var border collie, siden jeg hadde en bc-blanding (som desverre måtte avlives ifjor sommer), men var usikker på hvordan nervene var på dem og fölte at de kanskje ble litt mye for meg. Vanskelig å vite hvordan en blandingshunds behov er opp mot en rasehund syntes jeg... Jeg tenkte så på flat, men etter at flere venner hadde måttet avlive sine unge pga div sykdommer utgikk flaten. Så ble det stående mellom aussie og toller... Jeg har egentlig aldri syntes at tollerne er noe pene hunder, men desto mer jeg lärte om dem desto mer likte jeg alt annet ved dem. Lett-lärte, förervennlige, nervesterke, ikke overglade i folk (senere lärt at noen av dem er det og min misliker fremmede - så hele skalaen finns der gitt), ingen problemer med hannhund-aggression osv... Så nå sitter jeg her med en tolleridiot og er veldig fornöyd med ham (bare vi overlever puberteten ;P) Er usikker på om nestemann blir en 'ransj lillebror eller om det blir en gjeteridiot istedet - time will show

Portugisisk vannhund Denne rasen har jeg fordi jeg ønsket meg en allsidig hund som kunne bli med på alt fra lange turer til å gå agility. Rasen er morsom, krevende på sitt sett og passe utfordrende. De har mye guts og livsglede, og ER virkelig potethunder, slik jeg så for meg at de ville være. Jeg elsker hunder med masse pels og har en allergisk far, så valg av rase var til dels også basert på den lange, allergivennlige pelsen. Vannhunden er veldig trofast ovenfor sin familie, og glir inn som en veldig naturlig del av familieflokken. Jeg fascineres også av deres egenskaper i vann, og svømmehuden mellom tærne. De innehar egenskaper som er ganske unike for dem, og skiller seg fra mange av de andre gruppe 8-hundene. Eneste ene rasen Papillon Fordi jeg bor i leilighet og ikke har allverdens med plass ønsket jeg meg en liten hund som tross størrelsen hadde mye energi og guts. Egentlig er papillon og portis ganske like sånn sett, de kan begge brukes til mye forskjellig. Også papillon er en klovnete rase som hele tiden finner på masse gøy. Hun jeg har viser stor gjenstandsinteresse og er dermed lett å trene. Hun er førermyk og førerorientert og er en ekstremt god kamerat å ha når jeg er alene hjemme. Hun elsker å ligge på fanget og kose, ligge i sengen og i det hele tatt, være en del av familien, En ekstremt enkel sjel å ha med å gjøre. Akkurat derfor jeg valgte papillon i det livsstadiet jeg er i nå. Og såklart jeg må innrømme at jeg synes de er smellvakre, da

Shiba. Jeg ville ha en hund som så ut som en hund. Også har jeg "alltid" vært ganske fascinert av Japan (foreløbig tre turer og sikkert ikke siste). Husker ikke hvordan jeg begynte å se på rasen, men plutselig så gjorde jeg det. Jeg har ingen ambisjoner innen hundesport og vil ha en turkamerat og livsledsager som kan være med meg over alt. Det er en jobb Kuma briljerer i, han er en overalt-hund. Når jeg bestemte meg for rasen hadde jeg aldri sett de i Norge, men etter at jeg hadde pratet med oppdretter så var de plutselig over alt. Beste rasen. Hva som gjør at jeg vil velge rasen igjen og igjen da, siden det andre ble så kort.. selv om det kun er basert på denne ENE hunden jeg deler livet med: Rolig inne, aktiv ute: Han leker inne om jeg leker med han, ellers ligger han bare og sover eller gnager på et bein. Verdens mykeste ører: Å kose på ørene hans er det beste i hele verden, de er som bommull. No bullshit: Han vet hva han vil (på godt og vondt), og han er kjempeflink å vise hva han føler. Stille: Denne krabaten bjeffer kun når han er skikkelig skikkelig oppspilt, det kan gå dager mellom hver gang det kommer lyd fra han. Pelstell: Easy peasy. Han røyter jo en del da, også kommer alt av to ganger i året.. Så det blir jo en del hår, men det som havner på børsten havner ikke på gulvet, enkelt. Men støvsugeren min sliter litt når det er på det værste. Også er pelsen selvrensende da, liten bonus Kosebamse - av og til: Han er ikke typen som vil ligge på fanget, men AV OG TIL så kommer han og legger seg inntil meg eller spooner i senga, det hender også at han setter seg inntil meg ved bordet. Det er perfekt for meg, jeg synes fort det blir litt for mye med en hund som må ha kos heeeeele tiden. Også er det ganske deilig med en hund som er glad i mennesker, men ikke hysterisk glad i mennesker. Om noen bøyer seg ned for å hilse mens vi er på tur så får de en snus og kanskje et lite vipp med halen før han er klar til å gå videre.

Vell.. jeg ville bare ha hund jeg, rase brydde jeg meg i grunn lite om. Mammsen derimot skulle ha en skikkelig hund(oppvokst med ES), ikke noen miniatyr. Det var utelukket. Da kunne vi helder skaffe oss ny katt mente hun, men hun likte utseende på JRTn til en venninne. De var bare litt for spinkle og litt for små. Så hadde vi en annen nabo som nettopp hadde skaffet seg en Dansk Svensk Gårdshund, disse likte hun også relativt godt, bedre en JRTn. Så fant jeg tilfeldigvis et bilde av en beagle på nett som hun også så, og da var saken klar. En slik en skulle hun ha! De var jo nydelige! Så da tok vi turen på finn.no og fant første og beste oppdretter, til helgen hadde valpen kommet hjem, og slik gikk det altså til at vi fikk pøbeldyret. At bikkja har endt opp så godt som han har er i grunn et mirakel! Viste seg senere at han er rimelig innavlet, foreldre er halvsøsken. Mye mulig på grunn av innavl/genetikk sliter han med tårekanalene sine, de produserer for lite tåreveske. Noe som igjen gjerne fører til øye betennelse vist vi glemmer øyedråpene noen dager. Han har også en fortykning i bakveggen på øye(eller noe i den dur) som medfører blindhet, eller 80% nedsatt syn der hvor denne fortykkelsen er. Så har definitivt lært en lekse, alltid sjekk linjer, helse, forskjellige oppdrettere osv. Og ikke minst om rasen passer meg eller ikke.

Jeg skulle egentlig ha faraohund, da jeg syntes de var utrolig vakre og passende i væremåte, men så fant jeg etnahunden, som er mye mer praktisk i størrelse, enda vakrere, herlig gemytt og væremåte, litt myndete men mer lettrente på mange måter, spesielt tispa mi. Nå har jeg to, men det blir flere i fremtiden, kanskje allerede til høsten. enkle å ha, null pelsstell, avknapp inne, helt med ute, perfekte på alle måter til mitt ønske om hundehold. Starter i klasse I lydighet for første gang med Lundii 15.juli.

Dårlig med fotos om dagen.. men her er et av Orion som fra hundegården vurderer om det er turjakke eller vanlig jakke jeg har på meg..

Haha, geniale! Har blitt litt inspirert av dere, så Anastasia har fått gjennomgå Linselokket

Jeg har shibaer. De er ekstreme både på godt og vondt, med alle instinkter og sjøloppholdelsesdrifter inntakte, og passer meg helt utmerket. De kan gjøre alt andre hunder kan, som gå lydighet, spor, jakte, agility og trekk, visse ting begrenses bare av størrelsen og behovet for å "bestemme sjæl". Og så er de verdens vakreste hunder, som jeg får gåsehud av å se på løpe løse i skogen: Og så er de bare skikkelig rare og kule også:

Kita holder mamma's skilt <3

Jeg blir helt :-o av at du skriver dette, hva da, ti minutt etter at du skrev dette: Hvis det betyr at du får gå i fred så er det ok å ha "screw resten"-holdning? Det er da nettopp din situasjon og magefølelse som gjør at du burde rope like høyt som meg. Men loven er da ikke lik for alle? Loven diskriminerer korthårete muskelhunder og ulvelignende hunder. Det er jo nettopp det som engasjerer? Uretten. Og der har du det. Aksepten. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, rasespesifikk lovgivning har ringvirkninger langt utenfor de raser den gjelder. Den sier noe om hvordan samfunnet definerer hunder, og hvordan vi hundeeiere blir møtt. Det skaper holdninger, og jeg ser resultatet kommer mer og mer sigende. Mer restriksjoner på hundehold, mindre frihet for hundene, og hundeeiere som blir mer og mer uglesett i det norske samfunn. At vi hundeengasjerte sitter her og sier "de kan skylde seg selv" er bare med å biddra.

Kirow møtte pappa George i dag, her er noen bilder fra i dag!