Leaderboard

En hund lider ikke av å være død, men en hund som tilsynelatende er så aggressiv har det jo ikke særlig bra! Jeg er helt for å foreta en grundig veterinærundersøkelse, men om dette virkelig er et så stort atferdsproblem i så ung alder tviler jeg på at det er så veldig stort håp for bedring. Ang. rasen og signalvarhet (nevnt i innlegget over), så skal ikke en normalt sammenskrudd BC oppføre seg sånn. BC'en er avlet for å brukes aktivt, noe som innebærer at den må være håndterbar. Ja, de er vare, men de skal hverken være redde, nervøse eller aggressive av den grunn.

Jeg er av den onde sorten som mener at vi har alt for mange bra hunder her i landet til at vi skal tviholde på slike individer som du beskriver her, så jeg ville avlivet og skaffet meg en valp som var "normal". Jeg er også av den oppfatning av at hundehold faktisk skal være kos - jada, det er mye jobb, men det skal ikke være en rekke bekymringer om hunden vil bite, eller at man går og tenker på når bomba eksploderer. Og ja, jeg har vært borti slike valper før. Har jobbet med et par slike, men suma sumarum kostet det mer for eieren enn det til syvende og sist smakte. Så man får gå i tenkeboksen og fine ut om man vil ha hund for arbeidets skyld eller for kosens skyld, som jeg antar er årsaken til at de skaffet valpen i første omgang. Spær de om de virkelig vil ha denne valpen. Og ikke forkynn for dem at man kan jobbe med den og ditten og datten, støtt dem heller om de velger levere valpen tilbake eller la den få slippe. En hund med slik adferd, den har det etter min mening ikke bra, og vi har ikke bruk for den i vårt samfunn. Det er alt for mange hunder som folk "redder" fra før av.

Da har vi fått tak i litt grunnleggende utstyr! Kjøpte to forskjellige justerbare halsbånd, han vokser vel ut av det første ganske raskt vil jeg tro. Så kan han heller få litt fine når nakken er mer ferdig

Jeg føler jo jeg har litt erfaring på dette punktet, dog virker denne valpen en del verre enn min. Jeg har selv en BC som var veldig redd og usikker på alt og alle når jeg fikk henne. Ved ca. 5mnd. alder angrep hun en av de andre hundene våre, en tispe på 11 år uten grunn. Hun ville ikke hilse på noen fremmede mennesker. Kunne hun stikke av gjorde hun det. Kunne hun ikke, begynte hun når hun var eldre å utagere mot dem. Hun var også veldig aggressiv rundt mat, og knurra og beit etter oss flere ganger fra jeg fikk henne 8 uker gammel. Jeg gikk lenge å tenkte selv på hva i alle dager jeg skulle gjøre med dette. Jeg hadde ingen erfaringer med hunder med problemer. Jeg skrev mye her inne om hva vi opplevde, og en del her inne anbefalte meg å avlive henne. Jeg tenkte selv på det som en mulighet også, men jeg var jo alt blitt for glad i henne til det.. Men gjett om jeg satt mang en kveld full i tårer og klemte henne. Duste hunden. Etter jeg skrev om alt her inne, tok flere kontakt med meg og tilbydde seg å hjelpe oss med problemene. Jeg møtte Marthe(som er her inne) en gang, hvor hun fikk sett Nora, og kom med mye tips og råd. Vi trente også litt rundt hennes hunder, og på matforsvaret. For Marthe som hadde erfaring med problemhunder så synes hun ikke Nora var så "ille" som jeg synes, som aldri hadde opplevd noe slikt før. Hun så en usikker valp. Jeg så en valp som beit, knurra, ikke kunne være med andre hunder eller mennesker, hadde matforsvar og var noe helt annet enn de trygge og "aldri farlige" andre hundene vi hadde fra før av. Etter at jeg begynte å trene på ting Marthe hadde lært oss, så er Nora nå nesten 100% perfekt ved passering av mennesker ute. Hun forsvarer ikke mat lengre heller. Hunder har vi fremdeles problemer med, men det har nok mye med at jeg ikke har oppsøkt det så mye til nå. Her har jeg større planer fremover, og håper det også skal bli bedre med tiden. Jeg må bare få ræva i gir. *Fy Ane* Mine tips er at dem sjekker valpen hos veterinær, og om den ikke har noen skader/vondter, kontakter en atferdsspesialist på hund/ev. en annen som er god på hunder med problemer. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært om jeg ikke hadde fått hjelp utenifra. Kanskje Nora hadde vært avliva? Fælt å tenke på. Mange mener helt sikkert fremdeles at hun burde/bør blitt/bli det, men jeg er ganske sikker på at jeg tok den rette avgjørelsen. Hun er fremdeles verdens beste. Lykke til skal de hvert fall ha! Jeg har troen på at ting kan jobbes til det bedre, og om ikke, så har man hvert fall prøvd

Det var et godt forslag, syns det er litt dyrt å måtte betale for individuelle graverte brikker på dyrebutikken nemlig. Skal sjekke ut Ebay! Vi kan trøste oss med et bilde av pappaen mens vi venter.

Hva tenker jeg når jeg leser det TS skriver: Da skal du ha flaks!

Tror Lotta har hengt i feil miljø når hun har lagt seg en slik tanke om vokter hunder i Norge og deres eiere. Jeg har møtt mye ''ikke godkjente'' voktere og det er svært få av hundene som har vært en reell trussel og eiere som har vært uegnede. Jeg tror du kommer til å bli overrasket IW, BB'er har en tedens til å være verdens beste valper, og tror du heller kommer til å undre deg over når ''problemene'' skal komme. Jeg er sikker på at grunnlaget du er i stand til å legge med din kunnskap om hund, vil gjøre at du får en flott BB. Høyst sannsynlig vil du ikke ønske å slippe han i hundeparken, men hvem ønsker vell å gjøre det mot hunden sin uansett Utenom det så vil han fungere mye bedre enn mange andre hunder, bare vent å se:) Vokting vil komme, graden av den er genetisk og miljø. Ha mye besøk hjemme det første året. BB generaliserer ikke så lett og trenger derfor møte alle typer mennesker, og trenger å møte de i alle typer settinger. Min Canario hilste som en golden når besøk kom hjem til oss, om vi mennesker var hjemme eller ikke, hadde ingen forskjell for seg. Han tok imot alle med suss. Ja det kom folk inn når vi hadde glemt å låse døre i det vi forlot huset, og hunden kjente ikke disse, ved flere annledninger. Men gjorde du forsøk på å nærme han i bilen var det en helt annen hund du møtte, overhode ikke villig til å hilse, kun vokte. Masse lykke til IW. Nyt det lille nurket mens du kan, han har snart vokst seg stor

Andreas er en liten drittunge Red; Syntes forresten at det var EKSTREMT stygt gjort å le av Miguel etterpå. Skikkelig ungdomsskole-opplegg fra Christina og de andre..

Mwhahah... telefonterror, check!

Min første tanke var også avliving, så jeg syns ikke det er så gale at flere foreslår det her. Problemet er jo det at venninna mi aldri kommer til å avlive hunden, iallefall ikke før noe alvorlig skjer. Hun har blitt for glad i valpen, og når jeg hintet om at kanskje avliving var det beste så stilte hun seg helt på bakbeina og nektet. Men hun har gått med på å ta den med til veterinæren for å gi den en grundig helsesjekk. Jeg oppdaterer her så fort jeg har hørt noe fra det.

Da har "fiffen" endelig tid til å svare Som Sandy skriver er jeg litt inn i akademisk ridekunst, og bruker teknikkene jeg har lært når jeg rir. Det er jo ikke så fjernt fra vanlig dressur som mange tror, og jeg planlegger å starte dressurkonkurranser med tulla mi etterhvert (jeg må bare føle meg klar først ). Mange rir jo inn hestene når de er 3 år, og jeg ble sett veldig rart på, da jeg fortalte at jeg valgte å bygge henne opp fra bakken det året, og heller skulle starte innridningen senere (når Tulla var klar). Det går helt fint å trene en hest fra bakken På starten hadde vi bare fokus på riktig kroppsbruk i skritt, senere i trav, og når det satt begynte vi så smått å leke oss til litt mer avanserte øvelser. Versader, travers, samlet trav og galloppfatninger jobber vi mye med når jeg er på bakken ved siden av. Og de som ikke tror det er krevende å jobbe i samlet trav, mens "ho mor" bare går ved siden av, bør finne seg noen filmer for å studere dette Håper å få trent inn piaff etterhvert, men vi er ikke der ennå, og det kommer nok til å ta litt tid På grunn av dette arbeidet på bakken, fikk jeg en nesten ferdig innridd hest før jeg faktisk satt på henne. Myk, smidig, lydør siden signalene allerede var på plass, god bæring, muskler, og det ble lite frustrasjon av det. Det var utrolig herlig! Jeg blir kanskje regnet som "myk", men jeg har mål med treningen min også, og vi gir oss ikke før ting er der jeg vil at de skal være Det er ikke mye slag og spark, men mye kos og lek, og det tror jeg at jeg har tjent mye på. Jeg har en hest som synes det beste i verden er å være med meg, og vil gjøre mye for meg. "NH" synes jeg på en måte er litt tull jeg da, spesielt dette med å jage hester rundt i sirkler, og få dem til å "underkaste" seg. Jeg har i tillegg til vidunderet mitt, en gammel sær fjording, som var beryktet for å være en pøbel før. Han var (er) fint klar over at han var mye større enn disse tobeinte som susa rundt han, og med en gang folk begynte å tøffe seg foran han, gikk han dem ned. Det han trengte var litt ro og mye kos, men selvsagt viktig å være konsekvent. Og han har etterhvert blitt en meget koselig eldre herremann (alderen spiller sikkert inn en rolle også). Behandler man hestene snilt, roligt, konskvent og med respekt, for man så utrolig mye tilbake. Men som med hundetrening, er det mange som glemmer det der med konsekventhet (er det et ord tru?), og er bare søt og snill med hesten uansett hva den gjør, og da kan man få et 500 kg problem, og det er ofte heftig! Og mange barn ser disse fantastiske filmene med folk som rir hest uten utstyr, og slenger av alt utstyr på hesten uten noen forberedelser, og det er skremmende det også. Noen blir også hysteriske for å trene hestene for mye, og da står jo hestene der da, og det er heller ikke bra. Tja... ble mye hopp og sprett i dette svaret, men min grunntanke er som med alt annet, bruk sunn fornuft, og finn en flott middelvei, som verken blir ekstrem den ene eller andre veien Og i miljøene jeg vanker (vel..vanket, nå surrer jeg for meg sjøl), opplevde jeg aldri mye putesying og surring, men strukturerte ryttere med en plan, selv om de ikke hadde det travelt med å nå målet med en gang var det mye trening

Det gikk litt skeis med eiern av bcen, så jeg droppa det. Og jeg hadde jo egentlig falt for en hund i kullet til oppdrettern til Anastasia, som jeg falt for fra dag 1, men skulle egentlig ikke ha fordi det var en hannhund, men så ble jeg enig med meg sjøl at hvis han er ledig fremdeles når han er 8uker, så vil jeg ha han. Så ja, da henter jeg han på søndag gitt, etter utstillinga Hils på lille Benjamin, samme foreldre som Anastasia (Mor: Siprex Chanel, Far: Dogcastle's Capten Morgan) (låner noen bilder av oppdretter) Dette bildet tok jeg, med oppdretter sitt kamera, så jeg vil tørre å påstå at jeg ikke trenger å låne da hvertfall Nå kommer mine bilder

Jeg ville levert den tilbake til "oppdretter" og fått igjen pengene mine hvis den var sånn da de fikk den, hvis ikke dette gikk ville jeg ha avlivet den. Tenk når valpen blir litt større, da er den plutselig ikke så søt lengre.

Ny video! Jeg vil tro de andre blir hentet ganske mye tidligere enn vår, pga. ferien, men jeg har full tillitt til oppdretter og syns det er helt greit at han får være der 1,5 uke lenger. Han blir preget av gode hunder og folk som vet hva de driver med

HAHA, dæver av furten-Andreas!

God nok grunn til å starte oppdrett, er i mine øyne at du har en klar tanke bak hva du ønsker å tilføre rasen, at du har avlsmateriale som er bedre enn snittet (og at det ikke bare er du som synes det) og at du har kunnskap om rasen, linjer, sjukdommer og hund i allmennhet.

Nå er det snart sengetid her i huset, så da slenger jeg likeså godt ut EFIT-bildene mine nå, jeg. Det blir noen bonusbilder, men det setter dere sikkert bare pris på. Dagen startet rundt åtte, da vi var ute en snartur så Geo fikk tisse og se litt på anleggsgartnerne. Ja, det er snø på bakken, ja. God sommer liksom! Ti over ni hadde jeg dusjet, fôret hunder, satt på en klesvask, lest avisa og spist frokost, og satt og oppdaterte meg litt på sonen. Ved siden av meg stod det en liten blomsterbukett som mamma plukket i skogen i går. Kvart over ti satt jeg og så Paradise-finalen. Her hadde Vida nettopp sluppet kulen og Miguel bare wtf lzm. I elleve-tiden var vi ute på tur i den fine skogen vår. Kvart over tolv var vi bare inne og sløvet hele gjengen, her representert ved pus. Kvart over ett var vi i Stjørdal sentrum for å kjøpe et par småting (som jeg riktignok ikke fant, Stjørdal er ikke så stort), og der slo vi av en liten prat med MarieR. Klokka kvart over to var det 1,7 kilometer til vi var hjemme. I tre-tiden var det på tide med litt husarbeid. På grunn av anleggsarbeidet her ute blir det en del gjørme og grusstøv, og med tre mennesker, to hunder og en katt tar det ikke lang tid før det ser ganske grisete ut i gangen. Klokka fire planla jeg møblering av leilighet. Kvart over fem spiste jeg skikkelig stusslig middag. I seks-tiden drakk jeg en kopp espresso og spiste After Eight. Ja, så vill og gal var jeg faktisk! Før klokka åtte! Ganske drøyt! Ti over sju var gærningen og jeg ute og luftet oss litt. Litt over åtte satt Tinka og jeg og lurte på om ikke mamma og pappa kom hjem snart. Og joda, akkurat da kom de! Geo ble med ut for å si hei, og måtte også prate litt med katten. Den samtalen endte i jakt. Kvart over ni satt jeg og pratet med pappa, og pus hintet om at hun ville inn. Ti over ti skrev mamma og jeg handleliste og la planer for helga. Og nå, kvart over elleve, ønsker Tinka og jeg dere god natt!

Det er jo ikke uten grunn at veterinærer anbefaler båndgåing når man skal trene opp både hest og hund etter skade, de MÅ samle seg og bruke kroppen på en annen måte enn å bare kunne slenge av gårde som man gjerne gjør når man går fritt. Det er jo bare å prøve selv, prøve å gå med "perfekt" holdning med brystet opp og rumpa plassert under kroppen der den skal være, det er mye tyngre enn å gå rundt med halvslapp dårlig holdning som vi gjør hele tiden.

Hvis jeg ser masse norske nummer som ringer så vet jeg hvor det kommer fra!

Tenker bruksscäfer jeg også gitt

Det er pleny med gode bordere der ute Men man har aldri noen garanti, selv om foreldrene er aldri så bra. Begge mine BC har det du beskriver, men den ene er litt skuddberørt og den andre litt mer selvstendig enn hva man forventer av en BC.

Tror det er mange som ville gitt en god pris på en godt trent familiehund som var noen år Men de fleste hundene som ligger rundt 2 år på Finn er nok ikke akkurat det . Likevel ser jeg for meg at det er mange gode brukshundemner som er til omplassering fordi forgje eier ikke klarer å handskes med dem eller de blir for oppfinnsomme for dem

Høres ut som er veldig redd og usikker valp. Angrep er beste forsvar. Har ingen andre råd enn at valpens eier burde får tak i en adferds teraput, slik at de kan få et treningsprogram og veiledning til å få valpen tryggere.

Røyker eller snuser ikke. Aldri prøvd heller :-P

HAH! GØY! SutreAndreas ja.... fortjent.. er DRITlei av at Andreas bruker det at han har vært der fra dag EN, og hvor STORT det er.. Joda... men.. eh...

Har aldri prøvd det og kommer nok aldri til å gjøre det heller. Kom til å tenke på historien til ei japanske venninne i klassen: hun fikk en snus hos ei av de norske jentene. Hun syntes det smakte veldig rart, men tygde og svelgte den for å være høflig. Hun kunne ikke skjønne hvordan nordmenn kunne like noe sånnt Nå synes hun det er en kjempemorsom historie og har kalt hunden sin for Snus

Et ærlig og en genuin elsk for rasen du ønsker å lage flere av.. OG at man er ydmyk nok til å høre på og ta imot råd fra andre i miljøet som har mer erfaring. Om man så ikke er enig - neivel, men LYTT til hva folk sier uansett. All mulig kunnskap om genetikk, linjer og sånt er noe man får etterhvert - hvis man er mottakelig for det. Men man bør så absolutt ha mer kunnskap om rasen og hunder generelt enn den normale valpekjøperen... ALLE hunder må ikke ha valper etter seg, og man må aldri, aldri gjøre en kombinasjon man selv ikke hadde villet kjøpt valp fra... Susanne

Kan ikke hjelpe til med pass. Men må bare nevne at Monti har en liten person på hodet sitt,hvor stor er han egentlig?! :blink:

Awii er i dag 12 uker :)

En kollega av meg fortalte i dag om en instruks for hestehold i miltiæret fra 1890 han hadde lest. Helt fantastisk. Soldatene skulle alltid fôre hestene før seg selv (selvfølge), hovene skulle gåes over hver dag, og hvis noen soldater påførte hesten smerte skulle det rapporteres til kapteinen som hadde et ansvar for å påse at soldaten ble påført smerte som tilsvarte det dobbelte av hva hesten hadde opplevd. Det var tider det Dette var i England så vidt jeg skjønte.

Jesus lumberjacking christ. My hundesonen-weenie just went flaccid.

Lille Bris har nå kommet hjem!

Ja, jeg har vært borti det før. Utfallet var dessverre ikke særlig heldig, selv om jeg fikk han til å bli helt avslappet rundt meg. Jeg trente fryktelig mye bytting, og hadde et bånd på han inne slik at jeg kunne ordne opp uten å jage han for mye opp eller han skulle føle seg truet. Jeg straffet han aldri selvfølgelig. Han ble ekstremt mye bedre på vokting o.l på kort tid, men han kunne fortsatt fly på andre folk. Eller han prøvde, jeg fulgte godt med. Denne valpen hadde store smerter viste det seg i ettertid. Så det første jeg ville gjort var å sjekke absolutt alt som kunne sjekkes. Min hund hadde kraftig ostechonderose, det synes ikke alltid på røntgen og kan være vanskelig å oppdage hvis hunden ikke halter tydelig. Han haltet litt i perioder, men dyrlegene mente det bare var voksesmerter. Enden på visa ble avlivning dessverre.

Joda ser den. Men litt vanskelig å tenke slik også, når de først er her. Derfor så prøver jeg å gjøre livene demmes så bra som mulig i fangenskap. Men selvsagt ikke noe hadde vært bedre enn om de fikk være frie.

En liten snutt over de små gleder som åpner seg når man har en brukshund!

Syns det var stort av Stian å holde det han lovet å ditche Andreas ...

Prøvde å snuse i en periode for 6 år siden, men fant fort ut at det ikke var noe for meg. Har ikke plass til snus, og det er ikke godt. Begynte å røyke istedet Edit: prøvde diverse snusmerker, men endte opp med å snuse mocca mint. Det var den eneste snusen som nesten fikk plass under leppa.

Ikke tenk på hvor kjedelig det blir for andre og sånt, a. Pliiiz. Bare ta et bilde i timen, det er så koselig for oss andre å kikke på uansett. Alt behøver ikke å dreie seg om bikkjer og "spennende greier" selv om vi er på et hundeforum. Hilsen Madammen som ikke har fotoapparat.

Snuser ikke og kommer aldri til å begynne med det heller Har snust noen få ganger, da venninder som har insistert på at jeg måå prøve og omtrent trykker det inni kjeften. Mocca og mint og de milde greiene går helt greit å ha bak leppa, men så prøvde jeg den derre ekstra sterk snusen, og ALDRI MER! Ble først helt rar, akkuratt som jeg ble drita og dansa rundt på gulvet i bare bh og truse, så ble jeg døsig, så hvit som et laken og så lå jeg over doen og spydde i flere timer utover natta .. Fytti.. Noen tåler tydligvis ikke nikotin... Vel, det var min begrensede erfaring med snus

Jaktgolden og jaktlabrador.

Border Collie...!! Men ikke alle som har like sterk psyke, men hvis du treffer rett oppdretter så kan du få en hund med veldig sterk psyke!

Takk for svar alle sammen. Har snakka med klubben om dette, og de skal prøve å ordne et kurs på høsten der de vet det ikke er skyting kurskveldene. Jeg tror jeg går for det, er redd for å gjøre ting verre rett og slett.

Næ, altså vitsen å gå tur? Jeg ser liksom ikke vitsen med å stå og henge på et jorde. For meg er det like nyttesløst som andre her det er å gå tur Jeg synes å gå tur er koselig, og jeg skal jo gå tur med hundene uansett så kos at hesten er med. Forrige uke feks var vi og grillet i nærheten av der Carex står. Han var med å gikk turen på en og halv time hver vei, fikk gulrøtter og litt annet å kose seg med mens vi spiste så gikk vi tilbake. Jeg er jo teit og har en veldig romantisk syn på dette hesteholdet og vil at han skal føle en tilhørighet hos oss Mange har jo et hestehold der hesten blir byttet ut når hesten ikke holder mål mer, men hos oss så er det uaktuelt. For mannen min så er det å ha hest på samme måte som å ha hund, man kvitter seg ikke bare med den lenger når det ikke passer seg mer.

Jeg siktet til det Sandy sa i første innlegget sitt med at hun ikke skjønte vitsen med å ha med hesten på tur. Så skrev jeg hva jeg syntes vitsen med å ri på tur var

Potato / potato Bakkerarbeid betyr også det arbeidet du gjør på bakken,altså uten hinder Så hva som menes med ordet kommer an på hvilken leir du hører det i Det at horsemanship liksom plutselig er en gren ( og ren magi )og ikke bare et ord som alle med hest burde sette seg inn i ,gjelder bare at noen har sett et marked og en anledning til å tjene penger...

Slenger ut et par bilder jeg også

Her er både oppstillinga og bildet totalt mislykket!

Det kalles kort og godt dobbelthandling, og er ikke tillatt i Norge, sjøl om spesielt schäfer-, dobber- og rottis-folket later til å tru det.

Dagen tips: Dra på joggetur med en dritkjekk og sprek fyr. Plutselig kunne jeg jobbe 8km i kupert terreng med 2 korte full-stop pauser, men ellers jevnt driv i god fart. Jeg er helt sjokkert over at det var fysisk mulig for meg. Løping er helt utrolig avhengig av motivasjon! Normalt tar jeg gå-pauser lenge før kroppen egentlig er sliten, bare fordi jeg ikker er motivert. Juhu!, Dette var gøy