Leaderboard

Haha, som jeg angrer på at jeg lagde denne tråden Men som man reder ligger man, heter det vel.. Får kjøre en liten oppdatering jeg, da. Før historiene blir for heftige oppi hodene til enkelte. Fanta ble omplassert til Henriette Winter. De hadde gladelig beholdt henne om hun faktisk gikk overens med tispen de hadde i hus fra før. Sånn er det ikke. De fikk kontakt med Rune som kunne tilby en uke med "språkkurs" for Fanta da hun er den hunden som faktisk aldri forstår et nei, feks. Det vet vi også godt og har lagt merke til fra dag 1, at hun har hatt et dårlig språk. Hos Rune fant hun seg utrolig godt til rette og har til og med hjulpet andre hunder som er kommet inn. Hun trives så godt hos de at hun har fått bli der inntil videre. Henriette jobber hos Rune og følger med Fanta hver eneste dag. Der blir hun behandla som en prinsesse og fungerer veldig godt. Av div. grunner kan de i utgangspunktet ikke beholde henne (men det er jo lov å håpe), men det har feks vært snakk om at Henriette kan selge den andre tispen sin og la Fanta bli - men alle forstår at DET er en tøff avgjørelse å ta. Fanta har det helt topp der hun er nå, hun, sier Henriette. Henriette er også enormt bevisst på at hun ikke skal bli noen kasteball, og når jeg forsiktig nevnte det for henne om hun ikke var redd for det (for det snakka vi MYE om og det står jo til og med i kontrakten, selv om det ikke er gyldig) fikk jeg virkelig en sterk beskjed om at dette var de klar over. Hun og Rune har snakka mye om det også. Per nå så sover hun riktignok hos Rune, men hun er med Henriette hver dag og har det helt topp. Det er vel det viktigste? At hun digger livet, får brukt hode og kropp og er hos mennesker som elsker henne? Selvsagt tenker jeg stille inni meg at jeg håper hun får bli hos Rune eller Henriette, men det er jo en hund det er snakk om, og det er ikke alltid en like lett avgjørelse. Igjen, Fanta har det bra. Og selv om det er mange engasjerte mennesker her inne hva angår Fanta så er det fremdeles jeg som elsker den hunden, kjenner den hunden og kjenner Henriette. Og magen min er fremdeles rolig. Edit: Så for å oppsummere er altså Fanta fremdeles Henriette sin hun, hennes ansvar og det er hun som følger med på henne hver dag og jobber med henne. Det er ikke sånn at hun er omplassert til Rune, så funka hun ikke der og nå skal hun videre. Hun har fungert godt hele tiden. Et par ting vil jeg kommentere: Enig i at det er litt klumsete formulert. Rune driver med sånt, tilbyr timer, opptrening, etc, og jeg tolker det som en type gest til nye eiere (evt en innføring i hvordan Fanta fungerer og hvilken støtte hun vil trenge i hverdagen?). Fanta trenger trygge, stabile rammer der hun vet hva hun har å forholde seg til - til en hver tid. Dette er det de mener etter å ha observert henne lenge - at det er det som fungerer for å får henne til å føle seg trygg og stabil.

Jeg synes "lederskap" er et misbrukt og misforstått uttrykk i hundetrening, men jeg bruker selv begrepet "lederskapsmetoder" i forbindelse med folk som tror de må trykke bikkja i bakken hver gang den ser bort for at den skal ha noe som helst respekt for deg. Selv tror jeg det holder at du er den som kontrollerer maten, turen, lekene, hagen, og grensene. Hvis du bruker det bevisst er det lett å bli en god "leder", som hunden ser opp til og respekterer. Men kan fint være en dårlig leder for hunden både ved å grisebanke den eller kontrollere ressursene, det handler om å styre ting på en god måte.

Det lurer jeg også på. Ellers så tror jeg at vi skal huske på at det er mange ting som kan endre seg fra det kommer fra veterinærens munn til det når hundesonen.no. Kanskje brukte veterinæren noen forenklede eller mindre korrekte betegnelser for å forklare noen medisinske prosedyrer eller begreper. Kanskje var eier fortvilet og stresset og fikk ikke med seg alle detaljer, og vips så blir vi fortalt at magedreining behandles med skylling av tykktarmen. Det er vanskelig å komme med bombastiske uttalelser om rett og galt i denne saken når vi ikke har vært flue på veggen på veterinærkontoret.

Det er vel kanskje nettopp det som er problemet her. Folk med den hundekunnskapen som trengs for å håndtere Fanta, er ikke ute etter en hund som Fanta, men en hund som fungerer 100%. Dermed er det vanskelig å finne en eier til hunden som både vil OG KAN ta seg av henne?

Hva mener dere Soelvd skal gjøre med saken da? Hun har gitt fra seg Fanta i beste mening, og tror og håper fanta har det så bra som hun kan der hun er, og om fanta flytter igjen så kan hun faktisk ikke gjøre annet enn å håpe på at de som har henne gjør det de kan og ikke bare gir henne fra seg til den første og den beste. Og det har de vel bevist før at de ikke gjør?

Hei! Vi har storpuddel og allergisk samboer. Det går fint. Men jeg går med en konstant angst for at han skal utvikle allergi for henne, særlig nå som det blir vår og han blir litt pollentett. Så jeg løper rundt med tørrmopper og har stengt hunden ute fra soverommet, og spør han hver dag: Hvorfor er du tett i nesa? Er du allergisk? Men han påstår at det går helt fint. Vi skal faktisk passe oppdretterens to pudler i to uker, så det bør gå veldig fint. Han får kortisonsprøyte på våren da, så da tåler han vel alt. Han må være litt nøye med de andre allergiene sine, slik at han ikke får kroppen til å jobbe mer enn nødvendig. Men jeg tror nok at han reagerer litt på puddelen, for å være ærlig. Pelsen er helt pyton. Jeg hater pelsstell, men vi har hatt frøkna på utstilling til tross. Nå blir det kortpels for evig og alltid, tror jeg, det er det enkleste. De skal jo bades i hytt og pine nemlig. Har ikke inntrykk av at vår fryser eller koker over noe særlig. Men hun står aldri ute i bånd på vinteren feks. Ikke på sommeren heller egentlig, for hun vil være sammen med oss. Har ikke separasjonsangst, men hun har ganske mye vokt eller vakt. Ja, hun passer på huset og familien sin. Tar den jobben litt vel seriøst av og til. Ellers så er hun veldig myk i gemyttet og førerorientert. Men spesielt lettlært synes jeg egentlig ikke hun er, men jeg har ikke så mye å sammenligne med heller. Jeg synes bare vi jobber mye, og det virker som det sitter litt langt inne. Altså hun har mye idrettsglede (etterhvert, det har vi jobbet med), men hun kan feks ikke tusen triks og sånn. Enda vi har prøvd å lære henne det. Men det er kanskje oss det er noe feil med, skal ikke se bort i fra det. Pudler er veldig søte og fine og morsomme og mennesklige. Kjøp deg en puddel! SE!

For noen hunder kan det hjelpe å kontrollere alle resursser, inkludert kos, og ingen goder oppnåes uten at hunden må jobbe for det.

Spør du meg (men det var det gjerne ingen som gjorde), så fikk Fanta én sjansen. Nå er vel denne brukt opp, og veterinæren burde være neste stopp for denne hunden. Helt enkelt for å spare hund og folk for enda mer frustrasjon og smerte.

Har skrevet en del om dette, tidligst for flere år siden, senerst for to dager siden. Endelig settes det fokus på baksiden av medaljen.

Før jeg går i gang med å vise dere bildene av dagen min, vil jeg gjerne fortelle hva jeg driver med om dagen. Jeg kommer sikkert til å skrive alt for langt, og det blir sikkert totalt uoversiktlig og dårlig skrevet, så føl dere frie til å bare se på bildene. Men jeg har lyst til å skrive. Tror kanskje noen av dere vil finne glede i å lese det. Som noen av dere vet, hører jeg hjemme på Bårdar. Bårdar er et av Norges ledende danseskoler, som også har en fantastisk Musikalteater-del. Der går jeg, da, på det kurset som heter MTA 15+. Der har jeg gått i flere år. Dette året ble annerledes, da vi fikk ny regissør. Alt virket veldig fint i høst. Han var superpositiv, og det smittet naturligvis over på oss! Men alt gikk tregt. Vi hadde fått vite navnet på musikalen vi skulle sette opp, og koste oss på timene, men det var egentlig alt. Vi lærte ingen ting. Det konkrete kom litt for sent. Ikke før i november fikk vi manuset. Regissøren vår virket generelt ganske passiv nå. Han hadde masse gode idéer, og var fortsatt energisk og flott, men det skjedde aldri noe. Vi kom liksom ikke videre. Så var det manuset. Det var mye vi (jeg) ikke likte, og mye jeg ville endre. Så jeg skrev et nytt manus. Beholt sangene og noen få replikker fra det gamle, men startet på scratch. Dette var en fantastisk erfaring, og det var en utrolig opplevelse å holde sitt eget manus i hånden for første gang. Da "sjefen" på Bårdar stod med tårer i øynene og snakket om hvor stolt han var av meg, eller da ensemblet ga meg applaus etter første leseprøve. Det var vidunderlig! Etter dette backet regissøren mer og mer ut. Nå er det flere måneder siden sist jeg så han. Han begynte med å ringe meg hver uke for å be meg ta over timene - til slutt sluttet han med det. Han trengte ikke lenger gi beskjed om at han ikke kom. Vi visste alle at han ikke dukket opp. Jeg vil verken si hans navn eller røpe detaljer om hva som er skjedd, da dette er et offentlig forum, men jeg kan si så mye som at han ikke er vår regissør lenger. For noen dager siden (på lørdag, for å være nøyaktig), trakk han seg fra produksjonen. Vi hadde ingen ting. Vi hadde to dansenumre, et manus, en scene og en premieredato som var satt til åtte dager senere. Da jeg kom på Bårdar neste dag, ble jeg møtt med et samlet ensemble som ba meg om å ta over regissør-rollen. Jeg har aldri vært så rørt og smigret hele mitt liv. De langet ut om at nå var jeg deres regissør og instruktør, og de ville gjøre alt jeg ba dem om. Så jeg satte i gang for fullt. I løpet av dagen hadde vi satt akt to. Dagen etter (mandag) satte vi akt en. I dag er det Tirsdag. Vi har nå en felles oversikt over stykket (som er helt ufattelig), og i dag har vi kjørt gjennom hele. Jeg er så utrolig stolt over den fantastiske gruppa mi, som nå har bestemt seg med kropp og sinn om at vi skal gjøre det et proffesjonelt teater gjør på åtte uker, i løpet av en eneste uke. Og de mente det de sa. De respekterer meg fullstendig, og gjør hva enn jeg ber dem om. Så her er jeg, dag tre i min regissør-karriere. Vekkerklokken ringte klokken 09:00, med notatene: "EFIT!" og "Kjør full black etter scene 8. Hanne ut til v. scenekant før dialog. Full gjennomkjøring i dag!" blinkende på skjermen. Jeg låste opp mobilen, og så at jeg hadde fått verdens søteste "Lykke til på jobben i dag, stjerna! Stolt av deg!"-sms fra kompisen min. Med dette i bakhodet reiste jeg meg, og kjente hvor glad og ivrig jeg var, blandet med nervøsiteten ved tanken over gjennomkjøringen jeg hadde planlagt i dag. Å skulle kjøre en gjennomkjøring etter to dagers arbeid er så overambisiøst av jeg skalv ved tanken. Så jeg tok heller et bilde av det første jeg la merke til - været! Å, det var så flott ute i dag! Slik så det ut ut av mitt stuevindu klokken 09:03 i dag: Jeg hoppet i dusjen, kledde på meg, og vasket kjøkken. Da klokken var 10:00 satt jeg på verandaen i godværet og spiste verdens beste frokost. Baguette med philadelphia og omelett. Verdens beste husmor, er jeg, tenk! Deilig med litt ordentlig mat før en dag som denne. Noen minutter før klokken 11:00 gikk jeg av t-banen på Nationaltheatret. Herlighet, for en fantastisk dag! Perfekt vær, en herlig by, korpsmusikk, gatemusikanter, og ikke minst - verdens beste jobb. I dag skjedde det noe veldig spesielt. Jeg satte opp mitt første egne regissør-bord. Regissøren sitter alltid og ser på med manus og sine egne notater - det var meg i dag. Og her er bordet mitt, klokken 12:00: Klokken 13:00 var vi ferdig med oppvarming og karakterarbeid. Vi gjorde nå klar for gjennomkjøring, men før scenen ble satt opp tok jeg meg et øyeblikk til ta bilde av stedet jeg får kalle arbeidsplassen min enn så lenge: Klokken 14:00 var vi godt i gang med gjennomkjøring! Jeg tar rollen min som regissør til det fulle, og roper kommandoer og tips og råd der det passer. "Snakk høyere!", "Støtte fra magen" og "Ikke ryggen til publikum!" er fraser jeg fortsatt har på hjernen. Klokken 15:00 tok vi en liten pause. Jeg trengte luft i hodet, og løp en liten tur rundt i byen i kjole (kostyme), uten sko. Det var superdeilig, og Oslo var et usedvanlig pent sted i dag. Klokken 16:00 kom verdens beste Kaja (bestevenninne gjennom ti år) og tre andre venner av meg innom med fruktte og masse kjærlighet. Jeg er ganske heldig med hvilke mennesker jeg har i livet mitt. Her er Kaja, på scenen: Klokken 17:00 var vi midt i scene 9. Det neste bildet er muligens tatt litt etter 17:00. 17:10, liksom, jeg tok det ikke selv, så jeg vet dessverre ikke. Jeg har kanskje ikke nevnt at jeg også spiller i stykket selv? Vel, det gjør jeg. Her er jeg i mitt fantastisk flatterende kostyme, under en ganske følelsesladet scene. Klokken 18:00. Jeg hadde egentlig planlagt å kjøre gjennom uten stans. Men plutselig fikk jeg en helt annen idé til scene 9, som vi valgte å jobbe videre på. Så nå, en time senere, jobbet vi stadig med samme scene. Men det var verdt det, for jeg tror den ble veldig fin. Motspilleren min her er forresten en helt utrolig sporty og spontan skuespiller jeg ringte for kort tid siden og ba han om å steppe in, da han som egentlig hadde denne rollen trakk seg. Det er derfor han har manus - han er ny. Men han er fantastisk flink, og tar ting raskt. Helt klart rett person å ringe! Nå gikk dessverre EFITen litt over hodet på meg. Resten av gjennomgangen gikk smertefritt, og jeg er helt utolig stolt! Satt og gråt da vi var ferdige. Ensemblet ga meg og hverandre en voldsom applaus, og jeg tror alle er nesten like rørt som meg. Tenk - tre dager skulle det ta oss å lage denne musikalen. Tre dager! Det er helt fantastisk! Jeg har 15 skuespillere som respekterer meg og stoler på meg nok til å legge alt i mine hender. Og jeg tror faktisk vi kan klare det! Regissøren som trakk seg kommer på premieren. Jeg håper virkelig vi kan vise han noe ganske fantastisk da. Jeg håper vi kan overraske han noe så sykt! Mitt neste, og siste bilde, er fra da jeg kom hjem i 23:00-tiden, og var flink husmor igjen. Jeg laget god middag til meg og fine bestevenninnen som jeg bor med for tiden. Så, det var min dag. Litt lite mat, avslapning og pustepauser, men til gjengjeld nok av latter, kjærlighet og teaterglede. Og masse, masse følelser! Denne dagen, sammen med de to forrige, er noe av det beste jeg kan huske å ha opplevd noen gang. Jeg kommer aldri, aldri til å glemme dette. Uansett hvordan det går, dette er en opplevelse for livet. Det tror jeg virkelig. Nå gråter jeg. Bare fordri jeg tenker på det. Dette er så stort. Det er helt vanvittig. Før jeg avslutter denne noe speiselle EFIT'en vil jeg bare takke mamma'en min tusen ganger for at du passer Tinka for meg! Og for at du kommer med boller gruppa og for at du gir meg så mye tillit og for at du sier at du er stolt av meg. Jeg elsker deg! Sånn. Det var alt. Jeg elsker livet mitt. Og jeg krysser alt jeg har for at søndag blir en kveld som blir verdt å huske i min Bårdar-histore.

Har en sånn tråd på Facebook, genialt!

Kjekt å høre at dyrene dine får deg til å føle deg bedre Det er den fine egenskapen ved dyr - dem er der for deg uansett hvem du er, og hvordan du har det

Hva skjer med munnen til Athena?

Tenker ikke noe over sånt, bare lever med bikkjene jeg.. Mener det er som å være foreldrer, en kan da ikke tenke at barnet overgår deg i "rang" fordi det gjør ting du ikke liker eller driter i hva du sier? Er som når min mamma (som jeg ikke har hatt kontakt med på mange år) sa til meg at jeg var så dominant siden jeg sa imot henne Eh ja..

Der er vi litt uenige. For meg er en annonse kjempeviktig. Der får jeg førsteinntrykket og danner meg fort en mening om hund, historie og om dette er noe for meg. Da er det viktig at det lille som står er saklig og informativt For meg ga denne annonsen et motsatt inntrykk enn jeg har forstått at intensjonene var.

DET må du ikke spørre meg om. Men jeg synes det blir litt vel sært å henge seg opp i ordbruk og hvordan man presenterer ting i en annonse. Man får masse info om man spør.

Hei igjen! Nye bilder av nordlenningen er på sin plass! Siden sist har han møtt mange hunder, til og med en annen greyhound! Det var kjempekoselig, og han fungerer veldig flott sammen med andre hunder. Han har tilpasset seg hverdagen som alenehund nå og det går bra. Han er en veldig sjarmerende hund med mye personlighet. Han elsker å ligge å sove med en bamse i munnen. Han slenger seg med rompa ned i sofaen når vi har besøk, som den største selvfølge, og han elsker å være midtpunktet hvor han enn er. Så blid! Så er han litt rampete og pleier å ta av vottene til moren min og stikke av i full fart. Eller hvis han ser en sko ute på trappa så tar han gjerne den også. Her en dag lå det en pose med aske som foreldrene mine hadde bært ut for avkjøling. Nitro løp bort og tok tak i posen og satte avgårde i full fart med en svær askesky etter seg som blåste rett på moren min. Det ble aske utover hele trappen og Nitro syns det var så moro å løpe rundt med den posen. Vi kunne ikke annet enn å bare le. Her er noen bilder: Nitro fikk leke med en husky i påsken. Moro! Fine gutten i sola Så fikk vi møtt en greyhound tispe! Enda mer moro! (Nitro er den som ser mest gal ut haha) Endelig noen å løpe sammen med! Kan æ få spreng nu?

Åh, hvor skal jeg begynne Hadde egentlig ikke tenkt å kommentere i denne tråden, men... Det finnes som nevnt tidligere i tråden oppdrettere som avler på "atletiske" staffer. De er ofte utenfor standarden, og ikke nødvendigvis så mye mer atletiske enn en sunn "showstaff". Av de som faktisk har resultater å vise til er det ikke noe overvekt av verken den ene eller andre typen. De "atletiske" har også ofte mye mer konstruelle feil, som alt for lite vinkler, steile skuldre, dårlige overlinjer etc. Den hjemmesiden er ikke oppdatert på 2 år. Jeg syns det blir feil å utelukkende velge en hund pga utseende, mentalitet må da være essensielt her, spesielt mtp at du ønsker å trene hunden din målrettet! (jeg vet forresten om staffer som trener IPO) Når det er sagt så er det flere som har fått opp øynene for å bruke staffen, og det dukker stadig opp flere på diverse konkurranser. Selv går vi i kl 2 i lydighet og 1 i agility, samt at hun er en reser på spor. I sverige vil du finne mange flere individer som både er MH testet samt har resultater å vise til, der borte er mange godkjente på ettersøk f.eks. Dersom du velger å importere er det som sagt viktig med blodprøven!

Just sit back and enjoy the ride.

Nok til 20-30 hunder.... Har 15-20 hundesenger, noen titalls halsbånd, skåler, bånd osv... Og leker? hundrevis. Skal selge når jeg kommer hjem og gi bort resten til et omplasseringshjem.

Jeg har baggen med liten, flat taske og plass til vannflaske. ELSKER den taska!

Det er fryktelig hvor mye mas det skal være rundt denne hunden. Det står ingenting i denne annonnsen om at hunden pr i dag har store problemer. Og det har jo vært diskutert før, hvorfor hunden skulle omplasseres. Det kan jo faktisk gå bra også, og kanskje får fanta nå en ny eier som kan gi henne et godt liv resten av hennes liv.. At det er med et innføringskurs i mental aktivisering kan jo rett og slett bare være en praksis disse driver med, og uansett hvor flink man er med hund så kan man jo lære noe nytt Jeg feks skjønner godt hvorfor grenser/disiplin/mosjon forran kos og dill, og kunne sikkert vært skikket til og ha en problem hund uten at det på noe vis betyr at jeg har lang erfaring på eller er utlært innen det og mentalt aktivisere hunder. Jeg vet hva det innebærer men det er altids noen triks og lære der også Det trenger ikke gå bra heller, for all del, men det kan ingen av oss vite. Som jeg har nevnt før i denne tråden, så kan tilsynelatende store problemer være mye mindre og løse seg raskt når hunden får et miljøbytte.

Jo, det er helt idiotisk å avle på hunder som minner om Pitt/Amstaff, pga forbudet. Og det er ikke enten pølsehund eller atletisk hund, de fleste Staffene er en fin blanding mellom Bull og Terrier, innenfor standarden begge veier! Og det er også idiotisk å importere en hund som ikke kan reg i NKK, da har du ikke noe bevis for at det er en Staff. Liker man ikke Staffen sånn som den er så kjøper man en annen rase, enkelt og greit. Nja, helt til noen bestemmer seg for å dobbeltsjekke blodprøvene, da kan noen få problemer med sine såkalt ekte Staffer.

Hva i alle dager mener du at NAV og Mattilsynet skulle gjøre i en sak som dette? NAV har da søren meg andre ting å ta seg til enn å betale folks veterinær-regninger! Makan.... tror folk at NAV betaler alt bare man trekker på skuldra og sier "Ha'kke penger, kan jeg få noen av dere?" Mattilsynet har ingen verdens ting med folks kundeforhold til veterinærer å gjøre. Jeg syns forøvrig det er sykt at det liksom skal koste hele 1500 kr for døgnet å ha en hund i losji. Hvor mange kroner spiser den for, liksom? Griske veterinærer som tar seg overbetalt. Til trådstarter: Løsningen må bli å låne penger på det ene eller andre viset. Enten av familie, banken eller et kredittkortselskap. Så får man betale tilbake så fort forsikringen går i orden. Jeg er glad jeg har Agria og at lokalklinikkene her har direkte-oppgjør med Agria.... da slipper man den slags kriser og kjempestore kontant-utlegg!

Flaske med krok i toppen!

Ser ut som om alt er slettet på facebook nå.. Forundrer meg ikke.

Alle smågutter skulle hatt en Pøbel

Selvfølgelig er det lyd i kalenderen på Android. Når du skriver inn noe så er det et valg : "varsle XX minutter før." Til notisblokk / huskehjelp bruker jeg Springpad, et alternativ er Evernote... Men er det bare for å få varsel så gjør kalenderen den jobben enkelt å greit. (Skal vi begynne å snakke om telefoner som mangler selvfølgeligheter så må vi nok se nærmere på itelefon.)

Alle hunder er potensielt farlige, bare så det er nevnt. Stian bør lære seg at gjort er gjort, spist er spist og elg er elg. Bikkja er omplassert til nye eiere han selv har valgt, og han kan mene, synse og tro så mye han orker her inne, det har ingen praktisk betydning for sakens utfall. Get over it, get on with it.

Det er i menneskers natura aa ville vite hvorfor ting skjer. For de fleste maa det finnes en grunn for at det har skjedd noe. Det er en av de fundamentale attribusjonene til menneskerasen. Det er sjeldent det blir godtatt at ting skjer uten noen spesiel grunn. Spesielt i vanskelige situasjoner som denne, da er "vi" ekstra ille. Da er det must at det finnes noe som kan forklare oss hvorfor, og som gjor at vi kan rasionalisere hva som har skjedd. (Ikke misforstaa, sier ikke det er paa noen maate greit hva som har skjedd "fordi..." det ligger en grunn bak) For meg virker det helt hinsides all fornuft. Alle som skal analysere og spekulere i handlinger, ansiktsutrykk, gestures og andre filleting som blir blaast opp over alle proposjoner av psykologer og irrelevante personer som vil ha navnet og ansiktet sitt paa trykk for 5 minutters "fame". Mange skal si sitt om hva de tror/vet om Breivik og hans intensjoner uten egentlig aa ha beina planta paa jorda engang (min mening..) Baade ja og nei. Vi ville absolutt funnet en "grunn" da ogsaa, men den ville ikke vert den samme som med Breivik. Fra et psykologisk standpunk ville det vert lettere for oss aa "forsta"fordi de fleste kategoriserer seg selv i en gruppe, "oss" og "dem". De aller fleste har fordommer og forventninger til andre sosiale-grupper. Hvis over all formodning det hadde vert en muslim, hadde det dermed vert enkelt aa putte enda et stempel paa ut-gruppen (dem), og dermed forsterket sine fordommer. Det hadde vert "lettere" aa takle, nettopp fordi det ikke var "oss" gruppen. (terror management theory og mortality salience theory) Derimot, det var en av "oss" som gjorde det. Da er det plutselig konflikt i "oss"-gruppen, og fordommer mot andre grupperinger hjelper ikke. Derfor soker vi mer svar enn vi ellers ville gjort, og vi vil ha en forklaring hvorfor handlingen(e) ikke samsvarer med de stemplene og fordommene vi har om "vaar egen gruppe". Vi plasserer ogsaa gjerningsmannen i en ut-gruppe ogsaa som man ikke tilhorer selv (hoyre-ekstrimist, gal, sinnsyk osv)...

Lille bølle har debutert i lydighet i dag, 10 måneder gammel og det endte slik Tannvisning: 10 Fellesdekk: 0 (Lille bøllefrø er en skikkelig bølle! Ligger litt over halve tiden, setter seg opp og skal bort og bråke med nabohunden ... Som sagt; BØLLE ) Lineføring: 8 ( Litt ukonsentrert) Dekk fra holdt: 9 Innkalling fra sitt: 9 (stempler litt) Stå under marsj: 10! Fritt hopp over hinder: 9 Avstand: 9,5 ... Helhet: 9 Totalt 154 poeng og vinner av klasse 1 og 6 poeng fra opprykk

Vi har jo kategorien "Hjelp et forummledlem" hvor man kan spørre om diverse tjenester, gratis hjelp osv. http://hundesonen.no/forum/forum/219-hjelp-et-forummedlem/ Evt. kan vi jo også legge et klistret emne i den kategorien med link til Facebookgruppen? Moderator IW.

Hvis det er den samme Fanta - hvor lenge skal hun bli sendt rundt som en annen vandrepokal?

Her var det mange vakre valper! Har nå fått hjem min hollendergutt, Texas

Gratulerer

Lego blir 5 mnd 19.april Han er en nydelig gutt som jeg har blitt utrolig glad i! Gleder meg veldig mye til fortsettelsen!

Takk Bilde av premiene hans idag minus noe for etc.

Fy fader, dere er ekkelt spreke folkens!

Takk for det AnitaW Et par bilder til jeg tok i dag på samme sted:

Greit å ha noe å holde fast i når det er en blanding av mark og kenguru man skal stille opp!

Såååå, huseier står ute sammen med hundene dine å tisser på plena?

Så fin han er! Liten staskar!

Det blir vel litt off topic, men det er mye som skjer i hodet på en rottweiler hannhund i perioden fra 2 til 3 år. Det er ikke sikkert han hadde vært så keen på å tusle ved siden av deg lenger heller, nå som han har fått mot og selvstendighet, og det kan godt være han hadde hatt meninger om både mat og andre hunder selv om han fortsatt bodde under ditt tak. Du har som sagt ikke så mye stemmerett i denne saken. Jeg må også innrømme at det er litt tankevekkende at du ikke ser din egen rolle i denne situasjonen, den er tross alt skapt av deg selv. Jeg kan ikke se for meg noen omstendigheter som gjør at det er en god ide å omplassere en ung rottweiler til 70 åringer. På sikt er det bare dømt til å gå galt. Som i alle slike tilfeller er det dessverre hunden som er den skadelidende.

...Må si meg veldig enig med Pim.. Som hundeeiere har vi lov å begå "feil" i hundeoppdragelsen..uten at det kommer inn under dyre-mishandling. (noe vi alle gjør Men du kan støtte og veilede ny eier (slik en oppdretter vil gjøre det) ..om du har kapasitet til det. Eller du kan vidreformidle kontakt mellom nåværende eier og hundens oppdretter. Edit: Tror du fortsatt skal forsøke å stole på at kriteriene for at du nettopp valgte dette paret som nye eiere står ved lag.. og ikke minst ta også hundens alder og med på kjøpet for din opplevelse av at han er anderledes. Det underliggende her er tydeligvis at du angrer omplasseringen og vil ha hunden til bake. Du kan jo uttrykke dette til eierene å se hva de sier.. Er det uaktuelt for dem..Bør du egentlig holde deg unna både hund og ny eier... Jeg er sikkert på at oppdretter av hunde vil ta på seg "oppdretter" ansvar ovenfor de nye eierene. Du kan jo tipse dem om hundeklubber og hundeskoler med kompetanse. Alder betyr vel ingen ting..egentlig.. høy alder med hundeerfaring veier opp for mye.

dyrevelferdsloven sier noe om dette: http://www.lovdata.n...19-097-002.html se spes paragraf 23. Men tror neppe du kommer langt med å gå rettens vei i denne saken, med mindre eierne regelrett vanskjøtter hunden. Dialog er fortsatt et anbefalt virkemiddel.

Jeg synes fryktelig synd på den valpen de avlivde jeg. Seriøst! Folk kaster seg ned på bakken og oppfører seg helt skrudd (altså de ' dempende signalene' , ingen av mine hunder har stolt på folk som oppfører seg sånn) og den blir avlivd fordi den synes det er kjipt? Og hvor lenge var den der før denne 'testen'? Det verste er at den muligens hadde fungert helt fint hos ' uerfarne' som ikke tenkte ihjel den stakkars hunden.

Jeg venter også valp (som jeg har nevnt tidligere i en annen tråd) I morgen skal han chipes, vaksineres og få veterinæerklæring. Jeg skal hente han 10.mai (fra Belgia). Gleder meg Hans pappa har jeg skjønt er en populær herremann. Har aldri møtt han, men hører han er en avbalansert og trygg hund. Blir brukt i agility og spor. Utseendet hans er det i allefall ikke noe å si på Moren blir brukt i lydighet.

Jeg slenger meg inn her jeg, hurra for det! Ah, sukk