Leaderboard

Jeg tror det er farlig å over-romantisere ulv, og ønsker man ulven som en del av vår norske fauna, så synes jeg man skal være ærlig. Det viser seg feks at ulven er ikke så sky - vi har den tuslende rundt i gata her. En enslig ulv kan jo gå an, men blir det en familieflokk på 12-20 ikke-så-veldig-skye dyr, da er det ikke så kult lenger. Man kan godt si at ulven aldri har skadet menneske, men ulven har nå vært borte i en del år så jeg skjønner godt at den ikke har tatt noen for å si det slik. Står du med bikkja di' face-to-face med en slik flokk, så vil jeg begynne å lure på hvor sant er det at ulven ikke går løs på mennesker.. for hvorfor i all verden skulle den ikke gjøre det? Forholdet til hunder er jo ikke så greit heller. I Sverige har det vært episoder hvor ulven dels er innepå gårdstun og dreper hund, men t.o.m. angriper hund som går i bånd hos eier (svenske jakt&fiskeforeningen har mye statistikk på ulv vs hund). Det er forøvrig ikke så naturlig å sammenlikne oss med Sverige. Problemet i Norge er at nordmenn bor mye ute i distrikter, i Sverige er det blitt langt mer sentralisert og det er store tomme skogsområder egnet for rovdyr. Og så er det noe med måten rovdyr dreper på. Det er skrekkelig brutalt og ikke noen human avlivning, det har vært flere filmer om det på AnimalPlanet, og i en episode av "En iskald verd". Jeg er 100 % sikker på at det fra en elgs ståsted er mer humant å bli skutt under elgjakten enn å bli tatt av ulv (eller bjørn for den saks skyld). Jeg tror ikke sauehold slik vi har i Norge på noen som helst måte er forenlig med rovdyr-område. Nordmenn skal ha så billig mat, det er ikke mulig å få til billig lammekjøtt på noen annen måte enn slik det gjøres nå. Gjeting av sau, ta sauene inn fra beite om kvelden, bruke annen type sau etc - alt gir lavere slaktevekt og høyere produksjonskostnad og høyere pris på kjøttet. Vi godtar jo ikke det. Jeg vet ikke om jeg er for eller imot ulv. Kan natur-romantikk drives for langt lurer jeg på? Er det nødvendig at vi har ulv? Hvorfor skulle vi ha det når den har vært borte i så mange år samt at det slets ikke er en utrydningstruet art? Men en ting vet jeg, slik det er nå er det sånn halvveis her i Norge. Det synes jeg er helt forkastelig. Enten har vi ulv på ordentlig, med skikkelige skogsområder hvor ulven har førsterett og plass til å vandre på og at vi virkelig går inn med steinharde straffer for tyvjakt, "tysterplikt", at det er straffbart å ikke informere når man mistenker tyvjakt etc. Eller vi sier nei, vi skal ikke ha ulv og skyter kontrollert via myndighetene enhver ulv som stikker snuta over grensen.

Stram deg opp, din frekke fjortis! Neste gang du ser meg på bussen, har du å reise deg!

Enten leser du ikke hva jeg skriver, eller så misforstår du... Jeg sier bare helt enkelt og greit at jeg ikke synes det er noe VIKTIGERE at barn har respekt for voksne, enn at voksne har respekt for barn. De er likeverdige. Det er ikke snakk om tjenester og gjentjenester. Selvfølgelig bør barn reise seg for gamle eller syke på bussen. Det burde også friske voksne gjøre med like stor selvfølge som barn. Barn fortjener å bli hørt, og bli snakket til med respekt/på en høflig måte, akkurat på samme måte som at det er viktig at barn er høflige mot voksne. Jeg tenker ikke på spesielle mangler på folkeskikk som voksne mangler. Det går på mye av det samme som hos barn - å være takknemlig og omtenksom mot de rundt seg.

Holde kjeft i voksent selskap? Jeg lærte å kommunisere med voksne som barn, jeg?

Oh, nå er jeg spent, merker jeg? Liten uplanlagt og hurtig greie i Paint Tool SAI her om dagen, innimellom tegneoppdrag så er det deilig å bare "tegne mindlessly" innimellom, se hvor streken fører meg henn... Ble jo så klart en øgle-sak. No shock there!

Jeg synes det er en uting at barn skal reise seg av respekt for voksne, og aldri motsatt. Jeg tenker at man bør reise seg å gi sitteplass til de som trenger det (gamle, slitne, mødre med små barn, små barn som reiser alene, folk som har vondt el.l.).

Valper er oppskrytt! Hilsen hun som endelig er uten valp for førsste gang siden 2007. Ååååh det er godt å tenke på at det er lenge til jeg skal ha valp igjen.

Jeg gikk 1.året mitt på Skjetlein med smådyr til fordypning. Bodde på internatet, og kom fra Bergen. Siden de har naturbruksskole i Hordaland fikk jeg i teorien IKKE lov til å gå på Skjetlein, for verken Sør-Trøndelag eller Hordaland ville betale for plassen min. Jeg søkte allikevel, og ble plassert bakerst i køen. 3-4 dager før skolestart fikk jeg telefonen om at jeg var kommet inn. Jeg var egentlig et lite smutthull i systemet, og de gjorde en feil. Såvidt jeg vet er Øya også en privatskole og man kan dermed gå der uavhengig av hvilket fylke man kommer fra. Jeg er utrolig glad for at jeg dro til Trondheim og begynte på Skjetlein. Skolen hadde både gode og negative sider, men internatlivet var herlig! Mange av mine beste venner skaffet jeg det året mitt i Trondheim, og jeg har mange fine minner fra den skolen. Men hundelinjen er dessverre ikke bra (nok) syns jeg, og derfor valgte jeg å flytte til Oslo og fortsette på Natur VGS. De har ikke internat der, men de har (hadde hvertfall) en knallgod hundelinje. Det er også halvt privatskole, så derfor kom jeg inn likestilt som alle andre elever (selv om jeg ettersøkte). Gikk ut derfra med 5,7-8 i snitt og de fagene jeg trengte for å komme inn på veterinærhøgskolen. Hadde jeg vært deg hadde jeg valgt Natur VGS hvertfall, dersom du er på jakt etter en god hundelinje. Vår lærer var helt fantastisk og vi trente konkurranselydighet/bruks/IPO to hele dager i uken, og hadde en halv dag i uken med teori. Vi fikk besøk av Runar Næss som holdt foredrag, og mange andre eksterne forelesere (selv om vi bare var 3 stk i klassen, hehe), skolen spanderte tur til NKK Hamar, tur til uttaksstevne til IPO-NM, vi sparte opp penger og dro til Crufts i England, vi dro til Kolmården i Sverige og klappet tamme ulver (og fikk høre et interessant foredrag), vi dro til Femundsløpet og så starten der - og dro til ett av sjekkpunktene og så videre, og så videre... Vi hadde praksisperioder hvor jeg først i tre uker jobbet på en førerhundskole, og deretter fikk fast deltidsjobb der. Jeg var også utplassert hos politiets hundetjeneste og lærte MYE av det. Avslutningen på året var at "hele klassen" (vi var som sagt bare tre stk) startet på samme LP-stevne.

Hvis hunden din er usikker/engstelig av natur, så kan du ikke forvente/kreve at hun bare skal "tåle" et lite barn i "verste" alder. Og som Grim påpeker, å ekskludere gjør det neppe bedre, snarere tvertimot. Såvidt jeg kan forstå, har det forekommet episoder hvor datteren din har hatt"tilgang" til hunden før du rakk å stanse det. Og så er hunden av en slik natur at hun fikser det dårlig, og har begynt å advare i forkant "jeg vil ikke det skal skje igjen og sier ifra om at dette er jeg ukomfortabel med". Antagelig vil forholdet til barnet bli greiere etterhvert som barnet blir eldre og forstår ting - og så fremt at slike tett-på-før-man-rekker-å-stanse-det-episoder overhodet ikke forekommer (men hånden på hjertet, er det realistisk å tro?). I tillegg har dere nå en liten gutt som etterhvert også vil komme i den alderen hvor de ikke har vett å være greie med hunder, er veldig mobile og kjappe og det kan fort bli episoder hvor hunden kanskje må tåle litt uvettug behandling. Men hunden din tåler ikke det. Om hun er aldri så mye labrador og snill og god. Å forsøke å ekskludere synes jeg bare er slemt mot hunden. Dette kan fikses vha å bygge opp hunden i forhold til barnet (la barnet gi hele skurer av godbiter etc, en lang prosess) samt at uheldige episoder aldri aldri forekommer igjen. Men er det praktisk gjennomførbart? Og med et barn til også. Jeg synes omplassering til en god familie/gode mennesker uten helt små barn og som heller ikke omgåes for mye helt små barn, hadde vært det mest fornuftige, både for hundens skyld og for deres skyld.

Når jeg tar med hund inn i heis så går jeg iallefall ikke på autopilot, da er jeg veldig bevisst på hvor han er. Det samme gjelder når jeg går ut og inn av tog/buss/bil etc... visse ting bør ikke gå på auto.

I heis har jeg alltid hunden ved siden og kort bånd og står unna døra - har alltid kontroll der ja. Samme i trafikk mm. Som jeg sier til barna - man tenker før og ikke etterpå. Jeg er på ingen måte feilfri, selv om jeg nok må si jeg er hele tiden prøver å være påpasselig. Vet alltid hvor jeg har hunden vil jeg tørre å påstå. Uhell kan skje alle, men jeg kunne ikke tilgitt meg selv hvis hunden skulle lidd pga at jeg har vært på autopilot eller for at jeg hadde vært sløv, så jeg prøver hele tiden å være obs

Og vi kjører på som aldri før når det blir kaldt! herlig!! Skulle gjerne hatt vinter hele året!

Jeg hadde en dårlig dag i går, og alt var feil. Men tro meg - jeg liker den lille flisa utrolig godt, og det er ingen tvil om at jeg er glad i henne og at hun har masse positive sider som jeg liker. Hun er utrolig nydelig og gir meg masse glede. Men allikevel frustrerer det meg at jeg var altfor ivrig og rask i beslutningen, sånn når alt kommer til alt. Det er kanskje omstendighetene som har vært mest utfordrende. Det er i mitt hode ting krasjer litt innimellom. Jeg hadde aldri kjøpt en portis nå uansett, så valget hadde vært ingen hund eller en liten. At jeg reagerer på størrelsen er jo ikke så rart - jeg hadde faktisk aldri sett en papillonvalp før jeg fikk Leja (nok en bommert!?). Jeg ønsker å se på meg selv som reflektert og fornuftig, men kjenner at det å ha kjøpt seg hund nesten på impuls gjør at jeg til stadighet prøver å straffe meg selv på en måte. Jeg innbiller meg at jeg har gjort noe dumt, uten at noe egentlig er feil. Det er omstillingen jeg reagerer på, kanskje? Det er ikke så håpløst som det kan høres ut. Jeg fikk rett og slett behov for en skikkelig utblåsning mest for min egen del. Det er godt å høre andre si at det ikke alltid er bare gull og grønne skoger å ha valp også. At hun er en papillon har vel egentlig mindre med saken å gjøre enn det faktum at det er JEG som har et problem, uavhengig av hunden selv. Jeg har så store forhåpninger og forventninger og er konstant redd for at det ikke skal bli som jeg drømte om. Slitsomt, men dog sånn jeg alltid har vært. Og bare for å skyte inn det - tråden om afghansk mynde var ment som en tråd av ren nysgjerrighet. Jeg hadde ALDRI verden funnet på å skaffe meg en. Never ever Og når det er sagt.. Jeg kommer overhode ikke til å gi opp lille mini bare fordi jeg har en dårlig dag. For meg er hunder familiemedlemmer som man overhode ikke kaster på dør om de ikke når opp til de forventningene man måtte ha på alle mulige måter. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å gi Leja et veldig godt liv sammen med meg/oss.

Du lagde en rasetråd som gikk fra afghansk mynde til papillon på rekordtid, og etter veldig kort tid satt du der med en papillon-valp. Jeg skjønner at overgangen er stor, men du skylder faktisk Leja å gi henne litt tid. Det er ikke hennes feil at hun ikke er helt sånn som du så for deg, hun kan jo ikke bidra med mer enn hun gjør. At du reagerer på størrelsen synes jeg også er litt merkelig, for du ønska deg jo (plutselig) en liten hund, og de blir liksom ikke så mye mindre, hehe. Gi dere tid, ikke stress, lek sammen, se på henne, lukt på henne, ha henne med deg overalt, og så er jeg sikker på at dere vokser sammen og blir et superteam. Aiko ville knapt ha kontakt med meg det første året jeg hadde henne, men jeg elska henne betingelsesløst likevel mellom alle de grå håra, for jeg visste jo hva slags hund jeg hadde valgt. Nå er vi et superteam med gjensidig klissete følelser for hverande.

Jeg har ikke noe godt tips, men å ekskludere bikkja fra familien gjør neppe situasjonen noe bedre.

De gjør nok det. Arapapegøyer som har nådd full modenhet (fire- seks år?) har visstnok en intelligens på samme nivå som et fem år gammelt menneskebarn. Det er helt sinnsykt hvor godt FUGLER kan tilpasse seg og lære av elementene og dyrene rundt seg. Etter å ha lest, på et papegøyeforum, en tråd som heter "Gullkorn fra papegøyenebbet" leser man utmerkede eksempler på hvordan fugler lærer seg vår måte å kommunisere på, gjærne for å oppnå det de ønsker, hva det nå enn er. Dersom man sitter å koser seg med noe godt, kan man høre fra buret: "Mmmm! Var det godt?" Jeg vil tro dette er et "hint" om at "Hei, jeg vil også smake litt!" Ettersom det er dette man pleier å si til en fugl som får noe godt å spise. Jeg bøyer meg i støvet for disse fuglene. Elsker papegøyer Håper det er greit for TS at jeg legger med en link her av tråden jeg nevnte? http://www.papegoye.no/sider/forum/viewtopic.php?f=6&t=4536&hilit=gullkorn

Har også stemt, har ikke lest teksten der, men syntes Ia sin stemme her var overbevisende nok!

Får jeg lov og trekke noen paralleller? I dag kunne vi lese DETTE; smuglerhunder konfiskert på grensa, hundene blir mest sannsynlig avlivet. Hadde jeg i en tråd her sagt jeg gjerne ville ha en papirløs miniatyr, som jeg fant i en dårlig salgsannonse og hentet på en parkeringsplass uten å få se hverken mor til valpen eller noen papirer, da hadde jeg sannsynligvis fått så ørene flagrer på forum. Det hadde vært MIN feil hvis hunden f.eks var syk, for jeg hadde ikke gjort forarbeidet mitt, og jeg hadde mest sannsynlig fått høre at jeg både var dum og kunne takke meg selv. Så hvorfor skal man da ikke få lov til å rette litt kritikk mot eiere i saker hvor hunder blir konfiskert pga mistanke om ulovlige raser? Jeg ser debatten dreier seg mest om blandingshunder generelt, men vi kan vel alle på en objektiv måte forstå at visse blandinger vil se mer 'tvilsomme' ut enn andre i lovens øyne? (Og noen blandinger 'er' tvilsomme spør du meg, men det får bli en annen debatt...) Hvorfor skal da eier ikke bære litt av ansvaret? For det er jo hunden som blir kjøpt, eller avlet på, eller havner i Norge når man har en hundelov - som blir avlivet? Jeg tror ingen i denne tråden gleder seg over at hunder blir konfiskert. Man blir glad i alle hunder man lærer seg og kjenne, men noen av oss tenker faktisk i forkant av et kjøp: "Sånn er det desverre, da velger jeg heller å gjøre sånn". Skal man bli straffet for det?

Jeg regner med at Lotta mener at barn skal kunne vente på tur med å snakke, og ikke bryte inn i samtaler og kreve oppmerksomhet? Ikke at de ikke får lov til å snakke i det hele tatt i voksenbesøk.

Jeg har alltid hundene foran meg når vi skal inn dører osv, nettopp fordi jeg vet av erfaring at de kan stoppe i siste liten pga en spennende lukt, de ser en hund, et menneske klapper de osv.

Jeg vil si det er utrolig sløvt å klare noe slikt jeg da. Men heldigvis gikk det godt - uff, ekkelt å tenke på hvordan det kunne gått

Åjada de bruker menneskeord å snakke med hverandre. Feks så erter ene araen den andre litt så sier han gjerne Årh nei slutt hehe. De spør hverandre om det var godt når de spiser, og om de kan få suss. De sier feks opp med vingene eller danse som jeg har lært dem på kommando, og trener hverandre også hehe.

Når det blir kaldt tar jeg på meg ludde-onepiecen min (ikke si til noen at jeg har), uggs og "bjørnefitte". Jeg bruker også alltid hals eller skjerf. Ikke fordi jeg egentlig fryser uten, men for å bevare stemmen. Jeg er veldig varmblodig, og det skal mye til før jeg fryser. Men jeg liker ikke vinter så veldig godt. Tinka får genser på seg, og havner nok på armen hvis hun har baset mye i snøen og er kald og våt. Også går vi på tur sånn: Ingen av oss er veldig glad i mer enn 5-, og vi leker gjerne "førstemann" hjem fra tur. Også førstemann under dyna! Men vi er nok mer ute på sommerstid, jeg skal innrømme det. Ulltepper og kakao er vinterdagenes høydepunkt for oss begge to. Hun maser aldri på tur når det er minusgrader, liksom. Om morgenen må hun nesten løftes ut av sengen. Glad jeg og hunden har samme meninger.

Hmmmm... jeg er liksom litt imponert over at dere alle vet så godt hva dere gjør i enhver situasjon, jeg. Jeg er vel mer bevisstløs i gjerningsøyeblikket og har i grunnen aldri tenkt på hva jeg gjør til enhver tid i alle situasjoner som oppstår ? Jeg tror forøvrig aldri jeg har verken dytta eller sparka en hund som har kommet og hoppet opp på meg? Men jeg har nok vist tydelig med kroppsspråket - overfor EIEREN - at jeg ikke liker det sånn overvettes om det ikke er JEG som selv har invitert til det (jepp - jeg kan godt la hunder hoppe opp når vi leker, trener og sånt, men jeg liker det ikke dersom det er HUNDEN som tar initiativet). Jeg tror vel stort sett jeg snur meg vekk, eller vrir meg unna eller noe... Mine tidligere hunder har aldri hatt særlig tendenser til å hoppe opp på andre mennesker (men jeg tar høyde for at jeg har glemt visse unoter på de hundene som ikke lenger eksisterer...), men guttungen i huset nå, han kan godt finne på å hoppe opp på folk når han har fått hilst litt. Dette VET jeg jo, og som regel sier jeg i fra til folk vi evt møter på tur at nei, han skal ikke hilse fordi han hopper og er så voldsom (jeg kan ikke tenke meg at verdens mest hundekjære person overhodet kan synes det er stas når guttungen tar fart med hele seg og skal hilse i hodehøyde). Når vi omgås våre hundevenner er jeg kanskje ikke fullt så flink til å passe på, og det hender rett som det er at jeg er litt for seint ute i situasjonen for å avverge hoppingen. Jeg tror heller ikke at mine hundevenner setter sånn kjempepris på at dyret hopper, så jeg synes det er helt greit om de sier fra og dytter ham unna da (om de greier det *ler* - han kan bli litt VEL intens til tider - sorry alle tantene ). Nå har jeg såpass tiltro til mine venner at jeg vet at de ikke vil bruke vold mot en hund, men jeg vet også at mine hunder tåler å bli tatt tak i uten at de dør på seg av den grunn. Såpass synes jeg faktisk en hund bør tåle - de skal jo ikke være aspeløv heller liksom. Litt robusthet mot overraskende behandling bør de være utstyrt med (nei, som sagt - vold inngår ikke i den definisjonen).

Som Tulip sier, hagetrening med kasting av ball/frisbee etc er ikke trening, det er som regel bare stress og mas (med tanke på den raseblandingen du har). Hunden din trenger masse fysisk utfoldelse. Hva legger du i langtur? Har du mulighet til å gå på ski og la hunden få trekke deg der? Det er utmerket trening for en unghund med lopper i blodet. Han TRENGER masse fysisk - og psykisk for å balansere det hele. Jeg ville heller ikke stresset med at han skal omgås andre hunder - og iallefall ikke på hjemmebane. Det beste hadde selvsagt vært om du hadde funnet en turvenn som kan gå på tur med dere under kontrollerte former - søk etter noen her inne kanskje? Det er flust av trivelige folk som sikkert gjerne er med dere på tur. Å gå på kurs er da ikke å bite i det sure eple? Alle har godt av å komme seg på kurs, se litt nye innfallsvinkler på gammel lærdom, få tips til andre måter å gjøre ting på, få trene systematisk på enkle øvelser som dere tydeligvis trenger. Da min hannhund var unghund, brukte jeg sikkert mange mnd på å bare trene ham på å holde kontakt med meg på hundetreningene (alle andre var jo sååå mye mer interessante enn meg - både folk og andre hunder). Jeg har trent noen hunder opp gjennom årene, men aldri noen som hadde så mange fluer i hodet som han. Noen stikkord for å lykkes er: vær positiv (selv om man blir sur og sliten - blir man sur på hunden blir hunden antakelig bare enda verre), tren mye på kontakt og samarbeid (selv om det virker håpløst så JOBB JOBB JOBB for å få fokus på DEG og ikke alt annet) - gi hunden fysiske utfordringer - og balanser det med litt psykisk trening. Lykke til .

De fleste kan snakke ja. Er bare hunn parakitten og hunn kakaduen som ikke kan. Så er 8 skravlegøyer her i hus hehe.

Herregud, for en nydelig gjeng du har Både barna og valpene var bare herlige! Også så flinke gutter som er greie med de små valpene.

Nei nei nei - det blir å stille krav til at hundeeiere tar et ansvar det og DET er vel kategorisk nedstemt her av noen

Første ståbilde - Jäger 4 uker gammel

Huff, jeg får bare mer og mer lyst på ny fugl av å lese det du skriver. Jeg har hatt en forestilling om at det ikke er lurt å ha hund og fugl sammen, men det kan jo gå *håpe* Husker min lille Solan, han holdt på å drive meg til vanvidd når jeg skulle lese til eksamen. Kom og bladde i bøkene mine, stjal blyanter, og hoppet på tastaturet Han pleide også å plystre på meg, hver gang jeg stod foran et speil, hihi.

Ja det hjelper å klage litt her på sonen Og så er det utrolig nyttig erfaring og ha slike "vanskelige" valper. Kanskje neste valp blir perfekt? Da skriver jeg vel en tråd da også og klager på hvor rolig den er. fnis!

To skisser jeg begynte på i går/dag bare for å varme opp før jeg fortsatte på noen andre bilder. Referanser brukt, så klart. Vi får se når/om jeg tar meg tida til å fortsette, men det var faktisk ganske grei oppvarming. Morro med pels når man kun har en penn å bruke, og ikke noe annet enn gråtoner. (blyant-kost.)

Søte minien! Jeg vil hilse på når vi kommer tilbake til Ås!

Nå nærmer det seg ultralyd. Time fredag den 3. februar, så litt over en uke så får vi beskjed Jeg innbiller meg absolutt at hun har tatt seg, men man vet jo aldri Så spennende er det sikkert og visst

Vi også vil være med! Har en liten bichon frisé på 11uker som er veldig nysgjerrig på andre hunder og elsker fremmede mennesker! Bor i Bergen sentrum:)

Nå i 2012 blir ihvertfall JEG litt opptatt av en del av eierene, og ikke bare 'loven' som har vært her i snart 8 år - om vi vil eller ikke. Husker jeg satt med noen bekjente med amstaff før forbudet, og vi kikket igjennom hva kriteriene var, nøye og i detalj, for og ha alt på det rene pga tilstandene som mest sannsynlig ville komme, og kom. Jeg synes selv det var en interessant rase, og nettopp DERFOR hadde aldri JEG hatt hjerte til å gå i anskaffelse av en "tvilsom blanding" etc etter loven, fordi jeg rett og slett ville blitt så sønderknust hvis MIN hund skulle bli tatt ifra meg. Så jeg er faktisk sinna på de som ikke gjør noe research i forkant, for det er jo hundene det går utover! At man ikke er en "hundenerd" burde ikke være et godt argument når man skaffer seg hund. Et raskt google søk kan de fleste få til, og en rasebok, et kurs, noen hundetreff eller hundevenner skader sikkert heller ikke. Hvordan kan folk 'ikke vite' før de sitter der hundeløse? Og hvem sin skyld i bunn og grunn er det at hunden blir konfiskert - når loven er som den er? Jo, eieren. Og jeg skulle også likt litt statistikk på hvor mange blandinger generelt som blir avlivet, fordi politiet kanskje ikke kan se forskjell på en pitt bull og en bedlington terrier. Er det virkelig så omfattende? Og har da eier ikke noe h*n skulle sagt for og eventuelt kunne motbevise anklagene? (Og hvilken rase ser f.eks Pablo ut som rent objektivt? Og når vi vet han er ifra Sverige, er det egentlig rart politiet er i tvil siden de selvsagt må følge loven?) Så min konklusjon er: Loven er, om vi vil eller ikke. Den har vært her en god stund nå, og jeg har mine tvil den blir opphevet med det første. Er det ikke lurt å forklare fremtidige hundeeiere hvor 'landet ligger' siden det mest sannsynlig går utover hunden i realiteten?

Farballa. Du har en unghund. Alle tenåringer synes det er gørrkjedelig hjemme, de vil ut og oppdage verden Du har en BC mix, det er en meget smart hund, og en lettstresset hund. Det betyr at den TRENGER å lære noe nytt, den trenger å få utviklet hjernen sin. Lettstresset betyr at den lett kan koke over og få gjenstandsmani, dvs ball, pinne og frisbee som kastes over lang tid. Det du tror tar ut energi tilfører faktisk negativ energi. Du har en golden mix, en sosial blid og sterk hund. De oppsøker gjerne hunder og folk, og blir fort overivrige om de ikke har faste rammer å forholde seg til. Den trenger å få utfoldet seg fysisk, kjenne at kroppen fungerer. Dess mindre den får brukt seg, dess mer sitrer det i kroppen. Du har en unghund, som skriker etter både mentale og fysiske utfordringer. Om du ikke vil gå kurs, helt greitt det, men lån eller kjøp deg en bok om triksing, slik at BC delen får brukt hjernen sin. Du vil ikke at hunden skal trekke for alt her i verden, neivel, så ikke la den trekke deg, men la den få trekke en pulk eller en trestamme eller hva du måtte ha for hånda hjemme i hagen. Lær den div kommandoer. Kjøp en kløv, la den få bære og føle seg nyttig. Lykke til, jeg håper dere finner noe dere alle tre kan trives med

Som AnitaW skrev ovenfor, det er vel naturlig å tro at man selv på 'jungeltelegrafen' vil høre ufattelig mange oppgitte eiere fortelle deres historie, hvis hunden deres plutselig har blitt avlivet eller konfiskert Så hvorfor hører man ikke oftere om slike saker når man omgås 'hundefolk' og sosiale kretser generelt? Da er ponget mitt at noen ulovlige raser sannsynligvis blir konfiskert under forhold hvor hunden kanskje ikke var førsteprioritet, men ble det for det... Og til slutt, er det forbudt å anta at 'visse raser' oftere enn andre havner i kriminelle miljøer? Når man samtidig har lov til og si at det er "idiotene" som ødelegger for rasen?

Jeg tror faktisk ikke teorien min er så på viddene som du vil ha det til For det har vel lite for seg hvis f.eks en ung mann blir pågrepet med ulovlige våpen, kokain OG en amstaff, at han så skal løpe til lokalavisen og kritisere raseforbudet? Hvis ikke jeg tar helt feil har dette vært et problem i visse undergrunnsmiljøer i Danmark, og selvsagt vil en sak kanskje få mer 'blikkfang' hvis eierene av den ulovlige blandingen f.eks heter Helga, er 54 år og aktiv i kirken. (Men så må man kanskje spør, hvor mange 'Helga'er' velger en "ulovlig blanding" hvis de først skal ha seg en hund?) Jeg fortsetter egentlig bare tankerekken AnitaW startet, for den er jo ganske logisk

Det er vel på tide å skryte litt? Nå er sesongen for snørekjring godt i gang og jeg er så fornøyd med Kiter i skisporet! Han trekker jevnt og fint, holder lenge (1,5 mil idag med bra trykk hele veien), stopper aldri for å snuse eller tisse. Og hver gang vi stopper står han bare stille i front (vel... noen få ganger bare MÅ han rulle seg da... hehe). Han har lært seg å gå på høyre side av sporet og tar høyre-kommandoen godt. Vi må jobbe litt mer med venstre-kommandoen. Han tar den, men er litt treig, og ved passeringer er det bare så vidt han sneier forbi til venstre før han går til høyre igjen og det er kanskje litt ubehagelig for andre i sporet... Men uansett er det så godt å se at treningen faktisk hjelper. Jeg startet i høst på barmark, og det har tydeligvis gitt resultater! Her er en filmsnutt fra turen idag. Her trekker han sammen med Amira. Amira er veldig rutinert og flink i sporet, så han lærer nok endel av å gå med henne, men de første turene hadde jeg Kiter alene og hadde forberedt meg med en god pakke tålmodighet

Her jubles det for spying Fra 1.parring er vi nå på dag 16 Fra 2.parring er vi nå på dag 14 19 dager til UL

Neida, de er bare totalt sinnsyke. Enkelt og greit. Den som hopper høyest, får gifte seg med den hotteste damen Familien må ut med noen kyr og et par sauer, men det er hoppingen som er det store! Skikkelig moderne!

Skal jeg ødelegge skikkelig nå? *fnis* Ærlig kritikk Bildet var lite skarpt, noe mørkt. Hunden synes jeg generelt ikke hva så fint på dette bildet, den manglet litt utrykk, og den ser ut som rumpa er det høyeste punktet på bildet. Helt til slutt, båndet ødela bildet litt også,

Jeg har ikke misforstått, jeg skjønner at det er et minne for deg, men for meg som utenforstående så er liksom ikke plast=naturopplevelse. Apropos dandere, så har du lagt ut to versjoner av dette bildet, så for meg virker det nå som du danderer litt likevel. Jeg forstår ikke helt hvorfor du legger ut bilde i en bildekritikktråd hvis du skal si at vi som kommer med kritikk ikke skjønner hva du har prøvd på. Hvis du kun er ute etter kritikk på det tekniske, så er det kanskje lurt å opplyse om det.

Her er resultatet:

Herregud, Bjerknez! Kan du ikke bare skrive ut hele bildesamlingen din på fotopapir så jeg får meg noe å henge veggen?

så utroolig flink du er Bjerknez. det der kunne jeg lett hatt på veggen. igjen et kjempefint bilde!

Ble jo kult det

Nydelige bilder, da Fikk plutselig lyst til å leke litt med øverste bildet. Ble kanskje litt for "utroverdig", men fint læll. Et sånt bilde man har lyst å henge på veggen