Leaderboard

Har aldri vært noe annet sted enn her jeg,ikke er jeg mest aktiv her heller.... Men du verden så mange venner jeg har fått underveis. Jeg kan nok takke sonen for mang en god latter og utrolig mye koselig selskap .

Det var da å ta litt i...

Lille vakre vennen min! Lyset tennes for deg hver eneste dag

Får endel kommentarer fra hundefolk faktisk,som går i retningen : "de der er vel ingenting å drive lydighet med akkurat". Riktig det,svarer jeg-" like lite som det går å drive lure coursing med din".

Introduserer... ooooooooog vårt nyeste llle insekt: Jaggu klarte jeg ikke å bestemme meg for navn til slutt også. JEG ville nemlig ha navnet Jitterbug, og Jazzy Jive liker jeg mer og mer jo mer jeg smaker på det. Dette skal bli et ordentlig eksklusivt lite danse-kull med verdens nydeligste bevegelser, og smekre kropper.. Hannhunden vil bli kalt "Domino" til vanlig, og tispa "Jippi"

Hum... 9 hunder 17 hester 60 sauer 3 værer 5 geiter 2 bukker 1 lama 1 alpakka 2 emu 9 høner 2 ender 5 kaniner 2 minigriser 1 esel 4 katter (hvorav 3 fjøskatter) xxx akvariefisker fordelt på 4 akvarier 2 høyladsfe

Så du har for vane å kjøre rundt i Frankrike, parkere bilen dypt inne i skogen, rulle ned vinduet og håpe at det skjer noe?

Jeg tenker at hundens bjeffing er en reaksjon basert på hundens seksualmoral og frustrasjon over manglende giftering hos de kopulerende.

http://no.wikipedia.org/wiki/Ironi

Der satt jeg kaffen i halsen gitt. "However, in dogs without a genetic pre- disposition to development of HD, environmental factors alone will not cause the disease." Journal of the American Veterinary Medical Association September 1, 2000, Vol. 217, No. 5, Pages 675-680 Effect of dam and sire qualitative hip conformation scores on progeny hip conformation "Gene expression in affected individuals may be modified by a number of environmental factors. These factors do not cause hip dysplasia, but they alter manifestations of the trait and its severity. " Can Vet J. 1995 August; 36(8): 494–502. The pathogenesis and diagnosis of canine hip dysplasia: a review. C L Fries and A M Remedios "Like many quantitative traits, variation in the CHD phenotype is further determined by environmental factors such as food consumption". Journal of Heredity, 1990, volum 90 An outcrossed canine pedigree for linkage analysis of hip dysplasia Todhunter et al. "While environmental factors play a role in the developement of CHD, the disease is known to be hereditable, posessing a polygenetic mode of transmission. Journal of Heredity, 1999, 90 Analysis of randomly amplified polymorphic DNA (RAPD) for identifying genetic markers associated with canine hip dysplasia Wang et al. "... in dogs genetically predisposed to cCHD may be modified by important environmental factors" American Journal of Veterinary Research February 2005, Vol. 66, No. 2, Pages 307-312 Incidence, risk factors, and heritability estimates of hind limb lameness caused by hip dysplasia in a birth cohort of Boxers "Several studies have concluded that HD, as assessed by radiographic screening without considering clinical signs, has a genetic basis with heritability estimates ranging from 0.2 to 0.6. In addition, environmental factors such as weight gain and food consumption influence the occurrence and severity of HD." Association between radiographic assessment of hip status and subsequent incidence of veterinary care and mortality related to hip dysplasia in insured Swedish … S Malm, F Fikse, A Egenvall, BN Bonnett… - Preventive veterinary …, 2010 - Elsevier ... Men hva vet vel forskerne?

Er jo ikke dumt det så lenge du har tid og ork og alt du ellers måtte trenge for en hund til Og det er jo samme hva du vil bruke den til egentlig så lenge den får utløp for det den trenger

Husker en gammel, lignende tråd engang, ett eller annet sted. Der leste jeg at det var endel som trodde at når en mynde først begynte å løpe, så stoppet den ikke før den kræsjet i et tre, eller før den døde av utmattelse

Mener du at det ville være bedre om den ene i forholdet er gift...? S.

Jeg får stadig vekk høre at dalmisen ikke kan noen verdens ting, så hva skal jeg med den? Prikkedyret mitt kan ganske mye hun! Da jeg var og skulle ta C-godkjenningen til redningshundene sto ene instruktøren å lo meg opp i fjeset og sa lykke til da jeg sa jeg hadde dalmis ... Da var det ekstra gøy å komme tilbake til ham om søndagen og si at vi var C-godkjente!

Cita menneskeliggjøres så til de grader her i heimen! Når jeg skal få Tia eller Ikke ut av rommet sier jeg "gå ut", "legg deg", "sengen", "rygg", "flytt deg". Med Cita er det: "Cita, nå må du gå ut av rommet en liten stund, så skal du få komme inn igjen etterpå!" (det værste er at hun forstår det, eh, hvertfall at hun skal ut av rommet ), "nå må du gå og legge seg i sengen din", "kan du tut-tute litt så jeg kommer forbi? Takk vennen!". Dessuten får hun alltid sove i sengen fordi jeg er bombesikker på at hun får vondt i ryggen hvis hun må ligge i vanlig hundeseng - det hadde jo jeg fått. Dessuten har hun flere doktorgrader. Om Cita snubler, kræsjer i noe/i meg så sier jeg alltid "unnskyld!" og trøster henne til hun er "blid" igjen (hun er en labrador, hun er alltid blid, men...). I julen spilte min lillebror fotball innendørs og sparket ballen uheldigvis i Cita, og da måtte hun selvfølgelig få en godbit eller hundre som "plaster på såret". Også må hun ha hodepute om natten...

På grunn av helsa, velger jeg å tenke kortsiktig, framfor å glede meg til ting som skjer om lenge som det kanskje viser seg at jeg ikke orker eller klarer å få med meg likevel - så unngår jeg en del skuffelse. Men jeg gleder meg til film, middag og skravel med to supre jenter i morgen. Jeg gleder meg å se igjen Miko fra sommerens valpekull, om et par uker. Jeg gleder meg til X'en er ferdig med løpetiden, slik at begge hundene kan få løpe løs og kose seg i snøen sammen, om en liten ukes tid. Jeg gleder meg til å begynne å se på sesong 1 av Glee som jeg fikk til jul, jeg må bare bli ferdig med serien jeg ser på nå først. Jeg gleder meg til kyllingmiddagen jeg har planlagt å lage på mandag. Det er glede i de små forventningene også.

Mulig stillingen er et problem...

I linken du la ved står det følgende: "Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert. ". Ergo må det foreligge en disposisjon for at HD skal utvikles.

Gratulerer så masse til alle sammen, spesielt til Sandra og Imouto med CERT og BIM! På torsdag hadde vi en real drittdag. Jeg hadde i utgangspunktet ikke lyst til å reise i det hele tatt, jeg hadde bare sovet knapt 2,5 timer, vi reiste klokka 3 på natta og var ikke framme ved ringen før klokka var nesten 9 og innen jeg hadde fått skiftet og fått Oliver ut av grinda hadde bedømmingen allerede begynt. Jeg var stressa, Oliver ble stressa, jeg var trøtt og sliten og gretten, følte ikke at jeg fikk til pelsen til Oliver, fikk ikke varma han opp osv. Alt var bare dritt og resultatet ble også deretter. En fjerdeplass i klassen uten ck på Oliver og blått på Bella. Jeg hadde mest lyst til å bare reise hjem igjen, spesielt når vi kom på at vi hadde glemt av blåseren hjemme så jeg fikk ikke blåst opp pelsen til fredagen! Men jeg bet tenna sammen, og etter å ha slappet av på hotellet, spist skikkelig middag, tatt en deilig dusj og fått en god natts søvn ble alt så mye bedre. På fredag kom vi fram i hallen før 8 og hadde goood tid. Jeg fikk shoppet litt før det ble stupfullt rundt standsene, fikk fulgt med litt på bedømmelsen og ikke minst fikk jeg tid til å ordne Oliver skikkelig! Pelsen hans så faktisk mye bedre ut enn den hadde gjort dagen før og jeg hadde en mye bedre følelse, selv om jeg ikke hadde noen forhåpninger om noe cert. Jeg fikk med meg at ingen av de 4-5 juniorene fikk ck før jeg gikk inn i åpenklassen og det eliminerte jo noen konkurrenter. Unghundklassen fikk jeg ikke med meg. I åpenklassen var det vel 6 eller 7 stykker og vi var nest sist. Jeg følte heller ikke i dag at jeg fikk han til å stå som jeg ville, men vi fikk excellent og jeg var glad for det. Så var det tid for plassering og vi løp både sammen og en og en før vi stilte oss opp på rekke for at dommeren skulle få et siste overblikk. Så kommer hun gående mot meg og jeg tenker at nå blir det 4 plass i dag også. Men så går hun videre forbi oss og peker på han bak oss. Så går hun forbi oss og signaliserer at en av de foran oss blir nummer 3. Da var jeg 100% sikker på at vi ble nummer 2 og prøvde å være fornøyd med det. Jeg ser at hun går bort til den som står foran oss, men ser ikke hvilke fingre hun holder opp, før hun kommer bort til oss, og til min store glede holder hun opp en finger - førsteplass! Ååååh, så glad jeg ble! Det viste seg at heller ikke unghunden hadde fått ck og veteranen var allerede champion, så certet sto i mellom Oliver og 3 stk av de 7 i championklassen som ikke var svenske championer. Jeg var inne i champion med Gross og da han ble nummer 3 var det eneste jeg klarte å tenke på at både han og de to foran var svenske championer! Den siste visste jeg ikke og de øvrige fikk ikke ck. Så da var det kun han nr 4 i championklassen, som jeg ikke visste om var svensk champion eller ikke, som evnt. kunne ta ifra oss certet! Jeg begynte å øyne et håp, samtidig som jeg kjente på følelsen om hvor utrolig surt det ville bli å få res.certet.. Inn i beste hannhund og vi sto først med en åpenhanne, fire championer og en veteran bak oss. Etter å ha løpt litt begynte hun å sende hunder foran oss. Først nr 1 i champion, så nummer 2. Så gikk hun mot han som ble nummer 3 og jeg tenkte at nå sender hun alle 4 championene foran oss og jeg mister certet! Men så peker dommeren Gross på plassen pak oss og sier takk til de andre! JIPPI, NÅ kan vi vel ikke tape certet! Vi løper en runde før dommeren sier at sånn blir det! OLIVER BLE 3BHK MED CERT og kunne smykke seg med tittelen SVENS UTSTILLINGSCHAMPION! :banana: Ååååhhhh, så utrolig GLAD jeg ble! Litt uvirkelig var det også, for jeg var 100% sikker på forhånd at han ikke kom til å få noe cert denne helgen. Det var rett og slett for godt til å være sant at han skullle klare det på første forsøk bare 25 måneder gammel! Særlig med 59 påmeldte bernere. Jeg valgte å trekke Bella, ville ikke ødelegge den deilige følelsen med å få en blå eller flat rød på henne. Resten av dagen gikk jeg bare rundt i en lykkerus og har ikke tenk å slippe den følelsen med det første Her er kritikken han fikk av dommer Liz Cartledge: "2 years. Fit and healty young male. Steady and cooperative. Handler did a very good job of showing him. Looking his best. Atteactive head. Good coat. Plenty of drive on the move. CHAMPIONAT!"

Oh, da må basenji eiere være flinke til å fôre hundene sine, iogmed at det er en rase som regnes som HD fri!

Lancashire heeler

Ordentlig koselig tråd Om knappe 5 mnd blir jeg mamma for første gang. Det vil nok bli min hittils største og beste endring i livet, og likevel er det helt umulig å på forhånd forestille seg akkurat hvordan det blir. Det er det skumleste og mest fantastiske som kan skje, tror jeg Det meste annet føles veldig trivielt i forhold, men jeg gleder meg likevel. - Til å feire jul med en halvtåring - Til å bli ferdig med oppussinga av huset, før babyen kommer - Til alt som skal skje på jobben fremover - Til å gå kurs med Uveluv - Til sommerferie og slektstreff på hytta - Til å få besøk av nevøen helt alene i mars - Til å late meg på min egen veranda, i egen hage, i sola, i hengekøya med Sita i armkroken - Til alle koselige stunder med venner Og masse annet, helt sikkert

Nå begynner du å minne meg om noen av de en må diskutere sitt rasevalg med! Men jeg skal gi deg det med teskje: Folk som tror en berner spiser giganitske mengder, ser for seg fem kilo med mat om dagen og slike mengder. De har noen absurde forestillinger om hvor mye en hund på femti kilo spiser, som ikke samsvarer med de klare tallene jeg kan gi for mine hunder. Ja, min berner spiser garantert mer enn din papillon, men det er ikke slike sammenligninger jeg snakker om her - folk ser vel mer for seg et villdyr fra Animal Planet som hiver seg over en nedlagt antilope og gulper nedpå en slik per dag (og nå sier ikke jeg at en tiger spiser en antilope per dag, jeg prøver å gi et bilde av folks vrangforestillinger/manglende kunnskap). Og som jeg sa i forrige innlegg: En berner SKAL IKKE SIKLE, den skal være strammere i huden enn som så. Jeg skjønner du ikke har møtt mange bernere, men hvordan skal jeg få overbevist deg når du ikke leser/forstår det jeg skriver?

Nytt år og nye muligheter folkens! Blanke ark og haugevis av fargestifter! Jeg gleder meg til våren og til sol og sommer. Til å få ordnet litt på hus og hage, gjøre det på min måte, sette mitt preg på det. Og så gleder jeg meg til utstillingsturer sammen Sara og vofsene våre, og turer til sønnen sitt småbruk i Rindal. Og til å bade i fjæra i solnedgang, invitere familie og venner på hageparty, laaange varme kvelder på verandaen med vin i glasset og myggspray i nærheten. Og til turer i Malvikmarka, trenger jo ikke å gå flere mil, bare til knærne sier stopp. Livet er i bunn og grunn ganske herlig, dere!

At avlsdyrene er røntget fri gir så absolutt ingen bedring i statistikken om slekta ikke er fri. Det hjelper ikke om mor og far har A-hofter om det er C-, D-, og E-hofter blandt onkler, tanter, og ellers i slekta bakover. Edit: Så kan man jo også lure på om (og i såfall hvor mye) den negative utviklingen i schäferens skjelett har noe å si.

Takketakk, og selvsagt Rak

Asti som han er innmari slitsom, intens, barnslig, misforstått og verdens beste venn! Uta som hun er totalt misforstått, har ikke helt fått med seg hva hun er, og generelt forvirret, men utrolig sjarmerende og god jente som man nesten ikke kan unngå å bli glad i!

Fikk beskjed om at jeg var "jammen modig!" da jeg kjøpte basenji hannhund For den kom til å bli et rent ******* å ha i hus når den kom i trassalderen. Har aldri sett noe til den trassalderen jeg...

Sosialantropologisk studie rett og slett! En har alt ett samfunn i rl har, så kos deg Langtidsstudie, så håper du blir en stund

Jeg er ihvertfall her på ferie, og for å studere de 'innfødte'

Det er artig at man kan få såpass like tilbakemeldinger på en mops som en berner, bortsett fra størrelsen. At Sita ikke er stilt i lydighet handler om at jeg ikke strekker til, ikke hun. Hun både evner og elsker å trene, lille tøtta. Og samtidig er jeg litt for sky for folks fordommer til å noensinne tørre å møte opp med en mops i noe konkurranse. Sad, but true. Men hun elsker å gå tur. Hun elsker å løpe, og i tiden hun fortsatt var glad i å leke var det mangt en hundeeier som fikk hakeslepp av at lille mopsen tok innersvingen på deres golden/terv/fuglehund/kongepuddel. Og faktisk hadde mer energi å gi enn disse store. Samboeren jogger med mopsen, og møter stadig vekk folk som gjør store øyne over synet av dem. Det er mange som skaffer seg mops på basis av at de "ikke behøver noe som helst", og disse hundene synes jeg så inderlig synd på. Jeg kan ikke fatte at noen har samvittighet til å la dem ha dårlig kondis og overvekt, de har da mer enn nok å hanskes med av fysiske utfordringer om ikke eierne skal svikte dem også.. Jeg skal ikke komme her og påstå at kapasitet og potensiale er tilsvarende for en mops som en berner, jeg kjenner ingen bernere. Men opplevelsen av folks fordommer virker å være overraskende lik Forøvrig måtte jeg innse mine egne fordommer den dagen jeg møtte en aggressiv berner. Jeg ble så utrolig tatt på senga, for jeg har selvfølgelig alltid bare "visst" at alle bernere er glade, snille og koselige. Jaggu er de ikke like forskjellige individer som alle andre raser gitt... Samme her og, faktisk. Mopsen får alltid masse oppmerksomhet i byen, og da mest positiv. Folk blir glade av å se dem, peker og roper og vil gjerne hilse Pinscheren er såpass uvanlig at vi sjeldent får mye respons på henne. Noen kan si at hun er en vakker hund, og det er hun jo. Majoriteten av tilbakemeldinger er faktisk at folk kommer springende og synes det var en fiiiin dobber-valp, hvor gammel er den? De krasseste tilbakemeldingene jeg har opplevd var faktisk på valpekurset, fra instruktørene. Hver eneste kurskveld fikk vi vite at pinschere bare har søppelgemytt, at vi kom til å slite med henne, at alle de mange pinscherne de hadde hatt på kurs er håpløse hunder. Rart det der, at de har hatt så mange bedritne hunder på kurs, med tanke på at det bor kanskje 20 pinschere i hele Trøndelag.. Forøvrig var Uva den valpen med mest tålmodighet, minst lyd og best språk av alle valpene på kurset, men det la man ikke merke til gitt

Nei, for det tror jeg blir vanskelig rent geografisk.

Skjønner godt at ni sider og en utestenging fra forum ikke var nok action (Ikke hat meg, jeg har en veldig koselig og sonen-snill undertone når jeg skriver dette ) Jeg synes at alle som sliter med dette skal slutte å ha sex. Eller så kan dere ha det ute. Hunden bor også der. Jeg hadde ikke likt det hvis noen dreiv og hadde sex i huset mitt, spesielt ikke der hvor jeg sov. Skikkelig ekkelt, altså.

Den første biten der er bare sååååååå velkjent Samt at jeg må jo bo i slott iom at jeg har TO stykker.. Klassikeren er også at de har alle leddproblemer pga størrelsen, og så dør de jo så unge. Vel, ikke alle har leddproblemer, og ja, det er et problem med kort levealder. Man må veie fordelene opp mot ulempene. Ang pels, så klarer jeg ikke hybelkaniner jeg, mens et fint tynt lag med korte stikkehår på gulvet er helt okei

Du får sette porno på tv`n og klikke hver gang han ser på tv`n og loggrer...

Skiturer

Ja, Doggis høres mer ut som en pornoside enn et hundeforum

! Vet du hva, for et par uker siden fikk jeg spørsmål om hva slags setter Tinka var, siden hun var så liten. Og da jeg sa at hun ikke var en setter, avbrøt mannen setningen min med: "Jaja, retriver, da." Så, okei, gordonsetter gone wrong kan jeg forstå

Rått er MYYE billigere (iom at jeg kjøper 20 kg blokker/tilbud i frysedisken) enn tørrt for meg.

Å, så fantastisk fin! Tror ikke du er den eneste som synes hun er veldig vakker Morsomt at dere har så mange ambisjoner. Blir spennende å følge dere videre!

Apropo menneskeliggjøring, Monti har begynt å prate i søvne han. Og du verden så mye rart han sier i søvne om den hemmelige forelskelsen for bestevenninna, at han synes det er flaut at vi kikker på han når han er på do, etc... Og han får samme tonefall og dialekt som jeg får når jeg forsøker å snakke som de som bor her - full av rare uttalelser og med pipestemme..

Jeg tror at hvis jeg skal være skikkelig dømmende og overfladisk noen sekunder, hadde jeg tatt en person med saluki mest seriøst. Store, flotte, vakre dyrene! Er få hunder det stråler mer verdighet og respekt av

Hun er klar! Skal bare herske litt over Chessea først for å teste strategien. Viktig med god planlegging.

Laks (ørret funker og ) i fløtesaus med bånnpasta Jeg er ikke no glad i fisk, men dette går ned på høykant! Jeg har egentlig ikke noe mål på hvor mye av hva, men bare klæsjer oppi det som passer. Så her kommer en "isj" oppskrift fra meg Først setter man på bånnpastaen Så surrer man purreløk, fenikkel og gulrot i en stekepanne (kan godt bare kjøre på med grønsaker her!) Så heller man matfløte oppi stekepanna med grønnsakene, (tror vi ca bruker en sånn 3dl boks med matfløte jeg) Så slenger man oppi litt hvetemel så sausen blir litt tykkere. Rør mens det småkoker i 3-4 minutter Så kutter man Laksefileten(e) opp i terninger på ca 1x1 cm (kan gjerne være litt større) og slenger de oppi stekepannen, skrur ned varmen og lar det stå i 2-3 minutter til laksen er ferdig. Rør litt ved behov, bare så det ikke brenner seg. Når det er ferdig klemmer man ut saften av en halv eller hel sitron i gryta og rører rundt. Serveres som den er, men bånnpasta til. Voila, NAM

Det er helt klart stort spenn innenfor mange raser. Og for det meste er en Saarloos innenfor de samme rammene som andre hunder, men det er det lille ekstra som du nevner som er problemet. Og selv om de er innenfor rasebeskrivelsen så ligger mye av utfordringen at det er mange som ikke leser denne eller ikke tar den helt alvorlig. Som når folk sier at de har hatt en Groendal som var skeptisk til folk, så det å ha en SWH skal nok gå greit. For da tror de at den skyheten som står beskrevet i rasestandarden og den erfaringen de har er mye det samme. Og det er det jo selvsagt ikke.

Røkt kolje La kolja trekke (så vidt koke) i ca 5-8min (10-15min hvis den er frossen) Server med kokte (mandel) poteter og grønnsaker. Ha tint smør over fisken evt rømme vedsiden av dersom du har det.

jeg har vært borti situasjoner hvor jeg har sagt at "hunden min skal ikke hilse, for vi trener på passeringer", og de sier "neida, det går bra, han er her så snill atte." også slipper de bikkja si bort. Så nei, det hjelper ikke å si ifra til folk, hvis du møter rette folka...

Jeg er enig med BP i at må gå aa å si noe om du ser at møtende hundeeier ike tar hintet, men samtidig syns jeg at folk skal klare å lese situasjonen. Om man går tur med en krakilsk to-treåring (barn) som har et trassanfall, kommer ikke andre foreldre med sine to-tre åringer ubedt inn i situasjonen, gjør de vel? Da burde det samme gjelde hundefolk, om man er avvisende og fokusert på bikkja si så blander man seg ikke inn.. I går opplevde jeg dog et slik hjernedød eier, vi gikk langs Nidelva med tre grander (alle på venstre side av stien) og det kom et par med en boxer i møte, de på sin venstre side med hunden til venstre. Mannen roper til oss og spør om våre er greie ved passering, for hans er litt ivrig. Jada svarer vi, de går fint forbi, så bare kom dere La meg nå få legge til at klokka var ca 18, dvs mørkt og ingen gatelys, alle våre fire hundene hadde refleksvest og lysbrikker på seg seg, så de var synlige lell.. Akkurat i det boxer med eier har passert meg om mine og er på siden av Balder og Heidi bak meg, kommer det jammen meg en jogger med to settere brasende i mellom oss! De to setterene deler seg, en hilser på mine og en på boxer, og der var hurlumheien igang! Jeg løp framover slik at Balder forhåpentligvis fulgte oss pga Oabbas løpetid (det funket det) og lot boxer og eiere i stikken. Syns synd på den og eier som fikk en slik forstyrrelse midt i en vellykka passering... For hvem i alle dager løper mellom hunder i passering med egne hunder?? Ikkehundefolk hadde aldri tenkt tanken engang... Og jeg er sånn som smiler og nikker til hundefolk jeg møter på tur, det betyr ikke at jeg vil hilse på alle eiere og bikkjer lell, det betyr bare at jeg er blid og viser at jeg er med i "fellesskapet" lik yrkessjåfører som vinker/ hilser til andre i samme type bil/yrke, selv om de ikke kjenner hverandre. Iom at jeg har store hunder er det sjeldent jeg opplever at hunder oppsøker oss i bånd, det er "verre" når de er løse. Og for meg er det ikke et prob lenger, så jeg bare går på jeg, mine kommer etter de.

Amen. Dette er jo rene heksejakten. Ja, dama har gjort gale ting, men alvorlig talt. Gapestokk og personforfølgelse var neppe en del av domsavsigelsen. Ikke hjelper det heller, tipper det bare gjør dama enda mer paranoid og skrudd. Det er ikke bra for noe.

Syyyykt nydelig! *Vil ha*