Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er jo som kjent en del ting å tenke på når man går til anskaffelse av en hund som blant annet treninger/kurs, valpetiden, lære hunden ulike ting m.m. Problemet var at ingen fortalte meg at når du først har skaffet deg en hund, tar det jammen meg ikke lang tid før du planlegger din neste!

I forbindelse med anskaffelse av hund nummer to og utav nysgjerrighet: hvilke reaksjoner møtte dere hos familie, venner og bekjente når dere fortalte at dere skulle få en til? Alder hos deg selv og evt. rase vil jo gjerne spille litt inn her. 

Skrevet

"Hæ. en til?! Innen tre år? Skal du ha TO?!"

Kom det fra min far, de har deres første hund nå. Litt mangel på forståelse for at man ønsker å trene og oppnå noe med hunder, slik at det av og til er nødvendig å få en hund som fungerer når den andre ikke gjør.

Skrevet

Jeg fikk min første hund da jeg var 13 år og bodde hjemme. Det tok ikke lang tid før jeg ønsket meg en til, men det måtte vente til jeg ble 21 år og hadde flyttet et sted der jeg kunne gå til anskaffelse av hund nr 2. Familien syns det var for galt å skulle ha to  hunder mens jeg bodde i kollektiv som student, og de var veldig negative. Venner syns det var artig, men venner uten hundeinteresserte skjønte jo ikke helt poenget med to store hunder på et lite rom. 

Samme reaksjonen fikk jeg da den eldste hund døde, og jeg gikk til anskaffelse av ny hund nr.2. Familien syns jeg skulle holde meg til den ene jeg hadde. 

Familien reagerte også på hund nr 3, men nå har de gitt litt opp, og skjønt at hund er min store hobby og interesse. Nå har jeg 5 hunder (jeg er 29 år nå) ? 

  • Like 1
Skrevet

Syns ofte folk ikke skjønner poenget med 2 :P Er den reaksjonen jeg får fra mesteparten av familien, og kollegaer. Hvorfor vil folk ha 2 barn liksom? Holder det ikke med én? For meg er deler av grunnen samme som for folk som får barn; ekstra koselig med 2, og de har glede av hverandre. Så kommer jo andre ting, som at jeg vil ha 2 å trene med, og jeg håper den neste er sterk der min nåværende har svakheter, og at neste kanskje kan bli god nok til å ha et kull i framtiden, noe jeg tror min nåværende ikke kan. 

Skrevet

Jeg har egentlig ikke dømmende folk i livet mitt, så det har aldri vært noe særlig til reaksjoner. Folk syntes kanskje det var litt snålt når vi fikk nr 3 (Da hadde vi Shensi lundehund på 4 år og Bamse bichon frise på 11 år fra før), men ingen ufine reaksjoner. Bare gratulasjoner og skryt om hvor fin han var :) 

Med siste nå var det ingen reaksjoner. Folk hadde vel reagert mer om vi ikke tok Ori for å være helt ærlig, sånn siden han er sønn av Banzai :lol: (Vi hadde Banzai fra før) 

Jeg er 33 nå!


Jeg skjønner ikke hvorfor folk reagerer da? Altså, hvis man tar seg av dyrene sine og klarer gi begge/alle det de trenger så er det jo ingenting å reagere på :P Eller har folk bare behov for å kontrollere andres liv?
 

Skrevet

Min familie gav vel opp å mene så mye da hund nr 3 dukka opp. Nå er det vel få som egentlig har fulgt med på hvor mange hunder vi har (selv om antallet har vært nokså konstant de siste fem åra). 

 

Ellers synes jeg er av de beste argumentene for å ha to hunder egentlig er av hensyn til hundene selv. Vi har tross alt med sosiale dyr å gjøre. jeg kan aldri tenke meg å ha bare en hund igjen, med mindre det er snakk om en hund som ikke trives sammen med andre hunder. 

Skrevet
1 time siden, Sanne skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor folk reagerer da? Altså, hvis man tar seg av dyrene sine og klarer gi begge/alle det de trenger så er det jo ingenting å reagere på :P Eller har folk bare behov for å kontrollere andres liv?
 

For min del har det vært blandede reaksjoner. De fleste forstår jeg vil ha en til mtp tiden jeg bruker (og liker å bruke) på hund og er glad på mine vegne. Hos meg er det mer familie som er litt sånn «mjaaaa hva skal du med det da, du har jo en fra før av», spesielt mormor. Hun blir nesten sur og oppgitt - mener det vil bli alt for mye for meg, for dyrt etc. Uten å ofre en tanke om at dette er nøye gjennomtenkt med alt som følger med det. 

Har også fått kommentarer av studievenner som heller ikke kan forstå hvorfor jeg skal ha en til og de syns bare det høres stress ut. Jeg syns jo tydeligvis ikke det hvis jeg velger å ha to?

Skrevet
Akkurat nå, Miloficent skrev:

For min del har det vært blandede reaksjoner. De fleste forstår jeg vil ha en til mtp tiden jeg bruker (og liker å bruke) på hund og er glad på mine vegne. Hos meg er det mer familie som er litt sånn «mjaaaa hva skal du med det da, du har jo en fra før av», spesielt mormor. Hun blir nesten sur og oppgitt - mener det vil bli alt for mye for meg, for dyrt etc. Uten å ofre en tanke om at dette er nøye gjennomtenkt med alt som følger med det. 

Har også fått kommentarer av studievenner som heller ikke kan forstå hvorfor jeg skal ha en til og de syns bare det høres stress ut. Jeg syns jo tydeligvis ikke det hvis jeg velger å ha to?

Det der er sært for meg altså! 

Jeg feks kunne aldri hatt 4-5-6 hunder, men jeg klarer fremdeles forstå at andre kanskje vil ha så mange av ulike grunner. Så selv om jeg ikke vil ha det, så legger jeg meg ikke borti om andre vil det?

Litt det samme som å ha feks taranteller det der. Ingen skjønner at man vil ha noe sånt. Det er tydeligvis veldig vanskelig for enkelte å skjønne at vi alle er ulike individer med ulike interesser! :lol: 

Kos deg med fremtidig hund nr 2 og ignorer kommentarer! Det er ditt liv :) 


 

Skrevet
Akkurat nå, Sanne skrev:

Det der er sært for meg altså! 

Jeg feks kunne aldri hatt 4-5-6 hunder, men jeg klarer fremdeles forstå at andre kanskje vil ha så mange av ulike grunner. Så selv om jeg ikke vil ha det, så legger jeg meg ikke borti om andre vil det?

Litt det samme som å ha feks taranteller det der. Ingen skjønner at man vil ha noe sånt. Det er tydeligvis veldig vanskelig for enkelte å skjønne at vi alle er ulike individer med ulike interesser! :lol: 

Kos deg med fremtidig hund nr 2 og ignorer kommentarer! Det er ditt liv :) 


 

Ja syns også det er sært! Fører jo til at den ene tingen du gleder deg masse til, blir litt tråkket på av andres negative kommentarer? Men som du sier har jo alle forskjellige interesser og ønsker - så lenge man er voksen og har tenkt gjennom ting ser jeg ikke problemet! 

Skal sies at mormor var skeptisk til hund nr 1 også, men nå elsker hun han og tilbyr seg titt og ofte å passe han mens jeg er på jobb? 

Skrevet

Folk skjønner stortsett ikke hva man skal med mer enn en hund! En hund er da mer enn nok ??‍♀️? Vell ? Jeg er vell stemplet som hundegal... Folk har sluttet å legge seg borti det ???

  • Haha 1
Skrevet

Folk kommer alltid til å syns og mene mye. Er ofte bare andre som driver med hund som forstår. ? Men som andre sier her så slutter folk og reagere på antall hunder sånn etter hvert ? 

 

  • Haha 1
Skrevet

Familie:  Hææ?? skal du ha enda en?? Nei nå må du slutte å tulle. Hvorfor det?? Har dere ikke nok arbeid med den dere har?  Skjønner ikke at dere gidder!  Jaja.. osv.  Ikke så mye positivt ihvertfall.   

Venninnene mine derimot synes det var hyggelig. 

Skrevet (endret)

"Syns du ikke kanskje at du har nok hund?", som henvisning til at nåværende hund er en til tider krevende hannhund på 2 år og 35 kg. Jeg syns jo tydeligvis ikke det da, hvis jeg har lyst på en til... Skal sies at jeg skal få jobbet en god del mer med Mio før anskaffelse av en hund til, da.

Edit: og han skal rett og slett få bli litt eldre, modne litt.

Endret av trill
Skrevet

Første gang jeg skulle ha to hunder samtidig var det mye prat om det. Folk forsto ikke hva jeg skulle med to stykker og de bekymret seg tydeligvis for om jeg hadde plass, penger, tid og ork nok. Mer perifere slektninger og bekjente trodde til og med at jeg skulle kvitte meg med hunden jeg hadde fra før. :blink: Tror mange ikke forsto at hundene mine ikke bare er kjæledyr, de er også en hobby jeg er litt over snittet interessert i.

Nå får jeg ingen negativ reaksjon fra familie og venner når ny hund kommer i hus, de er mer forundret over at jeg ikke skal ha flere enn to. :P

Skrevet
On 9/24/2019 at 5:00 PM, trill said:

"Syns du ikke kanskje at du har nok hund?", som henvisning til at nåværende hund er en til tider krevende hannhund på 2 år og 35 kg. Jeg syns jo tydeligvis ikke det da, hvis jeg har lyst på en til... Skal sies at jeg skal få jobbet en god del mer med Mio før anskaffelse av en hund til, da.

Edit: og han skal rett og slett få bli litt eldre, modne litt.

Om gutta går overens kan dere jo alltids få låne Kovu litt. :)

Skrevet
35 minutter siden, Tyttebæra skrev:

Første gang jeg skulle ha to hunder samtidig var det mye prat om det. Folk forsto ikke hva jeg skulle med to stykker og de bekymret seg tydeligvis for om jeg hadde plass, penger, tid og ork nok. Mer perifere slektninger og bekjente trodde til og med at jeg skulle kvitte meg med hunden jeg hadde fra før. :blink: Tror mange ikke forsto at hundene mine ikke bare er kjæledyr, de er også en hobby jeg er litt over snittet interessert i.

Nå får jeg ingen negativ reaksjon fra familie og venner når ny hund kommer i hus, de er mer forundret over at jeg ikke skal ha flere enn to. :P

Jeg har også opplevd at folk har spurt meg «hva skal du gjøre med hunden fra før av da? Skal du selge han?» 

Folk altså?

Folk rundt meg her også legger seg oppi økonomien min, plass og tid. Fatter ikke - jeg har jo såklart tenkt dette gjennom? Mens familien min tror dette er noe jeg bestemte igår liksom.

Skrevet

Når eg skulle ha Catania, som på det tidspunktet vart min hund nr. 2, syns mamma eg var litt smågal. Muligens på grunn av at eg ikkje sa det til noken i familien før sånn rett før eg skulle hente ho ?

Men ellers har eg aldri fått noke særleg med negative kommentarar. Når eg var i vurderingsfasen ang. Cira, var mamma veldig "kvifor ikkje?", men når eg sa vi hadde bestemt oss og skulle ha ho, snudde ho litt om på det og lurte på om vi ikkje snart hadde nok, sidan vi hadde 3 frå før av. Mens pappa meinte vi burde jo kjøpe ein til, det er nemleg "barnebarna" hans det her ?

Men NO er det nok ? 

Skrevet

Er jo litt komisk når folk er kjempebekymra når folk kjøper mer enn 1 hund! Men et barn til er ofte bare koslig ?? 

Tror jeg holder meg til hund jeg altså enn så lenge ?

  • Haha 2
Skrevet
På 9/25/2019 at 9:22 PM, simira skrev:

Om gutta går overens kan dere jo alltids få låne Kovu litt. :)

Det hadde faktisk vært veldig hyggelig å prøve å få til! Skal dere på treningsgruppe hos Merete fremover? 

Skrevet
47 minutes ago, trill said:

Det hadde faktisk vært veldig hyggelig å prøve å få til! Skal dere på treningsgruppe hos Merete fremover? 

Nei, vi er pensjonerte hele gjengen her. Jeg er for dårlig, har ikke tatt i en klikker på flere mnd nå.

Vi skal på ferie fra 11-25 oktober, etter det er det fritt fram for utlån.

Skrevet
14 hours ago, Shlush said:

Er jo litt komisk når folk er kjempebekymra når folk kjøper mer enn 1 hund! Men et barn til er ofte bare koslig ?? 

Tror jeg holder meg til hund jeg altså enn så lenge ?

Det er heller at det er mer sosialt akseptert med tre barn enn tre hunder. Får man et fjerde barn derimot, da får man plutselig like mange spørsmål og bekymringer som når man er "gal" nok til å kjøpe sin andre hund. :lol:

Skrevet
4 timer siden, Tyttebæra skrev:

Det er heller at det er mer sosialt akseptert med tre barn enn tre hunder. Får man et fjerde barn derimot, da får man plutselig like mange spørsmål og bekymringer som når man er "gal" nok til å kjøpe sin andre hund. :lol:

Godt poeng ? Jeg har jo 3 hunder ??

Skrevet

Nå er det slik at jeg egentlig aldri har brydd meg om hva andre, inkl famelie, har ment om mitt hundehold og andre andre anliggende i mitt liv.  Jeg har hatt alt i fra kun 1 hund til på det meste 20 stk hunder.   Men det er åpenbart at hundene har godt av å være minst 2, helst flere for å kunne kommunisere, samhandle osv. med hverandre.  Jeg fikk en gang et (frekt ?) spørsmål på jobb om hvor mye penger jeg brukte på mine hunder og aktivitene med disse (og det er jo et betydelig beløp...), men jeg visste at dette menneske skulle på en 14 dagers ferie til Australia, og jeg spurte derfor hvor mye denne ferie skulle koste.  Og svaret ble kr 98. 000.- kr.  Da var diskusjonen over.. :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...