Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen viste seg å være en rev. Vil de fleste hunder spise marsvin og kyllinger hvis de får mulighet?


Recommended Posts

Skrevet

Denne saken var litt fascinerende! Andesreven i saken ligner ikke mye på en norsk rødrev, da, så jeg kunne helt sikkert også tatt feil.

Peru - dyr i utlandet - Trodde de kjøpte hund - gjorde sjokkoppdagelse (dagbladet.no)

Når dagbladet.no delte saken på facebook skrev de dette som "teaser" til saken: Da familiens firbeinte venn ? begynte å gnafse på naboenes marsvin, skjønte de at noe var alvorlig galt …? 

Artikkelen er mer nyansert enn det, men det fikk meg til å tenke. Vil ikke de fleste hunder kunne spise marsvin og kyllinger hvis de får muligheten? Jeg har hatt flere katter enn hunder, og de spiser jo både mus og fugler. Jeg har tenkt at det er et unntak når man ser bilder av kaniner og hunder som ligger sammen, og at eierne er rett i nærheten og passer på. Samtidig er det litt vanskelig å se for seg at den godmodige spanielen vår skal drepe og spise opp naboens marsvin hvis han får muligheten. (Noe han selvsagt ikke får)

Så, hva er deres erfaring? Er alle hunderaser tilbøyelige til å drepe og spise f.eks mus og kyllinger hvis de får sjansen? Er det noen raser som oftest vil gjøre det og noen som så godt som aldri vil gjøre det?

Skrevet
19 minutes ago, Grønn said:

Så, hva er deres erfaring? Er alle hunderaser tilbøyelige til å drepe og spise f.eks mus og kyllinger hvis de får sjansen? Er det noen raser som oftest vil gjøre det og noen som så godt som aldri vil gjøre det?

Min kunne aldri drept og spist noe som helst, det er jeg tusen prosent sikker på. Hun spiser ikke f.eks. døde mus hun finner heller, men hun ruller i de :wacko: Til sammenligning hadde vi en elghund som drepte og spiste hva som helst hvis han fikk mulighet til det. En sommer spiste han seg bokstavelig talt syk på lemen :fear:

Skrevet

Alle hunder som har jaktinstinkt og mot i behold vil nok prøve å ta mus og kyllinger, men det er nok en del som har fysiske begrensninger for å få det til (liten munn, kort snute osv...). Har selv hatt en schæferblanding som fanget mus ved anledning, og hun hadde også noen hønsekyllinger på samvittigheten.

Skrevet

Min tidligere havanais hadde omtrent nada jaktinsinkt i behold og vi stolte helt på han med både rotter og små fugler i hus som fikk gå/fly mye fritt f.eks (han var da også oppvokst med dette), men har hørt om havanais som har drept kyllinger også. Så at raser generelt ikke har noe instinkter i behold vil jeg ikke si, nei, de er alle rovdyr tross alt og de fleste har mer instinktet enn hunden vi hadde.

Pinscheren hadde jeg aldri stolt på rundt noe mindre byttedyr forøvrig.

Skrevet

Rottefanger her i hus. Gubben er litt usikker på om den døde rotten i hagen her om dagen var drept av Odin eller noe annet. Mus har han ihvertfall tatt. Jeg ville ikke latt ham møte naboens hamster uten videre heller.

Skrevet

For å si det sånn: dersom jeg hadde marsvin eller andre små byttedyr, så hadde jeg aldri kjøpt jaktrase. Jeg leste om en som hadde kanin i utebur med nettinggjerde både rundt og over. En dag hadde hunden klatret opp og ålet seg igjennom en litt for stor skjøt i taket. Det endte ikke bra for kaninene, dessverre.

Selv hos raser som har veldig lite jakt i seg, så er det alltid fare for å få et individ som er en jeger. Og mange av de søte, små selskapsrasene holdt rotter og mus unna før i tiden. Jeg har hatt 1 hund jeg kan garantere at aldri ville jaktet eller skadet et annet dyr, men hun var veldig spesiell.

Det er trist med sånne overskrifter, og det er farlig for hunder, mennesker og andre dyr når vi glemmer at hunder er rovdyr med instinkter.

 

Skrevet

De trodde de hadde kjøpt renraset husky og ble forundret over at valpen drepte marsvin? hahaha. kan forsåvidt skjønne at de kan tro at en ung rev av den typen kan være en husky om de ikke er veldig vant til hund. Men det er nok andre ting jeg hadde stusset over enn at den drepte marsvin gitt. 

  • Thanks 1
Skrevet

Vi har hatt en wachtelhund som lett tok livet av det hun kom over av både fugler og smådyr.

Så har vi nå en puddel som fanger fluer, men trolig ikke ville tatt livet av dyr på størrelse med et marsvin. 

Traff en bitteliten mus når vi gikk tur en kveld, hun var nysgjerrig på den, men prøvde ikke å fange den.

Skrevet

Hvis noen fra produksjonen av ‘TV2 hjelper deg’ leser dette; forbered dere på en storm av henvendelser!  Her har vi altså forklaringen på alle de ‘hundene’ både nålevende og henfarne som har jafset i seg ikke bare marsvin og høns men også sau, rein og annet smågodt over en lav sko.. Det var kyniske oppdrettere som lurte godtroende ‘hvalpekjøpere’ og som solgte rev, ulv og andre uhumskheter som hvalper.. For som alle vet,  ekte hunder har null interesse for hverken ville eller tamme byttedyr..:P

  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...