Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase skal jeg ha? (tur- og kosehund)


Rosin
 Share

Recommended Posts

Vi (jeg om samboer + labrador og snart noen høns) er på jakt etter en hund til, men klarer som vanlig ikke å velge rase. ? Søker derfor tips!

Ønskelista ser ut som følger:

  • "Middels" stor, ca. mellom 15 og 25 kg.
  • Sunn! Ingen kjente arvelige lidelser av betydning. Funskjonell kropp (ikke korte snuter med trange luftveier, lange tunge ører som blir betente, korte bein med leddproblemer, osv.).
  • Mer eller mindre korthåret, evt. langhåret med tynn/lite pels.
  • Avdempet nok jaktinstinkt til å kunne gå løs uten unormale mengder innkallingstrening. Må kunne omgås høns på tunet og i hagen (med tilsyn, selvsagt).
  • Funksjonell og aktiv nok til å være med på skogs- og fjellturer, men som også klarer å slappe av i hodet uten altfor mye avanserte treningsgreier. Jeg har ingen planer om å drive med noen spesiell hundesport, men går mye på tur.
  • Omgjengelig med andre hunder og dyr generelt. Vi har en labradortispe på 6 år som den må fungere sammen med.
  • Lav til middels vokt.

 

Raser jeg vurderer/har vurdert foreløpig:

  • Norsk buhund - Har hatt lundehund før og er svak for norske spisshunder generelt, men er litt skeptisk til bjeffetendenser og røytingen på disse. De ser veldig tettpelsede ut!
  • Australsk gjeterhund av utstillingslinjer - Usikker på om selv de roligste linjene er rolige nok til å trives med bare turer og generelt uteliv. Det aner meg at de bør ha noe mer å drive med mentalt?
  • Silken windhound - Virker neesten "perfekte", men det er umulig å få tak i valp da det er mye større etterspørsel enn det er valper, og den ene oppdretteren jeg klarte å komme i kontakt med var såpass sær at jeg ble skeptisk.
  • Ungarsk mynde - Usikker på jaktinstinktet.
  • Korthåret collie - "Gjenoppdaget" denne rasen i dag, og lurer på om de kan være aktuelle. Klarer ikke å finne så mye info om helsen på disse, har hørt langhårsvarianten har (hadde?) en del helsetrøbbel, men vet ikke om dette også gjelder de korthårede (de ungikk sikkert "Lassie"-boomen)?
  • Canaanhund - Litt ymse med tanke på gemytt og jaktinstinkt, og Facebookgruppen for canaanhund i Norge ser ut til å ha forsvunnet. Vet ikke om de finnes i Norge lenger? Urhund, krever mye sosialisering.
  • Whippet - Flott gemytt og mange gode egenskaper, men de ser litt små og skjøre ut. Er redd den klønete labradoren vår hadde knekt den i to når de skal leke. De ser også kalde ut hele tiden.
  • Mynder generelt - Jeg liker væremåten til mynder, men jaktinstinktet gjør meg skeptisk til å ha de løse. Noen av de store variantene har i tillegg veldig lav gjennomsnittlig levealder, bl.a. hjortehunden som ellers virker veldig fin.

 

Noen som har erfaring med en av disse, eller anbefalinger til andre raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

Saluki? Har inntrykk av at de generelt har god helse, og alle (tre) jeg har møtt har vært veldig trivelige. Skulle jeg hatt mynde hadde det blitt saluki :wub:

Ja de er flotte! Helsemessig er jeg litt usikker, jeg ser det står en del om hjerteproblemer, men jeg vet ikke hvor utbredt dette er i Norge. Lurer også på om de kan gå løs, det står "overalt" at de kommer til å stikke av for å jakte hvis de ser katter osv., men jeg har også hørt om folk som har de løs uten problemer... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Silken er vel også en mynde, og hvis lite jaktinstinkt av hensyn til høns, og å kunne gå løs er ønsker så ville jeg kuttet ut alle mynder og urhunder fra lista, rett og slett.

Korthårscollie var min første tanke, selv om de også kan røyte en del. Eventuelt belger? Men i likhet med aussien trenger de nok litt mer mentalt.

Hvis aussien ikke har for mye pels er kanskje lapphund eller springer spaniel aktuelt? Lapphunden har ikke noe mer lyd enn buhund, men spørs om det er det man vil ha da.

Dansk/svensk gårdshund er på størrelse med whippet, men er mer førerfokusert, og jaktinstinktet har kortere radius (her varierer det på linjer og individ, men erfaringsmessig er de som oftest greie å ha løse). Men jeg vet ikke om hønsene er trygge der heller... Jeg ville kanskje gått for en gjeter eller selskapshund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, simira skrev:

Silken er vel også en mynde, og hvis lite jaktinstinkt av hensyn til høns, og å kunne gå løs er ønsker så ville jeg kuttet ut alle mynder og urhunder fra lista, rett og slett.

Korthårscollie var min første tanke, selv om de også kan røyte en del. Eventuelt belger? Men i likhet med aussien trenger de nok litt mer mentalt.

Hvis aussien ikke har for mye pels er kanskje lapphund eller springer spaniel aktuelt? Lapphunden har ikke noe mer lyd enn buhund, men spørs om det er det man vil ha da.

Dansk/svensk gårdshund er på størrelse med whippet, men er mer førerfokusert, og jaktinstinktet har kortere radius (her varierer det på linjer og individ, men erfaringsmessig er de som oftest greie å ha løse). Men jeg vet ikke om hønsene er trygge der heller... Jeg ville kanskje gått for en gjeter eller selskapshund.

 

Silken er mynde som du sier, men basert på hva jeg har hørt fra silkeneiere er det generelt ikke noe problem å ha de løse. De er visst mer opptatt av å være i nærheten av eieren, enn å jakte. Mulig dette har med avelen å gjøre, det ryktes at det finnes litt sheltie-blod baki der et sted, blant annet. :icon_confused: 

 

Belger ville jeg trodd krevde langt mer enn hva vi kan tilby av aktivitet, er ikke de ganske intense hunder som trenger mye hjernetrim? Jeg vet ikke så mye om de, annet enn at de er utrolig flotte å se på. ? Jeg får lese litt om disse også da!

 

Lapphundrasene blir som buhund litt for hårete og (potensielt) pratsomme tror jeg, men dansk-svensk gårdhund skal jeg sjekke ut! 

 

Samboeren har veldig lyst på en spanieltype, men jeg må innrømme at de på rent utseendemessig grunnlag ikke tiltaler meg noe særlig, så de står foreløpig ikke så høyt på min egen liste. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Rimfrosthuldra skrev:

 

 

 

Samboeren har veldig lyst på en spanieltype, men jeg må innrømme at de på rent utseendemessig grunnlag ikke tiltaler meg noe særlig, så de står foreløpig ikke så høyt på min egen liste. ?

Jeg skulle til å foreslå en spaniel. Vår springer spaniel krysser av mange av punktene dine i første post, synes jeg. Han krever ikke så mye, er glad i tur og omgjengelig med alt vi har møtt hittil. Høner er jeg litt usikker på, han er jo en fuglehund, men viser egentlig ikke nevneverdig interesse for endene i elva her. Også er han ikke så tøff av seg i forhold til andre dyr, så jeg tror kanskje han hadde backa hvis en gjeng høner hadde rotta seg sammen mot ham, hehe.  Vi klipper ham slik at pelsen ikke drar med seg alt for mye rask inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

Ville ikke satsa på mynde, nei, lite førerorienterte kombinert med mye jaktinstinkt. Hvorfor ikke ny retriever? 

Kunne tenke meg noe litt mindre og lettere denne gangen. Labradoren vår er en veldig hyggelig og fin hund, men brukte 5 år på å bli voksen. 30 kg med superenergisk "valp" har vært litt fysisk klønete å håndtere iblant.

Synes også det er gøy å prøve ulike raser! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9/18/2021 at 6:46 PM, Ekko skrev:

Springer spaniel er fuglehund. Kjenner flere som har renska litt opp i hønsegården…..

Hehe såpass. Skal det renskes i hønsegården, håper jeg på å kunne gjøre det selv! 

 

På 9/19/2021 at 9:15 AM, jma skrev:

Jeg hadde definitivt droppa mynde med de kriteriene ? 

Hm ja, jeg ser vel at de kanskje ikke er helt ideelle.. ?

 

På 9/19/2021 at 9:59 AM, yurij skrev:

Det ligger ganske mye halvvoksne blandingshunder ute nå og flere blir det sikkert. Det burde være godt mulig å finne noe passende i månedene fremover. 

Ja, ettereffekten av korona blir vel et ras av hunder som plutselig ikke passet så bra allikevel. ?  Må innrømme at jeg er litt  skeptisk til å kjøpe blandingshund selv. Ønsker en viss oversikt over slekta på hunden med tanke på helse og gemyttt, og er heller ikke spesielt lysten på å støtte denne ukritiske blandingsavlen som har tatt helt av i det siste (selv om det du sikter til vel er hunder som selges videre fra den første kjøperen). Jeg titter stadig på finn.no for å se om det dukker opp noe aktuelt.

Endret av Rimfrosthuldra
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfra kriteriene dine hadde jeg enten gått for en labrador til, ev en korthårscollie. Labrador kjenner du. Korthårscollie er enkle og greie hunder, uten altfor mye drift eller jaktlyst, de fleste er fornøyd med den type aktiviteter du skisserer. Ukompliserte familiehunder, noen KAN ha litt stress. Men velger du oppdretter med omhu burde det gå greit. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...