Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase skal jeg ha? (tur- og kosehund)


Recommended Posts

Skrevet

Vi (jeg om samboer + labrador og snart noen høns) er på jakt etter en hund til, men klarer som vanlig ikke å velge rase. ? Søker derfor tips!

Ønskelista ser ut som følger:

  • "Middels" stor, ca. mellom 15 og 25 kg.
  • Sunn! Ingen kjente arvelige lidelser av betydning. Funskjonell kropp (ikke korte snuter med trange luftveier, lange tunge ører som blir betente, korte bein med leddproblemer, osv.).
  • Mer eller mindre korthåret, evt. langhåret med tynn/lite pels.
  • Avdempet nok jaktinstinkt til å kunne gå løs uten unormale mengder innkallingstrening. Må kunne omgås høns på tunet og i hagen (med tilsyn, selvsagt).
  • Funksjonell og aktiv nok til å være med på skogs- og fjellturer, men som også klarer å slappe av i hodet uten altfor mye avanserte treningsgreier. Jeg har ingen planer om å drive med noen spesiell hundesport, men går mye på tur.
  • Omgjengelig med andre hunder og dyr generelt. Vi har en labradortispe på 6 år som den må fungere sammen med.
  • Lav til middels vokt.

 

Raser jeg vurderer/har vurdert foreløpig:

  • Norsk buhund - Har hatt lundehund før og er svak for norske spisshunder generelt, men er litt skeptisk til bjeffetendenser og røytingen på disse. De ser veldig tettpelsede ut!
  • Australsk gjeterhund av utstillingslinjer - Usikker på om selv de roligste linjene er rolige nok til å trives med bare turer og generelt uteliv. Det aner meg at de bør ha noe mer å drive med mentalt?
  • Silken windhound - Virker neesten "perfekte", men det er umulig å få tak i valp da det er mye større etterspørsel enn det er valper, og den ene oppdretteren jeg klarte å komme i kontakt med var såpass sær at jeg ble skeptisk.
  • Ungarsk mynde - Usikker på jaktinstinktet.
  • Korthåret collie - "Gjenoppdaget" denne rasen i dag, og lurer på om de kan være aktuelle. Klarer ikke å finne så mye info om helsen på disse, har hørt langhårsvarianten har (hadde?) en del helsetrøbbel, men vet ikke om dette også gjelder de korthårede (de ungikk sikkert "Lassie"-boomen)?
  • Canaanhund - Litt ymse med tanke på gemytt og jaktinstinkt, og Facebookgruppen for canaanhund i Norge ser ut til å ha forsvunnet. Vet ikke om de finnes i Norge lenger? Urhund, krever mye sosialisering.
  • Whippet - Flott gemytt og mange gode egenskaper, men de ser litt små og skjøre ut. Er redd den klønete labradoren vår hadde knekt den i to når de skal leke. De ser også kalde ut hele tiden.
  • Mynder generelt - Jeg liker væremåten til mynder, men jaktinstinktet gjør meg skeptisk til å ha de løse. Noen av de store variantene har i tillegg veldig lav gjennomsnittlig levealder, bl.a. hjortehunden som ellers virker veldig fin.

 

Noen som har erfaring med en av disse, eller anbefalinger til andre raser?

Skrevet
1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

Saluki? Har inntrykk av at de generelt har god helse, og alle (tre) jeg har møtt har vært veldig trivelige. Skulle jeg hatt mynde hadde det blitt saluki :wub:

Ja de er flotte! Helsemessig er jeg litt usikker, jeg ser det står en del om hjerteproblemer, men jeg vet ikke hvor utbredt dette er i Norge. Lurer også på om de kan gå løs, det står "overalt" at de kommer til å stikke av for å jakte hvis de ser katter osv., men jeg har også hørt om folk som har de løs uten problemer... :icon_confused:

Skrevet

Silken er vel også en mynde, og hvis lite jaktinstinkt av hensyn til høns, og å kunne gå løs er ønsker så ville jeg kuttet ut alle mynder og urhunder fra lista, rett og slett.

Korthårscollie var min første tanke, selv om de også kan røyte en del. Eventuelt belger? Men i likhet med aussien trenger de nok litt mer mentalt.

Hvis aussien ikke har for mye pels er kanskje lapphund eller springer spaniel aktuelt? Lapphunden har ikke noe mer lyd enn buhund, men spørs om det er det man vil ha da.

Dansk/svensk gårdshund er på størrelse med whippet, men er mer førerfokusert, og jaktinstinktet har kortere radius (her varierer det på linjer og individ, men erfaringsmessig er de som oftest greie å ha løse). Men jeg vet ikke om hønsene er trygge der heller... Jeg ville kanskje gått for en gjeter eller selskapshund.

  • Like 1
Skrevet
13 minutter siden, simira skrev:

Silken er vel også en mynde, og hvis lite jaktinstinkt av hensyn til høns, og å kunne gå løs er ønsker så ville jeg kuttet ut alle mynder og urhunder fra lista, rett og slett.

Korthårscollie var min første tanke, selv om de også kan røyte en del. Eventuelt belger? Men i likhet med aussien trenger de nok litt mer mentalt.

Hvis aussien ikke har for mye pels er kanskje lapphund eller springer spaniel aktuelt? Lapphunden har ikke noe mer lyd enn buhund, men spørs om det er det man vil ha da.

Dansk/svensk gårdshund er på størrelse med whippet, men er mer førerfokusert, og jaktinstinktet har kortere radius (her varierer det på linjer og individ, men erfaringsmessig er de som oftest greie å ha løse). Men jeg vet ikke om hønsene er trygge der heller... Jeg ville kanskje gått for en gjeter eller selskapshund.

 

Silken er mynde som du sier, men basert på hva jeg har hørt fra silkeneiere er det generelt ikke noe problem å ha de løse. De er visst mer opptatt av å være i nærheten av eieren, enn å jakte. Mulig dette har med avelen å gjøre, det ryktes at det finnes litt sheltie-blod baki der et sted, blant annet. :icon_confused: 

 

Belger ville jeg trodd krevde langt mer enn hva vi kan tilby av aktivitet, er ikke de ganske intense hunder som trenger mye hjernetrim? Jeg vet ikke så mye om de, annet enn at de er utrolig flotte å se på. ? Jeg får lese litt om disse også da!

 

Lapphundrasene blir som buhund litt for hårete og (potensielt) pratsomme tror jeg, men dansk-svensk gårdhund skal jeg sjekke ut! 

 

Samboeren har veldig lyst på en spanieltype, men jeg må innrømme at de på rent utseendemessig grunnlag ikke tiltaler meg noe særlig, så de står foreløpig ikke så høyt på min egen liste. ?

Skrevet
1 time siden, Rimfrosthuldra skrev:

 

 

 

Samboeren har veldig lyst på en spanieltype, men jeg må innrømme at de på rent utseendemessig grunnlag ikke tiltaler meg noe særlig, så de står foreløpig ikke så høyt på min egen liste. ?

Jeg skulle til å foreslå en spaniel. Vår springer spaniel krysser av mange av punktene dine i første post, synes jeg. Han krever ikke så mye, er glad i tur og omgjengelig med alt vi har møtt hittil. Høner er jeg litt usikker på, han er jo en fuglehund, men viser egentlig ikke nevneverdig interesse for endene i elva her. Også er han ikke så tøff av seg i forhold til andre dyr, så jeg tror kanskje han hadde backa hvis en gjeng høner hadde rotta seg sammen mot ham, hehe.  Vi klipper ham slik at pelsen ikke drar med seg alt for mye rask inn.

Skrevet
50 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

Ville ikke satsa på mynde, nei, lite førerorienterte kombinert med mye jaktinstinkt. Hvorfor ikke ny retriever? 

Kunne tenke meg noe litt mindre og lettere denne gangen. Labradoren vår er en veldig hyggelig og fin hund, men brukte 5 år på å bli voksen. 30 kg med superenergisk "valp" har vært litt fysisk klønete å håndtere iblant.

Synes også det er gøy å prøve ulike raser! 

Skrevet (endret)
På 9/18/2021 at 6:46 PM, Ekko skrev:

Springer spaniel er fuglehund. Kjenner flere som har renska litt opp i hønsegården…..

Hehe såpass. Skal det renskes i hønsegården, håper jeg på å kunne gjøre det selv! 

 

På 9/19/2021 at 9:15 AM, jma skrev:

Jeg hadde definitivt droppa mynde med de kriteriene ? 

Hm ja, jeg ser vel at de kanskje ikke er helt ideelle.. ?

 

På 9/19/2021 at 9:59 AM, yurij skrev:

Det ligger ganske mye halvvoksne blandingshunder ute nå og flere blir det sikkert. Det burde være godt mulig å finne noe passende i månedene fremover. 

Ja, ettereffekten av korona blir vel et ras av hunder som plutselig ikke passet så bra allikevel. ?  Må innrømme at jeg er litt  skeptisk til å kjøpe blandingshund selv. Ønsker en viss oversikt over slekta på hunden med tanke på helse og gemyttt, og er heller ikke spesielt lysten på å støtte denne ukritiske blandingsavlen som har tatt helt av i det siste (selv om det du sikter til vel er hunder som selges videre fra den første kjøperen). Jeg titter stadig på finn.no for å se om det dukker opp noe aktuelt.

Endret av Rimfrosthuldra
  • Like 1
Skrevet

Whippeter er litt variert hos ulike oppdrettere. Noen er rundt 10 kg, mens andre er nærmere 20 kg. Passet en voksen whippet (stor type) som lekte med de største i hundeparken og var generelt ganske uredd! 

  • Like 1
Skrevet

Utfra kriteriene dine hadde jeg enten gått for en labrador til, ev en korthårscollie. Labrador kjenner du. Korthårscollie er enkle og greie hunder, uten altfor mye drift eller jaktlyst, de fleste er fornøyd med den type aktiviteter du skisserer. Ukompliserte familiehunder, noen KAN ha litt stress. Men velger du oppdretter med omhu burde det gå greit. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...