Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Minien gikk og la seg på sengen min, hørte bare en knurring som aldri ga seg så måtte sjekke. Der lå han med snuten på fjernkontrollen og prøvde å få på noe program. Det var litt vittig, jeg har alltid tv på når jeg ligger i sengen, så han syns sikkert at han og fortjener det. Og der inne er det bare chromcast som fungerer, så ikke så enkelt for ham. Jaja, tv ble slått på, det ble ro i heimen, og nå kan han bare kose seg, rare hunden

  • Like 1
  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I går var vi og henta den jrt-en jeg nevnte tidligere i tråden ? Foreløpig virker hun som en herlig hund, som nok har hatt litt frie tøyler i hverdagen ? Har blitt introdusert for kattene, og det gikk

Det er sikkert en sammensetning av de faktorene du selv nevner. Eiers ambisjoner endrer seg, de innser kanskje at det er for dyrt, tar for mye tid og arbeid å komme dit de planla. Noen grener er

Denne saken har fått ganske bred omtale, den er omtalt i flere aviser og på fb antar jeg. Jeg søkte opp ‘skamklipt hund’ og da fikk jeg ganske mange treff. Jeg må si at eier fremstår som relativt usym

Posted Images

Skrevet

Hvor mye traumatisert blir egentlig en hund av en skremmende opplevelse? Da jeg fikk min første hund så hadde jeg lest om utagerende/aggressive hunder som var blitt sånn fordi de hadde hatt en fæl opplevelse en gang for lenge siden. Og det er jo skremmende at en uheldig opplevelse ødelegger en hunds adferd for alltid...

Så opplevde jeg at min hund ble angrepet og bitt av en større hund. Siden hun var en engstelig sjel, så trodde jeg at dette ville ødelegge henne helt. Det gjorde det heldigvis ikke. En skremmende opplevelse der og da. Men så var hun ferdig med den saken.

På treningen i går snakket nemlig en om at hennes hund var blitt helt ødelagt etter en annen hund hadde løpt mot han under trening for noen år siden. Den "slemme" hunden bjeffet helt hysterisk, helt til eieren kom og tok han i bånd. Ingen fysisk kontakt, ingen bittskader. Men den hendelsen er nå eierens forklaringen på hvorfor hennes hund er blitt som den er blitt. Jeg vet ikke om jeg kjøper den forklaringen.

Jeg føler vi hundeeiere alltid må finne grunner til at hunden vår er som den er / gjør som den gjør. Kanskje vi ikke skal bruke så mye til på den som har skjedd, og heller bare godta at hundene våre er "rare".

Eller er det greit å finne grunner for alt?

"hunden min liker ikke din hund fordi din hund stirrer på min hund" - "Min hund liker ikke din hund fordi din hund er svart" - "Min hund liker ingen hunder fordi den ble skremt av en annen hund for 3 år siden" osv 

Skrevet

Det kommer an på hunden. En normalt trygg hund med gode erfaringer tåler at det smeller en gang, eller to, eller kanskje ti. En hund som er svak mentalt og utrygg trenger ikke en særlig dårlig erfaring en gang.

Noen opplevelser sitter også dypere enn andre, uten at det objektivt sett er skumlere eller mer alvorlig. Og kanskje andre opplevelser enn det vi tror.

Hvis en ung hund utsettes for et "overfall" av en skremmende hund i en sårbar situasjon kan det godt sette seg. Det kommer an på forutsetningene til hunden, situasjonen der og da, hvordan det ble håndtert i etterkant. Om hunden var utrygg i utgangspunktet er det ikke sikkert noe annet hadde spilt noen rolle, og at situasjonen hadde satt seg uansett hvordan den ble håndtert.

Vi ønsker gjerne å finne grunner til alt, fordi det er lettere å forstå. Kanskje finner vi ikke alltid den riktige grunnen, men jeg er ikke i tvil om at enkelthendelser kan påvirke hunder, i begge retninger.

  • Like 2
Skrevet

Men si at du går en fin tur med hunden din. Plutselig rundt hjørne kommer jeg med min hund, som klikker. Bjeffer hysterisk, og oppfører seg som en farlig løve (dog uten å skade din hund fysisk). Og så går du resten av livet til hunden din og forteller om den gale hunden som ødela hunden din. Er det ikke da litt din hund som er hovedproblemet, (arv og miljø?) som gjør at han ikke takler denne hendelsen. Mer enn at min hund ikke vet å oppføre seg?

Nå skal det være klart at jeg gjør alt for at min hund ikke skal få disse negative opplevelsene. Mitt mareritt er at hunden min skal bli få slike negative opplevelser som gjør at han blir traumatisert. Jeg tenker av og til at min hund er en litt forsiktig (usikker) gutt, men hittil har han heldigvis taklet dårlige hendelser utrolig bra. Kanskje fordi at hunder stort sett greier å gå videre i livet, mens vi mennesker holder på minner. Også de dårlige. 

Skrevet
14 minutes ago, Rufs said:

Men si at du går en fin tur med hunden din. Plutselig rundt hjørne kommer jeg med min hund, som klikker. Bjeffer hysterisk, og oppfører seg som en farlig løve (dog uten å skade din hund fysisk). Og så går du resten av livet til hunden din og forteller om den gale hunden som ødela hunden din. Er det ikke da litt din hund som er hovedproblemet, (arv og miljø?) som gjør at han ikke takler denne hendelsen. Mer enn at min hund ikke vet å oppføre seg?

Har det noe å si? Hvorfor er det så viktig å fordele skyld? Med mindre det går så hardt for seg at saken ender hos politiet spiller det vel liten rolle hvem som er "hovedproblemet"?

Skrevet

Forsiktig og usikker er ikke det samme. Og begge typer kan preges ulikt av like og ulike hendelser. Som @Wilhelminaer inne på spiller det liten rolle. Jeg tenker det er viktigere at man selv tar hensyn til andre og ikke tar som en selvfølge at de har samme forutsetninger som en selv i hundeholdet.

  • Like 1
Skrevet

Bikkjer er forskjellige, noen tåler lite før de får varige mén og andre tåler en skikkelig trøkk uten å få noen senskader av det. Jeg vil jo si at en hund som blir svært påvirket av en enkelt ekkel hendelse, ikke er særlig robust mentalt i utgangspunktet. At en hund som blir angrepet blir litt avmålt i møte med lignende hunder tenker jeg er greit, de er tross alt levende individer vi har med å gjøre og man kan ikke forvente at alle skal bli 100% uberørte igjen. Men dersom de mister hodet fullstendig i alle framtidige møter og dette aldri går over eller blir håndterbart, mener jeg det ligger et dårlig genetisk grunnlag i bunnen.

Og jeg er uenig i at hvorvidt noe anses som miljø eller arv ikke har noen betydning.  Ved avl er det ganske relevant. Om folk tror at det er lurt å avle på en hund som er redd for andre hunder, fordi dette kommer av at eier mener det var "en dårlig opplevelse" som ligger bak og ikke arv, er jo ikke det bra. En annen ting er at den tanken som fortsatt er mer gjennomgående i hundemiljøet, at hundene er "blitt sånn pga. eier" og ikke "født sånn pga. gener" (genetikk er uforutsigbart, det er ikke alltid dårlig oppdrett som ligger bak), bidrar til skam og tabu rundt problemadfert. Dersom bikkja har god mentalitet, får du ikke alvorlig problemadferd som kommer av redsler. Har du en hund som har eller er genetisk disponert for å utvikle redsler, kan nok en eier påvirke den i negativ eller positiv retning, men det er fortsatt snakk om både arv og miljø, ikke bare miljø.

Jeg tenker jo at denne greia med at folk må unnskylde hundene sine kommer av den tanken om at bikkja blir det eier gjør den til. Har du ei bra bikkje er du flink og har du en hund med issues så er du en rævva hundeeier. Folk jeg selv kjenner som har hatt stødige hunder før, og senere har fått en som er nervøs, lager seg mange forklaringer på hvorfor hunden har blitt sånn. Det finnes veldig lite rom for å påstå at disse hundene har vært dårlige mentalt siden de fikk dem.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er jo selv ganske ærlig om at jeg "brukte et år på å ødelegge min første hund" før vi startet reparasjonen. Jeg gjorde mange feil. Samtidig har jeg også lært nok om hund generelt, og min spesielt, til å forstå at han hadde et dårlig utgangspunkt. Jeg tilskriver fryktaggresjonen og usikkerheten hans kombinasjonen av "feil" sosialisering (denne med at han skal hilse på flest mulig og at hunder skal ordne opp selv) men også svak mentalitet og flere stygge opplevelser med andre hunder i en sårbar alder (uten fysiské skader, men skremmende nok for oss begge).

Hadde han vært en stødig og trygg hund i utgangspunktet hadde det kanskje gått bra, eller ihvertfall bedre. Det samme hvis jeg hadde hatt den erfaringen jeg har i dag, og mer opptatt av å tilrettelegge situasjoner for ham, enn å presse ham til å gå inn i situasjoner han ikke takler. Og hadde han vært en svakere type hadde jeg kanskje aldri fått ham til å fungere greit nok som han gjør i dag.

Noen gjør "alt" feil og får en snill og grei hund likevel, mens andre gjør alt "rett" og får likevel problemer. Så kan man påvirke litt den ene eller andre veien avhengig av hundetypen, men på godt og vondt er hunder levende vesener med forskjellige utgangspunkt, akkurat som oss mennesker.

Skrevet

Jeg solgte for en del år siden en valp som hadde alle forutsetninger til å bli en stabil hund. Etter noen måneder var jeg på besøk og fikk sjokk. Hunden hylte og løp og gjemte seg under sofaen og der lå hun og pep. Eieren sa at dette skjer hver gang de fikk besøk og når mannen kom hjem. Jeg bad eier om å ta henne fram, dette gikk ikke, sånn kan dere ikke ha det. Hun ble tatt fram og jeg hadde henne på fanget en stund, til hun roet seg. Etter det fotfulgte hun meg hvor jeg enn gikk hjemme hos dem. Da jeg reiste, var hun helt rolig. Hadde mye telefonkontakt med dem etter det og det ble på samme måten som før. Da hun var ca. 20 måneder fikk jeg henne tilbake (pga skilsmisse). Det gikk helt fint her sammen med de andre hundene, og hun løp besøkende og andre i møte hoppende glad. Hun var en helt vanlig hund, etter mitt syn, her hjemme og ute på tur og sammen med andre hunder på hundetreff.  Etter noen måneder fikk jeg en forvert, som jeg stoler på, og hun fortsatte å være stødigheten selv. Jeg hadde 3 kull på henne og valpene (alle) er veldig bra familiehunder. Var nøye med hanner som ble brukt.

Nå i sommer døde eieren (tidligere forvert) og jeg fikk hunden tilbake 12 år gammel. Hun er noe av det stødigste jeg kan tenke meg. Så selv om hun nok hadde noen mindre bra opplevelser i sitt første hjem, kan det ende godt, når utgangspunktet er bra. Moren som nå er 17 år har også alltid vært stødig og har tatt alt på strak pote.

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet
3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Har det noe å si? Hvorfor er det så viktig å fordele skyld? Med mindre det går så hardt for seg at saken ender hos politiet spiller det vel liten rolle hvem som er "hovedproblemet"?

Nei, jeg syns ikke det er så viktig å fordele skyld. Men hun på treningen (som fikk meg inn på dette temaet) la ut om at det var den episoden som skjedde for mange år siden som er skyld i at hennes hund ikke greier å konsentrere seg på stevner, og at resultater blir deretter. Hvis Fant (= hund som bjeffet og angrep) også er på stevner, så vet offeret at Fant er der. Og da er det Fant sin skyld at det går dårlig. Når Fant ikke er på stevnene, er det likevel Fant sin skyld at hunden hennes ikke «virker». For den ble så skremt den gangen. Og det sitter i han.
Mens jeg blir litt sånn at det er helt feil å legge skylden på at en hund bråkte for flere år siden. Når hunden hennes demper, faller ut og ikke trives i ringen, så kan det være så mange andre grunner enn den ene hendelsen. 
 

Denne brukshunden som ikke gjør det så bra, ble importert til Norge for å bli brukt i avl. Men så har ikke den ene testikkelen falt ned, så da skal han sikkert ikke brukes likevel. Jeg tenker det er likegreit. Hvis hunden har svak psyke så trenger han ikke avles på, tenker jeg. Eieren er uenig, for hun mener det er Fant sin skyld at hennes hund har den psyken den har.

Det kan være hun har rett. Hvem vet? 

Skrevet

Jeg har hatt hunder i ganske mange år, det gir meg myyye  glede. En ting som ikke slutter å forundre meg, er hvor mye krefter mange hundeiere bruker på andre (tilfeldige) hundeeiere; hva de gjør/ikke gjør/burde ha gjort...

Noen ganger føler jeg også på behovet for å være flink, få det til , sånn at ingen kan komme med noe negativt.

Men erfaring har vist meg at jeg ikke må glemme at uansett hva andre sier  eller tenker, så endrer det ikke på noe. Når jeg  klarer å fokusere kun på hunden og hva han trenger, så funker alt så mye bedre.

Sånne ting tenker jeg på: Man kan gjøre andre bedre om man bare gir dem tid og rom. Vi trenger ikke dømme og vurdere andre hundeeiere, selv om de tar andre valg enn vi ville gjort. De fleste gjør faktisk så godt de kan, har enda aldri truffet noen som ønsker å mislykkes med hunden sin.

( Dette kommer etter at jeg i dag traff en fremmed som var så positiv, overøste hunden min og meg med gode ord. Det var en fantastisk og sjelden opplevelse, og ga meg mye motivasjon)

 

 

  • Like 2
Skrevet

 

Mentalitet er i stor grad arvelig, og her sluntrer ALT for mange. Det er veldig viktig å ikke avle videre på individer som sliter med div redsler eller som det på andre måter må tilrettelegges for grunnet det mentale, det er like viktig som at man ikke skal avle videre på hunder med fysiske arvelige lidelser.

Jeg synes det er helt forferdelig synd å se mange raser sliter til de graderes det mentale og at det forklares med at «rasen er sånn», INGEN rase skal være engstelig av seg og dette burde virkelig også prioriteres mer på bedømmelse på utstilling og trekkes ned for…

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet
12 hours ago, Rufs said:

Denne brukshunden som ikke gjør det så bra, ble importert til Norge for å bli brukt i avl. Men så har ikke den ene testikkelen falt ned, så da skal han sikkert ikke brukes likevel. Jeg tenker det er likegreit. Hvis hunden har svak psyke så trenger han ikke avles på, tenker jeg. Eieren er uenig, for hun mener det er Fant sin skyld at hennes hund har den psyken den har.

Det kan være hun har rett. Hvem vet? 

Ja, hvis argumentet er avl er jeg helt enig med deg. En hund som er så svak mentalt at den blir "ødelagt" av én negativ opplevelse er det ikke nødvendig å avle på.

Skrevet

Det er vel relativt klart at genetikken som ligger i bunn spiller en rolle for hvorvidt en hund tåler diverse belastninger og hvorvidt dette påvirker hunden over tid, ved skifte av miljø/eier.

Helt klart er det endel eiere som unnskylder dårlig mentalitet med temmelig grunne forklaringer på uheldig adferd men jammen er det også mange mentalt  stødige hunder  som blir ødelagt for kortere eller lengre tid av eiere som aldri skulle hatt hund! 
 

Jeg kjenner meg igjen i MollyC’s historie. Jeg har også tatt tilbake en hund som havnet hos folk som mishandlet hunden. Da hunden kom tilbake hadde den  pels som tørt gress og krøp sammen og rygget unna hvis jeg kom inn i kjøkkenet ,der mat og vannskålene sto. 
 

Denne hunden hadde foreldre som var særdeles bra mentalt. Heldigvis greide hunden å komme over mishandlingen og viste sitt sanne jeg etter en tid. Besøkende som ikke var spesiellt opptatt av hunder eller hadde tenkt å skaffe seg hund, sa gjerne; ‘Hvis jeg skulle hatt hund, så ville jeg hatt denne’

Så jo, det er fullt mulig å ødelegge et godt individ ved stygg/feilaktig behandling. Dog er det større sjanse for at i bunnen mentalt sterkt individ, ‘kommer tilbake til normal tilstand’ ved miljøskifte.

  • Like 1
Skrevet (endret)
4 timer siden, QUEST skrev:

Så jo, det er fullt mulig å ødelegge et godt individ ved stygg/feilaktig behandling. Dog er det større sjanse for at i bunnen mentalt sterkt individ, ‘kommer tilbake til normal tilstand’ ved miljøskifte.

Klart at noen hunder er såpass uheldig med sine eiere at de nærmest blir "ødelagt". Men jeg syns at mange bruker en hendelse i hundens liv, som forklaring på et adferdsproblem. Som mitt eksempel hvor en hund løper mot, bjeffer som gal og skremmer en annen unghund. Det har kanskje også noe med når i livet til hunden det skjer. De er gjerne mer sårbare i enkelte perioder av livet sitt?

Min hund er "helt gal". Han oppfører seg absolutt ikke som naboens labrador ? Jeg kan ikke legge skylden på en eller flere hendelser. Han bare er sånn. Men jeg blir jo litt forundret hvorfor han gjør som han gjør av og til. Jeg har en hund som er av en sjelden rase. Så det er ikke mange å sammenligne med. Men på en FB-side for oss som har denne rasen tok de opp hvordan de oppfører seg i gitte situasjoner. Min hund oppfører seg som ca 90 % av de andre hundene av denne rasen. Så istedenfor å legge skylden på en hendelse, så kan bare si "at sånn er de". De er gal (på en grei måte da) Kjekt å ha en forklaring :innocent:

Av og til er hundene våre bare sånn som de er. Uten at de er ødelagt. Det er sikkert vanskeligere for en hund å ha ro i alle situasjoner når man bor f.eks i et bymiljø hvor det kryr av andre hunder, folk, biler, støy, lukter, lyder osv. Enn for en hund som vokser opp i ro og mak på landet. 

Det er mange forskjellige ting som former en hund

Endret av Rufs
Skrevet

Siden jeg har googla og googla uten å finne noe særlig: er det noen som har en enkel og grei oppskrift på knekkebrød uten frø? Havregryn er fint, men omtrent alle oppskriftene jeg finner har massevis av andre greier jeg ikke vil ha?

Skrevet
10 hours ago, Pixie said:

Siden jeg har googla og googla uten å finne noe særlig: er det noen som har en enkel og grei oppskrift på knekkebrød uten frø? Havregryn er fint, men omtrent alle oppskriftene jeg finner har massevis av andre greier jeg ikke vil ha?

Baker ikke knekkebrød selv, men kan du ikke erstatte mengden frø med noe annet du liker slik man gjør med brød?

Skrevet

I går var vi og henta den jrt-en jeg nevnte tidligere i tråden ? Foreløpig virker hun som en herlig hund, som nok har hatt litt frie tøyler i hverdagen ? Har blitt introdusert for kattene, og det gikk over all forventning! Håper det fortsetter slik. Hun heter egentlig Lilli, men siden jeg ikke liker det navnet så skal hun nå hete Radii ?

Så krysser jeg fingrene for at det er full klaff fremover. Virker som hun trenger litt tid på å slå seg til ro, også får vi begynne så smått med grunnleggende trening etter hvert. 

IMG_20210918_201253.jpg

  • Like 14
Skrevet

Her lig @laikamor, gratulerer! Mangel på oppdragelse/rammer er det mindre problemet vis hunden er bra, tenker jeg. Når/hvis jegskal ha omplassering så tenker jeg litt det samme, dårlig oppdragelse kan jeg deale med, dårlig helse/mentalitet vil jeg ikke ha.

Men noe så skjønt! Lykke til! Synes hun fortjener en egen tråd altså. ;)

  • Like 1
Skrevet
26 minutter siden, simira skrev:

Her lig @laikamor, gratulerer! Mangel på oppdragelse/rammer er det mindre problemet vis hunden er bra, tenker jeg. Når/hvis jegskal ha omplassering så tenker jeg litt det samme, dårlig oppdragelse kan jeg deale med, dårlig helse/mentalitet vil jeg ikke ha.

Men noe så skjønt! Lykke til! Synes hun fortjener en egen tråd altså. ;)

Ja, hun virker så langt som en herlig hund ? Blir spennende å se hvordan hun er med andre hunder, og med mine tantebarn osv. Regner med det går greit. 

Jeg vil jo gjerne trene litt lydighet på hobbybasis. Da tenker jeg litt sånn at det bare er en fordel at hun ikke kan noe, så kan jeg lære akkurat det jeg ønsker ? Selv om hun nok må lære å lære også ?

Blir nok en egen tråd etter hvert, vi skal bare bli litt mer kjent først. 

  • Like 4
Skrevet

https://www.dagbladet.no/nyheter/hedda-ble-skamklipt-na-kan-saken-vaere-avgjort/74211663
 

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle mene da denne saken kom opp, hvor en puli ble skamklippet.

Men nå som mer fakta om saken er kommet ut så må jeg si meg helt enig i eieren til Hedda som klager på at politiet henlegger saken.

Ærlig talt; finner man en hund løs så er ikke det første man gjør å skamklippe dyret. Det er vel det siste man gjør?
Er det en «bedre-viter» som fant hunden, «nå skal vi vise eieren til denne hunden hva vi syns om denne pelsen!»?

Skrevet

Tja. Det kan være noen som mener at dread-pelsen er dyremishandling, den er tung for hunden og er "gode levekår" for udyr og lett å få gnagsår (ikke min mening, men folk som ikke liker det).

Eller det kan være noen som ikke har peiling på hund og trodd at dreadsene var tegn på dårlig stell.

Jeg ville uansett ikke stolt på en sensasjonsavis på historien, jeg tror neppe den som fant hunden har fått slippe til med sin versjon.

Skrevet

Jeg synes det er merkelig å henlegge saken siden politiet vet med sikkerhet hvem som fant og klippet hunden, og de i tillegg har de avklipte pelsen. Dersom hunden stinket og var så skitten som klipperen påstår vil man ganske lett oppdage det ved å stikke nesa i posen.

Jeg synes det høres ut som saken er henlagt fordi det er en "tullesak" i politiets øyne. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...