Gå til innhold
Hundesonen.no

"High value" godbiter og innkalling


Tilly
 Share

Recommended Posts

Er nysgjerrig på hva dere bruker som spesiell belønning! Har tenkt å gi valpen min (som skal hentes i juli) noe ekstra godt når han kommer på innkalling slik at han forhåpentligvis kommer til meg hver gang jeg ønsker ? Har også tenkt å kanskje bruke en fløyte til innkalling, eller et spesielt ord som ikke brukes så ofte så det ikke mister "verdi," hva er deres tanker om dette? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vurdert fløyte flere ganger, men endt med å droppe det. Det krever at du alltid har den med deg, og at du og eventuelle andre som håndterer hunden bruker den noenlunde likt. Som en tilleggsting kan det såklart funke.

Det er ganske individuelt hva som er best belønning for en hund. Min elsker gulrot. Noen er ikke interessert i mat i det hele tatt, men foretrekker leker. Andre er ikke interessert i noen av delene, da har du en utfordring og må bruke fantasien. Det viktigste tenker jeg er at valpen oppdager verdien i å komme inn til deg når du roper, enten du bruker tørrfòr, en kvist, deg selv, eller noe annet som belønning.

Vi bruker "hit!" som en "absolutt" innkallingskommando, da SKAL hunden komme helt inn til oss. "Kom /her" blir så fort misbrukt av alle som tror de skal kontrollere hunden, jeg bruker det mest som en "følg med nå skal vi gå videre"-kommando.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her funker pølse bra til alt ? pølse eller ball med tråd i som vi leker drakamp med. er nok veldig stor forskjell fra hund til hund hva som fungerer. Men jeg pleier å feks droppe frokosten før en treningsøkt på dagen, for å få høyere motivasjon på mat.

Men jeg tror det handler mer om helheten på treninga dere har sammen, kvaliteten og relasjon/samarbeid mellom hund og fører, enn akkurat hva slags type belønning man bruker ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har superinnkalling (dvs hunden snur og kommer, skal ikke ofre en tanke på andre ting enn det) på fløyte. Gir da en liten boks med leverpostei, de du får i multipack. Har også en superinnkalling på stemme, sier «HIT», samme belønning da. Evt leke med draleke etterpå også? Jeg roper også både «kom» og navnene deres hvis jeg vil ha oppmerksomheten deres, men superinnkallingen(e) bruker jeg hvis det er absolutt nødvendig at de kommer med en gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
På 6/13/2021 at 11:49 AM, Miloficent skrev:

Vi har superinnkalling (dvs hunden snur og kommer, skal ikke ofre en tanke på andre ting enn det) på fløyte. Gir da en liten boks med leverpostei, de du får i multipack. Har også en superinnkalling på stemme, sier «HIT», samme belønning da. Evt leke med draleke etterpå også? Jeg roper også både «kom» og navnene deres hvis jeg vil ha oppmerksomheten deres, men superinnkallingen(e) bruker jeg hvis det er absolutt nødvendig at de kommer med en gang. 

Hvordan trente dere inn det? Og har du alltid leverpostei med i tilfelle du bruker kommandoen? Øver du litt på den på hver tur?

Unghunden vår er ganske flink ute på tur, men det sitter ikke helt. Spesielt hvis han f.eks leker med barna et lite stykke unna. Lurer på å prøve med fløyte. Bør jeg da gi han noe kjempegodt hver gang jeg piper i fløyta inne først?

 

 

Vil også gjerne høre flere tips til hva andre bruker som supergode godbiter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo så individuelt hva de liker, man må nesten bare prøve seg frem, og så ikke servere vinnersnacksen så ofte at det mister verdi eller hunden blir bortskjemt. MUSH Vaisto-boller var en virkelig vinner til den ene hunden jeg hadde, hvilket var kjekt fordi det er fullfor. En annen rynket derimot på nesen av alt råfor, men dirret i ekstatisk eufori av roastbeef, på en sånn måte at det lett kunne blitt en viral YouTube-video hadde jeg hatt næringsvett nok til å dra opp kamera. 
 

Ellers enig med jma om relasjon. En god relasjon ligger i bunnen av all suksess med hund. 
 

Om du ikke har lest dem, så anbefaler jeg bøkene:

  • Kulturkollisjonen mellom menneske og hund
  • Ikke skyt hunden
  • På talefot med hunden – de dempende signalene(*)
  • Hverdagslydighet fra valp til voksen(*)
  • Control unleashed – the puppy program

..som et godt utgangspunkt for å bygge en god relasjon. 
 

*) eller noe tilsvarende, f.eks. Victoria Stillwells «The Ultimate Guide to Raising a Puppy» og «The Secret Language of Dogs».

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutes ago, Pingeling said:

Jeg fikk tips om tørrfisk en gang. Heldigvis var hunden min like lite imponert som jeg var, for det hadde ikke vært så kult å ha med tørrfisk i lomma.

Ja, shit de stinker. De store stykkene er greie til en kort «legge seg på plassen sin». (Jeg bruker «teppe» til det, og har aldri skjønt den «legg seg på plassen sin»-kommandoen som mange bruker om en seng, for «teppe» er kort og konsist, plassen er mobil og kan derfor brukes i alle situasjoner hvor hunden ikke trenger vente i lydighetsdekk. Det enkle er som regel det beste).

Mine har akseptert frysetørret hvitfisk (lukter mye mindre) som hverdagsbelønninger, men alltid foretrukket noe fetere, som frysetørret lever eller vom, og tørkede sardiner, faktisk. Jeg synes ikke sardinene luktet, de hadde grei størrelse og var tydeligvis velsmakende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Maskot said:

Mine har akseptert frysetørret hvitfisk (lukter mye mindre) som hverdagsbelønninger, men alltid foretrukket noe fetere, som frysetørret lever eller vom, og tørkede sardiner, faktisk. Jeg synes ikke sardinene luktet, de hadde grei størrelse og var tydeligvis velsmakende.

Min forrige hund var sånn til de grader allergihund at ferskt og frossent var alt hun kunne spise, men hun var til gjengjeld helt vill etter mat. Det holdt med gulrotbiter og agurk som hverdagsgodbiter, og leverpostei når vi skulle være fancy. Når jeg sier at "det holdt" så betyr det at hun droppet alt hun drev på med for de gulrotbitene. 

Skulle ønske alle var like lette å motivere med luktfrie godbiter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Pingeling said:

Min forrige hund var sånn til de grader allergihund at ferskt og frossent var alt hun kunne spise, men hun var til gjengjeld helt vill etter mat. Det holdt med gulrotbiter og agurk som hverdagsgodbiter, og leverpostei når vi skulle være fancy. Når jeg sier at "det holdt" så betyr det at hun droppet alt hun drev på med for de gulrotbitene. 

Skulle ønske alle var like lette å motivere med luktfrie godbiter.

Labrador? ? Matgal hund er jo veldig kjekt da. Min første ikke-matgale var bare interessert i godis innendørs. Ute hadde han ikke tid til snacks fordi han var for opptatt med å spore tisper og planlegge mord på alle hannene underveis. Når naboens tisper var i løp hadde han helst ikke tid til å spise inne heller, for han måtte sitte på post ved verandadøren og teste ulike magisk spells i form av piping og pistring i tilfelle den åpnet seg. 

Han var den beste demonstrasjonen en kan få på at hunder ikke er spesielt omnivore. Kjøpte en 15-kilos sekk med vegansk fullfôr fra USA (ikke billig) som han plent nektet å engang smake på, samme hva. Prøvde sulte ham til å ville prøve, men måtte gi opp, for han demonstrerte så tydelig hvor ekkelt han syntes det luktet, selv om han burde være skrubbsulten. Jeg syntes helt genuint at det veggis-tørrfôret smakte aldeles fortreffelig, men mine nom-noms lot han seg ikke «lure» av. Tørrfisk og vom var dufter og smaker som behaget den herren. Vi gillar olika, altså ?

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, Maskot said:

Labrador? ? Matgal hund er jo veldig kjekt da. Min første ikke-matgale var bare interessert i godis innendørs. Ute hadde han ikke tid til snacks fordi han var for opptatt med å spore tisper og planlegge mord på alle hannene underveis. Når naboens tisper var i løp hadde han helst ikke tid til å spise inne heller, for han måtte sitte på post ved verandadøren og teste ulike magisk spells i form av piping og pistring i tilfelle den åpnet seg. 

Han var den beste demonstrasjonen en kan få på at hunder ikke er spesielt omnivore. Kjøpte en 15-kilos sekk med vegansk fullfôr fra USA (ikke billig) som han plent nektet å engang smake på, samme hva. Prøvde sulte ham til å ville prøve, men måtte gi opp, for han demonstrerte så tydelig hvor ekkelt han syntes det luktet, selv om han burde være skrubbsulten. Jeg syntes helt genuint at det veggis-tørrfôret smakte aldeles fortreffelig, men mine nom-noms lot han seg ikke «lure» av. Tørrfisk og vom var dufter og smaker som behaget den herren. Vi gillar olika, altså ?

Ut i fra matlysten så skulle man trodd hun var en labrador, men hun var en fransk bulldog. Jeg skjønner hvorfor mange av dem er så feite, for å si det sånn!

Det er litt værre med basenjien. Mer kresen, sterkere instinkter, vanskeligere å trene. Men når det er sagt så begynte hun etterhvert å like gulrot. Hun spyttet de ut i starten, men bulldogen heiv seg over bitene så snart de traff gulvet. Da økte de såpass i verdi at selv frøken fisefin kunne godta litt "kaninmat," omså bare for å unngå at søstra fikk for mye. 

Hva skjedde med vegan-foret? Fant du noen andre som godtok den slags? 



 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Pingeling said:

Hva skjedde med vegan-foret? Fant du noen andre som godtok den slags? 

Haha, jeg spiste halve selv, mye i forsøk på å lure hunden til å få lyst på det, men også fordi det var godt ?, og resten gikk i søpla fordi det ble gammelt. Har tenkt å prøve igjen med neste hund, fordi den blir såpass diger at jeg ikke har verken dyrevennhjerte eller klimamoral til å fullfore kjøttbasert. Det har kommet et hav av ulike typer på markedet siden den gang, og noen av dem må vel være både bra (fra et helseperspektiv) og smakfulle, så satser på vegansk tørrfôr med dyrevennlig snacks (som f.eks. MUSH Vaisto Wild, reinskav og tørkede sardiner) som treningsgodis. 

Endret av Maskot
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/6/2021 at 7:35 AM, Maskot skrev:

Han var den beste demonstrasjonen en kan få på at hunder ikke er spesielt omnivore. Kjøpte en 15-kilos sekk med vegansk fullfôr fra USA (ikke billig) som han plent nektet å engang smake på, samme hva. Prøvde sulte ham til å ville prøve, men måtte gi opp, for han demonstrerte så tydelig hvor ekkelt han syntes det luktet, selv om han burde være skrubbsulten. Jeg syntes helt genuint at det veggis-tørrfôret smakte aldeles fortreffelig, men mine nom-noms lot han seg ikke «lure» av. Tørrfisk og vom var dufter og smaker som behaget den herren. Vi gillar olika, altså ?

Sagt det før; dettane var tydeligvis en hund med IQ! :thumbsup: ‘Vegan’ og hund er to ord som overhodet ikke kan/skal forbindes..:sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/5/2021 at 3:19 PM, Grønn skrev:

Hvordan trente dere inn det? Og har du alltid leverpostei med i tilfelle du bruker kommandoen? Øver du litt på den på hver tur?

Unghunden vår er ganske flink ute på tur, men det sitter ikke helt. Spesielt hvis han f.eks leker med barna et lite stykke unna. Lurer på å prøve med fløyte. Bør jeg da gi han noe kjempegodt hver gang jeg piper i fløyta inne først?

 

 

Vil også gjerne høre flere tips til hva andre bruker som supergode godbiter.

Begynte med å blåse i fløyten når hunden allerde var på vei mot meg i et lett miljø (hagen feks), så når den virrer rundt å gjør ingenting, så når den løper ifra meg, så når den snuser, så fra en annen hund etc. Altså øke vanskelighetsgraden litt etter litt. Blåste aldri(!) i innlæring hvis jeg ikke trodde hunden kom til å komme. Hører ikke hunden på fløyta, må du tilbake noen steg og mest sannsynlig forsterke den mer. Samme prinsipp med stemme «HIT», kom sier jeg for mye i hverdagen, mens hit sier jeg aldri. 

Har alltid med leverposteibokser på tur ja? Øver litt på den i ny og ne, men 2 sånne superinnkallinger på tur er mer enn nok. Det skal være en veldig spesiell kommando for hunden, om man gjør det mye så blekner den litt. 

Min springer ELSKER belønningsleker, men jeg har ikke alltid mulighet til å drasse det med meg på tur. Så leverpostei er gull! Får spise hele boksen, og gjerne noe ekstra godbiter etterpå. Det skal være verdt å løpe til deg kontra løpe etter rådyr/hund etc?

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leverpostei (fatter ikke at de sluttet å selge den på tube!) er slageren her, bruker ikke det på innkalling jeg da- kun det jeg har i lomma- de kommer som skudd uansett når jeg plystrer. Har to ulike plystringer. Den ene betyr kom NÅ, jeg har godissss. Den andre betyr KOMMER DU IKKE NÅ BLIR JEG FLY FORBANNA ? Den siste tror jeg at jeg bruker 2 ganger i året eller noe, og er krise innkallingen. Ellers bruker jeg navnet og kom hit om de blir litt langt unna- da er det ikke alltid de får noe- men når jeg plystrer så får de alltid godis.
Mitt beste tips på å få en knall innkalling er å la de lære av noen som allerede har en knall innkalling. Her går "kommer som ett skudd uansett" i arv. Valper lærer av de eldste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Miloficent skrev:

Min springer ELSKER belønningsleker, men jeg har ikke alltid mulighet til å drasse det med meg på tur. Så leverpostei er gull! Får spise hele boksen, og gjerne noe ekstra godbiter etterpå. Det skal være verdt å løpe til deg kontra løpe etter rådyr/hund etc?

Takk :) for svar! Min er jo også en springer spaniel :) 

Men jeg har ikke helt skjønt hva belønningsleker er??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, AussieAllTheWay said:

 Har to ulike plystringer. Den ene betyr kom NÅ, jeg har godissss. Den andre betyr KOMMER DU IKKE NÅ BLIR JEG FLY FORBANNA ? 

Jeg liker også å sikre innkalling med «krisestemme», så når jeg BRØLER i panikkstemme (bygger opp litt gradvis for ikke å skremme vettet av valpen), så blir det superduperjackpot  og full fest. En vet aldri når en får bruk for den der, så det er greit at hunden tror hysterisk panikk-mutter = superhappy mutter ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Maskot said:

Jeg liker også å sikre innkalling med «krisestemme», så når jeg BRØLER i panikkstemme (bygger opp litt gradvis for ikke å skremme vettet av valpen), så blir det superduperjackpot  og full fest. En vet aldri når en får bruk for den der, så det er greit at hunden tror hysterisk panikk-mutter = superhappy mutter ?

Ja- jeg blir jo aldri sinna, bare ekstra superhappy, og lettet ;)  
Har hendt noen ytterst få ganger at de f.eks har kommet ut av tomta, og de ikke kommer på første plystringen, daaa altså ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Grønn skrev:

Takk :) for svar! Min er jo også en springer spaniel :) 

Men jeg har ikke helt skjønt hva belønningsleker er??

Belønningsleke er noe jeg kun bruker til belønning. Kan være hvilken som helst leke, men den er «min» og hunden får ikke ha den liggende rundt. Jeg liker godt middels lange leker med pels og gjerne en ball i enden? Ellers er min springer helt vill etter denne flaskeleken (på bildet). Selges hos flere, men dogfinity har til salgs og hun sender

1FD8213F-5475-4DF0-B838-CD413D9A8BAC.jpeg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...