Din(e) rase(r) trenger nytt blod, hvilke(n) rase ville du ha brukt og hvorfor?

[QUEST]

Som overskriften sier ; la oss si at din rase har høy innavlsgrad, ( liten genpool) sykdommer eller mentale svakheter. Hvis du skulle krysse inn en eller flere raser i din rase, hvilke ville du brukt og hvorfor? 

[Wilhelmina]

Dette er jo en veldig aktuell problemstilling når det gjelder min rase, og jeg tenker at engelsk springer spaniel ville vært den perfekte match for et cavalier-prosjekt. Springeren er en frisk og trivelig hund, som ikke er helt ulik cavalieren i gemytt. Samtidig har vel springeren et ekstra gir, og det tror jeg også hadde vært positivt for cavalieren sånn at folk skjønner at de må aktiviseres mer. 99% av cavalierer jeg møter er tragisk overvektige, og det er nok fordi de er så utrolig enkle sjeler og helt fint kan leve sedate liv uten å ete opp veggene. Så å skru opp intensiteten et hakk eller tre tror jeg faktisk hadde ganget rasen, og forhåpentligvis skremt bort en del valpekjøpere som egentlig bare vil ha en svindyr sofapute.

[Maskot]

Her har jeg ennå ikke kjøpt hunden, men siden det er bestemt at det blir russisk sort terrier, så tenker jeg briard, fordi den virker mest kompatibel i størrelse, egenskaper og pelskvalitet. Enn så lenge ser det ikke ut til at russerne trenger noen tilførsel av friske gener. De er kokt sammen av 17 ulike raser i utgangspunktet, men hvordan de etterhvert ble så ensartede har jeg ikke funnet dokumentert. Det kan være basert på noen få individer. 

Endret 10. Mai 2021 av Maskot

[Stjerneskinn]

Schnauzer er det mest nærliggende iom at det opprinnelig var samme rase (har altså pinscher), og krysningsprosjekt er også gjort i Finland. 

[Grønn]

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Dette er jo en veldig aktuell problemstilling når det gjelder min rase, og jeg tenker at engelsk springer spaniel ville vært den perfekte match for et cavalier-prosjekt. Springeren er en frisk og trivelig hund, som ikke er helt ulik cavalieren i gemytt. Samtidig har vel springeren et ekstra gir, og det tror jeg også hadde vært positivt for cavalieren sånn at folk skjønner at de må aktiviseres mer. 99% av cavalierer jeg møter er tragisk overvektige, og det er nok fordi de er så utrolig enkle sjeler og helt fint kan leve sedate liv uten å ete opp veggene. Så å skru opp intensiteten et hakk eller tre tror jeg faktisk hadde ganget rasen, og forhåpentligvis skremt bort en del valpekjøpere som egentlig bare vil ha en svindyr sofapute.

En sånn blanding kunne jeg tenkt meg. Ser for meg en litt mindre springer spaniel. Vi er kjempefornøyd med springer-valpen vår, som nå har blitt 8mnd, han er en trivelig fyr! Men siden vi ikke har planer om å bruke ham til noe som krever størrelse, så hadde det vært kjekt med en litt mindre utgave.

[Stjerneskinn]

@Grønn På hvilken måte beskriver du ikke en cocker der? 

[Grønn]

34 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

@Grønn På hvilken måte beskriver du ikke en cocker der? 

Tja, jeg er jo det stikk motsatte av en ekspert. Men når jeg leste om raser fikk jeg inntrykk av at gemyttet på cockerne er mer varierende enn på springer og cavalier, og at endel kan ha mye ressurssforsvar og noen er direkte aggresive, Cavalier utgikk pga helseutfordringer jeg leste om. Cockeren har også gangske mye mer pels enn springer. Springeren var stort sett beskrevet å ha et gemytt som jeg synes passer godt til famlieliv. (Jeg likte blant annet  godt at det stod at den ikke var spesielt modig og gjerne stilte seg bak eier, og lot eier ordne opp hvis den opplevde noe som skummelt) Vår er sånn, men samtidig ikke skvetten i det hele tatt. I dag bjeffet noen hunder på ham fra en veranda et stykke unna, da så han litt på dem og kom bortom meg en tur (kanskje for å få bekreftelse på at dette ikke var farlig).

[QUEST]

2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Dette er jo en veldig aktuell problemstilling når det gjelder min rase, og jeg tenker at engelsk springer spaniel ville vært den perfekte match for et cavalier-prosjekt. Springeren er en frisk og trivelig hund, som ikke er helt ulik cavalieren i gemytt. Samtidig har vel springeren et ekstra gir, og det tror jeg også hadde vært positivt for cavalieren sånn at folk skjønner at de må aktiviseres mer. 99% av cavalierer jeg møter er tragisk overvektige, og det er nok fordi de er så utrolig enkle sjeler og helt fint kan leve sedate liv uten å ete opp veggene. Så å skru opp intensiteten et hakk eller tre tror jeg faktisk hadde ganget rasen, og forhåpentligvis skremt bort en del valpekjøpere som egentlig bare vil ha en svindyr sofapute.

Hvordan er innstillingen i rasemiljøet til et krysningsprosjekt?  Er majoriteten for eller i mot?  Synd med helsestatusen på rasen, for det er trivelige små hunder. Kan faktisk ikke huske å ha møtt en eneste utrivelig cavalier. 

[Wilhelmina]

1 minute ago, QUEST said:

Hvordan er innstillingen i rasemiljøet til et krysningsprosjekt?  Er majoriteten for eller i mot?  Synd med helsestatusen på rasen, for det er trivelige små hunder. Kan faktisk ikke huske å ha møtt en eneste utrivelig cavalier. 

Mitt inntrykk er at rasemiljøet er delt. Rasens hjemland har sagt ja til et krysningsprosjekt, og det har vært kartlegging av potensielle krysningsraser både i Nederland og i Finland. Her i landet er man vel litt mer skeptisk, og såvidt jeg vet er det ingen norske oppdrettere som har tatt initiativ til å være med i et sånt prosjekt.

[Maskot]

2 hours ago, Wilhelmina said:

Mitt inntrykk er at rasemiljøet er delt. Rasens hjemland har sagt ja til et krysningsprosjekt, og det har vært kartlegging av potensielle krysningsraser både i Nederland og i Finland. Her i landet er man vel litt mer skeptisk, og såvidt jeg vet er det ingen norske oppdrettere som har tatt initiativ til å være med i et sånt prosjekt.

Hvilke raser ser de på i England, Nederland og Finland? Det er vel delte meninger om hvilken retning cavalieren skal tas i ved innkryssing. Er de rene selskapshunder, er de friluftshunder, er de jakthunder? Har sett raseentusiaster som jakter med dem i England. For meg er de rene selskapshunder med den pelskvaliteten og størrelsen, samtidig som de er aktive og glade i gjøre noe. Har tenkt mye på mulige innkrysninger og ikke kommet frem til én rase jeg synes passer godt nok. Cavalieren er veldig spesiell, og ingen raser likner nok. Det vil bli en helt annen type hund. ..hvilket er nødvendig mtp kraniet. Trasig når utavl av en ellers fin rase må gjøres av nød og ikke av interesse. 

[Wilhelmina]

4 minutes ago, Maskot said:

Hvilke raser ser de på i England, Nederland og Finland? Det er vel delte meninger om hvilken retning cavalieren skal tas i ved innkryssing. Er de rene selskapshunder, er de friluftshunder, er de jakthunder? Har sett raseentusiaster som jakter med dem i England. For meg er de rene selskapshunder med den pelskvaliteten og størrelsen, samtidig som de er aktive og glade i gjøre noe. Har tenkt mye på mulige innkrysninger og ikke kommet frem til én rase jeg synes passer godt nok. Cavalieren er veldig spesiell, og ingen raser likner nok. Det vil bli en helt annen type hund. ..hvilket er nødvendig mtp kraniet. Trasig når utavl av en ellers fin rase må gjøres av nød og ikke av interesse. 

Jeg er ikke så stødig i finsk at jeg klarer å holde meg helt oppdatert, men slik jeg forstår det var det engelsk cocker man ønsket å krysse med i Finland. Problemet var bare at når man satte i gang systematisk helsetesting viste det seg at en såpass stor andel cockere også har de sykdommene man ønsker å avle bort hos cavalier, at det ville være meningsløst med en slik krysning. Jeg tenker at det uansett vil være positivt å utvide genpoolen, men samtidig synes jeg ikke cocker er et godt valg ettersom de har en helt annen mentalitet enn cavalier. I Nederland testet man vel alle mulige slags miniatyrraser, som egentlig ikke har noe som helst annet til felles med cavalier enn størrelsen, og også der var det for stor forekomst av sykdom til at man anså det som hensiktsmessig å sette igang med krysning.

Status per i dag på disse prosjektene vet jeg dessverre ikke noe om, men jeg håper ikke de gir seg så lett. Spesielt Finland er jo veldig frempå når det gjelder ulike krysningsprosjekt, så der tipper jeg arbeidet fortsetter.

[Debbie]

Hos dalmatineren er det krysset inn engelsk setter og det har det vært delte meninger om. Jeg synes det er positivt.

Men det er jo flere raser som har dette problemet.

Vi har jo også blundehund her i Norge. Og setter krysninger.

synes også det er snakk om at det er noe med Mops i England. Jeg synes hvertfall det er positivt.

[jma]

På hollendernen så er det jo allerede malanois å finne bakover i linjene på min hund. Så hadde brukt malanois, fordi det er en rase som er så og si lik mtp mentalitet og har mye av den samme historien. Og fordi jeg tror det er godt mulig å finne sunne og bra malanois med bruksmeritter som egner seg bra til avel. 

Presaen ble rekonstruert for 40-50 isch år siden, så der ville jeg brukt en av rasene som ble brukt i rekonstruksjonen. Her tror jeg  individ hadde vært mye viktigere enn rase, i og med at det er så kort tid tilbake til rekonstruksjonen. Alle presaer i dag kan spores tilbake til rekonstruksjonen og første generasjons blandinger. Så her ville jeg lagt stor vekt på å finne en sunn hund med en god og balansert mentalitet som er typisk for presaen, og et sunt eksteriør. Det som er vanskelig her er at mange av rasene som ble brukt hadde et helt annet utseende og temperament på den tiden enn de fleste av dem har i dag. Det kunne vært bullmastiff, bulldog eller napolitansk mastiff feks. Men tror det hadde vært svært vanskelig å finne noen passende i dag, som ligner de som ble brukt i rekonstruksjonen. Dagens hunder har mer usunn eksteriør og mye mildere/roligere temperament enn hva som er ønskelig i en presa. Det er en rase som heter majorero, som er en vakt/gjeterhund fra Kanariøyene som ble brukt i stor grad i rekonstruksjonen, og det er nok den rasen som fremdeles er mest lik sånn den var før. Så kanskje en sunn og bra majorero hadde vært best. 

[Rocket]

Det første er jo å åpne for avl mellom pelslagene, bare det hadde nok vært fornuftig uansett synes jeg. Og det gjøres vel i finland allerede. Bare det at valper her i norge nå kan registreres med det hårlaget de kommer ut med og ikke foreldrenes hårlag og med pelsavvik er jo kjempebra synes jeg! Skulle man sett på andre raser så er det vel en del av gjeterne, og da gjerne spesielt collie typene som sikkert kunne brukes. Den mest typelike utseendemessig, dog mindre er vel sheltien? Har sett en del ganske store hannhunder da, så burde vel være mulig å finne noen uten at størrelseforskjellen hadde blitt helt for ille. Jeg vet ikke hvem som mentalt og arbeidsmessig funker best da. Her måtte man nok gått for individer innenfor flere mulige raser og ikke bastant en rase tenker jeg. 

Det finnes historier om både Gordon Setter og Borzoi langt baki hos collien, men hvor mye sannhet det er i dem er usikkert. 

[maysofie]

Vår rase har åpne stambøker både i ISDS (britiske registreringen/raseklubben) og i NKK. Det betyr ingenting om det er litt bearded collie baki stammen om den fungerer som en border collie i arbeid. Man evaluerer hundens gjeterhundegenskaper innenfor visse krav, den skal være rasetypisk i utseende (som er veldig vidt), men hovedsaklig rasetypisk i arbeidsmåte.

Får vår del er det vell mest relevant med working kelpie, fordi den er hva som likner border collien mest og ofte er det et samarbeid mellom raseklubbene uansett.

[tillien]

Har alltid tenkt at å blande golden, flat og labrador for å skape en slags super-retriever kunne vært en god idé. Men vet egentlig ikke nok om de enkelte rasenes problemer til å vite om det genetisk sett gir stor mening. Og man må jo velge bredt innenfor hver enkelt rase, et stort antall individer involvert (hvis ikke blir det jo i praksis bare enda en flaskehals) osv så det blir jo litt av et prosjekt.

Og om man gjør det, så går det vel bare et par tiår før noen har avlet dem ihjel etter farge, form eller ekstreme bruksegenskaper ... så er man like langt igjen ... ?

[Tyttebæra]

Raser med samme egenskaper for bruk tenker jeg er viktigst, både når det gjelder eksteriør og egenskaper. Jeg liker konseptet med åpne stambøker, å kunne mønstre inn hunder som oppfyller visse kriterier for rasen og gi dem registrert status.

Skal man gjennomføre krysningsprosjekt med spesifikke raser, er det kanskje gunstigere å bruke flere raser i et slikt prosjekt. Mange raser har svært snever genetisk variasjon, så det vil jo hjelpe mindre å krysse inn bare en slik rase. Noen raser er også nært beslektet, og da kan man diskutere hvor stor verdien av å krysse dem egentlig er.

Men jeg tenker at krysningsprosjekter har lite for seg dersom det ikke blir et mye større fokus på å ta vare på den genetiske bredden i rasen. Man kan ikke fortsette bruke de mest premierte hundene så mye som man gjør i avl eller selektere hardt på enkelte egenskaper som utelukker store deler av hundene i rasen, for da er man raskt tilbake til hvor vi er i dag.

[Maskot]

1 hour ago, Tyttebæra said:

Men jeg tenker at krysningsprosjekter har lite for seg dersom det ikke blir et mye større fokus på å ta vare på den genetiske bredden i rasen. Man kan ikke fortsette bruke de mest premierte hundene så mye som man gjør i avl eller selektere hardt på enkelte egenskaper som utelukker store deler av hundene i rasen, for da er man raskt tilbake til hvor vi er i dag.

 

Off topic, men kan noen forklare meg hvorfor bicolor og tricolor er feil på puddel? De kan jo ha alle regnbuens farger bare de er ensfargede, så hvorfor ikke flerfargede? Hvorfor er en puddel med flerfarget pels så uegnet til hva da at den ikke kan eksteriørpremieres? Hele konseptet «eksteriør»-bedømming er forsåvidt teit. Det burde være anatomi-bedømming fra et bruks- og helseperspektiv. Det er jo ikke det i dag. Ganske langt ifra også. Si at jeg til eksempel tar med en helt nedbarbert klipperase til bedømming, den vil aldri kunne få en rød sløyfe, selv om glattbarbert hund jo må være det beste utgangspunktet for å vurdere anatomien. Greit at pelskvalitet er viktig på mange, men i utstillingsklipp ser man jo ikke hundens skjelett og muskler i bevegelse fordi alt er så godt gjemt under all pelsen. Eksteriørbedømming, eller freakshows som det egentlig er for mange raser, er jo hele grunnen til all den ***** innavlen på deformiteter, så jeg synes den hundesporten trenger en ordentlig reform. Synd utstillinger og ringtrening er eneste som får mange halvgamle kjerringer til å komme seg opp over spasertempo.  
 

Så tilfeldigvis en video fra en schäferring i dag og ble helt matt. Mange i schäfermiljøet skulle hatt fengselsstraffer for det de har gjort med ryggene og bakbeina på de en gang så fine og godt byggede hundene. De kan vel ikke på ramme alvor virkelig tro at de deformitetene der skal gjøre hundene mer funksjonelle?! Det viser seg jo at det motsatte er tilfelle, fordi de syke vinklene gjør det tyngre for hunden og gir mer slitasje. Raseblindhet er et ord som må inn i bokmålsordboka. 

Edit: En skulle jo tro at de stakkars forblåste showschäferoppdretterne kunne klare koble to hjerneceller sammen når de ser hvordan f.eks. Malinois, med sine vinkler, er veldig mye flinkere til de oppgavene de mener de syke deformitetene til showschäferen i teorien skulle gjøre den bedre til. Hoppe høyt, løpe fort og langt. Tror noen av de med bananschäfer virkelig at den er bedre egnet til noe som helst pga de froskebeina?! Selv har jeg fra naturens side helt rette ben, faktisk. Ingen «vinkler». Når jeg skal så skal hoppe med mine «for lite vinklede bakbein» så løser jeg ganske enkelt det problemet med å lage den vinkelen jeg selv trenger i satsen. Regner med Malinoisen også har den evnen til å justere bakbeinsvinklene som den trenger i hoppsatsen og tilpasser fraspark til farten når den løper. Hvem løper fortest og lengst av en typisk bruksmalle og en typisk freakshowschäfer, liksom? De raseblinde trenger en ordentlig wake up call. 
 

..og for å i det minste prøve holde meg til tema: Jeg ville ikke krysset inn noe i forsøk på å redde bananfroskene. Det er dårlig dyrevelferd. De kan heller bare få dø ut. 

Endret 11. Mai 2021 av Maskot

[Rufs]

40 minutter siden, Maskot skrev:

Off topic, men kan noen forklare meg hvorfor bicolor og tricolor er feil på puddel? De kan jo ha alle regnbuens farger bare de er ensfargede, så hvorfor ikke flerfargede? Hvorfor er en puddel med flerfarget pels så uegnet til hva da at den ikke kan eksteriørpremieres?

Når hunder har feil farge, f.eks at puddelen er flerfarget, så er den det vel fordi den ikke er renraset? Genet for å bli flerfarget må komme fra en annen rase. 
Akkurat som at noen hunder er blue-merle. Selv om rasen den er, ikke har merle-genet. Dvs det er blandet inn andre raser for å få frem «ønsket» farge. (Det finnes jo til og med bluemerle «pudler»)

[Artemis]

Nå er det jo et pågående utkrysningsprosjekt på den ene av mine raser: irsk rød og hvit setter. Der krysses det inn irsk setter pga. liten genpool. Skulle man gått lenger tenker jeg jo at gordon setter og engelsk setter, eller andre stående fuglehunder som münsterlander, pointer, vorsteh kunne vært aktuelle. Eller skulle man gått enda lengre så f.eks. jaktvariantene av golden retriever eller engelsk springer. Ville jo først og fremst være naturlig å velge raser med lignende bruksområde.

 

Og når det gjelder schäferen. Kanskje malinois eller hollandsk gjeterhund? Sikkert mange andre raser man kunne brukt.

Endret 11. Mai 2021 av Artemis

[Maskot]

20 minutes ago, Rufs said:

Når hunder har feil farge, f.eks at puddelen er flerfarget, så er den det vel fordi den ikke er renraset? Genet for å bli flerfarget må komme fra en annen rase. 
Akkurat som at noen hunder er blue-merle. Selv om rasen den er, ikke har merle-genet. Dvs det er blandet inn andre raser for å få frem «ønsket» farge. (Det finnes jo til og med bluemerle «pudler»)

Men det dukker jo opp flerfargede pudler i helt rene kull, så de genene må ha vært i rasen hele tiden. Bicolor kan også komme fra overkrysning i meiosen. Pelsfarge må nødvendigvis være mer enn et enkelt gen også på ensfargede hunder, gitt at hunder kan komme i så mange ulike mønstre. ..så overkrysning i meiosen fra en forelder som er heterozygot for fargegener (f.eks. svart og hvit) virker absolutt sannsynlig. 

Endret 11. Mai 2021 av Maskot

[Maskot]

24 minutes ago, Artemis said:

Nå er det jo et pågående utkrysningsprosjekt på den ene av mine raser: irsk rød og hvit setter. Der krysses det inn irsk setter pga. liten genpool. Skulle man gått lenger tenker jeg jo at gordon setter og engelsk setter, eller andre stående fuglehunder som münsterlander, pointer, vorsteh kunne vært aktuelle. Eller skulle man gått enda lengre så f.eks. jaktvariantene av golden retriever eller engelsk springer. Ville jo først og fremst være naturlig å velge raser med lignende bruksområde.

 

Og når det gjelder schäferen. Kanskje malinois eller hollandsk gjeterhund? Sikkert mange andre raser man kunne brukt.

Jeg liker veldig godt resultatet av et krysningsprosjekt med irsk setter: golden retriever ? Om jeg ikke hadde kjent til det resultatet og noen fortalte meg at de ville blande irsk setter og labrador hadde jeg blitt sint og spurt hva **** de tenker med som vil ødelegge rasene ved å koke de to ulike typene sammen. ..men resultatet ble jo knallfint.
 

Rasen jeg skal ha er også resultatet av et helt absurd krysningsprosjekt: rottweiler, airdale og risen — so far, so good — schäferhunder fra øst og vest (still good), men så øst-sibirsk laika, grand danois, kaukasisk ovcharka og newfoundlander (WTF?!), og resultatet har blitt kjempebra ? ...etter mange generasjoner med målrettet arbeid mot en spesiell type hund som ikke eksisterte fra før.

Endret 11. Mai 2021 av Maskot

[Tyttebæra]

On 5/11/2021 at 4:53 PM, Maskot said:

Off topic, men kan noen forklare meg hvorfor bicolor og tricolor er feil på puddel? De kan jo ha alle regnbuens farger bare de er ensfargede, så hvorfor ikke flerfargede? Hvorfor er en puddel med flerfarget pels så uegnet til hva da at den ikke kan eksteriørpremieres? Hele konseptet «eksteriør»-bedømming er forsåvidt teit. Det burde være anatomi-bedømming fra et bruks- og helseperspektiv. Det er jo ikke det i dag. Ganske langt ifra også. Si at jeg til eksempel tar med en helt nedbarbert klipperase til bedømming, den vil aldri kunne få en rød sløyfe, selv om glattbarbert hund jo må være det beste utgangspunktet for å vurdere anatomien. Greit at pelskvalitet er viktig på mange, men i utstillingsklipp ser man jo ikke hundens skjelett og muskler i bevegelse fordi alt er så godt gjemt under all pelsen. Eksteriørbedømming, eller freakshows som det egentlig er for mange raser, er jo hele grunnen til all den ***** innavlen på deformiteter, så jeg synes den hundesporten trenger en ordentlig reform. Synd utstillinger og ringtrening er eneste som får mange halvgamle kjerringer til å komme seg opp over spasertempo. 

Har ikke snøring på puddel, så kan ikke gi noe sikkert svar. Vil tro det handler om at det står i rasestandarden at de ikke skal være flerfarget, dermed blir det ansett som en "kosmetisk" (les: utstillings) feil.

Prinsippet eksteriør-bedømmelse gir mening, både for å sikre en viss typelikhet og for å sørge for at rasen beholder viktige eksteriøre trekk. Derimot blir det et problem når man kun ser på en hunds premiering på utstilling, og slutter å bry seg om hva den har prestert på prøver. Ikke for det, mange brukslinjer er avlet i andre retning for å prestere best mulig og ligner ikke på den opprinnelige versjonen av rasen heller.

[QUEST]

På 5/11/2021 at 4:53 PM, Maskot skrev:

ksteriørbedømming, eller freakshows som det egentlig er for mange raser, er jo hele grunnen til all den ***** innavlen på deformiteter, så jeg synes den hundesporten trenger en ordentlig reform. Synd utstillinger og ringtrening er eneste som får mange halvgamle kjerringer til å komme seg opp over spasertempo.  

Jeg er i enig i mye av det du sier i dette innlegget men jeg vil spesielt kommentere denne biten. Min mening er at utstillinger i stor grad er skyld i de mange ekstreme trekk vi ser i dag på hunderaser. Svært mange raser er knapt gjenkjennelige fra det som var rasen opphav. Spesielle eksteriørdetaljer har blitt overdrevet og fremelsket til det ekstreme med påfølgende  uhelse  og  dårlig dyrevelferd som resultat. Lang pels blir til fotsid og mer, moderate vinkler blir til null vinkler, godt vinklet blir til bein plassert en halv kilometer bak bikkjen og kort ( det være seg snutelengde eller andre eksteriøre detaljer)  blir til ikke- eksisterende. Bare for  å ta noen få eksempler. 
 

Er jeg helt i mot utstillinger? Nei, det er jeg ikke men problemet er konkurransebiten som jeg ser det, det er nettopp denne biten som fremelsker de ekstreme detaljene , på jakt etter flashy hunder som plasseres høyt av dommerene. Utstillinger skulle vært rene kvalitetsbedømninger og kun det, ingen konkurranse etter det. Nå tror jeg ikke at majoriteten av utstillerene eller klubbene hadde vært særlig interessert i en slik ordning, da det ville medføre bortfall av mulighet for selvpromotering via hundene med det resultat at påmeldingstallene antagelig hadde falt dramatisk og se det, det ville nok ikke vært i hundeklubbenes interesse. 
 

Tyttebæra har forøvrig helt rett når h*n sier at det i mange tilfeller er rent kosmetiske hensyn som ligger bak ekskludering av hunder med ‘feil’ farge eller tegninger. Hvilket selvfølgelig utgjør et ekstra problem i raser med få individer / liten genpool og i noen tilfeller også utstrakt matadoravl.