Gå til innhold
Hundesonen.no

Maskot rase. Hvilken hadde du valgt ?


Ravensburger
 Share

Recommended Posts

Collie ? Vokste opp med verdens snilleste, godeste collie, så de er spesielle for meg.

Hadde vært gøy med en mindre hund også, f.eks. parson russell. De virker kule og aktive.

Og barbet ser ut som artige hunder! Hadde sikkert vært gøy for samboeren å stille ut også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greyhound, presa eller bullterrier ?

Jeg elsker de store korthåra myndene, synes de er vakre, og virker som en rolig og fin type hund som ikke krever så mye mer enn å få løpt skikkelig en gang innimellom (satt på spissen). 

Presa er jo hjerterasen min, men den type presa jeg liker krever nok egentlig litt mer enn å bare være maskot. 

Bullterrier er en rase jeg alltid har synes er skikkelig kul og hatt lyst på, virker som en glad og artig rase. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, Wilhelmina said:

En av de polare rasene kanskje? Mitt inntrykk er at de aller fleste raser har glede av å drive med en eller annen form for hundesport, mens husky og  malamute "bare" vil på tur.

Virker som de er interesserte i mat også ? ?

 

Endret av Maskot
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan faktisk hende jeg hadde skaffet en sheltie som maskot og hehe. Men fra litt andre linjer enn de jeg er interessert i nå da.

Eventuelt så hadde det vært kjekt med en collie, eller shiba. Synes også papillonen er veldig fin, men kan ikke den være litt aktiv da?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4/15/2021 at 2:00 AM, Rocket said:

Uten tvil Whippet, Shiba eller Fransk Bulldog. Veldig forskjellige hunder, og de kan uten tvil brukes til sitt, men hos meg hadde de blitt mer maskot. 

Dvs, italiener og chihuahua er også på lista, men de er litt i minste laget for hva jeg ønsker å ha akkurat nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4/15/2021 at 6:14 PM, simira said:

Som maskot? Det er jo en brukshund. :P

Hm. Kanskje jeg skal vurdere papillon-drømmen som neste hund? Ikke veldig allergivennlig, men selskapshund- og -litt-bruks-vennlig...

Vel, det kommer kanskje an på øyet som ser.  ? ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tok jeg ett par rase-tester for å se hva de kom frem til. 

Den første testen sa: Schæfer (absolutt ingen maskot-hund!), Beagle (de kan være litt trivlige ?), Berner Sennen (for stor), Dansk-Svensk gårdshund (Ja, kanskje det...?), Rottweiler (WHAT!!!?), Og Jack Russel (koselig størrelse, men er ingen fan av terriere)

Test nr 2 sier: Italiensk Mynde (Heller en whippet kanskje?), Brasiliansk Terrier og Amerikansk nakenterrier (nei, terriere er ikke noe for meg. Selv ikke som maskot-hund). Og så til slutt Dachs (har fremdeles mareritt om dachs-valpen som gikk på valpekurs med min hund for 13 år siden som bjeffet HELE tiden. Eieren gråt... Så nei takk)

Jeg får holde meg til en hund inntil videre. Ikke lett å finne en passende maskothund nei ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så klart skal alle hunder får brukt hode og kropp. Ser at bruksfolk kan ha hund de bruker til sport (mitt tilfelle igp) og så har de en liten en ved siden av som får være med på treninger men kanskje mer for gøy enn at det er målbevisst trening :)

Kjekt at det er så mange som svarer :)

selv kunne jeg tenke meg Irsk Ulvehund (liten og søt ;) ) eller en Galgo/pensjonert Greyhound. 

Mitt inntrykk er at de trenger mosjon men lite hjernetrim eller repetisjoner ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Ravensburger skrev:

Mitt inntrykk er at de trenger mosjon men lite hjernetrim eller repetisjoner ? 

Interessant at du kaller det ‘hjernetrim’ ( absolutt en mye brukt betegnelse). Oppfatter  du brukshundraser som schæfer f.eks som smarte hunder og hvordan definerer du intelligens hos hunder? :) 

Endret av QUEST
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, QUEST said:

Interessant at du kaller det ‘hjernetrim’ ( absolutt en mye brukt betegnelse). Oppfatter  du brukshundraser som schæfer f.eks som smarte hunder og hvordan definerer du intelligens hos hunder? :) 

Nå er jeg ingen ekspert. Bare så det er sagt. Ikke er jeg norsk heller så mye kan jo gå tapt i oversettelse?

Det jeg har lest er at hunder defineres vel ikke som smarte/dumme men mer nivået av willing to please egenskaper som bor i hunden. Det vil si Schæfer har mye willing to please faktor mens Greyhound gjør ting på sine egne premisser og er vel ikke så glad i mange repetisjoner eller at en finpusser en sitt eller fvf, for eksempel.. Det er det jeg har fått med meg med å lese og lære, selv har jeg ikke erfaring nok til å uttale meg på annet en jeg synes basis ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Ravensburger skrev:

Nå er jeg ingen ekspert. Bare så det er sagt. Ikke er jeg norsk heller så mye kan jo gå tapt i oversettelse?

Det jeg har lest er at hunder defineres vel ikke som smarte/dumme men mer nivået av willing to please egenskaper som bor i hunden. Det vil si Schæfer har mye willing to please faktor mens Greyhound gjør ting på sine egne premisser og er vel ikke så glad i mange repetisjoner eller at en finpusser en sitt eller fvf, for eksempel.. Det er det jeg har fått med meg med å lese og lære, selv har jeg ikke erfaring nok til å uttale meg på annet en jeg synes basis ?

Angående ‘ekspert’ så syns jeg følgende utsagn  har svært mye for seg; ‘Jo mer man lærer jo mer innser man  at man  egentlig  ingenting kan’ .For egen del kjenner jeg meg absolutt igjen i dette utsagnet. Jeg var selvutnevnt ekspert tidlig i tenårene i et annet interessefelt, etter å ha ervervet et leksikon om dette emnet.  Ettersom årene gikk og jeg ervervet meg både meget mer praktisk erfaring og leste mye mer innså jeg mer og mer at min egenfølte ‘ekspertise’ var STERKT overvurdert.. :D  Så jeg er for gammel til å anse meg selv som ekspert på dette eller andre felt men noe erfaring har jeg jo ervervet. 
 

Jeg hadde faktisk ikke gjettet at du ikke er norskfødt ut fra de  innleggene du har skrevet :)

Så over til saken; Svært mye vil selvsagt henge på hvordan man definerer intelligens hos f.eks hund. Min egen definisjon er ; evnen til å løse problemer til egen fordel. Dette må da være ‘spontan’ problemløsing, ikke noe som er påvirket/ oppfordret til / trent på av eier eller fører. 
 

For å gi et par eksempler på hva jeg mener; Jeg sitter i en stol som hunden ønsker å ligge i. Jeg er ikke oppmerksom på hunden før den kommer bort til meg og gir tegn på ( skraper/ pistrer) at den vil ligge i stolen. Jeg har ikke lyst til å reise meg, så etter noen forsøk fra hundens side på å få meg til å overgi stolen til den, går hunden til døren og gir tydelige tegn på å må på do. Jeg reiser meg, går til døren bare for å oppleve at hunden spurter tilbake og legger seg i stolen, vel fornøyd!  
 

Hunder som lærer seg ( på eget initiativ) å åpne dører, bokser, skuffer o.sv. 
 

Det finnes mange flere eksempler men alle har de til felles at dette er noe hundene gjør  helt for egen vinning, uten påvirkning . 
 

‘Willing to please’ er ikke noe jeg personlig oppfatter som tegn på intelligens, kanskje heller det motsatte..  Hvis man nå skulle dra sammenligninger med mennesker, så vil vel de færreste anse ‘pleasere’ som spesielt intelligente mennesker. Heller som uselvstendige og veike. 
 

Nå har jeg ikke schæfer selv men jeg har jo hatt noe kontakt med eksemplarer av rasen i forskjellige settinger og min oppfatning er at denne som endel andre raser som gjerne blir omtalt som intelligente i diverse media /fora er relativt uselvstendige og avhengig av fører for å aktivisere seg. Noe jeg personlig finner uattraktivt men jeg ser absolutt at andre tvert om setter pris på slike egenskaper som denne og allerede nevnte ‘willing to please’. 
 

Personlig foretrekker jeg hunder som er mer ‘what’s in it for me’ enn ovennevnte type. Jeg finner slike individer mye mer interessante. 
 

Det kunne forresten vært interessant med en undersøkelse på hva slags korrelasjon det er mellom de foretrukne ‘personlighetstyper (hund) og hva slags personlighetstype eier er.. Jeg har absolutt en oppfatning om saken , dog uten at jeg skal utbrodere den her.. ? 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...