Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her som har hatt flere hunder, men som foretrekker å ha én?

Eller som alltid har vært over snittet intr i hund, men uansett bare foretrekker å ha en å fokusere på av gangen?

Hører liksom alltid om de som sier to er det beste (utenom de som har fått hunder som ikke går overens overhodet, da, oftest samme kjønn ganske tett i alder). Absolutt lov å svare om man er enig i det også.

Selv tenker jeg at jeg vil ha en til med tiden, men nå som hunden her endelig begynner å bli voksen, er det jo deilig å nyte det også.

Skrevet

Jeg tenker at det kommer veldig an på hva slags type rase man har (hvor omgjengelig rasen er og hvor mye den krever) , og hva man bruker hunden til. Sånn som jeg trener tispa mi mot IGP. Det tar veldig mye tid, så når den gamle presaen tar kvelden så kommer jeg bare til å ha en for å kunne konsentrere meg og bruke all tiden på henne og treninga. Men hadde jeg hatt mer tid (og penger ?) , så ville jeg hatt en "maskot" hund ved siden av ? er jo litt kos å ha to når man ser at de har glede av hverandre. Men jeg skal aldri mer ha mer enn to uansett. Det synes jeg blir for mye styr. 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt to og foretrekker en. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å trene to hunder samtidig og lærte det på den harde måten. Hvordan andre får det til, og attpåtil presterer godt med opptil flere hunder de har samtidig er meg en gåte. Jeg er en sånn enhundstype, ikke en flokkdame.

Om man ikke har ambisjoner utover å ha turkompiser og familiemedlemmer så trenger man jo ikke bruke dobbelt opp med tid på å gi hver hund halve oppmerksomheten, ved å trene den ene mens man neglisjerer den andre, og det er unektelig bedre med to som har selskap i hverandre når man er på jobb. 

  • Like 1
Skrevet

Har hatt to, og den største fordelen er at de har selskap i- og glede av hverandre. :) Nå har jeg en, og det er både behagelig og lettvint. Jeg trener aktivt, og da krever det mye mer å ha to hunder tidsmessig(gitt att begge trenes), økonomisk osv. Jeg trives svært godt med å ha to, men har konkludert med at jeg har best kapasitet til èn. Alternativet er en liten maskot, men det vil ikke bli aktuellt før unghunden blir voksen i alle fall. :)

  • Like 1
Skrevet
46 minutes ago, Maskot said:

Jeg har hatt to og foretrekker en. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å trene to hunder samtidig og lærte det på den harde måten. Hvordan andre får det til, og attpåtil presterer godt med opptil flere hunder de har samtidig er meg en gåte. Jeg er en sånn enhundstype, ikke en flokkdame.

Om man ikke har ambisjoner utover å ha turkompiser og familiemedlemmer så trenger man jo ikke bruke dobbelt opp med tid på å gi hver hund halve oppmerksomheten, ved å trene den ene mens man neglisjerer den andre, og det er unektelig bedre med to som har selskap i hverandre når man er på jobb. 

Man trenger jo ikke å ha to "brukshunder" om man skal ha to. Jeg kjenner flere som er aktive som har én brukshund, og en "attåtthund" som de har for tur og kos, og som bare "henger med" på kurs og treninger.

Jeg har forsåvidt også det, ridgebacken skulle være tur og kosehund, og har vel igrunn vært det. Men jeg skal aldri ha to så ulike hunder igjen, siden det krever mer å ha to hunder med ulike behov og av ulike størrelse. Alt blir mer komplisert.

De har såppas mye glede i hverandre at det kommer til å bli vanskelig å ha bare én, men slik helsa mi er nå har jeg ikke kapasitet til mer, og knapt det (vi har to, men de er gamle, og det blir i utgangspunktet ikke mer enn én når de er borte).

Det er fordeler og ulemper med begge deler tenker jeg. Noen jeg kjenner er såppas aktive og glade i hundetrening at de "må" ha mer enn én hund for å ikke "slite ut" den andre, rett og slett. Eller bruke de aktivt i ulike sporter. Noen raser er enklere å ha flere av enn andre, åpenbart. Men det er vanskeligere å få pass til to, litt mer logistikk med ting, og koster såklart mer.

Jeg tenker ofte at det skal bli deilig å ha bare én hund å ha fokus på, og kunne gi den mer. Men samtidig er nok det litt på grunn av mine helseproblemer, og kanskje er jeg mer klar for to igjen hvis/når jeg blir bedre. Jeg er rett og slett usikker, og det kommer nok veldig an på den ene hunden som er i hus først. For jeg kommer aldri til å skaffe meg hund nummer to igjen hvis førstemann har utfordringer som trenger tilrettelegging i hverdagen, enten helsemessig, passeringer, eller andre ting.

Skrevet

Nå har jeg flere enn to per nå, riktignok, men jeg ønsker ikke færre enn to samtidig. En ting er for min del, en annen ting er selskapet de har i hverandre. Det forutsetter dog en velfungerende flokk, noe jeg har vært veldig heldig med her hjemme. I selskap tenker ikke bare at de leker ute, men kosen med å ha en partner in crime, støtte og rett og slett selskap både når vi ikke er der, men også nærhet. Mine hunder ligger feks. i dunge sammen av eget valg, og når en hund er vekke fra flokken så merker de det. 

Til bruk er jeg f***ed med bare én gjeterhund, om den skades eller blir syk så står jeg uten min høyre hånd i arbeid, og noen arbeidsoppgaver krever flere enn én. Jeg foretrekker også å kunne rullere hvem som arbeider eller trenes, både for slitasje, men også for å holde hodet og treningen friskere. Har jeg en dårlig dag med en, så bytter jeg rett og slett bare hund om jeg ikke føler for å kampe den dagen. I gjeting en så blir det naturlig at en får hoveddelen av fokus den dagen det trenes, enten fordi det skal opprettholdes, finslipes eller læres noe nytt. Så om den får 2-3 økter, så får de andre kanskje bare 1 eller hjelpe til med praktiske oppgaver. 

Det sagt, så trives jeg best med å konkurrere med en av gangen, være seg rally, lydighet eller gjeterhundprøver. To går også bra, men flere enn det blir rot i hodet mitt (også pga. spredning i klassene). Samt er det en større utfordring å ha med seg flere hunder på tur, reise osv. 

Når jeg er ferdig med dette med gjeterhund og hundesport, og bare vil ha hund for kos, så kan jeg tenke meg å bare ha én hund for min egen del. Men likevel, så kan jeg fint se for meg å ha to, bare ikke flere emn dét :)

Skrevet (endret)

Jeg har to hunder og trives godt med det. De har utrolig mye glede av hverandre! Men jeg var nok veldig ambisiøs som tenkte jeg skulle klare å trene begge to like nøye og mye. Blir fort prioriteringer, hvem som skal på kurs, fellestrening og trene de dagene det er travelt. Det er kun rally som er hundenes «fellessport», mye fordi det hadde blitt altfor mye styr (og tidkrevende) om begge også skulle blitt trent i f.eks. bruks. Også syns jeg det er kjekt at meg og unghunden har våre egne ting sammen. 

Med det sagt, så kommer jeg nok sikkert til å ha to igjen. Vil bare sørge for at den eldste i hus kan mye mer og har kommet lengre ift ambisjoner på stevner å sånn?

Endret av Miloficent
Skrevet

Jeg har to nå, kelpie og sheltie. Det er lenge siden jeg har hatt bare én hund, men jeg tenker at jeg kan trives fint med det så lenge det er en brukshund som dekker de behovene og ønskene jeg har for hundeholdet. 

Det jeg kommer til å bekymre meg mest for da blir alenetiden, da de jo har mye selskap i å være to når vi er på jobb feks. Så jeg er faktisk ikke sikker på om samvittigheten min vil takle å bare ha én? 

Det er mest praktisk med én da, både mtp tid, plass i bil, skaffe hundepass og ikke minst penger. 

 

 

Skrevet

Har alltid hatt minst to, men etter at vi måtte avlive en av hundene høsten 2018, har vi bare hatt en hund. Trives med det nå, og kommer til å bare ha en hund fremover.

Har nå en puddel på 7 år.

Skrevet

Vi har to og trives med det. Skulle gjerne hatt tre. Men som Simira er inne på, kommer det veldig an på typen hund hvor mye jobb det er! Vi har to med veldig forskjellige behov og ønsker. Det er ganske slitsomt å gå separate turer og så videre, sånn at begge skal få en tur de blir fornøyde med. Noe blir jo lettere når de er så forskjellige også, eurasieren er ikke interessert i alle de tingene tolleren er interessert i, så det blir ingen konflikter av f.eks. pinnene eller ballene i hagen som tolleren eier. Men på enkelte områder tror jeg de hadde hatt mer glede av hverandre om de var likere. Tolleren vil helst ligge tett inntil, mens eurasieren vil ha avstand.

Skrevet

Jeg har hatt to stk tidligere, som jeg trente aktivt med i lydighet og freestyle. Nå har jeg kun en, og trives egentlig veldig godt med det. Han blir 3 år om et par uker og jeg må jo innrømme at det begynner å friste med en til nå når han jeg har har blitt litt voksen og satt. Tanken om en hund nr 2 er der kontinuerlig. Men pr nå så er jeg på et helt annet sted enn det jeg var da jeg tidligere hadde to, både fordi jeg har flere forpliktelser og helsa er litt så som så i perioder. Kapasiteten er rett og slett ikke der til tross for over gjennomsnittlig interesse og motivasjon.

Jeg synes det er utrolig deilig å ha en hund som endelig fungerer og som bare passer inn i hverdagen min, og som ikke krever at jeg jobber med han 100% av tiden. Vi trener jo AG og LP, men det å slippe å ha regime med alenetrening hver dag er helt fantastisk. Så jeg nyter det så lenge jeg kan akkurat nå. Jeg tror jo ikke at en eventuell hund til kommer til å få samme problemene som den forrige, men det er deilig å nyte den veldig vel-fungerende, voksne hunden min et par år til før jeg eventuelt skaffer en liten raptus til. Oppdretteren min vil jo gjerne sette en tispe hit også, på deleie, så jeg må holde meg litt i skinnet nå når hun skal ha spennende kombinasjoner i år ? Tror nok at rundt 5/6 år hadde vært fint å fått en til :)

Skrevet

Gleder meg til å snart ha to hunder igjen, det er flere år siden sist, og det varte bare en kort stund. Jeg har hatt lyst på, og planlagt en hund nr 2 ganske lenge, helt siden den jeg har var 3 år, hun blir 6 nå i mai. Hun har alltid vært en veldig fin og ukomplisert hund, men jeg er veldig glad for at jeg valgte å vente. Kommer til å få mye ut av at hun er så voksen og grei som hun er blitt nå. Det er noe helt annet enn når hun var 3-4 år. Samtidig ville jeg ikke vente for lenge, slik at hun er ung nok til at det ikke bare er et slit med den valpen ? 

Jeg tror ikke det blir noe styr å ha to hunder, det blir jo bare de første 1-2 årene, som det er med valp og unghundperioden. Man trener mye på det å være høflig og innordne seg litt i rekkene ? Gå litt turer med de hver for seg for å tilfredsstille behov. Ellers blir det bare fryd og gammen. Vi skal holde på med det samme, jeg driver jo bare med jakttrening, så det blir å være med på det som skjer. Jeg skal ha en hund som nok blir ganske lik den jeg har fra før, bare litt mindre sosialt crazy, og enda litt mer førervar/samarbeidsvillig. De blir i slekt, mor til valpen er tante til min.

Skrevet

Hadde en periode 3 hunder og det var mye :lol: Synes to stort sett fungerer veldig greit, men litt problematisk å være alene med de vi har nå pga yngste sine frykter. Mine er hannhunder, 4 og 6 år og har mye selskap i hverandre, men jeg ser at eldste fint kunne vært alenehund, for han er mennesker det viktigste. Mens yngste setter eldstehunden høyst av alt og ser på han som den viktigste i livet ❤️ 

Skal jeg ha hund igjen etter disse to, så blir det nok bare én. Kanskje en voksen omplasseringshund som kan sette pris på turer og telting. Jeg vet ikke, tiden vil vise!

Skrevet

Jeg har til nå kun hatt 1 hund om gangen, men planen er når valpen er voksen å få i hus nr 2. Derimot vet jeg ikke når det blir og hva det blir. Super fornøyd med henne foreløpig, men tiden vil vise om jeg har kapasitet til to collier av det kaliberet her (Hund som aktivt blir trent/brukt i sport slik jeg trives med). Helsa mi er foreløpig stabil nok til at jeg kunne hatt flere, men det trenger jo ikke å være slik om noen år. Nå eier jeg i hvert fall boligen min selv, og bor slik til at hundehold er veldig greit å tilrettelegge for. Savner egen innegjerdet hage, men plassering og størrelse trumpet det i denne omgang. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...