Jump to content
Hundesonen.no

Hvilken rase skal du ha neste gang?


Recommended Posts

  • Replies 82
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her i huset handler det nok mer om sær og vanskelig eier 

Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? Greit det blir mindre av det, og noen ganger får man det ikke til å gå opp,

Det er jo vanskelig å ikke støtte et slikt mål, men jeg er spent på hva som kommer ut på andre enden. Først har man innsnevret genpoolen ved å selektere på et gitt utseende. Dernest bruker man den pop

Posted Images

8 hours ago, trill said:

Jeg har faktisk bare kjennskap til brukslinjene, så meget mulig jeg liker de andre også :ahappy: De jeg har truffet er skikkelig kule, morsomme og herlige hunder; masse motor, masse vilje og endeløst glade. 

Ja, det er en fantastisk rase ?  Eneste minuset, slik jeg ser det, er jo pelsstellet. Det kan være tidkrevende ? Men så er det jo få ting som slår en velstelt Airedale terrier da, i mine øyne ?

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Just now, Ravensburger said:

Ren nysgjerrighet. Hva er det som gjør at mange av dere svarer: Hvis det blir en hund etter disse er gått ? ?

For min del er det litt komplekst.

Jeg bruker enormt med tid og penger på hunden og jeg må prioritere bort mye annet - enten det er lengre utenlandsreiser eller en del sosialt her hjemme. Jeg klarer ikke tanken på å sette henne bort på noe vis om jeg skulle reise til Australia eller noe, eller la henne være alene hjemme når jeg er på besøk hos folk som ikke vil ha hund i huset. Så det blir ganske altoppslukende. Det er det jeg vil nå, jeg kunne ikke tenkt meg et annet liv enn det jeg har med henne nå, men det er med HENNE. Det er oss to. Når hun en gang forsvinner, så ser jeg derfor  på det som naturlig å tenke seg om både en og fem ganger før jeg forplikter meg til nye 10-15 år med samme livsstil. Og når jeg har forsøkt å forestille meg det - ny hund, begynne på nytt med å oppdage verden med hunden, trene inn grunnferdigheter og hverdagslydighet, retrieverjakt og etterhvert prøver ... Pr nå føles det bare helt feil. Det er mitt og Sansa sitt eventyr, og det føles helt merkelig å skulle gå en lignende vei med en annen hund.

Og så vet jeg at når hun en gang forsvinner, og man har kommet litt videre, så kan det se HELT annerledes ut. Jeg vil tippe det gjør det - i alle fall den biten om å gjøre det hele på nytt med en annen hund. Men noen vurderinger rundt forpliktelse må jeg likevel gjøre. Skulle jeg synse noe akkurat nå, så vil jeg tro det er mer sannsynlig med en ny hund enn ikke, men jeg er på langt nær sikker.

Link to post
Share on other sites
10 hours ago, Ravensburger said:

Ren nysgjerrighet. Hva er det som gjør at mange av dere svarer: Hvis det blir en hund etter disse er gått ? ?

Her er det også  litt sammensatt. Først er det jo det økonomiske - jeg har egentlig ikke råd til å ha hund på den måten jeg vil ha hund på. Det vil si kurs, trening, reise på stevner og prøver osv osv... Og for min del er den type aktiviteter halve poenget med å ha hund. Det må være en mål og mening med hundeholdet utover "kos og tur", liksom. Jeg ser jo nå hvor mye romsligere det har blitt økonomisk dette korona-året der vi ikke har hatt mulighet til å gjøre noen ting, jeg hadde tilogmed råd til å kjøpe meg nye sko :P Samtidig har jeg jo fått kjenne på dette familiehund-livet "folk flest" driver med, og det er ikke noe for meg.

Men hovedgrunnen blir litt vanskelige å forklare, kanskje. Frøkna jeg har nå føles som min "once in a lifetime"-hund, og noen erstatter for henne finnes ikke. Jeg vil ikke ha en random hund, jeg vil ha akkurat det individet.

Akkurat nå kjenner jeg ærlig talt ikke at jeg gidder å begynne på nytt, det har tatt så sinnssykt mye tid og penger å komme dit vi er i dag. Jeg har ikke ressurser til å gjøre det om igjen, heller. Samtidig så høres jo livet uten hund helt utenkelig ut, så ja... Time will show. 

Edited by Wilhelmina
Link to post
Share on other sites
12 timer siden, Ravensburger skrev:

Ren nysgjerrighet. Hva er det som gjør at mange av dere svarer: Hvis det blir en hund etter disse er gått ? ?

Jeg er veldig ung, og forpliktet meg veldig tidlig til at nå er det du og hunden, slutt på fest og utenlandsturer. Jeg har aldri vært et festmenneske, og utenlandsturer hadde vi hele barndommen så jeg er litt ferdig med det. Men han jeg kanskje skal leve livet mitt med har nå, etter fire år, bestemt seg for at nå vil han ut å reise. Derfor tenker jeg at en ny hund kan komme etter noen år der vi har gjort litt ting vi vil. Hund vil jeg ha hele livet. Lapras får meg opp hver dag og han gir meg glede. Han er en drittsekk til unghund, men han er likevel full av glede og verdens beste. Også har jeg så mange andre raser jeg også har lyst på. Andre dyr. Slik at jeg må bare se hvor livet går. 

I tillegg går det jo på økonomi og jobb/studier. 

Edited by Lapras
Link to post
Share on other sites
17 timer siden, Ravensburger skrev:

Ren nysgjerrighet. Hva er det som gjør at mange av dere svarer: Hvis det blir en hund etter disse er gått ? ?

Så har du meg, som aldri kan se for meg et liv uten hund igjen. Jeg innrømmer at jeg gruet meg litt til å få en til hund fordi Milo (min første hund) er så spesiell for meg. Men nå med to stk ser jeg at de utfyller hverandre på utrolige måter. Den ene har kvaliteter jeg ønsker i den andre, og motsatt. Å jeg gleder meg allerede til å få et til individ i hus som jeg kan lære og bli kjent med? Men foreløpig holder det i massevis med hormonell unghund og fornuftig voksen hund! 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
18 timer siden, Ravensburger skrev:

Ren nysgjerrighet. Hva er det som gjør at mange av dere svarer: Hvis det blir en hund etter disse er gått ? ?

Nå har ikke jeg svart det, men kunne godt gjort det. For meg handler det om økonomi, helse og frihet. Jeg har i perioder egentlig for dårlig helse til å gi henne det hun fortjener, og selv om hun er fornøyd og egentlig får det hun trenger, mener jeg at hun fortjener mer enn hun får i dag. Litt mer variasjon, og jeg selv har også lyst til å drive mer aktivt. Og man blir veldig bundet, selv om jeg liker meg godt hjemme og ikke reiser så mye i utgangspunktet, så vil jeg egentlig reise mer enn jeg gjør. Og jeg har ingen som kan passe henne (bortsett fra et familiemedlem i krisesituasjoner, men vedkommende er også syk). Samtidig så gir hun meg så mye, hun får meg opp og ut og holder meg så aktiv jeg har mulighet til. Men hvis helsen min ikke bedrer seg vil jeg nok vente litt. 

Link to post
Share on other sites

Jeg har pr nå tre langhårscollies, er veldig veldig fornøyd med rasen og har virkelig funnet min rase ❤️ Men jeg kunne virkelig tenkt meg hvit gjeterhund, og en gang håper jeg det blir, men om det blir allerede neste gang tror jeg kanskje ikke. Ender sikkert opp med ny collie ?

Link to post
Share on other sites

Nå er jo neste hund veldig aktuelt og dessverre i nær framtid siden Eine har kreft, så jeg tenker en del på det. Helst vil jeg ha en til jaktlabrador, men jeg har ikke kapasitet nå med fulltidsstudier, så da går jeg nok ned noen hakk i aktivitetsnivå. F.eks Puddel, Havanais, Welsh terrier, PP, phalene... Egentlig ser jeg nok mest etter det rette individet og også siden jeg ser etter en voksen. 

Link to post
Share on other sites
På 9/13/2020 at 11:40 PM, Ravensburger skrev:

Ren nysgjerrighet. Hva er det som gjør at mange av dere svarer: Hvis det blir en hund etter disse er gått ? ?

Jeg orker ikke miste flere, det er for vondt. De lever for kort rett og slett. Jeg vil ikke ha hund liksom, jeg vil ha de individene jeg har...:heart:

Og den absolutt største grunnen; Det har blitt veldig snålt for meg å eie et annet levende vesen. Det føles veldig feil at jeg skal ha noe som helst makt over et annet vesen på den måten:shocked:

Tiden, pengene og alt jeg går glipp av (har hatt sep.angst hunder i nesten 10 år nå, bare et opphold på et lite år mellom to hunder) er de mer enn verdt ❤️ 

Men så er spørsmålet om jeg faktisk kan leve uten hund, jeg er usikker på hvordan det vil bli. Har ikke vært uten hund siden 2004 ? Mer eller mindre halve livet med andre ord.

Link to post
Share on other sites

Her blir det nok en kelpie til i hus etterhvert ❤️ Jeg er ikke ferdig med rasen kjenner jeg.

Ellers frister det også med en jakt cocker en gang kanskje ? Og jeg klarer aldri å slutte helt å drømme om en aussie. Men de to rasene er nok heller lengre frem i tid. Men hvem vet?

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
På 9/14/2020 at 1:18 PM, Lapras skrev:

Jeg er veldig ung, og forpliktet meg veldig tidlig til at nå er det du og hunden, slutt på fest og utenlandsturer. Jeg har aldri vært et festmenneske, og utenlandsturer hadde vi hele barndommen så jeg er litt ferdig med det. Men han jeg kanskje skal leve livet mitt med har nå, etter fire år, bestemt seg for at nå vil han ut å reise. Derfor tenker jeg at en ny hund kan komme etter noen år der vi har gjort litt ting vi vil. Hund vil jeg ha hele livet. Lapras får meg opp hver dag og han gir meg glede. Han er en drittsekk til unghund, men han er likevel full av glede og verdens beste. Også har jeg så mange andre raser jeg også har lyst på. Andre dyr. Slik at jeg må bare se hvor livet går. 

I tillegg går det jo på økonomi og jobb/studier. 

Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? Greit det blir mindre av det, og noen ganger får man det ikke til å gå opp, men jeg mener da absolutt at man kan fortsette å være et sosialt menneske og like å reise selv om man skaffer seg hund. Jeg elsker å være sosial og treffe venner, gå ut og spise og på fest, nesten like mye som jeg elsker hundene. Og jeg ser ikke hvorfor jeg ikke kan ha begge deler. Jeg fester på ingen måte hver helg, langt i fra, nærmere annenhver mnd kanskje - men om jeg er invitert til noe, går jeg enten en god tur med hundene og bruker resten av dagen på dem, ellers så finner jeg pass. Med litt hundenettverk er det sjelden et problem - hvis det er det, så kan foreldrene mine passe. Blir litt kjøring hit og dit og mindre fleksibilitet, men jeg hadde aldri gitt opp mitt sosiale liv selv om jeg har skaffet meg to hunder. Heldigvis liker ca alle vennene mine og familie hund, så de er som regel alltid med på besøk, men en sjelden gang det er fest eller å gå ut, er de hjemme. :) Null problem om man har hunder som takler å være alene hjemme. Klart man ikke kan feste hele tiden og gå ut på ting hver dag etter jobb, men å si at det er SLUTT på alt av fest og reiser, blir overdrevet synes jeg. 

Reise gjør man jo i ferier, men det er jo flest hverdager. Jeg ser ikke problemet med å la familie eller venner passe ved reising, eller til og med en god kennel kunne jeg fint vurdert. Økonomi blir jo en annen ting såklart, koster jo å ha hund og reise, så kan se om det er der prioriteringene ligger. 

 

  • Like 4
Link to post
Share on other sites

Man må såklart prioritere hunden, men jeg ser heller ikke at livet forsvinner av den grunn. Nå er jeg kraftig begrenset på grunn av kronisk sykdom, men selv nå har jeg greit med andre aktiviteter, og reising.

Men vi har familie og kjente hundepassere som passer, og var senest i fjor to uker i USA på roadtrip, og var vel borte i en måned på det lengste da vi kjørte USA på tvers. Siden jeg har godt av varme om vinteren har vi også hatt toukers ferier til varmere strøk.

Festing driver vi lite med, men det er da heller ikke noe problem å gå ut en gang iblant. Skal vi typisk i bryllup fra formiddag til langt på natt ordner vi hundepass, ellers får hundene en ytterst sjelden lang dag alene hjemme. Nå er de lite hjemme på dagtid, så det å dra ut på ettermiddagen med en sen middag (og eventuelt påfølgende fest om vi hadde holdt på med slikt) hadde ikke vært noe problem, så lenge vi kom hjem i løpet av natta. Det er klart, det er sjelden anledning til nachspiel...

Det jeg savner mest er å kunne bli med mannen på jobbreiser og bare sløve rundt, fordi det sjelden føles verdt å betale hundepass for å gjøre det. Og så er det mer pes å orge pass til to hunder enn én over to uker, eventuelt dyrere.

Det er klart man blir mer bundet enn uten hund, man kan ikke spontant hoppe på et fly til London om man føler for det, men selv med et aktivt hundehold går det helt fint å gjøre andre ting også.

Link to post
Share on other sites
1 hour ago, Orca said:

Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? 

Det er vel ingen som påstår at det MÅ være slik for alle, men heller at det har blitt slik eller kanskje til og med må bli slik for akkurat dem. Og da blir det en del av vurderingen. Folk er forskjellige. Det kan skyldes alt fra kontaktnett (egnede/villige hundepassere), sær/vanskelig hund eller rett og slett at man ikke klarer tanken på å forlate hunden over lengre tid. For min del er det nok en blanding av det første og det siste. Kan det gjøres noe med? Mulig, men det blir jo også en del av kabalen - om det er realistisk at man faktisk kommer til å gjøre noe med det.

Link to post
Share on other sites
15 timer siden, tillien skrev:

Det er vel ingen som påstår at det MÅ være slik for alle, men heller at det har blitt slik eller kanskje til og med må bli slik for akkurat dem. Og da blir det en del av vurderingen. Folk er forskjellige. Det kan skyldes alt fra kontaktnett (egnede/villige hundepassere), sær/vanskelig hund eller rett og slett at man ikke klarer tanken på å forlate hunden over lengre tid. For min del er det nok en blanding av det første og det siste. Kan det gjøres noe med? Mulig, men det blir jo også en del av kabalen - om det er realistisk at man faktisk kommer til å gjøre noe med det.

Jo, den ser jeg. Men jeg føler dette ofte dukker opp i diskusjoner, feks om hvorvidt man skal skaffe seg hund eller ikke, at mange kanskje tror at man må velge det ene eller det andre om man skal ha hund. Synes det er dumt å skremme bort potensielle hundeeiere som kanskje tror de må gi opp hele sitt sosiale liv om de får seg hund :) Som regel krever det bare litt mer planlegging og litt mindre fleksibilitet, men det går om man vil. 

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.




  • Nye innlegg

    • Det er åpenbart at bare meningen om hva som gikk galt og hvorfor varierer ganske mye. Det som er tydelig nok er at kulturen opplevdes ubehagelig nok til at en vesentlig andel av aktive og faste brukere gjennom mange år ikke orket å være her mer. Det var masse fin og positiv aktivitet før dette skjedde, og det var da saktens mange gode diskusjoner med varierte meninger. Etter min mening kom hovedutfordringer med brukere som gikk inn for å polarisere diskusjonene mye kraftigere, i tillegg til flisespikking, personkritikk og ufine diskusjonsteknikker. Så kan det selvfølgelig være lov å ønske seg et hetere debattklima, men da er man for det første avhengig av at flere ønsker det, og så er det synd når et stort flertall faktisk ikke ønsker det. Som det har vist seg her. Noe av grunnen til at flere trivdes bedre her enn på Facebook var nettopp den litt mer siviliserte, kanskje for noen "tammere" diskusjonskulturen, og forsvant når de ikke orket det de opplevde som usaklig kritikk for enhver kommentar. Så får vi som er her tenke igjennom hva "vi" ønsker, som enkeltbrukere og i fellesskap, og kanskje være litt bevisst det når vi poster.  
    • Jeg har sittet på hendene mine....  Jeg er en av de som var aktiv på canis for mange mange år siden. Og som fikk med meg det meste av det som skjedde der. Og som fulgte med på sonen og så hva som skjedde her.  Problemet var aldri verken uenighet, eller at noen var "krasse", men at enkelte "100 % positive" mente seg å ha fasiten og sannheten også om andre forumbrukere. Og som bedrev direkte hets, enten åpenlyst eller bak i kulissene.  Og så noen da, som jeg ser fremdeles er aktive på sonen og som mener seg å "vite" mye om andres tilnærming til hund, selv om de overhodet ikke kjenner dem.  Så da er det ikke så rart at man ikke gidder.  Og ja - jeg er krass, til tider overtydelig, har mange års erfaring og skolering på hund, aktiv i ymse settinger med hund, konkurrerer med hund. Og det å da gjentatte ganger bli beskyldt for å være "dyreplager", "umoralsk" etc fordi man ikke angir seg selv til 100 % positiv ("kun" 97 % - herregud - jeg har da selvinnsikt.... ), kombinert med å få private trusler a la "jeg vet hvor du bor, så ikke føl deg for trygg" etc, da gidder man ikke lenger.   Jeg har også vært på kurs med noen av disse "100 prosent positive". Av nysgjerrighet. Og de var jaggu meg ikke positive i håndtering av folk. Som er det som kjennetegner en god instruktør.  Derimot; nedlatende, opptatt av å vise hvor gode de selv var, fulle av hersketeknikker. I livet som på forum.    Trist.     
    • Klart at noen hunder er såpass uheldig med sine eiere at de nærmest blir "ødelagt". Men jeg syns at mange bruker en hendelse i hundens liv, som forklaring på et adferdsproblem. Som mitt eksempel hvor en hund løper mot, bjeffer som gal og skremmer en annen unghund. Det har kanskje også noe med når i livet til hunden det skjer. De er gjerne mer sårbare i enkelte perioder av livet sitt? Min hund er "helt gal". Han oppfører seg absolutt ikke som naboens labrador 😄 Jeg kan ikke legge skylden på en eller flere hendelser. Han bare er sånn. Men jeg blir jo litt forundret hvorfor han gjør som han gjør av og til. Jeg har en hund som er av en sjelden rase. Så det er ikke mange å sammenligne med. Men på en FB-side for oss som har denne rasen tok de opp hvordan de oppfører seg i gitte situasjoner. Min hund oppfører seg som ca 90 % av de andre hundene av denne rasen. Så istedenfor å legge skylden på en hendelse, så kan bare si "at sånn er de". De er gal (på en grei måte da) Kjekt å ha en forklaring  Av og til er hundene våre bare sånn som de er. Uten at de er ødelagt. Det er sikkert vanskeligere for en hund å ha ro i alle situasjoner når man bor f.eks i et bymiljø hvor det kryr av andre hunder, folk, biler, støy, lukter, lyder osv. Enn for en hund som vokser opp i ro og mak på landet.  Det er mange forskjellige ting som former en hund
    • Nå leser du veldig mye inn i en halv setning Jeg mener på ingen måte at erfaringsbasert kunnskap er verdiløs og at kurs er den eneste veien til målet, tvert imot, jeg mener begge deler kan bidra med nyttige verktøy. Kommentaren min var utelukkende rettet mot (tidligere) forumbrukere uten fagkunnskap som presenterer personlige meninger som fasitsvar, samtidig som motparten overkjøres av hersketeknikk. Det synes jeg er problematisk.    Personangrep kan vel være så mangt, og handler ikke nødvendigvis om å bli "butthurt". Det kan like gjerne være meningsløse argumenter om hvem/hva man er/har/gjør, utelukkende ment for å kneble debatten. For å ta meg selv som eksempel - i enhver diskusjon om helse hos diverse raser ble jeg avspist med "du har cavalier så du har ikke stemmerett" (mer eller mindre). Sånt blir det ikke særlig fruktbar debatt av, og den type lavmål gidder i hvert fall ikke jeg å bruke tid på.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...