Akkurat nå september

[Lapras]

Så var vi kommet til andre september allerede. Fy tida flyr! ?

 

Sliter veldig med en hormonell tenåring i hus nå. Skal besøke en kompis som har to hunder, der Lapras hele tiden skal jukke på tispa stakkar. Er plagsomt å måtte fjerne han hele tiden?‍♀️

[Tonje]

10 hours ago, Lapras said:

Så var vi kommet til andre september allerede. Fy tida flyr! ?

 

Sliter veldig med en hormonell tenåring i hus nå. Skal besøke en kompis som har to hunder, der Lapras hele tiden skal jukke på tispa stakkar. Er plagsomt å måtte fjerne han hele tiden?‍♀️

Da ville jeg gjort kort prosess og ikke latt han få muligheten til å ri på henne i det hele tatt. Ha på bånd eller sett han i bur mens dere er der, rett og slett   Å fjerne han hele tiden hjelper ikke i det hele tatt er min erfaring med hormonell hannhund  

[Piglet]

Akkurat nå, Tonje skrev:

Da ville jeg gjort kort prosess og ikke latt han få muligheten til å ri på henne i det hele tatt. Ha på bånd eller sett han i bur mens dere er der, rett og slett   Å fjerne han hele tiden hjelper ikke i det hele tatt er min erfaring med hormonell hannhund  

Enig, tispen bør få slippe dette. 

[Rufs]

Akkurat nå, Piglet skrev:

Enig, tispen bør få slippe dette. 

Synd at noen tisper ikke er flink til å si ifra at dette vil de ikke ha noe av. Har en venninne som har en tispe som ALLTID blir jokket på hvis den går tur med løse hannhunder. Selv om det ikke er løpetid på gang (hun lukter nok godt til vanlig også). Spessielt den ene hannhunden gir seg aldri, og må ofte gå i bånd. Slippes han løs så er det på igjen. Kun den ene tispen!. De andre tispene gir jo beskjed, og det respekterer han veldig. Men hun ene får gjennomgå ?

Jeg er veldig glad for at da min tispe var rundt ett år og begynte å kjefte på plagsomme hann-hunder, så hadde jeg erfarne hundefolk rundt meg som gav beskjed at jeg bare måtte rose tispa for at hun gav beskjed.

Jeg vet om mange som kjefter på tispa fordi de tror det er  aggressive fakter tispa begynner med. Men det er det jo ikke. 

[Wilhelmina]

1 hour ago, Rufs said:

Synd at noen tisper ikke er flink til å si ifra at dette vil de ikke ha noe av.

Jeg synes ikke det er tispa sin jobb, hannhundeier burde stoppe atferden før det går så langt. Mener nå jeg.

[Rufs]

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg synes ikke det er tispa sin jobb, hannhundeier burde stoppe atferden før det går så langt. Mener nå jeg.

De få gangene jeg har sett at dette er et problem er når tispa ikke sier i fra. Og når jeg sier "i fra" så trenger det absolutt ikke være ved glefsing og biting. Hunder snakker som oftest veldig bra med hverandre uten av vi ser alt de sier.

Når en tispe sier i fra er problemet stort sett borte. Hann-hunder skjønner dette. Når menneske skal prøve å si det samme til hann-hunden, så virker det ikke alltid. Selv på lydige greie hann-hunder. De prøver seg igjen og igjen. Så i det tilfellet jeg nevnte (med tispe som er uimotståelig for mange hann-hunder), så går ikke hann-hund eiere på tur med denne tispen/eieren. Det blir bare mas og drag i båndet.

(selv min kastrerte hann-hund kan prøve seg på henne. Men han slutter når jeg ber han om det. Driftene hans er jo ikke så sterke ?)

Endret 3. September 2020 av Rufs

[Piglet]

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg synes ikke det er tispa sin jobb, hannhundeier burde stoppe atferden før det går så langt. Mener nå jeg.

Helt enig.

[Salka]

1 hour ago, Rufs said:

De få gangene jeg har sett at dette er et problem er når tispa ikke sier i fra. Og når jeg sier "i fra" så trenger det absolutt ikke være ved glefsing og biting. Hunder snakker som oftest veldig bra med hverandre uten av vi ser alt de sier.

Når en tispe sier i fra er problemet stort sett borte. Hann-hunder skjønner dette. Når menneske skal prøve å si det samme til hann-hunden, så virker det ikke alltid. Selv på lydige greie hann-hunder. De prøver seg igjen og igjen. Så i det tilfellet jeg nevnte (med tispe som er uimotståelig for mange hann-hunder), så går ikke hann-hund eiere på tur med denne tispen/eieren. Det blir bare mas og drag i båndet.

(selv min kastrerte hann-hund kan prøve seg på henne. Men han slutter når jeg ber han om det. Driftene hans er jo ikke så sterke ?)

Tispa mi er etterhvert blitt flink til å si ifra, men jeg kan ikke si at jeg har sett mange hannhunder som har tatt hintet og sluttet. Prøver jo å ta ansvaret selv når det er løpetid og fjerner henne fra situasjonen, men det er ikke alltid like enkelt i Slovakia hvor det er vanlig praksis og helt innafor å gå på tur i parken med hunden løs og ikke kaste et blikk på den før man er på vei ut av parken igjen... ?I sånne tilfeller føler jeg helt klart at det er hannhundens eiers ansvar å ta kontroll over hunden sin, det er ikke hunden min sitt ansvar å oppdra andres hunder. 

[Nimbus]

2 hours ago, Rufs said:

De få gangene jeg har sett at dette er et problem er når tispa ikke sier i fra. Og når jeg sier "i fra" så trenger det absolutt ikke være ved glefsing og biting. Hunder snakker som oftest veldig bra med hverandre uten av vi ser alt de sier.

Når en tispe sier i fra er problemet stort sett borte. Hann-hunder skjønner dette. Når menneske skal prøve å si det samme til hann-hunden, så virker det ikke alltid. Selv på lydige greie hann-hunder. De prøver seg igjen og igjen. Så i det tilfellet jeg nevnte (med tispe som er uimotståelig for mange hann-hunder), så går ikke hann-hund eiere på tur med denne tispen/eieren. Det blir bare mas og drag i båndet.

(selv min kastrerte hann-hund kan prøve seg på henne. Men han slutter når jeg ber han om det. Driftene hans er jo ikke så sterke ?)

Virkelig? For jeg har en tispe som tilsynelatende også lukter usedvanlig godt, også utenfor løpetid. Hun har et veldig tydelig kroppsspråk, men selv når det har eskalert til glefsing til hannhunder som jeg av ulike grunner ikke har klart å komme unna så er min erfaring at det nesten ikke er noen av dem som er interessert i å høre på henne. Heldigvis har jeg begynt å ta til vettet og bare rope til andre eiere om de får se å få kontroll på skrotnissene sine, ellers fjerner jeg dem selv. 

Endret 3. September 2020 av Nimbus

[Piglet]

13 minutter siden, Salka skrev:

Tispa mi er etterhvert blitt flink til å si ifra, men jeg kan ikke si at jeg har sett mange hannhunder som har tatt hintet og sluttet. Prøver jo å ta ansvaret selv når det er løpetid og fjerner henne fra situasjonen, men det er ikke alltid like enkelt i Slovakia hvor det er vanlig praksis og helt innafor å gå på tur i parken med hunden løs og ikke kaste et blikk på den før man er på vei ut av parken igjen... ?I sånne tilfeller føler jeg helt klart at det er hannhundens eiers ansvar å ta kontroll over hunden sin, det er ikke hunden min sitt ansvar å oppdra andres hunder. 

Har også erfaring med at det er veldig få hannhunder som tar hintet. Min er ganske usikker, hun har etterhvert blitt ganske flink på å si i fra fordi jeg har rost henne når hun har gjort det. Men når hannhunden ikke slutter er det ikke akkurat en selvtillitsboost for henne, så jeg setter veldig pris på hannhundeiere som tar ansvar. For som du sier så er det ikke min hund sin jobb å oppdra andres hunder, der må eierne komme inn og ta ansvar for egen hund. 

[Mardina]

Som hannhund-eier er det min jobb å sørge for at min hund ikke er ufin mot andre hunder. Enten det er tispe eller hannhund. Nå hilser vi ikke på hannhunder da, da det stort sett bare blir bråk uansett. Men min kan være grisete mot tisper, så da fjerner jeg han hvis han begynner å tulle. Han har blitt satt på plass av tisper og det respekterer han. 

Men om han ikke gir seg, så fjerner vi oss bare fra situasjonen, enten ved å ta på bånd(hvis hundene er løse) eller rett og slett bare gå... 

 

[simira]

Just now, Mardina said:

Som hunde-eier er det min jobb å sørge for at min hund ikke er ufin mot andre hunder.

 

 

[Lapras]

Ser jeg ikke fikk med all info. Inne holder jeg han igjen hele tiden slik at hun får fred. Jeg tenker på hennes beste hele tiden. Det er når vi har vært ute det har vært ekstremt. Har holdt han borte, men det har ikke hjulpet. Slik at da skal jeg ha han i bånd fra nå av. Er hun som bor der, vi er bare på besøk. 
MEN jeg kommer til å være der en del. Og derfor lurte jeg, er det mulig at de tre skal kunne gå sammen uten noe tull fra min hund? Kompisen har en hannhund på åtte, og hun tispa på 1,5. Hannhunden er kjemisk kastrert, og har derfor aldri gjort noe mot henne. Lapras er jo en tulling på åtte mnd. Er det noe håp? Jeg har ikke noe erfaring angående det, og er derfor jeg spør. 

Endret 3. September 2020 av Lapras

[Rufs]

Nå går aldri mine hunder løse i hundeparker eller blant fremmede hunder o.l. Dvs mine hunder har noen få hunder de går løse med. (Ca 10 stk). Tisper og hannhunder i forskjellige aldre som er trygge på hverandre. Min tispe blir aldri plaget at hannhundene i denne lille flokken. Hun gir beskjed om at de får holde nesa vekke. Så det gjør de. Sånn er det med de andre tispene også. Det er kun en tispe som aldri gir beskjed, og hun blir plaget. Så skal vi gå tur sammen, så må alle hannhundene i bånd. Og det er ikke poenget med våre «løs-hund-tur». 
Jeg syns det er synd tisper ikke har fått lov å lære seg å gi beskjed til hann-hunder som er for pågående. Det betyr IKKE at jeg mener at alle tisper skal oppdra alle hann-hunder. 
Slutt å vri rundt så til de grader det jeg sier!

Jeg passer godt på mine hunder: Min tispe har vel aldri blitt plaget av andre hannhunder så vidt jeg husker. For hun blir ikke utsatt for løse, uoppdragne hann-hunder. Min hannhund går aldri løs blant fremmede hunder, og stikker aldri av for å finne løpe-tisper (han er kastrert og holder seg alltid i nærheten av meg). Så han plager ikke tispene. 
 

Det finnes uendelig mange måter å ha hund på, vi gjør ting forskjellig. Jeg snakker fra min erfaring. At andre har andre erfaringer er helt forventet. Synd alle dere andre har så skrekkelige dårlige erfaringer med tisper og hannhunder. Jeg har faktisk ikke hatt det. Enda...

 

 

[Tonje]

 

12 hours ago, Lapras said:

Ser jeg ikke fikk med all info. Inne holder jeg han igjen hele tiden slik at hun får fred. Jeg tenker på hennes beste hele tiden. Det er når vi har vært ute det har vært ekstremt. Har holdt han borte, men det har ikke hjulpet. Slik at da skal jeg ha han i bånd fra nå av. Er hun som bor der, vi er bare på besøk. 
MEN jeg kommer til å være der en del. Og derfor lurte jeg, er det mulig at de tre skal kunne gå sammen uten noe tull fra min hund? Kompisen har en hannhund på åtte, og hun tispa på 1,5. Hannhunden er kjemisk kastrert, og har derfor aldri gjort noe mot henne. Lapras er jo en tulling på åtte mnd. Er det noe håp? Jeg har ikke noe erfaring angående det, og er derfor jeg spør. 

Ja, det kan være håp, men det kan også hende han er litt "idiot" på det feltet. Jeg har hatt en hannhund som var sånn hele livet. 

Jeg tenker at det viktigste du selv kan gjøre (hormoner og drifter får du jo ikke styrt) er å sørge for at han ikke får noe som helst erfaring med å være idiot. Er du i tvil om han vil oppføre seg; ha på bånd. Tenker du han vil koke over en periode bare av å gå ved siden av tisper så la vær til den verste alderen er over.

[Pixie]

Ikke hunderelatert i det hele tatt, men kan på sikt bli det som gjør at jeg kommer i posisjon til å kunne ha hund igjen om noen år...

Kan dere hjelpe meg å tenke litt nytt?

Jeg har nå gått uten jobb i et år. Jeg er åpen for å flytte om jeg får jobb men bør da ha fast jobb i mer enn 50% stilling å flytte for. Jeg er også åpen for å studere kortere løp om NAV går med på å dekke det, har virkelig ikke råd til å ta opp enda mer gjeld.Men jeg trenger litt hjelp til å finne ut av hvilken retning jeg bør velge!

Jeg har et 20 år gammelt engelsk grunnfag men var dum nok til å hoppe av etter to av tre år på lærerutdanningen. Jeg har arbeidserfaring først og fremst fra salg og kundeservice, men også fra kvalitetskontroll/pakking innenfor industri. Jeg liker kundeservice men ikke salg, ihvertfall ikke den pågående "kjøp mer enn du har bruk for"-typen. 

Begrensningene utover manglende utdannelse ligger i at jeg ikke har førerkort, og at jeg har en del muskel/leddplager, migrene og noe rusk psykisk.

Det bunnsolide valget er jo selvsagt helse, der er det alltid behov. Men er det noe vits i å starte der når jeg allerede sliter med nakke og skuldre? Hvilken retning bør jeg da se på hvor det er litt mindre tunge løft?

Noen tips utover helsesektoren? Jeg er åpen for det meste, kan til og med tenke meg å prøve begravelsesbyrå?

[Wilhelmina]

Just now, Pixie said:

Jeg er også åpen for å studere kortere løp om NAV går med på å dekke det, har virkelig ikke råd til å ta opp enda mer gjeld.Men jeg trenger litt hjelp til å finne ut av hvilken retning jeg bør velge!

Skal man komme noen vei i dagens samfunn er det vel nærmest obligatorisk med høyere utdanning, så jeg ville startet der og valgt et felt du virkelig interesserer deg for. Ta noen enkeltemner feks., til du finner en retning som passer for deg. Så kan du bygge videre på det.

Utover det kan jeg aldri tenke meg at NAV støtter utdanning dersom du har rett til studielån, den gjelda kommer man nok ikke utenom.

[simira]

Joda, NAV kan støtte studier som en del av attføring. Men det er en del andre betingelser som også må oppfylles.

Er det aktuelt for deg å fullføre lærerstudiet?

Ellers er jo kundeservice essensielt i mange yrker, så kontor/administrasjon, kanskje?

Litt usikker på hva du mener med "komme noen vei" @Wilhelmina, det er på de fleste områder faktisk for mange høyt utdannede folk i Norge, og for få på en del jobber med lite utdanning.

Det "enkleste" er kanskje å følge litt med på jobbannonser der du kan tenke deg å bo, og se hva slags jobber som trengs? Om du greier å jobbe som lærer så er jo det faktisk et stort behov på de fleste nivåer.

[Miloficent]

Nabotispa har løpetid og Milo vil ikke spise, bare kose og mase på å få gå ut? Unghunden på 11 mndr har faktisk ikke plukket opp noe av dette, er nesten imponert! Bank i bordet?

[Wilhelmina]

46 minutes ago, simira said:

Litt usikker på hva du mener med "komme noen vei" @Wilhelmina, det er på de fleste områder faktisk for mange høyt utdannede folk i Norge, og for få på en del jobber med lite utdanning.

Jeg mener vel først og fremst det å ha litt valgfrihet i å kunne jobbe med noe man faktisk liker. Nå liker jo folk mye forskjellig så klart, men fra mitt eget perspektiv er det ingenting jeg interesserer meg for som ikke krever master.

Endret 4. September 2020 av Wilhelmina

[Pixie]

1 time siden, simira skrev:

Joda, NAV kan støtte studier som en del av attføring. Men det er en del andre betingelser som også må oppfylles.

Er det aktuelt for deg å fullføre lærerstudiet?

Ellers er jo kundeservice essensielt i mange yrker, så kontor/administrasjon, kanskje?

Litt usikker på hva du mener med "komme noen vei" @Wilhelmina, det er på de fleste områder faktisk for mange høyt utdannede folk i Norge, og for få på en del jobber med lite utdanning.

Det "enkleste" er kanskje å følge litt med på jobbannonser der du kan tenke deg å bo, og se hva slags jobber som trengs? Om du greier å jobbe som lærer så er jo det faktisk et stort behov på de fleste nivåer.

Nå er det jo så lenge siden at jeg må begynne helt på ny på lærerstudiet, dvs 5 år. Jeg slutta jo fordi jeg innså at jeg ikke hadde det "drivet" man bør ha, hverken for pedagogikk eller for fagene. Nå har det jo også blitt endel endringer i skoleverket som gjør at det ikke er så attraktivt å være lærer, svekket rettsvern og stadig økende arbeidsmengder utenom undervisning. Så jeg er ikke egentlig så veldig interessert i det...

Noe jeg har begynt å interessere meg for i voksen alder er HR/arbeidsmijøpsykologi, det syns jeg er veldig spennende. Men jeg vet ikke om det blir for snevert til at det egentlig øker jobbsjansene?

[simira]

NAV har vel fortsatt noen interessetester på sidene sine, for å kartlegge jobbønsker og muligheter? Jeg tenker det er mange jobber som ikke nødvendigvis faller ned på en bestemt utdanning eller yrke egentlig.

[Milius]

@Pixie Jeg fikk time hos karriereveileder gjennom kommunen i vinter, og det var veldig nyttig ? De har oversikt over behov i arbeidsmarkedet og kan kanskje komme på noe du ikke har tenkt på før. Vet ikke om dette er et tilbud alle kommuner har, men det kan være verdt å sjekke ut?

Endret 4. September 2020 av Milius

[tillien]

4 hours ago, Pixie said:

Det bunnsolide valget er jo selvsagt helse, der er det alltid behov. Men er det noe vits i å starte der når jeg allerede sliter med nakke og skuldre? Hvilken retning bør jeg da se på hvor det er litt mindre tunge løft?

Man hører jo alltid om alle de tunge løftene innen helsefag, men det gjelder vel først og fremst helsefagarbeidere og sykepleiere i en del stillinger, men det gjelder jo ikke alle stillinger. Langt fra alle stillinger. Men klart, man mister en del valgmuligheter dersom man ikke kan jobbe feks i hjemmetjenesten eller på sykehjem. Og i studiet må man gjennom det meste, men det er snakk om dager/uker og ikke år med den type arbeid i slengen.

Vernepleie synes jeg høres ut som en spennende og anvendelig mix mellom helse, sosialarbeid og jus mm - og jeg har inntrykk av at disse ofte ikke jobber med de tunge løftene, men det kommer nok noe an på stillingen. I fengsel, psykiatri, rusomsorg, barnevernstjenester, flyktningearbeid - hvor disse har blitt vanlige å se etterhvert - er det i alle fall lite av det. Bioingeniør er jo litt på siden, men her slipper man tunge løft, og man «slipper» veldig tett pasientkontakt. Ergoterapeuter bedriver normalt sett heller ikke normalt sett med tunge løft hele dagen, det dreier seg vel om en og annen forflytning (fra stol til benk feks) nå og da - i verste fall. Det samme kan sies om fysioterapeuter. Sosionom er jo også brukt innen helsevesenet, og bør være fri for løft. Så har man jo tannpleier - ikke tunge løft der heller, men ser ikke bort i fra at det kjennes i skuldre/nakke over tid, dog.

Nå skal jeg på ingen måte advare mot å gå helseveien, men du bør kjenne deg selv godt før du velger å gå inn i de retningene med «tyngst» belastning (da tenker jeg ikke fysisk) - spesielt siden du nevner egne helseplager. Selv om løftene ikke er tunge, så kan det være psykisk belastende, og er man selv sliten i utgangspunktet grunnen egen fysisk (du nevner også noe «rusk» psykisk) helse, så kan motstandsdyktigheten mot den type stress være lavere, og det kan bli en ond sirkel. Foruten at det å jobbe med syke, alvorlig syke mennesker, eller mennesker med andre tunge utfordringer kan være belastende i seg selv, så er det et meget høyt arbeidspress i mange stillinger i helsevesenet - både formelt og mer «uformelt» (man vil så mye, og selv om man gjør jobben sin føler mange at de ikke strekker til - man kan alltid gjøre mer, og man kan også føle at pasienter krever mer). Men folk er forskjellige og takler slikt forskjellig. Jeg taklet det veldig dårlig da jeg jobbet klinisk som fysioterapeut.

Lykke til!

[Pixie]

45 minutter siden, tillien skrev:

Man hører jo alltid om alle de tunge løftene innen helsefag, men det gjelder vel først og fremst helsefagarbeidere og sykepleiere i en del stillinger, men det gjelder jo ikke alle stillinger. Langt fra alle stillinger. Men klart, man mister en del valgmuligheter dersom man ikke kan jobbe feks i hjemmetjenesten eller på sykehjem. Og i studiet må man gjennom det meste, men det er snakk om dager/uker og ikke år med den type arbeid i slengen.

Vernepleie synes jeg høres ut som en spennende og anvendelig mix mellom helse, sosialarbeid og jus mm - og jeg har inntrykk av at disse ofte ikke jobber med de tunge løftene, men det kommer nok noe an på stillingen. I fengsel, psykiatri, rusomsorg, barnevernstjenester, flyktningearbeid - hvor disse har blitt vanlige å se etterhvert - er det i alle fall lite av det. Bioingeniør er jo litt på siden, men her slipper man tunge løft, og man «slipper» veldig tett pasientkontakt. Ergoterapeuter bedriver normalt sett heller ikke normalt sett med tunge løft hele dagen, det dreier seg vel om en og annen forflytning (fra stol til benk feks) nå og da - i verste fall. Det samme kan sies om fysioterapeuter. Sosionom er jo også brukt innen helsevesenet, og bør være fri for løft. Så har man jo tannpleier - ikke tunge løft der heller, men ser ikke bort i fra at det kjennes i skuldre/nakke over tid, dog.

Nå skal jeg på ingen måte advare mot å gå helseveien, men du bør kjenne deg selv godt før du velger å gå inn i de retningene med «tyngst» belastning (da tenker jeg ikke fysisk) - spesielt siden du nevner egne helseplager. Selv om løftene ikke er tunge, så kan det være psykisk belastende, og er man selv sliten i utgangspunktet grunnen egen fysisk (du nevner også noe «rusk» psykisk) helse, så kan motstandsdyktigheten mot den type stress være lavere, og det kan bli en ond sirkel. Foruten at det å jobbe med syke, alvorlig syke mennesker, eller mennesker med andre tunge utfordringer kan være belastende i seg selv, så er det et meget høyt arbeidspress i mange stillinger i helsevesenet - både formelt og mer «uformelt» (man vil så mye, og selv om man gjør jobben sin føler mange at de ikke strekker til - man kan alltid gjøre mer, og man kan også føle at pasienter krever mer). Men folk er forskjellige og takler slikt forskjellig. Jeg taklet det veldig dårlig da jeg jobbet klinisk som fysioterapeut.

Lykke til!

Ja, det er en av grunnene til at jeg ikke har gått inn for helsefag ennå. Jeg har kronisk dårlig samvittighet uansett, og har alt for lett for å brenne lyset i begge ender fordi jeg så gjerne vil strekke meg litt lenger for å gjøre noen andre fornøyd. Og jeg tenker at i et sånt yrke bør man være ganske flink til å sette grenser for å ikke ende opp med å strekke seg selv alt for tynt.

Samtidig tror jeg det blir innmari vanskelig å finne en jobb der jeg ikke har kontakt med mennesker i så stor grad at jeg ofte må fake et overskudd jeg ikke alltid har. Jeg får til å fake det, kunden merker det sjeldent, men jeg får svi for det selv.

En av de tingene jeg likte godt med industrijobben var jo nettopp det at det var monotont og "enkelt". Kroppen var helt utslitt etter en arbeidsdag, og det meste gjorde vondt fysisk, men jeg var ikke på langt nær like sliten mentalt som etter en dag med telefonsalg. Kroppen var tung, men hodet var lett. Det var veldig godt!