Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå mai


Mardina
 Share

Recommended Posts

På 5/23/2020 at 12:05 AM, Rufs skrev:

Hvor vanlig er det at man er lojal, og holder seg til samme rase når man kjøper seg ny hund? ? Er det noen her som har (hatt) flere hunder, og alle er av ulik rase? 
Jeg vet om flere som har vært innom flere raser før de ender opp med «den rette» rasen. 
Men jeg tror jeg aldri har hørt om noen som har hatt 3 eller flere hunder hvor alle er av forskjellig rase.
Vi mennesker er kanskje i bunn og grunn veldig lojale. Også i hunderase-verden ??

(mye rart man tenker på rett før man sovner ??)

Jeg har 4 hunder, 3 forskjellige raser.

2 Dansk / Svensk gårdshunder ( far 14 år,  og datter 9 år ), 1 shiba på 13 år og en boston terrier på 10 år.

Tispa bor hos mamma, så hun er ikke alltid med på tur, men vi har da 3 raser representert når vi er på tur alle sammen.

 

Kommer jo til å få et voldsomt generasjonsskifte innen kort tid, dessverre.

Skal bare ha 2 hjemmeboende hunder når vi kommer så langt.

Ikke helt sikker på hva det ender opp med av rase, men tror nok at det blir minst en boston i familien.

Tror ikke det blir noen ny rase hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

HVORFOR er det så mange som har de ulydige hundene sine løs på Grünerløkka? Trix har løpetid, vi jobber med avledning i utgangspunktet, og alt fra staffer til terriere overfaller henne mens hun sitter

Herregud, de valpene var fine ? Og nå har jeg fått tildelt ho som skal bli min. Fineste jente, og absolut en af de tøffeste og tryggeste. Dette bliver kjempebra. Skal hente ho i pinsen. Gleder meg mas

Dette er et mareritt, alt mest sannsynlig på grunn av at han har fått i seg mine hårstrå over tid som ikke har blitt fordøyd og samlet seg til en hårball i fordøyelsessystemet. 100% aktiv og seg

Posted Images

32 minutter siden, Hampus skrev:

Jeg har 4 hunder, 3 forskjellige raser.

2 Dansk / Svensk gårdshunder ( far 14 år,  og datter 9 år ), 1 shiba på 13 år og en boston terrier på 10 år.

Tispa bor hos mamma, så hun er ikke alltid med på tur, men vi har da 3 raser representert når vi er på tur alle sammen.

 

Kommer jo til å få et voldsomt generasjonsskifte innen kort tid, dessverre.

Skal bare ha 2 hjemmeboende hunder når vi kommer så langt.

Ikke helt sikker på hva det ender opp med av rase, men tror nok at det blir minst en boston i familien.

Tror ikke det blir noen ny rase hos meg.

Kan jeg spørre hvordan helsa på boston er? I fremtiden ser jeg for meg å ha en litt større hund. Men jeg har lyst på to hunder, men tror da jeg vil at den ene skal være mindre. Synes boston virker som utrolig kule hunder! 

 

Jeg har hatt en blanding og har nå en boxer. Jeg elsker boxeren, og hadde gjerne skaffet meg det igjen. Dessverre er det mye helseproblemer, og siden min boxer har fått "alt" så tror jeg ikke jeg tør å prøve på en ny en. Hvertfall ikke som neste hund. Hva som blir neste vet jeg ikke. Har vært innom flere raser, som Labrador, aussie, dalmatiner osv. Vi får se hva det blir når det blir aktuelt. Og da skal jeg være nøye med valg av oppdretter og foreldredyr! Ønsker meg så veldig en frisk hund. Min første ble jo avlivet 5år gammel. Fysisk frisk, men hadde store utageringsporblemer og var generelt veldig redd. Gira er nå 7,5år. Har slitt med allergi fra hun var valp, også har det jo dukket opp andre helseproblemer i tillegg etter hvert. Så jeg har vel egentlig aldri hatt en helt frisk hund (frisk både mentalt og fysisk). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg og ridgeback testet retrieverjakt på nybegynnerhobbynivå, og det var jammen kult! Veldig bra for oss med øvelser der jeg må senke skuldrene og stole på at han velger å jobbe i stedet for å finne på andre ting, han merker det umiddelbart og jobber stort sett kjempefint. Fikk bygd masse tillit og gikk derfra med kjempegod følelse - sånne treninger er så deilig! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, simira skrev:

Haha, herlig! Masse jakthund i ridgeback, Kovu er jo ganske rå på spor.

Moro å få brukt litt av egenskapene de har ?  Men han er jammen ikke noen naturlig apportør ??? Spor skulle vi også gjerne testet, men det har liksom ikke blitt noe av så langt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Nimbus skrev:

Hund i huset - er det en trygg nettbutikk? Noen her inne som har erfaringer å dele?

Helt trygt :) Bare gode erfaringer med de, handlet ganske mye hos de.

Endret av Anooni
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, Stjerneskinn said:

Om det er det samme som HUNDiHUSET, så er det trygt, selger hovedsakelig gjennom FB-siden. 

Just now, Anooni said:

Helt trygt :) Bare gode erfaringer med de, handlet ganske mye hos de.

Takker og bukker! Kom over en eldre tråd her inne også, så da ble jeg betrygget. Aldri godt å vite i disse dager når selve nettsida er litt «sådär» ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nimbus skrev:

Takker og bukker! Kom over en eldre tråd her inne også, så da ble jeg betrygget. Aldri godt å vite i disse dager når selve nettsida er litt «sådär» ?

Haha sant! ? søk de opp på FB, de har gått mest over til å bruke den. Derav litt sådär hjemmeside vil jeg tro ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5/30/2020 at 10:52 AM, simira skrev:

Våte drømmer. Helt normalt. Mer for tenåringer enn voksne, så om du er heldig går det over. ;)

Veeeel han blir straks 4 år? Har ikke sett det før, men betyr jo ikke at det ikke har skjedd før..

På 5/30/2020 at 12:21 PM, AnkiogBonita skrev:

Har litt å se frem til som snart fersk hannhund-eier ??

Ehm ja, mye sjarm der. Forhudskatarr, våte drømmer og jokking?

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...