Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Superhundene er en dokumentar om reisen hunden og den nye eieren gjør sammen og ikke et hundetreningsprogram, så vi får ikke mulighet til å dokumentere all hundetrening desverre! Jeg kan svare litt på

Så på superhundene med poden og han ble så inspirert at huskyen til slutt gikk å gjemte seg ? Han skjønner sitt på en god dag liksom,  og når han plutselig får klikk og godbit helt random ( i hans hod

Han har havna hos ein kollega av sambuar, som bur litt "ute på landet". Så der tenker eg han får det heilt topp ? superhunden_tico heiter han på instagram 

Skrevet (endret)

Så på superhundene med poden og han ble så inspirert at huskyen til slutt gikk å gjemte seg ? Han skjønner sitt på en god dag liksom,  og når han plutselig får klikk og godbit helt random ( i hans hode ) og det slenges en matte rundt på gulvet så blir det mer enn hva hans enkle hjerne kan prossesere.  

Poden fikk en kjapp lærdom i forskjellen på gjeterhunden og trekkhunden i hus da ?

Edit : Jeg synes det er helt topp at det ikke blir for mye hundetrening i programmet.  Mye av det som vises er så enkelt og lett forståelig at det vil inspirere Ola Nordmann til å prøve med familiehunden og sannsynligvis få det til . (Med mindre de har lett evneveike huskyer :P )

Poden klarte raskt å få Nico til å ta labben på en matte og det syntes han var dødskult.  Jeg tipper det er mange hunder som har lært å ta av sokker,  hente sko etc etter at programmet startet og kanskje har noen blitt inspirert til å trene mer organisert.  

 

Endret av Mud
  • Like 11
Skrevet (endret)

Enig i at vi ser lite trening og klippingen gjør programmet litt tregt. Vanskelig å få inntrykk av hvordan de jobbet med utfordringene til Tico. Regner med det ble jobbet mye mer og grundigere enn vi fikk se i programmet. Fikk vondt av ham, håper veldig han får et hundevant hjem på landet. 

Endret av Dromedar
Skrevet
9 timer siden, Mud skrev:

Edit : Jeg synes det er helt topp at det ikke blir for mye hundetrening i programmet.  Mye av det som vises er så enkelt og lett forståelig at det vil inspirere Ola Nordmann til å prøve med familiehunden og sannsynligvis få det til . (Med mindre de har lett evneveike huskyer :P )

Poden klarte raskt å få Nico til å ta labben på en matte og det syntes han var dødskult.  Jeg tipper det er mange hunder som har lært å ta av sokker,  hente sko etc etter at programmet startet og kanskje har noen blitt inspirert til å trene mer organisert.  

 

Ja, det synes jeg er flott også. Det som vises av framgangsmåter i trening er positiv og bra hundetrening. Mye bedre at folk hermer etter dette enn diverse andre programmer som går på TV! 

Skrevet

Jeg elsker programmet, tårene sitter løst og jeg syns det er fin balanse mellom mennesket som skal få en superhund og den kommende superhunden da. Nå skal jeg se episode 3! :D

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet (endret)
På 1/20/2019 at 11:39 PM, KristinR skrev:

Jeg lurer sånn på hvordan det er gått med Tico. Noen som vet? 

Han har havna hos ein kollega av sambuar, som bur litt "ute på landet". Så der tenker eg han får det heilt topp ?

superhunden_tico heiter han på instagram 

Endret av Bellare
  • Like 11
Skrevet

Har sett alle episodene og synes det er et veldig fint program. De forbeholdene jeg hadde etter første episode plager meg ikke mer. Mye av det var nok et resultat av hvilke forventninger jeg hadde til programmet når jeg først hørte om det, men liker konseptet veldig godt slik det er nå når jeg har blitt vant med det. Og så er det mulig noe har gått seg til i klippinga etterhvert? Eller så er det bare et resultat av at mennesker og deres historier er forskjellige og det vil jo vises i programmet. Og jeg må si at jeg er imponert over @borderen, utrolig flink både med hunder og mennesker.

Klarer ikke å få Dingo fra episoden i går ut av hodet. En så utrolig fin og god hund. Det gjør vondt å tenke på hva han har opplevd av tortur fra mennesker, og så blir jeg helt rørt av hvor tillitsfull og snill han likevel har blitt. Og så gjør det godt å vite at han fikk et fint liv til slutt. Men jeg lurer på hvordan han var da han først ble reddet? Var han like tillitsfull mon tro? Eller tok det tid og masse trening? Og er det ingen triggere som skaper frykt igjen - feks sigaretter?

Skrevet
Just now, tillien said:

Har sett alle episodene og synes det er et veldig fint program. De forbeholdene jeg hadde etter første episode plager meg ikke mer. Mye av det var nok et resultat av hvilke forventninger jeg hadde til programmet når jeg først hørte om det, men liker konseptet veldig godt slik det er nå når jeg har blitt vant med det. Og så er det mulig noe har gått seg til i klippinga etterhvert? Eller så er det bare et resultat av at mennesker og deres historier er forskjellige og det vil jo vises i programmet. Og jeg må si at jeg er imponert over @borderen, utrolig flink både med hunder og mennesker.

Klarer ikke å få Dingo fra episoden i går ut av hodet. En så utrolig fin og god hund. Det gjør vondt å tenke på hva han har opplevd av tortur fra mennesker, og så blir jeg helt rørt av hvor tillitsfull og snill han likevel har blitt. Og så gjør det godt å vite at han fikk et fint liv til slutt. Men jeg lurer på hvordan han var da han først ble reddet? Var han like tillitsfull mon tro? Eller tok det tid og masse trening? Og er det ingen triggere som skaper frykt igjen - feks sigaretter?

Veldig hyggelig å høre at du liker programmet. Alle har jo ulike ønsker og "smak og behag" og det er mange småting jeg også gjerne kunne hatt sånn eller sånn, men alt i alt synes jeg selv at det er et fint program som jeg tenker at setter lys på flere gode verdier :) Og det er jo sånn at det er mange "gullkorn" man ikke får med når 4-8 månder prosjekt skal klippes ned til 39 minutter tvprogram!

I siste episoden lå det feks flere uker med trening på sosialisering med kjente og fremmede hunder. Dingo har reist med meg rundt når jeg har holdt hundekurs, vært med på tog, busser, i byen, på hundetrening, i parker og levd med hundene mine her hjemme i flere uker for å utvikle sosiale ferdigheter og språk og trygge ham på fremmede hunder. Jeg som hundetrener skulle gjerne vist et helt program bare om dette, men det er ikke det programmet hovedsaklig handler om, og det er så mye annet som er viktig å fortelle, så da blir noe også valgt vekk (også er det jo kun enkelte dager som filmes - det meste av treningen foregår uten et kamerateam i helene, for å få god og rolig hundetrening).

Dingo kom fra et hjem med rusproblematikk og har antagelig vært mest overlatt til seg selv og har nok ikke vært så lenge under stress før han ble hentet ut. Atferdssenteret han etterhvert bodde på antok at han var mer utsatt for et par enkelthendelser med mishandling og at han har vært mest for seg selv, siden de også opplevde ham som ganske normal, men bare ekstremt kosete og litt stresset i form av positiv forventning til aktivitet. Hadde han vært utsatt for mye eller systematisk mishandling vil jeg (og atferdssenteret) tro at han ikke hadde vært så trenbar og  tillitsfull som han er? Det er vanskelig å vite når man ikke vet hvordan det var, men av det vi ser på hundens atferd, så ser det ut som en veldig livlig og kul hund. Han er ekstremt kosete (unormalt kosete) - det er vel det eneste som er "rart" med ham. Han hadde også total panikk for kloklipp når vi fikk ham, men bare 4 uker med trening på hundens premisser, gradvis tilvenning og mye godbiter, så bare koste han seg og nærmest sovnet under kloklipp. Så igjen - denne panikken han hadde kan skyldes bakgrunnen hans, eller det kan bare være at han ikke har blitt trent til det før og sånn sett ikke har fått noen varige men av hendelsene, det er vanskelig å vite. 

 

 

  • Like 11
Skrevet

Fantastisk program, og jeg synes det er en fin balanse mellom folk og hundetrening. Skjønner at "vanlige" folk ikke er så intressert i å se all treninga som ligger bak, som det vi hundefolk er. Særlig gårsdagens episode ble veldig nær for meg, har ME og tørr ikke tenkt meg en hverdag uten en firbeint venn i hus!

Skrevet

Jeg hadde tatt Kie any day! Hvilket oppdrett kom hun fra @borderen om du kan si det? Om hun er representativ for oppdrettet ift. kroppsbygning så er jo det utrolig bra.

Jeg ser for meg behovet for en superhund om et par år selv...

Men, jeg lurer også veldig på hvordan det gikk videre med Carine. Fikk de ingen superhund da, når Tico ikke funket?

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg hadde tatt Kie any day! Hvilket oppdrett kom hun fra @borderen om du kan si det? Om hun er representativ for oppdrettet ift. kroppsbygning så er jo det utrolig bra.

Jeg ser for meg behovet for en superhund om et par år selv...

Men, jeg lurer også veldig på hvordan det gikk videre med Carine. Fikk de ingen superhund da, når Tico ikke funket?

Carine skrev på facebook, på en av postene til NRK om episoden, at de skulle få en hund selv, men når Iver var blitt litt større :) 

Skrevet
8 minutes ago, simira said:

Jeg hadde tatt Kie any day! Hvilket oppdrett kom hun fra @borderen om du kan si det? Om hun er representativ for oppdrettet ift. kroppsbygning så er jo det utrolig bra.

Jeg ser for meg behovet for en superhund om et par år selv...

Men, jeg lurer også veldig på hvordan det gikk videre med Carine. Fikk de ingen superhund da, når Tico ikke funket?

Kie er en veldig behagelig og snill hund. Veeeeldig rolig og ikke sånn som jeg tenker er typisk schäferhund, men hun passer veldig bra i en familie som dette ❤️ Jeg husker ikke hva oppdrettet het, men de konkurrerte da på schäferhundklubbens utstillinger og nevnte at de hadde gode resultater der. 

Carine og familien fikk tilbud om en ny og egnet hund straks, men de ønsket vente noen flere måneder før de fikk hund igjen :) 

 

  • Like 1
Skrevet
21 minutes ago, borderen said:

Kie er en veldig behagelig og snill hund. Veeeeldig rolig og ikke sånn som jeg tenker er typisk schäferhund, men hun passer veldig bra i en familie som dette ❤️ Jeg husker ikke hva oppdrettet het, men de konkurrerte da på schäferhundklubbens utstillinger og nevnte at de hadde gode resultater der. 

Carine og familien fikk tilbud om en ny og egnet hund straks, men de ønsket vente noen flere måneder før de fikk hund igjen :) 

 

Normal schæferenergi er for mye for meg nå, derfor hadde hun vært perfekt (om jeg hadde vært hundeløs fra før av...). Schæfer har vært en drømmehund lenge, men har ikke noe i mitt hundehold å gjøre, og jeg hadde aldri turt å kjøpe valp.

Godt jobba!

Skrevet (endret)
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg hadde tatt Kie any day! Hvilket oppdrett kom hun fra @borderen om du kan si det? Om hun er representativ for oppdrettet ift. kroppsbygning så er jo det utrolig bra.

Hun er fra kennel Falkøen, Falkøen’s Orkidé heter hun :)  Edit: Av det jeg så av henne, framstår hun som ganske standard utstillingsschäfer hva driv angår. 

Endret av Sprettballen
  • Like 5
Skrevet (endret)
21 hours ago, Sprettballen said:

Hun er fra kennel Falkøen, Falkøen’s Orkidé heter hun :)  Edit: Av det jeg så av henne, framstår hun som ganske standard utstillingsschäfer hva driv angår. 

Enig der. Ganske standard når det gjelder både kropp og arbeidslyst. Jeg hadde nok fått grå hår av å trene en sånn hund. :lol:  Men skjønner veldig godt at familien falt for henne da. Snill, rolig og god hund som det nok er lett å bli glad i. :ahappy: 

Noe jeg lurte på,  som ikke kom så godt frem i programmet, var hvordan det gikk med henne med tanke på de miljøbristene hun har når det gjelder underlag?

Endret av Artemis
  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, Artemis skrev:

Enig der. Ganske standard når det gjelder både kropp og arbeidslyst. Jeg hadde nok fått grå hår av å trene en sånn hund. :lol:  Men skjønner veldig godt at familien falt for henne da. Snill, rolig og god hund som det nok er lett å bli glad i. :ahappy: 

Noe jeg lurte på,  som ikke kom så godt frem i programmet, var hvordan det gikk med henne med tanke på de miljøbristene hun har når det gjelder underlag?

Ja jeg tenkte også at det var usedvanlig lite engasjement og arbeidslyst i den schæferhunden, men skjønner jo selvfølgelig at den passet perfekt inn der og at den er lett å bli glad i! Jeg lurte også på hvordan det gikk med de bristene på underlag. Har aldri sett en hund være så berørt av trapper. Og den likte ikke glatte gulv i kjelleren eller hva det var, heller, virket det som. Så det var jo ikke helt bra, men kanskje ikke verre enn at man kan leve med det så lenge hunden ikke må jobbe i de situasjonene. Men jeg er spent på om det ble noe bedre av treningen. 

Skrevet

Mulig jeg ikke fulgte godt nok med, men fikk ikke med meg at det var noen oppsummering på akkurat den underlags/miljøbiten annet enn det klippet hvor Maren trente i en trapp med hunden.

 

———

Nå har jeg sett noen flere episoder. Begynte først å se på det ene programmet fordi det foregikk på stedet jeg bodde tidligere, og så endte jeg opp med å se se flere episoder. Først og fremst må jeg si at jeg er jo fullt klar over hvor mye glede en hund kan gi i hverdagen, men det er altså så fint å se det på TV også. :ahappy:  Det er så mye selskap i en hund!

Og så må jeg bare si at jeg blir så imponert over noen av menneskene som omtales i serien. Tenker spesielt på hun som måtte amputere hender og føtter. Fy søren, så utrolig tøft det må være, og så fantastisk å se hvordan hun har kommet seg videre etter noe sånt. Det er inspirerende.

  • Like 2
Skrevet
3 hours ago, simira said:

De viste jo på slutten av serien at det gikk bedre? Ganske lik Kovu akkurat der, og med en litt arbeidsvillig hund virker det løsbart.

Ja, det kom da godt frem på slutten at det var håndterbart? Sånn jeg husker det også ihvertfall. Hun virka ikke sjukt fornøyd med å gå på underlaget, men det gikk helt ok.

Skrevet
10 timer siden, Nimbus skrev:

Ja, det kom da godt frem på slutten at det var håndterbart? Sånn jeg husker det også ihvertfall. Hun virka ikke sjukt fornøyd med å gå på underlaget, men det gikk helt ok.

Jeg fikk heller ikke med meg det. Husker bare at Maren trente i en trapp med hunden og at den var veldig berørt, men at den gikk opp. 

Skrevet
13 hours ago, Nimbus said:

Ja, det kom da godt frem på slutten at det var håndterbart? Sånn jeg husker det også ihvertfall. Hun virka ikke sjukt fornøyd med å gå på underlaget, men det gikk helt ok.

Det er helt riktig. Man ser også klipp av at Kie løper ned trappen inne i huset deres med halen opp og er tydelig glad. 

Kie er blitt veldig mye bedre på underlag, heiser, trapper osv nå. Hun er helt normal/trygg i de trappene og stedene hun har vært mange ganger, som på jobben og i hjemmet, men enkelte nye underlag og trapper synes hun fremdeles er litt skummelt, men hun tør å prøve og dermed lykkes, slik at det går riktig vei hele tiden :)

  • Like 6
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...