Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Omplasseringshund - kanskje. Selv om jeg egentlig ikke synes noe om å selge levende vesener på Finn som om det skulle vært en sofa. Valp - aldri i livet. På min rase er etterspørselen etter valper så vanvittig stor at jeg automatisk tenker at det må være noe veldig galt et sted hvis man har behov for å annonsere der.

Endret av Wilhelmina
Skrevet

Fant hunden min på Finn. Hun var en voksen omplasseringshund. Det var via en organisasjon som annonserte på Finn. 

Skrevet

Finn er vel ikke verre enn andre steder  - det er forarbeidet til den som kjøper som avgjør uansett. Ræl får man tak i overalt, selv på NKK sin kjopehund.no annonseres det valper som ikke følger klubbenes anbefalinger.

  • Like 17
  • Thanks 2
Skrevet

Min gamle ble i tilegg til på hjemmeside annonser på finn som valp. Oppdretter som hadde sitt 1 kull og ikke var kjent. Viste seg å være en oppdretter som hadde gjort alt riktig mtp helsesjekk av foreldre, sosialisering av valper osv. Endte med en fantastisk hund :) 

  • Like 2
Skrevet

Fant valp på finn. Super oppdretter, super hund. Rasen min er ikke så vanlig og det var flere som hadde kull samtidig på det tidspunktet hunden min ble født. Har ikke sett at hun har trengt det på senere kull. Synes ikke det er useriøst å legge ut annonse der.

  • Like 4
Skrevet

Det er da mange seriøse oppdrettere som også annonserer på Finn? Ser ikke noen grunn til å ikke kjøpe hunder som er annonsert der, ut fra de samme forutsetningene som alltid ellers (raseklubbens anbefalinger, helse, registrert, eller i tilfelle omplasserings/blandingshund bakgrunn, tidligere eier, referanse fra hundetrener, veterinær e.l.).

  • Like 13
Skrevet

På min rase er det ihvertfall sånn at også de seriøse oppdretterne annonserer kullene sine på Finn.no, i tillegg til egne hjemmesider og raseklubbens side.

  • Like 3
Skrevet (endret)

Jeg publiserte mitt første kull på FINN.no, da før de var født fordi jeg var pissnervøs for å ikke få kjøpere. Det var jo mildt sagt en ikke-problemstilling. Det er visst relativt vanlig å shoppe gjeterhund, da trente hunder, på FINN, så tok sats på at noen kanskje så valpeannonsen også. 

Kullet fulgte både raseklubbens retningslinjer og mer til mtp. helsetester og meritter, det ble spesifisert hvilke kjøpere jeg ønsket relativt stramt. Om jeg er en seriøs oppdretter er jo en vurderingssak, da jeg ikke har gård og sau selv, men jeg ‘kjøpte hund av meg selv’ i hvertfall ;) 

Endret av maysofie
  • Like 2
Skrevet

Vi fant vår valp via raseklubbens sider, men jeg mener at kullet også ble annonsert på finn. Hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å finne valp på finn, så lenge oppdretter oppfylte mine kriterier. Og det hadde vi jo sjekket opp uansett hvor vi kom over kullet - på nett eller via bekjente eller raseklubben.

Skrevet

Man kjøper jo strengt tatt ikke valpen/hunden på finn.no. Man kjøper den hos oppdretter. Som kan, av en eller annen grunn, ha funnet ut at det er supert å annonsere på finn. Og det er det jo - generelt sett.

Så kan man sikkert spekulere i om gode oppdrettere trenger å annonsere på finn, og om det er den beste plassen for å effektivt finne gode valpekjøpere. En ting er sikkert - det kan nok generere en del «støy» med mengder med useriøse henvendelser. Men jeg klarer ikke å se at det skal være noen diskvalifikasjonsgrunn at oppdretteren har valgt finn. Noen er for eksempel kanskje i startgropa for oppdrettet sitt og bare velger den annonseringskanalen de er vant med. Hva vet jeg. Det blir urimelig å legge for mye i det, synes jeg. Man må uansett gjøre hjemmeleksa si som valpekjøper.

  • Like 7
Skrevet

Finn er for meg ikke noe verre sted å annonsere enn facebook. 
Om etterspørselen er større enn det som produseres, så kan man sikkert lene seg tilbake og gløtte på ventelista, men sånn er det ikke for alle raser. Det tar også tid å bygge anerkjennelse :) 
I enkelte raser slipper nok oppdrettere å annonsere, men mange er nødt til det. 
Og da velger man jo å annonsere der man treffer kjøpere (noe annet hadde vært utrolig tåpelig).
Jeg har ingen problemer med å kjøpe hund som er annonsert på Finn. 
Det har jeg gjort senest i august...

 

Skrevet

Jeg har ingen problemer med å kjøpe hund på Finn. Jeg fant Teo'n min der jeg og kunne ikke vært mer fornøyd med hunden :) Ikke alle som annonserer på Finn, er useriøse :)

Skrevet (endret)

Jeg skjønner ikke at det skal være en greie en gang. Jeg har pr nå ikke kjøpt hund fra finn, men jeg er nå stadig innom å ser hva som ligger der. Finn.no er jo bare et annonseringsmarked, en plass man kan finne det man er på utkikk etter. Finner man noe interessant så sjekker man videre i dybde ang linjer, helse osv. og kjøper valpen/hunden om man liker den på samme kriterier som man ellers ville kjøpt hund på. Hunden kjøpes jo tross alt ikke på finn, den kjøpes av eier/oppdretter.

Jeg har stort sett rimelig høye krav til hundekjøp og jeg vet hva jeg vil ha. Jeg er også en stor rasenerd og bruker mye tid på å sjekke oppdrettere, linjer og aktuelle kull i hele verden, konstant. Også når jeg ikke er på valpejakt, så jeg vet stort sett både hvilke oppdrettere og hvilke linjer jeg vil ha avkom fra når tiden kommer. I nåværende rase er det vell strengt tatt også lite sannsynlig å finne noe kull på finn over hodet, fint lite sannsynlig å finne omplasseringshunder også, men skulle det nå dukke opp ett kull som er spennende eller en fin omplasseringshund så hadde jeg vurdert de på lik linje med de jeg blir gjort oppmerksom på via andre medier. Om vi noen gang kommer dit at det blir aktuelt med kull her så kommer nok det mest sannsynlig til å havne på finn også, med mindre jeg som fersk oppdretter med en rase som potensielt får veldig store kull mot formodning flommer over av interesserte valpekjøpere, men det er vell igrunn ikke så veldig sannsynlig.

Vet av mange seriøse innen div raser som  bruker finn.no, både for å markedsføre et kull som enda ikke er født, valper som er født hvor de ikke har nok avklarte kjøp, litt eldre valper som ikke er solgt eller som har kommet tilbake eller unge/voksne omplasseringer. Og tilsvarende så vet jeg av mange useriøse som jeg aldri hadde kjøpt valp fra samme hva som selger som varmt hvetebrød, fordi de er kjent for et eller annet, og aldri trenger å annonsere. Nei, at enkelte har behov for å annonnsere på finn.no, av hvilken som helst grunn, er ikke noe mindre kvalitetsstempel enn at andre ikke trenger å annonsere på finn.no Kanskje det til og med er så enkelt som at de vil treffe en annen type folk en fanatikerne fra rasegruppene ;) 

Endret av Malamuten
  • Like 5
Skrevet

Ser ingen problemer med å kjøpe hund via Finn. Spiller ingen rolle for meg hvor den annonseres. På min rase er det veldig mange kull som ikke annonseres i det hele tatt (kanskje annet enn "valper selges, ring **** ?). Ville mye heller gjerne ha dem på Finn og/eller kjøp og salg-sider på Facebook, så det er lettere å finne og vurdere. Jeg har på varsler på min rase på Finn og følger med hele tiden, selv om jeg ikke skal ha ny valp.

  • Like 1
Skrevet

Ser ikke noe problem med å kjøpe hund som er annonsert på Finn. Som selger drimot tror jeg jeg ville være betenkt .. Får man mye mildest talt merkelig henvendelser fra andre fora, så ser jeg for meg at finnannonset genererer  adskillig flere.. 

Skrevet

Finn er jo bare et sted å annonsere, hva man gjør med henvendelser styres jo helt selv? Skjønner ikke problemet. 

Omplasserte selv en hund via finnannonse for noen år siden. Fikk ekstremt mange henvendelser, men det var relativt lett å sile ut useriøse, så jeg kunne gjerne gjort det samme igjen ved behov. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...