Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe hund på Finn.no


Poten
 Share

Recommended Posts

Omplasseringshund - kanskje. Selv om jeg egentlig ikke synes noe om å selge levende vesener på Finn som om det skulle vært en sofa. Valp - aldri i livet. På min rase er etterspørselen etter valper så vanvittig stor at jeg automatisk tenker at det må være noe veldig galt et sted hvis man har behov for å annonsere der.

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant valp på finn. Super oppdretter, super hund. Rasen min er ikke så vanlig og det var flere som hadde kull samtidig på det tidspunktet hunden min ble født. Har ikke sett at hun har trengt det på senere kull. Synes ikke det er useriøst å legge ut annonse der.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da mange seriøse oppdrettere som også annonserer på Finn? Ser ikke noen grunn til å ikke kjøpe hunder som er annonsert der, ut fra de samme forutsetningene som alltid ellers (raseklubbens anbefalinger, helse, registrert, eller i tilfelle omplasserings/blandingshund bakgrunn, tidligere eier, referanse fra hundetrener, veterinær e.l.).

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg publiserte mitt første kull på FINN.no, da før de var født fordi jeg var pissnervøs for å ikke få kjøpere. Det var jo mildt sagt en ikke-problemstilling. Det er visst relativt vanlig å shoppe gjeterhund, da trente hunder, på FINN, så tok sats på at noen kanskje så valpeannonsen også. 

Kullet fulgte både raseklubbens retningslinjer og mer til mtp. helsetester og meritter, det ble spesifisert hvilke kjøpere jeg ønsket relativt stramt. Om jeg er en seriøs oppdretter er jo en vurderingssak, da jeg ikke har gård og sau selv, men jeg ‘kjøpte hund av meg selv’ i hvertfall ;) 

Endret av maysofie
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fant vår valp via raseklubbens sider, men jeg mener at kullet også ble annonsert på finn. Hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å finne valp på finn, så lenge oppdretter oppfylte mine kriterier. Og det hadde vi jo sjekket opp uansett hvor vi kom over kullet - på nett eller via bekjente eller raseklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kjøper jo strengt tatt ikke valpen/hunden på finn.no. Man kjøper den hos oppdretter. Som kan, av en eller annen grunn, ha funnet ut at det er supert å annonsere på finn. Og det er det jo - generelt sett.

Så kan man sikkert spekulere i om gode oppdrettere trenger å annonsere på finn, og om det er den beste plassen for å effektivt finne gode valpekjøpere. En ting er sikkert - det kan nok generere en del «støy» med mengder med useriøse henvendelser. Men jeg klarer ikke å se at det skal være noen diskvalifikasjonsgrunn at oppdretteren har valgt finn. Noen er for eksempel kanskje i startgropa for oppdrettet sitt og bare velger den annonseringskanalen de er vant med. Hva vet jeg. Det blir urimelig å legge for mye i det, synes jeg. Man må uansett gjøre hjemmeleksa si som valpekjøper.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn er for meg ikke noe verre sted å annonsere enn facebook. 
Om etterspørselen er større enn det som produseres, så kan man sikkert lene seg tilbake og gløtte på ventelista, men sånn er det ikke for alle raser. Det tar også tid å bygge anerkjennelse :) 
I enkelte raser slipper nok oppdrettere å annonsere, men mange er nødt til det. 
Og da velger man jo å annonsere der man treffer kjøpere (noe annet hadde vært utrolig tåpelig).
Jeg har ingen problemer med å kjøpe hund som er annonsert på Finn. 
Det har jeg gjort senest i august...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at det skal være en greie en gang. Jeg har pr nå ikke kjøpt hund fra finn, men jeg er nå stadig innom å ser hva som ligger der. Finn.no er jo bare et annonseringsmarked, en plass man kan finne det man er på utkikk etter. Finner man noe interessant så sjekker man videre i dybde ang linjer, helse osv. og kjøper valpen/hunden om man liker den på samme kriterier som man ellers ville kjøpt hund på. Hunden kjøpes jo tross alt ikke på finn, den kjøpes av eier/oppdretter.

Jeg har stort sett rimelig høye krav til hundekjøp og jeg vet hva jeg vil ha. Jeg er også en stor rasenerd og bruker mye tid på å sjekke oppdrettere, linjer og aktuelle kull i hele verden, konstant. Også når jeg ikke er på valpejakt, så jeg vet stort sett både hvilke oppdrettere og hvilke linjer jeg vil ha avkom fra når tiden kommer. I nåværende rase er det vell strengt tatt også lite sannsynlig å finne noe kull på finn over hodet, fint lite sannsynlig å finne omplasseringshunder også, men skulle det nå dukke opp ett kull som er spennende eller en fin omplasseringshund så hadde jeg vurdert de på lik linje med de jeg blir gjort oppmerksom på via andre medier. Om vi noen gang kommer dit at det blir aktuelt med kull her så kommer nok det mest sannsynlig til å havne på finn også, med mindre jeg som fersk oppdretter med en rase som potensielt får veldig store kull mot formodning flommer over av interesserte valpekjøpere, men det er vell igrunn ikke så veldig sannsynlig.

Vet av mange seriøse innen div raser som  bruker finn.no, både for å markedsføre et kull som enda ikke er født, valper som er født hvor de ikke har nok avklarte kjøp, litt eldre valper som ikke er solgt eller som har kommet tilbake eller unge/voksne omplasseringer. Og tilsvarende så vet jeg av mange useriøse som jeg aldri hadde kjøpt valp fra samme hva som selger som varmt hvetebrød, fordi de er kjent for et eller annet, og aldri trenger å annonsere. Nei, at enkelte har behov for å annonnsere på finn.no, av hvilken som helst grunn, er ikke noe mindre kvalitetsstempel enn at andre ikke trenger å annonsere på finn.no Kanskje det til og med er så enkelt som at de vil treffe en annen type folk en fanatikerne fra rasegruppene ;) 

Endret av Malamuten
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ingen problemer med å kjøpe hund via Finn. Spiller ingen rolle for meg hvor den annonseres. På min rase er det veldig mange kull som ikke annonseres i det hele tatt (kanskje annet enn "valper selges, ring **** ?). Ville mye heller gjerne ha dem på Finn og/eller kjøp og salg-sider på Facebook, så det er lettere å finne og vurdere. Jeg har på varsler på min rase på Finn og følger med hele tiden, selv om jeg ikke skal ha ny valp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn er jo bare et sted å annonsere, hva man gjør med henvendelser styres jo helt selv? Skjønner ikke problemet. 

Omplasserte selv en hund via finnannonse for noen år siden. Fikk ekstremt mange henvendelser, men det var relativt lett å sile ut useriøse, så jeg kunne gjerne gjort det samme igjen ved behov. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...