Gå til innhold
Hundesonen.no

Acana vs. Orijen


mints
 Share

Recommended Posts

Som relativt nybakt hundeeier kjenner jeg at det er lett å gå seg vill i jungelen av forskjellig hundefôr :icon_confused:

Da vi overtok hunden (omplasseringshund) kom han med en matlyst som sto i stil med ingredienslisten på tørrfôret (les: han spiste ikke). Etter myyye googling endte jeg opp med å kjøpe Provit frosset kjøtt som jeg blandet inn i tørrfôret hans og siden det har han nærmest slukt alle måltid og maser til og med om mat dersom vi drøyer det litt for langt over vanlig fôringstid.

Jeg har vurdert å fôre fullt på Provit, men ser at det kan by på problemer ifm. reise og slikt og vi har derfor kommet frem til at vi ønsker å fortsette å kombinere med et tørrfôr. Nå nærmer vi oss derimot bunnen av pakken tørrfôr hunden kom med og skal ut og kjøpe nytt.

Etter enda mer googling og lesing ser jeg at jeg kan slå meg mest i ro med ingredienslistene til Acana og Orijen.

Er det noen som har erfaring med disse merkene og kan anbefale eller ikke anbefale? Så også i en tidligere tråd at det var snakk om noe søksmål og da blir jeg jo ekstra usikker. Bør man kanskje gå for et helt annet merke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fórer mine 4 med Acana og Provit. Funker gull! Nå tåler mine bikkjer det de får av fór, og er vant med å spise ulike typer. Hunder som passes hos oss for stort sett Acana de også, og det har vi bare positive erfaringer med. Hunder er individer, og det er bare å prøve seg frem for å se hva hunden fungerer best på ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fôrer på V&H og Acana. Ga Orijen før, men ville ha et fôr uten kylling. Har brukt både Acana og Canagan, men liker formen på Acana-kulene bedre, derfor ble det det :) Min fungerer godt på det meste av fôr da, men er ganske sær på smak og sånn. Disse tørrfôrene er de eneste hun har likt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎19‎.‎08‎.‎2018 at 2:02 PM, mints skrev:

Som relativt nybakt hundeeier kjenner jeg at det er lett å gå seg vill i jungelen av forskjellig hundefôr :icon_confused:

Da vi overtok hunden (omplasseringshund) kom han med en matlyst som sto i stil med ingredienslisten på tørrfôret (les: han spiste ikke). Etter myyye googling endte jeg opp med å kjøpe Provit frosset kjøtt som jeg blandet inn i tørrfôret hans og siden det har han nærmest slukt alle måltid og maser til og med om mat dersom vi drøyer det litt for langt over vanlig fôringstid.

Jeg har vurdert å fôre fullt på Provit, men ser at det kan by på problemer ifm. reise og slikt og vi har derfor kommet frem til at vi ønsker å fortsette å kombinere med et tørrfôr. Nå nærmer vi oss derimot bunnen av pakken tørrfôr hunden kom med og skal ut og kjøpe nytt.

Etter enda mer googling og lesing ser jeg at jeg kan slå meg mest i ro med ingredienslistene til Acana og Orijen.

Er det noen som har erfaring med disse merkene og kan anbefale eller ikke anbefale? Så også i en tidligere tråd at det var snakk om noe søksmål og da blir jeg jo ekstra usikker. Bør man kanskje gå for et helt annet merke?

 

16 timer siden, borderen skrev:

Jeg fòrer med Orijen og ACANA om hverandre og er veldig fornøyd. Når du fòrer Provit (som er helt uten grønnsaker), så ville jeg anbefalt å gi ACANA. Orijen inneholder mer kjøtt og litt mindre grønnsaker enn ACANA. 

Jeg signer borderen her. Våre fóres rått og med acana. Etter hva jeg har skjønt er det "samme" fór i prinsipp også, og samme produsent, der forskjellen mest er mengde kjøtt/fisk vs. grønnsaker. Vi har også fóret en sekk orijen, men kom til at, iom at de hovedsakelig får rått kjøtt, er best med acana som inneholder mer grønnsaker. Det blir dessuten billigere, og mindre slakt av dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tilbakemeldinger :) 

Endte opp med å kjøpe en sekk Acana idag (mest pga. prisforskjell, som flere her også nevner) også prøver vi oss på å fôre Acana/Provit og ser hvordan det går :) 

Ser det er flere som kommenterer at når man fôrer rått så er det bedre å kombinere med Acana enn Orijen fordi Acana inneholder mer grønnsaker. Så med fare for å kaste en brannfakkel i tørt gress her:

Er det ikke bedre å velge fôret med minst mengde grønnsaker? Hunder er vel kjøttetere? Man kan etter som jeg forstår fôre fullt på Provit og da er jo ikke mengden karbohydrater de får i seg veldig stor? Eller er jeg helt på bærtur med disse tankene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutes ago, mints said:

Takk for alle tilbakemeldinger :) 

Endte opp med å kjøpe en sekk Acana idag (mest pga. prisforskjell, som flere her også nevner) også prøver vi oss på å fôre Acana/Provit og ser hvordan det går :) 

Ser det er flere som kommenterer at når man fôrer rått så er det bedre å kombinere med Acana enn Orijen fordi Acana inneholder mer grønnsaker. Så med fare for å kaste en brannfakkel i tørt gress her:

Er det ikke bedre å velge fôret med minst mengde grønnsaker? Hunder er vel kjøttetere? Man kan etter som jeg forstår fôre fullt på Provit og da er jo ikke mengden karbohydrater de får i seg veldig stor? Eller er jeg helt på bærtur med disse tankene?

Det er nok noen skikkelige fôrnerder her som kan svare deg ordentlig, men jo, hunder nedstammer fra kjøttetere. De har allikevel levd noen tusen år med mennesker, og har tilpasset seg oss god del (og vi har avlet nokså bevisst på ymse egenskaper de fleste av disse årene). En del hunder fungerer rett og slett ikke på en diett bestående av kun kjøtt. Noen av dem grunnet gener, tipper jeg, andre fordi de har blitt tilvent tørrfôr fra tidlig alder og, typ, bakteriefloraen kanskje ikke tåler det så godt. Uansett, noen ender med full forstoppelse og/eller diaré hvis de får for høyt proteininnhold. Prøv deg frem, og gå for det som fungerer best for både dere og hunden! (På generelt grunnlag er jeg helt enig i at det er best å få minst mulig grønt, og mest mulig kjøtt - men selv en del av de som fôrer etter prey-metoden ser ut til å slenge i litt grønt i, innimellom)

Edit: Fôrer en kombinasjon av V&H og Acana!

Endret av Nimbus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nimbus skrev:

Det er nok noen skikkelige fôrnerder her som kan svare deg ordentlig, men jo, hunder nedstammer fra kjøttetere. De har allikevel levd noen tusen år med mennesker, og har tilpasset seg oss god del (og vi har avlet nokså bevisst på ymse egenskaper de fleste av disse årene). En del hunder fungerer rett og slett ikke på en diett bestående av kun kjøtt. Noen av dem grunnet gener, tipper jeg, andre fordi de har blitt tilvent tørrfôr fra tidlig alder og, typ, bakteriefloraen kanskje ikke tåler det så godt. Uansett, noen ender med full forstoppelse og/eller diaré hvis de får for høyt proteininnhold. Prøv deg frem, og gå for det som fungerer best for både dere og hunden! (På generelt grunnlag er jeg helt enig i at det er best å få minst mulig grønt, og mest mulig kjøtt - men selv en del av de som fôrer etter prey-metoden ser ut til å slenge i litt grønt i, innimellom)

Edit: Fôrer en kombinasjon av V&H og Acana!

Interessant link! Der tror jeg jammen jeg skal nerde litt i kveld :banana:

Og høres ut som et godt poeng at hundene har tilpasset seg oss. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, mints said:

Interessant link! Der tror jeg jammen jeg skal nerde litt i kveld :banana:

Og høres ut som et godt poeng at hundene har tilpasset seg oss. 

Håper du koste deg! Mye ålreit lesing hvis man googler "prey diet dogs" (veldig kjekt for litt "nyttig" prokrastinering). Har ikke satt meg så altfor mye inn i det selv, men følger et par kontoer på Instagram som fôrer etter metoden. Det ser ut som om hundene setter veldig pris på dietten, ihvertfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 hours ago, Quack said:

Jeg tror kanskje fiber har noe med saken å gjøre og. Ulven spiser jo hud, hår og sener og, det gjør jo ikke hunden når den får V&H. Det var i hvert fall det jeg kom fram til da jeg undersøkte det for noen år siden :) 

Nå måtte jeg google litt! Fiber, ja. Det gir mening. Så egentlig kunne man kanskje fôret med litt kokte grønnsaker i tillegg til V&H (eller Provit, etc.) og fått omtrent samme resultat som en kombinasjon av tørrfôr og vom, for de hundene som blir forstoppet eller får diaré av en ren kjøttdiett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Nimbus skrev:

Nå måtte jeg google litt! Fiber, ja. Det gir mening. Så egentlig kunne man kanskje fôret med litt kokte grønnsaker i tillegg til V&H (eller Provit, etc.) og fått omtrent samme resultat som en kombinasjon av tørrfôr og vom, for de hundene som blir forstoppet eller får diaré av en ren kjøttdiett?

Ja, sånn jeg har forstått det, er det en del som gjør det. Har sett flere som fôrer etter prey-modellen som tar bilde av maten hunden får hver dag, og da er det stort sett kjøttprodukter, litt grønnsaker og egg av og til. Jeg tenker det gir mening at hunder også trenger fiber, men generelt synes jeg det er vanskelig å finne gode, objektive kilder om hva hunden faktisk trenger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 20 August 2018 at 6:12 PM, mints said:

Takk for alle tilbakemeldinger :) 

Endte opp med å kjøpe en sekk Acana idag (mest pga. prisforskjell, som flere her også nevner) også prøver vi oss på å fôre Acana/Provit og ser hvordan det går :) 

Ser det er flere som kommenterer at når man fôrer rått så er det bedre å kombinere med Acana enn Orijen fordi Acana inneholder mer grønnsaker. Så med fare for å kaste en brannfakkel i tørt gress her:

Er det ikke bedre å velge fôret med minst mengde grønnsaker? Hunder er vel kjøttetere? Man kan etter som jeg forstår fôre fullt på Provit og da er jo ikke mengden karbohydrater de får i seg veldig stor? Eller er jeg helt på bærtur med disse tankene?

Jo, jeg råfôrer etter Prey-prinsippet ish med VOM som base (egensammensatt tidligere). Personlig har jeg ikke tro på at grønt verken er naturlig eller sunt for våre hunder. Eneste jeg gir utenom animalskt er såvidt litt blåbær, i underkant av 5% av kosten etpar-tre uker i året.

La til: Er man redd for for mye proteiner i hundens kost, er det tørt (tørrfôr eller frysetørket) man burde være mer forsiktig med enn en rå diett.

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, Quack said:

Ja, sånn jeg har forstått det, er det en del som gjør det. Har sett flere som fôrer etter prey-modellen som tar bilde av maten hunden får hver dag, og da er det stort sett kjøttprodukter, litt grønnsaker og egg av og til. Jeg tenker det gir mening at hunder også trenger fiber, men generelt synes jeg det er vanskelig å finne gode, objektive kilder om hva hunden faktisk trenger. 

Ja, jeg har observert at de gir grønnsaker (og bittelitt bær). Det er jo ikke så lett for alle å få tak i slakt med hud og hår intakt, så da er det kanskje derfor.

Enig! Jeg søkte litt på fiber nå og fant noe, men mye ser ut til å gå på vektkontroll:

"The HPHF diet had a satiating effect as evidenced by reduced voluntary intake compared with HP and HF diets, and has the potential to lead to greater compliance in weight‐loss programs." (HPHP = high protein [104 g/1,000 kcal] moderate fiber [35 g/1,000 kcal])

Samme folka, men et par år nyere: "A newly-formulated, high protein high fibre (HPHF) diet has recently been shown to improve satiety in dogs. [...]. Thus, a diet formulated to include high levels of both protein and fibre, improves outcome during weight loss in obese dogs."

"Twenty-eight adult ovariohysterectomized dogs were fed one of four diets differing in type of dietary fiber to assess the effects of fiber on energy digestibility, partitioning of nitrogen (N) components, and changes in intestinal microflora. [...]. We concluded that fermentable fiber sources increase microbial growth in the colon, and have the potential to trap and remove N from the body."

Eller så er mye eldre (og av litt ymse kvalitet, tror jeg):
"Responses of protein, carbohydrate and fat were less pronounced but were regular; regressions of their digestibilities on added fiber were significant. Regression estimate of true digestibility for α-cellulose was 6%. Intestinal transit time decreased from a mean of 37.4 to 28.7 hours with added fiber. Decreased intestinal transit time would contribute to depression of dry matter digestibility. Increased fecal water output probably also reflected retention by fiber."

Denne ser veldig interessant ut, fra 2015, for info om generell diett! Men de gir ikke så mange svar, dessverre, og konkluderer med at det er nødvendig med mer forskning...

Summa summarum, så må man vel rett og slett se an egen hund og gå for det som ihvertfall ser ut til å funke for den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Stjerneskinn skrev:

La til: Er man redd for for mye proteiner i hundens kost, er det tørt (tørrfôr eller frysetørket) man burde være mer forsiktig med enn en rå diett.

Ja råfôring gir ikke for mye proteiner i kosten. Det er toppen ca. 25 % proteiner i rått kjøtt, som i brystfilet av fjørfe og i hvalkjøtt, gjennomsnittelig er det + /- 20 % proteiner i rått kjøtt uten fett og bein. (Tall fra matvaretabeller som har analyser av de vanlige matvarene)
                   

Men man forer jo ikke med kun kjøtt, det er typisk nybegynnerfeil å gi hunden mest mulig rent kjøtt og tro det er det aller beste. De skal også ha brusk og bindevev og slikt som inneholder kollagen og elastin - s.k. fiberproteiner eller strukturelle proteiner. Og de skal ha innmat p.g.a. vitaminer og de skal ha spiselige bein p.g.a. mineraler osv. Råfôring etter Prey metoden er kun rått og helanimalsk. Ikke bær og grønt - da er man på BARF. Anbefaler fb gruppen Råforing - Prey Norge Gruppa er åpen og alle kan lese filer og innlegg.

Om Acane vs. Orijen: I de fleste Acana-variantene er det en god del havre og mindre grønnsaker/frukt. Både Acana og Orijen inneholder mye belgvekster og belgvekster er for tiden omstridt som ingrediens i hundemat (ref. Taurine deficiency). Acana inneholder vel også noe mere kjøttmel eller fiskemel, Orijen har større andel ferskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Pasadena said:

Ja råfôring gir ikke for mye proteiner i kosten. Det er toppen ca. 25 % proteiner i rått kjøtt, som i brystfilet av fjørfe og i hvalkjøtt, gjennomsnittelig er det + /- 20 % proteiner i rått kjøtt uten fett og bein. (Tall fra matvaretabeller som har analyser av de vanlige matvarene)
                   

Men man forer jo ikke med kun kjøtt, det er typisk nybegynnerfeil å gi hunden mest mulig rent kjøtt og tro det er det aller beste. De skal også ha brusk og bindevev og slikt som inneholder kollagen og elastin - s.k. fiberproteiner eller strukturelle proteiner. Og de skal ha innmat p.g.a. vitaminer og de skal ha spiselige bein p.g.a. mineraler osv. Råfôring etter Prey metoden er kun rått og helanimalsk. Ikke bær og grønt - da er man på BARF. Anbefaler fb gruppen Råforing - Prey Norge Gruppa er åpen og alle kan lese filer og innlegg.

Om Acane vs. Orijen: I de fleste Acana-variantene er det en god del havre og mindre grønnsaker/frukt. Både Acana og Orijen inneholder mye belgvekster og belgvekster er for tiden omstridt som ingrediens i hundemat (ref. Taurine deficiency). Acana inneholder vel også noe mere kjøttmel eller fiskemel, Orijen har større andel ferskt.

Ja, se her. Fint med noen presiseringer! Men hvordan stiller du deg til den siste forskningsartikkelen jeg linket til? De sammenligner blant annet idéen om at hundens ernæringsbehov ikke har utviklet seg på 15 000 år med "paleodietten" for mennesker (de sier ikke at det nødvendigvis er feil). De hadde flere interessante referanser, men er litt på farten nå, så jeg må eventuelt sitere seinere.

Endret av Nimbus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Pasadena skrev:

 

Om Acane vs. Orijen: I de fleste Acana-variantene er det en god del havre og mindre grønnsaker/frukt. Både Acana og Orijen inneholder mye belgvekster og belgvekster er for tiden omstridt som ingrediens i hundemat (ref. Taurine deficiency). Acana inneholder vel også noe mere kjøttmel eller fiskemel, Orijen har større andel ferskt.

Det er kun tre av variantene fra Acana som inneholder havre. :) Disse tilhører classics-serien og er ment som et noe rimeligere alternativ. Ellers er det kjøtt og frukt/grønnsaker i resten. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Vilje skrev:

Det er kun tre av variantene fra Acana som inneholder havre. :) Disse tilhører classics-serien og er ment som et noe rimeligere alternativ. Ellers er det kjøtt og frukt/grønnsaker i resten. :) 

Ja, feil påstand fra meg :)

20 timer siden, Nimbus skrev:

Ja, se her. Fint med noen presiseringer! Men hvordan stiller du deg til den siste forskningsartikkelen jeg linket til? De sammenligner blant annet idéen om at hundens ernæringsbehov ikke har utviklet seg på 15 000 år med "paleodietten" for mennesker (de sier ikke at det nødvendigvis er feil). De hadde flere interessante referanser, men er litt på farten nå, så jeg må eventuelt sitere seinere.

Jeg har heller ikke hatt tid til å lese, det skal jeg! :)
Litt på siden men ulver i fangeskap fôres jo også, delvis, med tørrfôr. Jeg leste på sider til organisasjoner (USA) som tar vare på ulver som skal tilbakeføres til naturen at de ikke fôres med kjøtt fra husdyr, kun vilt type roadkill og med tørrfôr som base fordi mengden viltkjøtt ikke er tilstrekkelig. Og i noen dyreparker (USA og Canada) er det også tørrfôr i dietten for å spe på: Wolfreport.pdf. Det finnes til og med tørrfôr beregnet på ulver: Exotic canine diet
 

Endret av Pasadena
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv deg fram!

Min gikk på Orijen det første halvannet året. Det fungerte bra, men det var tendenser til et par teskjeer med «sjokoladepudding» på slutten av hver bærsjerunde. Det skjedde hyppigere etter at Orijen økte kjøttandelen ytterligere (fra 80 til 85%) for en tid tilbake. Tenkte at det ble litt vel mye kjøtt og forsøkte acana classics med 50% kjøtt. Det fungerer hun helt utmerket på. Rimeligere er det også, og sammenlignet med det meste av «premium»-fôr der ute så er ingredienslisten fremdeles veldig fin.

Uansett hva du gjør, så bytt veldig forsiktig i alle fall. Gjerne over et par uker. Mistenker at veldig mye av diaré-opplevelsene som blir delt når det gjelder Acana/Orijen skyldes for raskt fôrbytte.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutes ago, Pasadena said:

Jeg har heller ikke hatt tid til å lese, det skal jeg! :)
Litt på siden men ulver i fangeskap fôres jo også, delvis, med tørrfôr. Jeg leste på sider til organisasjoner (USA) som tar vare på ulver som skal tilbakeføres til naturen at de ikke fôres med kjøtt fra husdyr, kun vilt type roadkill og med tørrfôr som base fordi mengden viltkjøtt ikke er tilstrekkelig. Og i noen dyreparker (USA og Canada) er det også tørrfôr i dietten for å spe på: Wolfreport.pdf. Det finnes til og med tørrfôr beregnet på ulver: Exotic canine diet
 

Man lærer så lenge man lever, si! Spennende tema (om enn noe på siden av TS sitt innlegg :P).

Synes følgende poenger fra den siste artikkelen var spesielt interessant (ser ut til at de først og fremst sammenlignet ulvens naturlige diett, for øvrig - men n er naturlig nok nokså lav):

"Considering the relatively short time span in which domestication occurred and the close genetic relationship, the dog’s genome would still predominantly be the product of the environmental selective pressures imposed upon its ancestor, the wolf. Recent evidence shows that three genes (AMY2B, MGAM and SGLT1) involved in starch digestion and glucose uptake were the target of selection during domestication(7). The AMY2B copy number expansion is, however, not fixed across all dog breeds. The Saluki, an ancient breed originating from the Fertile Crescent, showed twenty-nine copies. Ancient breeds such as the Dingo and Siberian Husky show no or limited the expansion (three to four copies), which suggests that these breeds arose alongside hunter-gatherers rather than agriculturists (8)." (s. 40)

"Dogs have adapted to a starch-rich diet (i.e. increased enzymatic capacity to digest starch and increased glucose uptake capacity) and are able to cope with large variations in nutrient intake. There are also situations of reduced adaptation capacity (such as geriatrics and chronic disease) in which the consumption of a diet that requires an adaptable metabolism may place the animal under stress." (s. 51)

Men etter hva jeg kan se virker det som om de finner flere likheter, enn ulikheter. Kan dessverre for lite om ernæring generelt - og enda mindre når det kommer til dyr!

Endret av Nimbus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Nimbus skrev:

Synes følgende poenger fra den siste artikkelen var spesielt interessant (ser ut til at de først og fremst sammenlignet ulvens naturlige diett, for øvrig - men n er naturlig nok nokså lav):

"Considering the relatively short time span in which domestication occurred and the close genetic relationship, the dog’s genome would still predominantly be the product of the environmental selective pressures imposed upon its ancestor, the wolf. Recent evidence shows that three genes (AMY2B, MGAM and SGLT1) involved in starch digestion and glucose uptake were the target of selection during domestication(7). The AMY2B copy number expansion is, however, not fixed across all dog breeds. The Saluki, an ancient breed originating from the Fertile Crescent, showed twenty-nine copies. Ancient breeds such as the Dingo and Siberian Husky show no or limited the expansion (three to four copies), which suggests that these breeds arose alongside hunter-gatherers rather than agriculturists (8)." (s. 40)

"Dogs have adapted to a starch-rich diet (i.e. increased enzymatic capacity to digest starch and increased glucose uptake capacity) and are able to cope with large variations in nutrient intake. There are also situations of reduced adaptation capacity (such as geriatrics and chronic disease) in which the consumption of a diet that requires an adaptable metabolism may place the animal under stress." (s. 51)

Da er dette kanskje det samme denne artikkelen refererer til? a-key-genetic-innovation-in-dogs-diet
 

55 minutter siden, Nimbus skrev:

 Kan dessverre for lite om ernæring generelt - og enda mindre når det kommer til dyr!

Det gjelder visst hundemat-industrien også, iallefall kom det nylig en kraftig innrømmelse i bransjens eget fagblad i USA, en milliardindustri som beklager på vegne av produsenter og myndigheter:
"And that points to the true, underlying problem: we just don’t know enough about dog and cat nutrition, due to an ongoing lack of published research and data available. This issue continues to hamstring pet food companies and the industry — and, by extension, pet retailers and owners — in the desire we all share to ensure pets are receiving the best nutrition possible, in ways that consumers can afford, understand and feel comfortable feeding. Even the agency responsible for regulating pet food in the U.S. gets caught up in the lack of knowledge and proven scientific information about the ingredients and nutrients comprising pet food, issuing premature warnings in the process."
Siste avsnitt i denne artikkelen i Petfood Industry

Endret av Pasadena
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...