Gå til innhold
Hundesonen.no

Mann drept av Amerikansk bulldog i Sverige


Ozzy
 Share

Recommended Posts

9 timer siden, simira skrev:

 

For å si det slik, jeg er mer redd for setteren nedi gata enn noen av ambullene jeg har møtt, og det begynner å bli en håndfull.

Ja, det er klart, alle med et snev av hundekunnskap forstår at settern er langt farligere enn ambuller o.l..... :bye:

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du har jo åpenbart et godt poeng når det gjelder mange av eierne til visse raser.  Jeg har i jobbsammenheng møtt mange av disse, både eiere og bikkjer.  Jeg er veeeldig glad for raseforbudet! Noen pås

Jeg har aldri skjønt hvordan det går an å tvile på akkurat det. Man ser det gang på gang når folk mener at staffer (og andre raser) ikke er  samkjønnsagressive, at alt bare har med sosialisering

https://www.tv2.no/a/9991539/ En ung mann ble angrepet av en amerikansk bulldog i Ljusnarsberg i nærheten av Stockholm på fredag. Han døde senere av skadene.

21 timer siden, simira skrev:

 

For å si det slik, jeg er mer redd for setteren nedi gata enn noen av ambullene jeg har møtt, og det begynner

Nå vet jeg jo ikke hva slags settere du har møtt men som oppvokst med fuglehunder og jeg treffer stadig på ulike, så hr jeg til dags dato ikke møtt en setter som jeg har vært 'bekymret' for.. Derimot har det beklageligvis blitt flere mastiff/bullehunder i området og disse skyr jeg som pesten. Eierne er enten av komplekstypen ( person som er mindre enn gjennomsnittet) hengende etter  en 'kjekk'  bulle/mastiff bikkje som gjerne er åpenbart mye tyngre enn eieren , blåndiberte eller eier som åpenbart er mer eller mindre konstant rusa. Ja og så må vi ikke forglemme gjengen som syns det er skikkelig tøft  med ei slik bikkje.  Ingen av disse typene egner seg som hundeeiere og da særdeles ikke til slike bikkjer. Det er veldig sjelden at man ser 'normale' folk som har slike bikkjer ( i alle fall av de jeg har sett) . Kanskje ikke så merkelig det, siden 'vanlige' folk ikke har behov for selvtillit i bånd og/eller ikke vil ha en bikkje som er en fare for omgivelsene..

Jeg er oppriktig nysgjerrig på hva slags beveggrunner folk har for å skaffe seg slike bikkjer? Hvis man ikke tilhører/ferdes i belastet miljø eller skulle ha en gal ex, hva er sjarmen med en slik tikkende bombe?  Uansett hvor mye man vrir og vender på saken, så er det ikke til å komme bort fra at slike raser ( buller/mastiffer) gjerne tiltrekker en spesiell type folk, først og fremst.. og av en type som nok de flestes oppfatning ikke nødvendigvis er egnede hundeiere.. Siden 'alle' later til å mene at det er ikke bikkja som er problemet men eierne..Hva slags grep foreslår man at det skal taes? Det er høyst usannsynlig at man kan hindre uegnede eiere å skaffe seg slike raser/blandinger, så lenge de er tilgjengelige . Så da undres jeg veldig på hvordan man skal få bukt med problemet, annet enn ved å totalforby en god del raser/mixer? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Misky skrev:

"Heritability of behaviour in the abnormally aggressive dog" er en meget interessant artikkel skrevet av Alexandra Semyonova , som tar for seg litt av dette med at noen raser ER farligere enn andre.

 

 

 

Denne bør alle lese og da SÆRDELES de som mener at det er først og fremst eierne som er problemet.. ikke rasene..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 28.7.2018 at 11:59 AM, simira skrev:

Enhver hund av litt størrelse kan fint drepe et voksent menneske gitt de riktige (eller heller feile) forutsetningene. Jeg ville ikke blitt mer overrasket om det hadde vært en schæfer for eksempel... Og i land der hunder reellt sett trenes og brukes som virkelige vakthunder så tenker jeg at du heller ikke har store marginer dersom noe går galt.

 

På 29.7.2018 at 12:21 PM, simira skrev:

 

For å si det slik, jeg er mer redd for setteren nedi gata enn noen av ambullene jeg har møtt, og det begynner å bli en håndfull.

Mens jeg glatt innrømmer at jeg (når jeg er ute med hundene mine) mye heller vil treffe en grinete setter (hvilket jeg også har gjort) enn noen av bullerasene. Mtp meg selv er jeg ikke redd noen av dem, da det heldigvis er langt mellom hundene som går så heftig til angrep at det ender med døden.

Du er altså uenig i at disse rasene innehar egenskaper som gjør at de utgjør en litt større trussel enn naboens setter hvis det skulle smelle? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Tonje said:

 

Mens jeg glatt innrømmer at jeg (når jeg er ute med hundene mine) mye heller vil treffe en grinete setter (hvilket jeg også har gjort) enn noen av bullerasene. Mtp meg selv er jeg ikke redd noen av dem, da det heldigvis er langt mellom hundene som går så heftig til angrep at det ender med døden.

Du er altså uenig i at disse rasene innehar egenskaper som gjør at de utgjør en litt større trussel enn naboens setter hvis det skulle smelle? 

Nei. Og jeg sier ikke at bulldoger ikke kan gjøre med skade enn settere når det først smeller. Men inntrykket mitt er at den jevne bulldogeier har mer respekt for hva de har mellom hendene, enn den jevne settereier (og takk og lov for det!). Faren for å møte en løs setter i Oslomarka er vesentlig høyere enn å møte en løs bulldog.

Men for meg handler denne diskusjonen først og fremst om hvorvidt man skal gå rundt å være redd for at noen som helst type hund uten videre skal angripe og drepe mennesker. Og der er svaret nei. Svært få mennesker drepes faktisk av hund. I nyere tid har vi to dødsfall i Norge, begge huskyer som har drept barn. Skal man misbruke statistikk så kan man si at om du blir drept av en hund i Norge så er det sannsynligvis en husky.

Selvfølgelig har noen raser lavere terskel for å angripe mennesker enn andre, noen raser kan gjøre mer skade,og noen raser har egenskaper eller svakheter som gjør de mer utsatt for å komme i konflikt (ressursforsvar, usikkerhet, vokt...). Men det er i utgangspunktet ikke naturlig for noen rase å umotivert angripe og drepe et menneske.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Nei. Og jeg sier ikke at bulldoger ikke kan gjøre med skade enn settere når det først smeller. Men inntrykket mitt er at den jevne bulldogeier har mer respekt for hva de har mellom hendene, enn den jevne settereier (og takk og lov for det!). Faren for å møte en løs setter i Oslomarka er vesentlig høyere enn å møte en løs bulldog.

Men for meg handler denne diskusjonen først og fremst om hvorvidt man skal gå rundt å være redd for at noen som helst type hund uten videre skal angripe og drepe mennesker. Og der er svaret nei. Svært få mennesker drepes faktisk av hund. I nyere tid har vi to dødsfall i Norge, begge huskyer som har drept barn. Skal man misbruke statistikk så kan man si at om du blir drept av en hund i Norge så er det sannsynligvis en husky.

Selvfølgelig har noen raser lavere terskel for å angripe mennesker enn andre, noen raser kan gjøre mer skade,og noen raser har egenskaper eller svakheter som gjør de mer utsatt for å komme i konflikt (ressursforsvar, usikkerhet, vokt...). Men det er i utgangspunktet ikke naturlig for noen rase å umotivert angripe og drepe et menneske.

Det er jeg enig med deg i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, simira skrev:

 

Selvfølgelig har noen raser lavere terskel for å angripe mennesker enn andre, noen raser kan gjøre mer skade,og noen raser har egenskaper eller svakheter som gjør de mer utsatt for å komme i konflikt (ressursforsvar, usikkerhet, vokt...). Men det er i utgangspunktet ikke naturlig for noen rase å umotivert angripe og drepe et menneske.

Fila Brasiliero og Dogo Argentino ble bl.a brukt til å "innhente rømte slaver". Som i praksis betyr at de mest sannsynlig rev dem i filler til skrekk for andre slaver som vurderte å stikke av.

Som menneske frykter jeg egentlig ikke noe annet enn kos og nuss i møte med en bullehund, men som hundeeier er jeg faktisk skeptisk. Hvor mange hunder har ikke måtte bøte med livet fordi noen faktisk trodde propagandaen om at bullerasen bare er en "nanny dog" med litt stor kjeve? 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff grusom lesning i den linken med offer i US i 2017. Glad det er forbud mot pitbull her i landet.

Det rare er at familiehunder som de har hatt siden valpetiden og i mange år uten problemer,plutselig blir killing machine. Og skummelt med de pack attackene hvor flere hunder er involvert. Tenk for en grusom død. :no:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Djervekvinnen said:

Huff grusom lesning i den linken med offer i US i 2017. Glad det er forbud mot pitbull her i landet.

Det rare er at familiehunder som de har hatt siden valpetiden og i mange år uten problemer,plutselig blir killing machine. Og skummelt med de pack attackene hvor flere hunder er involvert. Tenk for en grusom død. :no:

Husk at "familiehund" ikke er ensbetydende med en hund som har det bra. For det første har de et hundesyn som ikke deles av oss i Norge (det kjenner du nok til), og hva en familiehund får av dekkede grunnleggende behov tror jeg personlig er høyst variabelt. Irrelevant av hvor elsket de hundene er "uten problemer" (noe som også er rimelig relativt og ensidig om du spør en hundeeier med en problemhund...). Jeg tipper mange av disse hundene er stressede sjeler som ikke får dekket grunnleggende behov, iblandet at de antakeligvis har en dårlig genpakke. Feil hund i feil situasjon i feil omsorg til feil tidspunkt. Da blir selv en golden retriever mannevond.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Husk at "familiehund" ikke er ensbetydende med en hund som har det bra. For det første har de et hundesyn som ikke deles av oss i Norge (det kjenner du nok til), og hva en familiehund får av dekkede grunnleggende behov tror jeg personlig er høyst variabelt. Irrelevant av hvor elsket de hundene er "uten problemer" (noe som også er rimelig relativt og ensidig om du spør en hundeeier med en problemhund...). Jeg tipper mange av disse hundene er stressede sjeler som ikke får dekket grunnleggende behov, iblandet at de antakeligvis har en dårlig genpakke. Feil hund i feil situasjon i feil omsorg til feil tidspunkt. Da blir selv en golden retriever mannevond.

... men åpenbart ikke mannevond nok.

Ettersom det er Golden, Lab, Collie osv det er flest av i USA også. Men de har tydeligvis ikke drept noen de siste 13 årene siden man har ført denne statistikken.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Husk at "familiehund" ikke er ensbetydende med en hund som har det bra. For det første har de et hundesyn som ikke deles av oss i Norge ...

Jeg skulle også veldig gjerne likt å vite på hvilken måte disse "familiehundene" er oppdratt eller dressert. Dersom det er mye "Cesar Milan"-tilnærming for å gjøre disse bulle-hundene "ufarlige" og veldresserte, så er det jo tikkende bomber man har med å gjøre. I minst en av disse historiene leste jeg at hunden hadde på seg el-halsbånd. Det er veldig farlig å prøve å undertrykke usikkerhet eller aggressiv atferd med strøm og annet påført ubehag, spesielt på raser med mye "gameness" skulle jeg tro.

Endret av Easy
rettet et ord
  • Like 1
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Woola said:

... men åpenbart ikke mannevond nok.

Ettersom det er Golden, Lab, Collie osv det er flest av i USA også. Men de har tydeligvis ikke drept noen de siste 13 årene siden man har ført denne statistikken.

Det betyr ikke at det ikke finnes mange ekstremt elendige individer som antakeligvis kun holdes tilbake av god genetisk pakke fra å skade mennesker. Youtube er full av hunder som innehar det jeg anser som potensiale for å skade mennesker. En av eksemplene er jo dette velkjente fra Cesar Milan. Hva denne labradoren har måttet gjennomgå for å bli slik, tør jeg ikke tenke på:

etc etc...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

https://www.dogsbite.org/dog-bite-statistics-quick-statistics.php#severebite-statistics

 

Severe dog bite injury statistics

"Our data revealed that pit bull breeds were more than 2.5 times as likely as other breeds to bite in multiple anatomical locations."

"Unlike all other breeds, pit bull terriers were relatively more likely to attack an unknown individual (+31%), and without provocation (+48%)."

"Attacks by pit bulls are associated with higher morbidity rates, higher hospital charges, and a higher risk of death than are attacks by other breeds of dogs."

 

Bullehunder er overrepresentert, særlig når det gjelder alvorlige skader og uprovoserte angrep. Det ville vært langt mer overraskende om en golden retriever eller setter sto bak det dødelige angrepet.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Elisabeth00 said:

https://www.dogsbite.org/dog-bite-statistics-quick-statistics.php#severebite-statistics

 

Severe dog bite injury statistics

"Our data revealed that pit bull breeds were more than 2.5 times as likely as other breeds to bite in multiple anatomical locations."

"Unlike all other breeds, pit bull terriers were relatively more likely to attack an unknown individual (+31%), and without provocation (+48%)."

"Attacks by pit bulls are associated with higher morbidity rates, higher hospital charges, and a higher risk of death than are attacks by other breeds of dogs."

 

Bullehunder er overrepresentert, særlig når det gjelder alvorlige skader og uprovoserte angrep. Det ville vært langt mer overraskende om en golden retriever eller setter sto bak det dødelige angrepet.

Nå fremstår denne siden relativt seriøs og ordentlig, samtidig er det en frivillig organisasjon som jobber bevisst mot pitbullrasen, så derfor forsinner dessverre en del av troverdigheten deres i mine øyne.

Det er ingen tvil om at pitbullrasen er mye "misbrukt" i USA, i flere betydninger av begrepet, og avlen gir den egenskaper som gjør at den kan være farligere enn andre i feil hender, men jeg ville følt meg mye bedre om infoen på den siden kom fra en uavhengig organisasjon som ikke hadde noen inhabilitet mtp raser. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.7.2018 at 10:52 AM, QUEST skrev:

Nå vet jeg jo ikke hva slags settere du har møtt men som oppvokst med fuglehunder og jeg treffer stadig på ulike, så hr jeg til dags dato ikke møtt en setter som jeg har vært 'bekymret' for.. Derimot har det beklageligvis blitt flere mastiff/bullehunder i området og disse skyr jeg som pesten. Eierne er enten av komplekstypen ( person som er mindre enn gjennomsnittet) hengende etter  en 'kjekk'  bulle/mastiff bikkje som gjerne er åpenbart mye tyngre enn eieren , blåndiberte eller eier som åpenbart er mer eller mindre konstant rusa. Ja og så må vi ikke forglemme gjengen som syns det er skikkelig tøft  med ei slik bikkje.  Ingen av disse typene egner seg som hundeeiere og da særdeles ikke til slike bikkjer. Det er veldig sjelden at man ser 'normale' folk som har slike bikkjer ( i alle fall av de jeg har sett) . Kanskje ikke så merkelig det, siden 'vanlige' folk ikke har behov for selvtillit i bånd og/eller ikke vil ha en bikkje som er en fare for omgivelsene..

Jeg er oppriktig nysgjerrig på hva slags beveggrunner folk har for å skaffe seg slike bikkjer? Hvis man ikke tilhører/ferdes i belastet miljø eller skulle ha en gal ex, hva er sjarmen med en slik tikkende bombe?  Uansett hvor mye man vrir og vender på saken, så er det ikke til å komme bort fra at slike raser ( buller/mastiffer) gjerne tiltrekker en spesiell type folk, først og fremst.. og av en type som nok de flestes oppfatning ikke nødvendigvis er egnede hundeiere.. Siden 'alle' later til å mene at det er ikke bikkja som er problemet men eierne..Hva slags grep foreslår man at det skal taes? Det er høyst usannsynlig at man kan hindre uegnede eiere å skaffe seg slike raser/blandinger, så lenge de er tilgjengelige . Så da undres jeg veldig på hvordan man skal få bukt med problemet, annet enn ved å totalforby en god del raser/mixer? 

Altså, du har delvis rett i noe, men det finnes også ganske mange oppegående normale mennesker som har disse rasene, inkludert meg selv.. som trener med dem, mentaltester dem og har gode fine normale hundehold og flotte, trygge hunder.  Så alle slike hunder er ikke tikkende bomber nei. Men ja, mange av dem har mer alvor blandet annet i seg enn mange andre raser. Så det er jo selvfølgelig ekstra viktig at oppdrettere selekterer riktig og at valpekjøpere er gode hundeeiere. Og ikke minst at oppdretter selger rett valp til rett person. 

Det er jo total forbud mot pitbull, men det finnes mange av de, så akkurat det der vet vi vel veldig godt at ikke fungerer uansett. Det beste hadde vært et slags hundefører sertifikat for folk som ønsker seg mer krevende hunder, men det er sikkert vanskelig å gjennomføre i praksis. Mener du virkelig at alle molosser raser og bullehunder burde vært forbudt? Da hadde jo mest sannsynlig disse useriøse menneskene gått videre til neste rase, schæfer for eksempel. Eller som sagt, de hadde gitt f og skaffa seg rasene uansett.. og hva med oss som driver seriøst med hund og lever og ånder for disse rasene? Og gjør alt vi kan for å promotere de på en god måte? Ikke ta alle over en kam da.. 

 

Hendelsen er utrolig tragisk uansett hva slags hund det var.. ?

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, jma skrev:

Altså, du har delvis rett i noe, men det finnes også ganske mange oppegående normale mennesker som har disse rasene, inkludert meg selv.. som trener med dem, mentaltester dem og har gode fine normale hundehold og flotte, trygge hunder.  Så alle slike hunder er ikke tikkende bomber nei. Men ja, mange av dem har mer alvor blandet annet i seg enn mange andre raser. Så det er jo selvfølgelig ekstra viktig at oppdrettere selekterer riktig og at valpekjøpere er gode hundeeiere. Og ikke minst at oppdretter selger rett valp til rett person. 

Det er jo total forbud mot pitbull, men det finnes mange av de, så akkurat det der vet vi vel veldig godt at ikke fungerer uansett. Det beste hadde vært et slags hundefører sertifikat for folk som ønsker seg mer krevende hunder, men det er sikkert vanskelig å gjennomføre i praksis. Mener du virkelig at alle molosser raser og bullehunder burde vært forbudt? Da hadde jo mest sannsynlig disse useriøse menneskene gått videre til neste rase, schæfer for eksempel. Eller som sagt, de hadde gitt f og skaffa seg rasene uansett.. og hva med oss som driver seriøst med hund og lever og ånder for disse rasene? Og gjør alt vi kan for å promotere de på en god måte? Ikke ta alle over en kam da.. 

 

Hendelsen er utrolig tragisk uansett hva slags hund det var.. ?

Jeg betviler heller ikke at det finnes normalt oppegående folk som har slike raser. Spørsmålet er hvor mange prosent av eierne er av det slaget..? Det hjelper dessverre fint lite om f.eks 20 % av eierne har hodet skrudd riktig vei, om 80% ikke har det..

Vel  og bra at noen oppdrettere er selektive når det kommer til hvalpekjøpere men.. Som du nok også vet, så er en hund å regne som en eiendel på lik linje med en bil, når kjøper har betalt. Dvs at om du f.eks skulle finne meg 'verdig' til å kjøpe en valp fra deg, så er det fint lite du kan gjøre om jeg velger å gi bort/selge hunden til andre som muligens ikke har helt samme syn på saker og ting..  For ikke å snakke om at jeg kan mixe hunden min med annen 'gøyal' rase og promotere hvalpene  på finn f.eks som riktig så ekslusive.. 

Som jeg har nevnt tidligere, problemet er langt fra bare at disse rasene er noe anderledes funtet enn mange andre mer 'normale' raser, det er udiskutabelt at de tiltrekker folk med la oss si vikarierende motiver for å skaffe en slik hund. 

Størrelsen/vekt/alvor når disse hundene fyrer enten det gjelder folk eller hunder er det springende punkt her. Om du spaserer en tur med din hund og blir angrepet av en illsint JRT, så er vel neppe hverken du eller hunden din i noen overhengende fare, medmindre du har en pytteliten chihuahua. Uten noe som helst problem kan du vippe sinnataggen vekk med foten. Det kan hvem som helst gjøre for den del, uten fare for liv og helse. 

De fleste som har hund vil nok mer eller mindre instinktivt prøve å beskytte sin hund mot en angripende hund. Tenker du at det er uproblematisk hvis du eller noen andre treffer på en hund på 60 kilo f.eks som med stort alvor går inn for å ta din hund? Attpåtil med en mer eller mindre tafatt eier som ikke er til hjelp. Mener du det er helt safe, å gå mellom i en slik situasjon? 

Jeg har hatt 'gleden' av å treffe på et par mastiffmix på tur , sammen med eier i pygmestørrelse.. Om ikke annet så gir det spenning i hverdagen når man ser at eier ikke greier å holde bikkja igjen i bånd..men må surre båndet rundt et tre/lyktestolpe. Man skynder seg forbi utysket som står der og fråder og ber en stille bønn om at båndet ikke ryker..

Hvis man skal gå ut fra at kun lover som blir fulgt til punkt og prikke mao 100% skal innføres/beholdes,  så kan man likegodt først som sist innføre anarki. Det finnes vel ikke den lov i Norge som ikke blir brutt mer eller mindre hyppig men jeg tror ikke lovløse tilstander vil gjøre sakene noe bedre av den grunn. Mao, å bruke forbudet mot pitbull som eksempel, syns jeg ikke funker helt. 

Tja..jeg tror ikke det er helt så enkelt at fjernet man tilgangen på mastiff/moloss/buller, så hadde 'tøff i trynet typene' gått over til schæfer eller puddel..Til det er ikke rasene 'tøffe' nok og deltar vel heller ikke i mange gangstarapvidoer heller, om jeg ikke tar feil..

Men jeg er fortsatt nysgjerrig på hva slags tiltrekning slike raser øver på normale folk, som ikke har 'behov' for slike rasers egenskaper? Sist men ikke minst, hvordan ser man for seg at hundene og ikke bare i første ledd, så og si, skal være sikret å havne i de 'riktige hender'? Som jeg ser det så har man som oppdretter/promotør av slike raser ett særdeles stort ansvar, lang, langt større ansvar enn den 'vanlige' oppdretter av mer normale raser. 

Endret av QUEST
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, QUEST skrev:

Jeg betviler heller ikke at det finnes normalt oppegående folk som har slike raser. Spørsmålet er hvor mange prosent av eierne er av det slaget..? Det hjelper dessverre fint lite om f.eks 20 % av eierne har hodet skrudd riktig vei, om 80% ikke har det..

Vel  og bra at noen oppdrettere er selektive når det kommer til hvalpekjøpere men.. Som du nok også vet, så er en hund å regne som en eiendel på lik linje med en bil, når kjøper har betalt. Dvs at om du f.eks skulle finne meg 'verdig' til å kjøpe en valp fra deg, så er det fint lite du kan gjøre om jeg velger å gi bort/selge hunden til andre som muligens ikke har helt samme syn på saker og ting..  For ikke å snakke om at jeg kan mixe hunden min med annen 'gøyal' rase og promotere hvalpene  på finn f.eks som riktig så ekslusive.. 

Som jeg har nevnt tidligere, problemet er langt fra bare at disse rasene er noe anderledes funtet enn mange andre mer 'normale' raser, det er udiskutabelt at de tiltrekker folk med la oss si vikarierende motiver for å skaffe en slik hund. 

Størrelsen/vekt/alvor når disse hundene fyrer enten det gjelder folk eller hunder er det springende punkt her. Om du spaserer en tur med din hund og blir angrepet av en illsint JRT, så er vel neppe hverken du eller hunden din i noen overhengende fare, medmindre du har en pytteliten chihuahua. Uten noe som helst problem kan du vippe sinnataggen vekk med foten. Det kan hvem som helst gjøre for den del, uten fare for liv og helse. 

De fleste som har hund vil nok mer eller mindre instinktivt prøve å beskytte sin hund mot en angripende hund. Tenker du at det er uproblematisk hvis du eller noen andre treffer på en hund på 60 kilo f.eks som med stort alvor går inn for å ta din hund? Attpåtil med en mer eller mindre tafatt eier som ikke er til hjelp. Mener du det er helt safe, å gå mellom i en slik situasjon? 

Jeg har hatt 'gleden' av å treffe på et par mastiffmix på tur , sammen med eier i pygmestørrelse.. Om ikke annet så gir det spenning i hverdagen når man ser at eier ikke greier å holde bikkja igjen i bånd..men må surre båndet rundt et tre/lyktestolpe. Man skynder seg forbi utysket som står der og fråder og ber en stille bønn om at båndet ikke ryker..

Hvis man skal gå ut fra at kun lover som blir fulgt til punkt og prikke mao 100% skal innføres/beholdes,  så kan man likegodt først som sist innføre anarki. Det finnes vel ikke den lov i Norge som ikke blir brutt mer eller mindre hyppig men jeg tror ikke lovløse tilstander vil gjøre sakene noe bedre av den grunn. Mao, å bruke forbudet mot pitbull som eksempel, syns jeg ikke funker helt. 

Tja..jeg tror ikke det er helt så enkelt at fjernet man tilgangen på mastiff/moloss/buller, så hadde 'tøff i trynet typene' gått over til schæfer eller puddel..Til det er ikke rasene 'tøffe' nok og deltar vel heller ikke i mange gangstarapvidoer heller, om jeg ikke tar feil..

Men jeg er fortsatt nysgjerrig på hva slags tiltrekning slike raser øver på normale folk, som ikke har 'behov' for slike rasers egenskaper? Sist men ikke minst, hvordan ser man for seg at hundene og ikke bare i første ledd, så og si, skal være sikret å havne i de 'riktige hender'? Som jeg ser det så har man som oppdretter/promotør av slike raser ett særdeles stort ansvar, lang, langt større ansvar enn den 'vanlige' oppdretter av mer normale raser. 

Jeg har skrivd flere ganger før på forumet her hvorfor man velger en sånn rase, orker ikke forklare det enda en gang kjenner jeg.  Jeg er litt spent på hva salgs raser man skulle forby da, hvis det er bullehunder, alvor, molosser og størrelse man skal gå etter.. skal man forby alle hunder over 40 kg som har litt mer temperament enn en selskapshund? Hva med andre type raser som har alvor i seg som noen maller, schæfere og hollendere, skal de også forbyes da, eller er de små nok, så det går fint med de? Det har jo vært flere bitt av denne type politihunder her i landet i det siste? 

Synd at du har så dårlig inntrykk av denne type rase.. og ja, jeg vet at det er mange idioter som eier disse rasene som aldri burde hatt de, og det er også mange idioter som avler på de som aldri burde avla på noe som helst. Men som sagt, det blir for enkelt å dra alle over en kam. Jeg tror heller ikke det ligger på 20/80 på % andel seriøse mennesker som har disse hundene. Men nå har jeg erfaring med slike type hunder og dems eiere fra litt andre settinger enn deg tror jeg.. 

Selvfølgelig har oppdrettere et stort ansvar, det var det jeg prøvde å si i forrige innlegg. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, jma skrev:

Jeg har skrivd flere ganger før på forumet her hvorfor man velger en sånn rase, orker ikke forklare det enda en gang kjenner jeg.  Jeg er litt spent på hva salgs raser man skulle forby da, hvis det er bullehunder, alvor, molosser og størrelse man skal gå etter.. skal man forby alle hunder over 40 kg som har litt mer temperament enn en selskapshund? Hva med andre type raser som har alvor i seg som noen maller, schæfere og hollendere, skal de også forbyes da, eller er de små nok, så det går fint med de? Det har jo vært flere bitt av denne type politihunder her i landet i det siste? 

Synd at du har så dårlig inntrykk av denne type rase.. og ja, jeg vet at det er mange idioter som eier disse rasene som aldri burde hatt de, og det er også mange idioter som avler på de som aldri burde avla på noe som helst. Men som sagt, det blir for enkelt å dra alle over en kam. Jeg tror heller ikke det ligger på 20/80 på % andel seriøse mennesker som har disse hundene. Men nå har jeg erfaring med slike type hunder og dems eiere fra litt andre settinger enn deg tror jeg.. 

Selvfølgelig har oppdrettere et stort ansvar, det var det jeg prøvde å si i forrige innlegg. 

 

Jeg er dessverre ikke i stand til å erindre noe innlegg fra deg der du forklarer behovet/lysten på en slik rase. Siden du ikke orker å gjenta deg selv, kanskje du kunne linke til en tråd  eller flere der du opplyser om dette? 

'Litt mer temperament enn en selskapshund'..tja..når dette 'litt mer' resulterer i døde/maltrakterte hunder og skadede folk, så syns jeg faktisk at det bør være snakk om forbud eventuellt strenge restriksjoner på hvem som kan ha slike hunder. Det sistnevnte, altså restriksjoner på hold, er jo som allerede nevnt vanskelig å gjennomføre av flere årsaker. Når det kommer til døde/skadede hunder så er det liten tvil om at enkelte raser/mixer er overrepresentert og vi begynner også å få tvilsomme hendelser mot mennesker av selvsamme hunder ( bare her i Norge). 

Jeg kan f.eks ikke kjøpe meg en okse eller tre og slippe de løs på utmarksbeite. Selv om det finnes okser som er de rene Ferdinand, så er faren for skade/død absolutt tilstede på turgåere. Himla urettferdig dette, når mine okser er snille som lam.. 

Jeg ser ikke helt hvorfor man drar inn maller, hollendere og schæfer her? Det virker som en unnamanøver for min del, 'jammen, jammen'.. Schæfer var inntil for kort tid siden landets mest populære rase ( altså flest registreringer) på tross av et enormt antall registreringer pr.år , mye crappy avl og for ikke å snakke om crappy eiere, så har det ikke skjedd så mange virkelig alvorlige incidenter som man kunne forvente. Til sammenligning er det så langt( så vidt jeg vet) registrert relativt få av diverse moloss/mastiffer av 'nyere' raser her til lands og likevel har de allerde blitt kjent på feil måte..

20/80% var et tilfeldig tall men med tanke på skadepotensialet disse rasene har og deres genetiske pakke, så vil det være like alvorlig om du snur tallene den andre veien. 

Hvordan man enn snur  og vender på saken, det ER gjerne en spesiell type folk som tiltrekkes av slike raser/mixer og det ER et problem. Så forklar meg gjerne hvordan man skal forhindre disse med feil motivasjon for å inneha slike raser/mixer å skaffe seg slike hunder? 

Fordommer blir gjerne presentert som et resultat av  uvitenhet..Vel, så kan det være men det er ikke til å komme vekk fra, at fordommer like gjerne kan være et resultat av erfaringer..

 

 

Endret av QUEST
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min nye prokrastineringssyssel er tydeligvis å utsette eget arbeid ved å søke etter helt annen forskning, spesielt på hunder.

Denne var interessant, selv om den nå er litt gammel. De sjekket uansett tallene over en 20-års periode, og har noen "disclaimers" på forsida:

"In contrast to what has been reported in the news media, the data contained within this report CANNOT be used to infer any breed-specific risk for dog bite fatalities (e.g., neither pit bull-type dogs nor Rottweilers can be said to be more “dangerous” than any other breed based on the contents of this report). To obtain such risk information it would be necessary to know the numbers of each breed currently residing in the United States. Such information is not available." (Min utheving.)

Som @simira så har jeg også inntrykk av at et nokså stort antall hunder i USA inneholder pitbull, eller noe som ligner, i en eller annen form. Men det er da altså veldig vanskelig å finne ut det eksakte antallet og dermed kunne finne ut hvor stor prosentandel av det totale antallet pitbull-isher som er aggressive. Kanskje er de superduper aggressive mot mennesker, kanskje de har en del vokt og alvor (som en god del andre raser) og grunnet sitt rykte så havner de i del ymse miljøer og hjem (dårlig kombinasjon!), kanskje det faktisk er andre raser som har en høyere prosentandel "mannevonde" hunder.

Mentalitet er arvelig, liten tvil om det (det meste av forskningen ser ut til å støtte det). Men jeg er allikevel tilbøyelig til å tro at en del av molossernes og bullenes utseende og historie gjør at de dessverre havner i hjem de ikke burde være i - og at det faktisk er hovedproblemet. De vokter, mange er høye og tunge - når de havner i hjem som ikke tar dette seriøst så vil det åpenbart oppstå problemer. Schäferen, og et par, tre forskjellige Spaniels dukker faktisk oftere opp i forskningsartiklene som raser med aggressiv atferd (men ikke nødvendigvis med dødelig utfall).

Denne er nokså ny, og gir noen nyanserte tall:

"Breeds with the greatest percentage of dogs exhibiting serious aggression (bites or bite attempts) toward humans included Dachshunds, Chihuahuas and Jack Russell Terriers (toward strangers and owners); Australian Cattle Dogs (toward strangers); and American Cocker Spaniels and Beagles (toward owners). More than 20% of Akitas, Jack Russell Terriers and Pit Bull Terriers were reported as displaying serious aggression toward unfamiliar dogs. Golden Retrievers, Labradors Retrievers, Bernese Mountain Dogs, Brittany Spaniels, Greyhounds and Whippets were the least aggressive toward both humans and dogs. Among English Springer Spaniels, conformation-bred dogs were more aggressive to humans and dogs than field-bred dogs [...]."

(P.S. Jeg har ikke finlest noe av dette, altså! Skulle noen være interessert i .pdf, og ikke selv har tilgang, er det bare å sende meg pm.)

Endret av Nimbus
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nimbus skrev:

Min nye prokrastineringssyssel er tydeligvis å utsette eget arbeid ved å søke etter helt annen forskning, spesielt på hunder.

Denne var interessant, selv om den nå er litt gammel. De sjekket uansett tallene over en 20-års periode, og har noen "disclaimers" på forsida:

"In contrast to what has been reported in the news media, the data contained within this report CANNOT be used to infer any breed-specific risk for dog bite fatalities (e.g., neither pit bull-type dogs nor Rottweilers can be said to be more “dangerous” than any other breed based on the contents of this report). To obtain such risk information it would be necessary to know the numbers of each breed currently residing in the United States. Such information is not available." (Min utheving.)

Som @simira så har jeg også inntrykk av at et nokså stort antall hunder i USA inneholder pitbull, eller noe som ligner, i en eller annen form. Men det er da altså veldig vanskelig å finne ut det eksakte antallet og dermed kunne finne ut hvor stor prosentandel av det totale antallet pitbull-isher som er aggressive. Kanskje er de superduper aggressive mot mennesker, kanskje de har en del vokt og alvor (som en god del andre raser) og grunnet sitt rykte så havner de i del ymse miljøer og hjem (dårlig kombinasjon!), kanskje det faktisk er andre raser som har en høyere prosentandel "mannevonde" hunder.

Mentalitet er arvelig, liten tvil om det (det meste av forskningen ser ut til å støtte det). Men jeg er allikevel tilbøyelig til å tro at en del av molossernes og bullenes utseende og historie gjør at de dessverre havner i hjem de ikke burde være i - og at det faktisk er hovedproblemet. De vokter, mange er høye og tunge - når de havner i hjem som ikke tar dette seriøst så vil det åpenbart oppstå problemer. Schäferen, og et par, tre forskjellige Spaniels dukker faktisk oftere opp i forskningsartiklene som raser med aggressiv atferd (men ikke nødvendigvis med dødelig utfall).

Denne er nokså ny, og gir noen nyanserte tall:

"Breeds with the greatest percentage of dogs exhibiting serious aggression (bites or bite attempts) toward humans included Dachshunds, Chihuahuas and Jack Russell Terriers (toward strangers and owners); Australian Cattle Dogs (toward strangers); and American Cocker Spaniels and Beagles (toward owners). More than 20% of Akitas, Jack Russell Terriers and Pit Bull Terriers were reported as displaying serious aggression toward unfamiliar dogs. Golden Retrievers, Labradors Retrievers, Bernese Mountain Dogs, Brittany Spaniels, Greyhounds and Whippets were the least aggressive toward both humans and dogs. Among English Springer Spaniels, conformation-bred dogs were more aggressive to humans and dogs than field-bred dogs [...]."

(P.S. Jeg har ikke finlest noe av dette, altså! Skulle noen være interessert i .pdf, og ikke selv har tilgang, er det bare å sende meg pm.)

Nettopp..det er rasenes utseende/bruksområde som tiltrekker høyst uegnede eiere.. Siden det vel er reltivt bred enighet om at det er vanskelig/tilnærmet umulig å hindre slike uegnede individer å tilegne seg slike raser/mixer, så hva gjør man da?  Fortsetter å gnåle om at rasene bare trenger riktig eier/sosialisering, så blir de så greie atte ? 

Det er vel ingen som hevder/tror at ikke mange små raser kan og vil bite i gitte situasjoner men atter en gang og det er hele det springende punkt i hele diskusjonen..En hund på fem-ti kilo har ikke samme skadepotensiale som en mye større hund har.. Så det er knekkende likegyldig om det skulle være så at chi eller dachs biter hyppigst.. Selvsagt kan det bli skader men det er forskjell på et sår som kanskje må behandles og livstruende skader/død. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Nettopp..det er rasenes utseende/bruksområde som tiltrekker høyst uegnede eiere.. Siden det vel er reltivt bred enighet om at det er vanskelig/tilnærmet umulig å hindre slike uegnede individer å tilegne seg slike raser/mixer, så hva gjør man da?  Fortsetter å gnåle om at rasene bare trenger riktig eier/sosialisering, så blir de så greie atte ? 

Det er vel ingen som hevder/tror at ikke mange små raser kan og vil bite i gitte situasjoner men atter en gang og det er hele det springende punkt i hele diskusjonen..En hund på fem-ti kilo har ikke samme skadepotensiale som en mye større hund har.. Så det er knekkende likegyldig om det skulle være så at chi eller dachs biter hyppigst.. Selvsagt kan det bli skader men det er forskjell på et sår som kanskje må behandles og livstruende skader/død. 

Nei, si det, hva gjør man? Et forbud fungerer jo åpenbart ikke. Folk skaffer seg andre raser, eller blander inn f.eks. pitbull/amstaff lell. Eller skaffer seg langt større, og dermed potensielt mer skadelige, hunder, som molossere, når de ikke kan ha pitbull.

Likegyldig synes jeg ikke det er, hvilke hunder som faktisk, helt reellt sett, er mest aggressive mot mennesker. Det tross alt ytterst få som dør av hundeangrep, men ekstremt mange som blir bitt (hva bør man frykte mest i hverdagen, liksom, hai eller å kjøre bil?). Personlig skulle jeg ønske at man innførte langt strengere krav for å kunne eie dyr generelt - fucker du opp, javel, da får du faktisk, helt på ordentlig, ikke eie noen dyr lengre. Eventuelt ta et kurs, for mindre alvorlige hendelser, og en karantenetid. Kunnskapsnivået må helt klart opp blant absolutt alle. Vi har en megafryktaggressiv chihuahua i nabolaget, som eieren bare flirer av og snakker til som om den var en 3-åring samtidig som h*n sier til de rundt seg: "Hihihi, han tror han er en schempestor og supertøff hund." Så langt har jeg bare stirret med et dumt blikk... Men det er klart, jeg er glad det ikke er en diger molosser akkurat den personen reker rundt med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nimbus skrev:

Nei, si det, hva gjør man? Et forbud fungerer jo åpenbart ikke. Folk skaffer seg andre raser, eller blander inn f.eks. pitbull/amstaff lell. Eller skaffer seg langt større, og dermed potensielt mer skadelige, hunder, som molossere, når de ikke kan ha pitbull.

Likegyldig synes jeg ikke det er, hvilke hunder som faktisk, helt reellt sett, er mest aggressive mot mennesker. Det tross alt ytterst få som dør av hundeangrep, men ekstremt mange som blir bitt (hva bør man frykte mest i hverdagen, liksom, hai eller å kjøre bil?). Personlig skulle jeg ønske at man innførte langt strengere krav for å kunne eie dyr generelt - fucker du opp, javel, da får du faktisk, helt på ordentlig, ikke eie noen dyr lengre. Eventuelt ta et kurs, for mindre alvorlige hendelser, og en karantenetid. Kunnskapsnivået må helt klart opp blant absolutt alle. Vi har en megafryktaggressiv chihuahua i nabolaget, som eieren bare flirer av og snakker til som om den var en 3-åring samtidig som h*n sier til de rundt seg: "Hihihi, han tror han er en schempestor og supertøff hund." Så langt har jeg bare stirret med et dumt blikk... Men det er klart, jeg er glad det ikke er en diger molosser akkurat den personen reker rundt med.

Det er jo det jeg spør disse raseentusiastene om, hva de ser for seg slags tiltak som skal hindre uegnede personer å skaffe seg slike raser/mixer? Jeg kan ikke se at jeg hverken i denne eller andre lignende tråder har fått noe vettugt svar. Man gnåler om at rasene er så 'greie atte' i de riktige hender men hva fan..n hjelper det, når så stor prosentandel av interessentene åpenbart ikke er av riktig kaliber? Nå er det jo åpnbart stor forskjell på hva man mener er 'vettuge og normale' folk..Det har man jo fått bekreftet i diverse tråder om emnet. Jeg har muligens en noe annen mal for 'vettug og normal' enn en del andre, skal man som sagt gå ut fra omtaler av diverse spenna gærne innehavere av slike hunder..

Kurs i all ære..hvordan ser man for seg at man skal nå inn til de som VIRKELIG behøver et slikt kurs eller femten.. ? Om du kjørte ørten kurs for en hel del av disse, så tror jeg ikke du når inn eller endrer deres ehm..'tankesett'..

For å få tilgang på mer eller mindre skrudde raser, så er de fleste avhengige at noen A; produserer dem og B; tar dem inn til landet hvis de ikke er i landet allerede.. Det har jo vært stor iver over å innføre diverse raser til landet av la oss si, divergerende grunner.. De som tviler, begynn å les på Finn.. Vet ikke om annonsen ligger der fremdeles men det var bl.a ganske nylig en flott mix av slike 'gøyale' raser til salg, der oppdretter skrøt resultatet opp i skyene.. Jajajasann..man håper at ingen i nabolaget faller for en slik en..

Skulle det nå bli lovlig å holde store kattedyr i fangenskap i Norge ( tigre, løver o.s.v) hvilke typer tror du hadde stått først i køen for kjøp og tror du mange normale og vettuge folk hadde gått til anskaffelse av la oss si en løve? Tror ikke det nei..og selv om vanlige huskatter stod for prsoentvis flere bittskader på folk, så tror jeg de fleste ser at det er ikke likegyldig om du treffer på en ukontrollert huskatt eller løve , ute på tur..

Just det.. Du er glad for at den aggressive bikkja er en chihuahua og ikke en diger moloss.. Kan det ha noe med SKADEPOTENSIALET å gjøre mon tro..? 

Endret av QUEST
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før ble Sverige gjerne trukket fram som et glimrende eksempel på at raseforbudet ikke har noe for seg, men sannheten er at mange der ønsker et forbud nå. Sakene om alvorlige angrep på andre hunder og mennesker hoper seg opp. Kennelklubben kommer gjerne bare med noen standariserte forklaringsmodeller: "Alle hunder kan være farlige hos feil eiere".

Det er bare så utrolig unødvendig at noen skal dø pga et kjæledyr. Mennesker OG andre hunder.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...