Gå til innhold
Hundesonen.no

SBT men uten hundeaggresivitet?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

En i familien har lenge tenkt på å få seg hund og har falt for SBT. Vel og bra men det er flere hunder i familien og alle disse går sammen uten problemer. Jeg er meget skeptisk til å dra på hyttetur f.eks med familiemedlemmer pluss hunder , hvis en SBT skal inngå i flokken.. Jeg ser for meg at det ville bli bare stress, der jeg måtte følge med hundene non-stop, for å se etter tegn på at det kunne smelle. SBT er jo en kraftig og sterk rase og ved et eventuellt sammenstøt, ville jo utgangen være gitt for mine og andre hunder i familien. Altså ikke et scenario jeg frivillig går inn i..

 

Jeg har prøvd å komme på om det kunne være andre raser med mye av de samme egenskapene ( som omtalte familiemedlem har falt for ) som SBT men uten en rimelig påtagende fare for 'smell' med de øvrige hundene, som er av begge kjønn.  Kommer dog ikke på noen sånn umiddelbart , så nå håper jeg andre her kunne ha vettuge forslag? :) 

Glemte å legge til at det må bli en tispe, uansett rase. 

Endret av QUEST
Skrevet (endret)

Rasevalget er jo helt opp til vedkommende selv, men selvsagt greit å komme med forslag. Men du må jo beskrive hva det er vedkommende har falt for ved rasen, er det happy-go-lucky gemytt, eksplosiviteten av energi, at det er en glatthåret hund med perfekt str etc?

Endret av Stjerneskinn
Skrevet

Minus størrelsen er Labrador, Dalmatiner og Vorsteh de jeg kommer på som har samme type "jeg elsker mennesker, livet, jeg er aktiv og orker ikke være sur for noe" :) Men selvsagt er de større...

Skrevet
10 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

Rasevalget er jo helt opp til vedkommende selv, men selvsagt greit å komme med forslag. Men du må jo beskrive hva det er vedkommende har falt for ved rasen, er det happy-go-lucky gemytt, eksplosiviteten av energi, at det er en glatthåret hund med perfekt str etc?

Selvsagt må vedkommende bestemme selv men også de ønsker en hund som kan gå sammen med familiens øvrige hunder. Praktisk også hvis det behøves pass av hunden. 

Det er nok mye av det du beskriver der ja. Happy-go- lucky, ukomplisert og er med på det meste av daglige gjøremål. Størrelse og kort pels er nok absolutt et pluss også ja. Et persilleblad vil nok ikke passe innn der , for  å si det slik. De vil nok ha en litt tøffere hund gemyttmessig :) 

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Minus størrelsen er Labrador, Dalmatiner og Vorsteh de jeg kommer på som har samme type "jeg elsker mennesker, livet, jeg er aktiv og orker ikke være sur for noe" :) Men selvsagt er de større...

Størrelsen på de nevnte raser blir nok for stor, ellers var jeg faktisk selv inne på labrador men jeg vet at det blir for stort. 

Selv har jeg vært inne på JRT, som jeg tror ville passet. Minuset her er vel at endel kan ha noe vel stor jaktlyst og kompabiliteten med andre hunder kan vel være noe variabel. Ellers tror jeg at terriergemyttet hadde passet ypperlig der :) En hund med for stor interesse for jakt er ikke ønskelig , særdeles ikke på eventuelle sauer f.eks.

Skrevet

Jeg tenker at om man eventuelt har disse hundene mye sammen fra staffen er valp, og de andre hundene er trygge, snille hunder med godt språk, så burde det ikke være noe problem. Jeg har jo selv en rase som ofte er samkjønnsaggresiv, men det er mest hanner som ikke går med hanner på samme størrelse, eller at dem ikke liker/har lav terskel for hva de tolererer fra fremmede hunder. Alle mine har gått fint med hunder av motsatt kjønn, og tisper har gått fint med andre snille tisper som dem blir kjent med. Og det finnes helt sikkert oppdrettere med mindre samkjønnsaggresjon på linjene enn andre. 

Men om noen av hundene som er i denne flokken allerede feks har bytteforsvar eller kan være ufine/har dårlig språk, så er det kanskje vanskeligere å få det til å fungere.. 

 

Skrevet
Akkurat nå, jma skrev:

Jeg tenker at om man eventuelt har disse hundene mye sammen fra staffen er valp, og de andre hundene er trygge, snille hunder med godt språk, så burde det ikke være noe problem. Jeg har jo selv en rase som ofte er samkjønnsaggresiv, men det er mest hanner som ikke går med hanner på samme størrelse, eller at dem ikke liker/har lav terskel for hva de tolererer fra fremmede hunder. Alle mine har gått fint med hunder av motsatt kjønn, og tisper har gått fint med andre snille tisper som dem blir kjent med. Og det finnes helt sikkert oppdrettere med mindre samkjønnsaggresjon på linjene enn andre. 

Men om noen av hundene som er i denne flokken allerede feks har bytteforsvar eller kan være ufine/har dårlig språk, så er det kanskje vanskeligere å få det til å fungere.. 

 

I vår familie er det hunder av begge kjønn, så det vil ikke hjelpe å kjøpe motsatt kjønn. I flokken ( samlet) finnes det både de riktig 'snille og greie' og slike som jeg ikke ville avlet på, uansett rase.. Må være sagt at mange andre nok ikke hadde hatt det minste problem å avle på dem..og overhodet ikke hadde sett noe problem.  Jeg mener dog at hunder skal fungere uproblematisk sammen med andre hunder som er riktig skrudd sammen, uten fare for liv og lemmer. Med det mener jeg selvsagt ikke at man skal kunne stappe alt sammen i en salig røre på et lite område men direkte angrep er ikke tolererbart, så lenge den andre hunden ikke går til angrep. 

Det fungerer her fordi de litt mer ufine ikke blir 'tatt på alvor' , så alt løser seg som regel helt av seg selv, uten inngripen. Dog er jeg slett ikke like sikker på at den slags hadde blitt oversett like greit av potensiellt hundeaggressive hunder. 

Jeg har hatt en basenji ( omplasseringshund) og det fu gerte helt greit i noe over et år, helt til det smalt skikkelig. Når jeg så hvilke skader en så liten og lett hund kan påføre en nesten like stor hund på relativt kort tid, så har jeg ikke det minste lyst å risikere chi'ene f.eks sammen med en større hund jeg ikke føler meg rimelig trygg på. Chi'ene er heite små saker, mye skrik og lite ull riktignok men jeg tviler ikke et øyeblikk på at den 'riktige' hunden hadde tatt det som oppfordring til fight. Utgangen ville jo her være rimelig gitt.

 

 

 

Skrevet

Sikkert ikke noe bra forslag men de Pembrokene (corgi) jeg kjenner er utrolig artige hunder. Aktive og robuste på tross av str og bygning. De ser jo ikke like "kule" ut som staffen men alle jeg kjenner lever stort sett løse med kjente og ukjente barn og andre hunder. Mye mere aktive enn man skulle tro. 

Skrevet
Akkurat nå, yurij skrev:

Sikkert ikke noe bra forslag men de Pembrokene (corgi) jeg kjenner er utrolig artige hunder. Aktive og robuste på tross av str og bygning. De ser jo ikke like "kule" ut som staffen men alle jeg kjenner lever stort sett løse med kjente og ukjente barn og andre hunder. Mye mere aktive enn man skulle tro. 

Hm..hadde jeg helt glemt av, det er jo fine hunder selv om jeg personlig hadde ville hatt litt lengre bein. Ikke dumt forslag det der! :) 

Skrevet
10 hours ago, QUEST said:

Hm..hadde jeg helt glemt av, det er jo fine hunder selv om jeg personlig hadde ville hatt litt lengre bein. Ikke dumt forslag det der! :) 

Hva med noen av de andre terrierne? Parson/jack feks? De finnes vell i korthår også? Kanskje ikke fult så tøffe i utseende som staffen, men kule er de jo, og mer enn tøff nok inni. Aktive,  livlige osv. Fransk bulldog/bostonterrier? Fra en oppdretter som har fokus på gode snuter(det finnes noen av de etterhvert)? 

Skrevet

Fransk bulldog? Kan i så fall anbefale å ta en kikk på hawbucks i Nederland. Jeg holder et øye med dem for min egen del for fremtiden. :D 
 

  • Like 1
Skrevet
4 hours ago, Rocket said:

Fransk bulldog? Kan i så fall anbefale å ta en kikk på hawbucks i Nederland. Jeg holder et øye med dem for min egen del for fremtiden. :D 
 

OT, men åh! Så mye finere de er med bare litt mer snute og en anelse mer atletisk kropp ?. Tenk om alle oppdrettere, i alle grupper, arbeidet som de der da? 

(Har dessverre ingen gode forslag, så sniker meg stille ut igjen av tråden!) 

  • Like 1
Skrevet

Dansk svensk gårdshund? Hvis det er viktig at hunden skal kunne fungere med andre hunder, så ville jeg holdt meg unna alle terriere, egentlig. 

  • Like 3
Skrevet

Kanskje dansk-svensk gårdshund? De er litt mildere i gemyttet enn jack'en. Går stort sett overens med det meste. Vår er en litt usikker type, men det er aldri han som starter bråk. Han velger helst å trekke seg så langt det er mulig. Han er en litt stor gutt for rasen og har et ganske kraftig hode. Kan jo ikke si han ligner på en staff rent utseendemessig sånn sett, men mer enn en del smalere typer hvert fall. Greit å være obs på at de liker lyden av sin egen stemme (dette kan nok begrenses en del når de er små da), og kan ha en del jaktinstinkt. Det er en forholdsvis frisk rase, ettersom jeg har forstått det. 

Skrevet
8 timer siden, Malamuten skrev:

AåHva med noen av de andre terrierne? Parson/jack feks? De finnes vell i korthår også? Kanskje ikke fult så tøffe i utseende som staffen, men kule er de jo, og mer enn tøff nok inni. Aktive,  livlige osv. Fransk bulldog/bostonterrier? Fra en oppdretter som har fokus på gode snuter(det finnes noen av de etterhvert)? 

Jeg tenkte faktisk også på fransk bulldog med en gang, selv om man antakelig må lete med lykt og lupe etter en med nogenlunde godkjent helse.

JRT eller andre terriere ville jeg gått helt bort fra hvis det er viktig at hunden skal gå overens med de andre. Kjøper man tispe er sjansen større for at det går bra, men generelt vil det alltid være en større  sjans for at det kan smelle med en terrier enn med noen utenfor gruppe 3.

Skrevet (endret)

DSG har jeg vært inne på tanken på men har veldig lite erfaring med rasen selv. Syns jeg har sett litt rundtomkring at gemyttet kan være noe variabelt? Som i usikre hunder? Utseendet er nok ikke det aller viktigste for hvalpespekulantene her men det enkle litt 'tar hva som kommer på strak arm' gemyttet på SBT'ene de har truffet :) Ikke for stor og helst relativt korthåret ( dvs ikke lang pels eller pelstellkrevende rase). 

Fransk bulldog , bostonterrier og andre kortsnuter kommer jeg aldri til å anbefale , heller tvert om! Var jeg motstander av mer eller mindre brachy raser før jeg fikk chi selv, så ble jeg ikke noe mindre motstander av slike raser etter.. Hører man at hunden puster under normale forhold, så skal den ikke avles på, punkt slutt! Det er dyreplageri, annen beskrivelse er ren bortforklaring. Jeg ønsker  totalforbud på avl på slike raser, ikke om 10 år men her og nå. Raseentusiastene har vist gang på gang at de har liten eller ingen vilje til forandring eller evne til å forstå hva de utsetter de stakkars dyrene for. Chi er forresten en rase som absolutt burde komme i et sterkt kritisk søkelys, her er det MYE elendig helse ute og går. 

Ups..ble vist litt engasjert og havnet litt utenfor tema her gitt..  Men kom gjerne med flere innspill, dog ingen brachyraser takk :) 

 

Jeg er jo klar over at terriere kan være noe variable mtp omgjengelighet med andre hunder , så det vil være litt sjansespill i så måte. Ellers tror jeg at det man litt enkelt kan kalle 'terriergemytt' ville passet dem utmerket. :) Har veldig sansen for det selv, det er akkurat usikkerheten mtp omgjengeligheten som har stoppet meg så langt. 

@mushi; tror du podengo small kunne vært noe for dem? :) 

Endret av QUEST
Skrevet

Det er nok litt variabelt, selv om de fleste dsg jeg har truffet de siste årene (stort sett på rallystevner) har vært fine hunder. Og tross fryktaggresjon hos min så er han veldig miljøsterk, ikke noe problem å dra ham halve Europa rundt på bilferie med overnatting ymse ulike steder (inkl lugar på danskebåten).

Jeg tror det er enklere å finne gode dsg enn både stb og podengo, det er vel litt ymse på sistnevnte også (selv om vi traff en råfin en her om dagen!).

Skrevet

Mitt inntrykk etter å ha møtt en del podengos nå er at det er enkle hunder.  Noen kan være litt nervøse. De har en del jakt, men de fleste kan gå løse når det ikke er båndtvang, dog noen med line på slep. Lite bøll på utstillinger, de går godt med barn og andre hunder. Min er veldig "på" når han leker og kan være litt råtten. Ikke alle som liker det. Jeg tror min er av den mer krevende typen (som jeg også har forsterket selv) og krever en del aktivisering i forhold til størrelsen, jeg vil tippe de er på nivå med en jrt - men mer lettlært. Supre til agility. Det er ikke en veldig homogen rase så det er lurt å sjekke linjer og foreldre. De har fortsatt åpne stambøker i Portugal. Frisk rase! 

Jeg har kjent flere straffer og synes ikke de ligner i gemytt eller oppførsel annet enn at begge elsker mennesker. De er veldig glad i familien og kan oppfattes som et litt intenst plaster av folk som kommer på besøk ? Sjarmerer alle. 

Skrevet

Er en del tisper av både PRT og JRT som omplasseres grunnet samkjønnsaggresjon. Rasene har også en energisk og pågående væremåte, noe som kan skape krøll med andre hunder. Om staff utgår grunnet omgjengelighet burde disse også gjøre det.

DSG er et godt alternativ. Alle jeg har møtt, med unntak av en, har vært ukompliserte og glade hunder.

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

Hører man at hunden puster under normale forhold, så skal den ikke avles på, punkt slutt! Det er dyreplageri, annen beskrivelse er ren bortforklaring.

Da burde vel teknisk sett SBT utelukkes også, for de individene jeg har kjent har både gryntet, prompet og snorket under helt normale forhold.:innocent:

Hva med Manchester Terrier? Kunne det vært en rase å se nærmere på? Hvis jeg skulle hatt en terrier måtte det bli en sånn. 

 

 

Skrevet
På 22. juli 2018 at 3:30 PM, Misky skrev:

Da burde vel teknisk sett SBT utelukkes også, for de individene jeg har kjent har både gryntet, prompet og snorket under helt normale forhold.:innocent:

Hva med Manchester Terrier? Kunne det vært en rase å se nærmere på? Hvis jeg skulle hatt en terrier måtte det bli en sånn. 

 

 

Det har du fullstendig rett i.. Da jeg ble litt 'nærmere kjent' med ett par individer av rasen, så ble jeg forskrekket over å høre at de pruster og peser som andre kortsnuteraser og det selv uten særlig anstrengelse av noe slag. Ennå en rase man burde satt søkelys på tydeligvis. 

Jeg tror ikke manchester ville vært noe for dem :) Glemte muligens å si at manglende jaktlyst og ikke minst manglende 'varslingsfuksjon' i noe større grad er viktig. Mao en hund som ikke føler behov for å gi beskjed hver gang noen passerer forbi hagegjerdet :) 

På 22. juli 2018 at 6:43 PM, Stjerneskinn skrev:

Brasiliansk terrier kan være verdt å sjekke ut om terrier ikke er utelukket, skal ikke være blant de heftigste terrierene dette. Maiyenia avler de gjerne litt større/kraftigere enn en del andre, da blir de griselekre etter min mening, Snow f.eks: http://titoemte.wixsite.com/kennelmaienya/copy-of-lukas Vet hun venter 2 kull.

Interessant men jeg vil ikke anbefale dem en rase som er helt ukjent, om du forstår ? :) Mao en rase som er så liten antallsmessig her i Norge ennå, at det er vanskelig å få noe bilde av hva man kan forvente seg. 

Skrevet

Hvis de ikke vil ha varsling så kan de utelukke både dsg og brasse, selv om jeg ellers tenker de kan være gode alternativer. Brassen er rett og slett den brasilianske "varianten" av dsg, men nok litt mer terrier mtp jaktlyst og egenhet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...